Hordaland kan få Europas største vindkraftverk på land

[NTB - digi]

Hordaland kan få Europas største vindkraftverk på land

[Nautica]

Enda et komplett unødvendig industriområde som raserer norsk natur, denne gangen 65 kvadratkilometer, tilsvarer omtrent halve Drammen i omfang "137 km²".

Endret 14. mars 2019 av Nautica

[Emil]

Enda et komplett unødvendig industriområde som raserer norsk natur, denne gangen 65 kvadratkilometer, tilsvarer omtrent halve Drammen i omfang "137 km²".

 

Godt du oversatte det til Østlandsk for oss som ikke har inngående kjennskap til verken Frei eller Finnøy!

 

Hadde vært fint om vi kunne holdt oss til havvind og ikke kastet bort land som brukes. Men Hvis man først skal bygge på land får det være så stort og konsentrert som mulig for å få noe ut av det.

[Kjetil Mæland]

Vi er desperate etter å finne gode mellomløsninger som gjør at vi kan redusere bruken av kull. Det å bygge vindkraft i Norge sammen med nye utenlandsforbindelser til strømnettet er en måte å få redusert litt på bruken av kull i Europa.

England klarer allerede i dag å levere 15% av sin strøm fra vindkraft. Så at det er mulig for vind å være en betydelig bidragsyter inn i energimixen er det ingen tvil om.

 

I en del av disse prosjektene er finansieringen litt ullen, her er jeg enig med kritikerne. Vi må behandle denne energien på samme måte som all annen energi vi produserer her til lands. Det er vår resurs, vi skal har fortjenesten av å høste den. Når konsesjonen utløper må det være en god plan for opprydning etterpå, med saftige finansielle garantier på plass for å sikre at dette blir gjort. Med en god plan for opprydding så tar naturen tilbake det brukte området i løpet av en noen tiår.

 

Men vi kan ikke avskrive alle vindkraftprosjekter av estetiske hensyn.

Og enn så lenge er hav-vind prosjekter litt for dyre til å kunne konkurrere med landbaserte parker. Noe som selvsagt blir et tynner argument for hvert år som går, men det begynner å haste her. Om vi kan bidra til å redusere kull og gass på kontinentet med slike prosjekter så bør motargumentene ha mer substans en ren estetikk.

 

Nå kommer nok hylekoret med "Vi er sånn et lite land, og det lille vi gjør her har ingen påvirkning på den store verden". At en løsning ikke er perfekt betyr ikke at vi skal unngå å prøve å bidra.

Jeg frykter uansett at alt dette er for lite for sent, og at mine barn kommer til å få leve i litt for interessante tider.

[mrxx]

Noen som er oppdatert på hvilken inntjening disse vindmøllene vil gi, målt i kwh? For noen år siden så jeg en oversikt der vannkraft kostet 3 øre/kwh, vindkraft 50 øre/kwh og solceller 70 øre/kwh. Da var innkjøp, montering, vedlikehold, levetid, o.l. med i beregningen.

[Sturle S]

Noen som er oppdatert på hvilken inntjening disse vindmøllene vil gi, målt i kwh? For noen år siden så jeg en oversikt der vannkraft kostet 3 øre/kwh, vindkraft 50 øre/kwh og solceller 70 øre/kwh. Da var innkjøp, montering, vedlikehold, levetid, o.l. med i beregningen.

Det er sjølvsagt avhengig av vindforholda på staden, men eg meiner det er nede i 30 øre/kWh for vindkraft på land og 50 øre/kWh for vindkraft til havs.

[Sturle S]

Enda et komplett unødvendig industriområde som raserer norsk natur, denne gangen 65 kvadratkilometer, tilsvarer omtrent halve Drammen i omfang "137 km²".

Blåsjø, ein kunstig innsjø som fungerer som kraftmagasin for Ulla-Førreverka, tek opp 100% av 80 km². Her er naturen fullstendig rasert, i motsetnad til naturen rundt desse vindturbinane. Vindturbinane er hovudsakleg visuell støy. Dei påverkar naturen rundt i liten grad. I Blåsjø er det ikkje liv, fordi botnplantane ikkje overlever regulering på over 3 meter. Då overlever heller ikkje fisk. Rundt Blåsjø er det 14 andre dammar knytt til same utbygging. Fleire av dei blant dei største i landet. Der snakkar vi om rasering av natur, men visuelt er det penare. For oss ser Blåsjø ut som eit stille fjellvatn med ein høg mur i enden. Vi ser ikkje den øydelagde naturen under overflata.

 

Det vil alltid vere ein viss grad av naturøydelegging knytt til kraftutbyggingar og all annan energi. Vindkraft er ganske snill mot naturen samanlikna med dei fleste alternativa. Vil du hindre det, kan du bruke mindre energi.

[aanundo]

Savner informasjon om effekt, men ut fra høyden går jeg ut fra at det er 6 MW turbiner.

135 turbiner blir da 810 MW, med en totalkostnad på 12 mrd.

Hvorfor bruker vi ikke havet for å skaffe oss denne fornybare energien?

Anlegget på bildet høster energi fra både bølger og vind, med samlet effekt pr. plattform på 50 MW.

Vi må med andre ord ha 16 slike plattformer for å få tilsvarende mengder energi, men prisen pr. kWh blir mindre da fiskeoppdrettsanlegget forsvarer en investering på 1,3 mrd. og 700 mil. belastes energi.

En slik plattform er kalkulert til ca 2 mrd., og dersom plasseringen er slik at DC plattformen på Utsirahøyden kan brukes for å frakte strømmen til land er dette en gullkantet investering.

Sammenlignet med anlegget i artikkelen blir prisen: 700 mil. x 16 = 11,2 mrd. 

Beregninger viser at med dagens marginer i fiskeoppdrett og strømpris på Nord Pool vil en investering i kombinerte anlegg for energi og matproduksjon gi en avkastning rundt 30% på kapitalen.

Med andre ord er det havet som er fremtiden for å skaffe verden nok fornybar energi.

Vi har teknologi og vi har kompetanse, så hvorfor skal vi bygge ned norsk natur når dette kan bygges på havet?

Anleggene vil ligge på en rekke i Norskerenna, ca 70 km fra land, og vil neppe være til noe stort hinder for fiskeriinteressene, og fra land er ikke plattformene synlige.  

HSeafood

[KjeRogJør]

 

Enda et komplett unødvendig industriområde som raserer norsk natur, denne gangen 65 kvadratkilometer, tilsvarer omtrent halve Drammen i omfang "137 km²".

 

Godt du oversatte det til Østlandsk for oss som ikke har inngående kjennskap til verken Frei eller Finnøy!

 

Hadde vært fint om vi kunne holdt oss til havvind og ikke kastet bort land som brukes. Men Hvis man først skal bygge på land får det være så stort og konsentrert som mulig for å få noe ut av det.

En bør ikke være lenge i "Drammen"

før en bør holde seg unna slike høyder

i allefall.?

Lurer forresten på om en kunne greid seg med bare en mølle, sorry turbin, om man bygde den helt inn i himmelen.?

For utviklingen når det gjelder vindturbiner er tydeligvis helt himmelsk.

Man må snart skrive vindturbinenes evangelium, du skal ikke fange (eller slippe) andre vinder enn mine.?

[G]

Blåsjø, ein kunstig innsjø som fungerer som kraftmagasin for Ulla-Førreverka, tek opp 100% av 80 km². Her er naturen fullstendig rasert, i motsetnad til naturen rundt desse vindturbinane. Vindturbinane er hovudsakleg visuell støy. Dei påverkar naturen rundt i liten grad. I Blåsjø er det ikkje liv, fordi botnplantane ikkje overlever regulering på over 3 meter. Då overlever heller ikkje fisk. Rundt Blåsjø er det 14 andre dammar knytt til same utbygging. Fleire av dei blant dei største i landet. Der snakkar vi om rasering av natur, men visuelt er det penare. For oss ser Blåsjø ut som eit stille fjellvatn med ein høg mur i enden. Vi ser ikkje den øydelagde naturen under overflata.

 

Det vil alltid vere ein viss grad av naturøydelegging knytt til kraftutbyggingar og all annan energi. Vindkraft er ganske snill mot naturen samanlikna med dei fleste alternativa. Vil du hindre det, kan du bruke mindre energi.

 

Nemlig, visuell støy.

 

Går jo fint an å plassere vindmøllene flytende og forankret utpå havet istedetfor. Hvorfor velges ikke slike løsninger?

[G]

En bør ikke være lenge i "Drammen"

før en bør holde seg unna slike høyder

i allefall.

Lurer forresten på om en kunne greid seg med bare en mølle, sorry turbin, om man bygde den helt inn i himmelen.

For utviklingen når det gjelder vindturbiner er tydeligvis helt himmelsk.

Man må snart skrive vindturbinenes evangelium, du skal ikke fange (eller slippe) andre vinder enn mine.

 

Hvor gode er jetstrømmene rett over Norge da? Blir vondt å få det ramlende i hodet dersom innretningen kollapser også.

[HF-]

Nemlig, visuell støy.

 

Går jo fint an å plassere vindmøllene flytende og forankret utpå havet istedetfor. Hvorfor velges ikke slike løsninger?

Fordi det er for dyrt

[Ketill Jacobsen]

 

Blåsjø, ein kunstig innsjø som fungerer som kraftmagasin for Ulla-Førreverka, tek opp 100% av 80 km². Her er naturen fullstendig rasert, i motsetnad til naturen rundt desse vindturbinane. Vindturbinane er hovudsakleg visuell støy. Dei påverkar naturen rundt i liten grad. I Blåsjø er det ikkje liv, fordi botnplantane ikkje overlever regulering på over 3 meter. Då overlever heller ikkje fisk. Rundt Blåsjø er det 14 andre dammar knytt til same utbygging. Fleire av dei blant dei største i landet. Der snakkar vi om rasering av natur, men visuelt er det penare. For oss ser Blåsjø ut som eit stille fjellvatn med ein høg mur i enden. Vi ser ikkje den øydelagde naturen under overflata.

 

Det vil alltid vere ein viss grad av naturøydelegging knytt til kraftutbyggingar og all annan energi. Vindkraft er ganske snill mot naturen samanlikna med dei fleste alternativa. Vil du hindre det, kan du bruke mindre energi.

 

Nemlig, visuell støy.

 

Går jo fint an å plassere vindmøllene flytende og forankret utpå havet istedetfor. Hvorfor velges ikke slike løsninger?

Svaret er enkelt, det blir for dyrt! Som Sturle S sier så ligger landvind i dag på ca 30 øre per kWh (nye utbygginger). Equinor's havind i Skottland betales med kr 2,50 per kWh (trolig god forretning for Equinor). Equinor mener at kraft fra flytende turbiner vil komme på ca 60 øre per kWh i 2030. Ser fram til det!

[G]

Det vil jo være enda sikrere om vindmøllen kollapser på havet enn der folk letter kan befinne seg, ellers så må jo fjellheimen inngjerdes og det er vi vel ikke interesserte i?

 

Slik kollaps kommer gjerne av at bremsene er nedslitt (mangel av vedlikehold). Ofte ser man vindmøller gå med kraftig bremsepådrag, eller at de er nedstengt fordi vinden er for kraftig (er en balanse de som overvåker må gjøre et valg på fra time til time).
 

Endret 14. mars 2019 av G

[Sturle S]

Det vil jo være enda sikrere om vindmøllen kollapser på havet enn der folk letter kan befinne seg, ellers så må jo fjellheimen inngjerdes og det er vi vel ikke interesserte i?

 

Slik kollaps kommer gjerne av at bremsene er nedslitt (mangel av vedlikehold). Ofte ser man vindmøller gå med kraftig bremsepådrag, eller at de er nedstengt fordi vinden er for kraftig (er en balanse de som overvåker må gjøre et valg på fra time til time).

 

https://www.youtube.com/watch?v=7nSB1SdVHqQ

 

Ein video av testing av kor mykje vind ein frikopla gammaldags vindturbin toler, seier ikkje so mykje om reell drift. Det skal vere mange feil på vindturbinen, og sterkare vind enn det er trygt å gå ute i, før dei bryt saman. Moderne vindturbinar kan tverrstille vengjene, i tillegg til at dei har bremser og ein generator som kan kortsluttast for å fungere som effektiv ekstrabrems. Eg har ikkje høyrt om ein einaste personskade som fylgje av kollaps i ein moderne vindturbin.

[leifeinar]

 

Blåsjø, ein kunstig innsjø som fungerer som kraftmagasin for Ulla-Førreverka, tek opp 100% av 80 km². Her er naturen fullstendig rasert,

 

Det artige er vel at det nå bygges en kabel rett nedenfor blåsjø

 

 

Fordi det er for dyrt

 

Er vel en fregatt i ekstrakostnad?

 

Er jo så lite urørt natur i verden igjen at det burde veie mye. legg møller der det allerede er utbygd, rundt oslo og sørover langs kysten. krortreist strøm til elbil byen

[Sturle S]

Er jo så lite urørt natur i verden igjen at det burde veie mye. legg møller der det allerede er utbygd, rundt oslo og sørover langs kysten. krortreist strøm til elbil byen

Vindturbinar fungerer dårleg utan vind. I Oslo veltar tre i frisk bris, og det seier mykje om kor lite vind det er i området.

[G]

Vindturbinar fungerer dårleg utan vind. I Oslo veltar tre i frisk bris, og det seier mykje om kor lite vind det er i området.

 

Nja sier det egentlig så mye. Jordsmonn kan være tynne greier som gir lite feste til røttene på de trær du sikter til, først må det avklares om det er tilfelle før påstanden din holder vann.

Endret 14. mars 2019 av G

[aanundo]

Svaret er enkelt, det blir for dyrt! Som Sturle S sier så ligger landvind i dag på ca 30 øre per kWh (nye utbygginger). Equinor's havind i Skottland betales med kr 2,50 per kWh (trolig god forretning for Equinor). Equinor mener at kraft fra flytende turbiner vil komme på ca 60 øre per kWh i 2030. Ser fram til det!

Du har hatt mange gode innlegg her på kommentarfeltet, så jeg håper du tar utfordringen med å finne feilen i mitt innlegg om flytende energianlegg på havet.

Jeg har brukt regneark og lagt inn opplysninger som jeg mener er dagens virkelighet, og det blir god økonomi med en strømpris på 50 øre/kWh.

Prisen på konstruksjonen er ut fra hva Salmar og Nordlaks har beregnet for tilsvarende størrelse på fiskeoppdrettsanleggene sine.

Her er tallene, og så håper jeg du kan regneark.

 

Fiskeoppdrettsanlegget(laksetetthet som anbefalt fra fiskerimyndighetene):

780 000 qm

9000 tonn slaktefisk pr. år

Driftsutgifter for oppdrettsanlegget: 35 kr/kg fisk

Salgspris: 50 kr/kg fisk

Byggekost: 2 mrd.

Avdragstid: 20 år

Rentefot: 6%

 

Energidelen:

40 MW totalt fra vind og bølger

Utnyttelsesgrad: 45%

Strømpris: 50 øre/kWh

Drift og vedlikehold for energidelen: 10 øre/kWh

 

Ved å legge opplysningene inn i regneark fikk jeg 30% avkastning på kapitalen, men selvsagt er det mulig å regne feil.

[Ketill Jacobsen]

 

Svaret er enkelt, det blir for dyrt! Som Sturle S sier så ligger landvind i dag på ca 30 øre per kWh (nye utbygginger). Equinor's havind i Skottland betales med kr 2,50 per kWh (trolig god forretning for Equinor). Equinor mener at kraft fra flytende turbiner vil komme på ca 60 øre per kWh i 2030. Ser fram til det!

Du har hatt mange gode innlegg her på kommentarfeltet, så jeg håper du tar utfordringen med å finne feilen i mitt innlegg om flytende energianlegg på havet.

Jeg har brukt regneark og lagt inn opplysninger som jeg mener er dagens virkelighet, og det blir god økonomi med en strømpris på 50 øre/kWh.

Prisen på konstruksjonen er ut fra hva Salmar og Nordlaks har beregnet for tilsvarende størrelse på fiskeoppdrettsanleggene sine.

Her er tallene, og så håper jeg du kan regneark.

 

Fiskeoppdrettsanlegget(laksetetthet som anbefalt fra fiskerimyndighetene):

780 000 qm

9000 tonn slaktefisk pr. år

Driftsutgifter for oppdrettsanlegget: 35 kr/kg fisk

Salgspris: 50 kr/kg fisk

Byggekost: 2 mrd.

Avdragstid: 20 år

Rentefot: 6%

 

Energidelen:

40 MW totalt fra vind og bølger

Utnyttelsesgrad: 45%

Strømpris: 50 øre/kWh

Drift og vedlikehold for energidelen: 10 øre/kWh

 

Ved å legge opplysningene inn i regneark fikk jeg 30% avkastning på kapitalen, men selvsagt er det mulig å regne feil.

Jeg har sagt det nylig at dine ideer om kombinasjonsdrift (havturbiner, bølgekraft og oppdrett= bli mer og mer interessant. Sånn uten at jeg har tenkt det veldig nøye gjennom (slik du sikkert har gjort), så tenker jeg at flytende vindturbiner vil snart slå i gjennom og da følger gjerne kombinasjonsløsninger!