25 år hos Telia/NetCom

[NorsknRev]

17.3 kan jeg feire 25 sammenhengende år som kunde hos NetCom, senere Telia. Her er noen tanker i anledning dagen:

 

Jeg ble altså kunde hos NetCom den 17.3.1994. Etter å ha gått sykmeldt som følge av en kollisjon noen uker tidligere, gikk jeg, i en kombinasjon av frustrasjon og kjedsommelighet, til innkjøp av en Motorola 3200 med NetCom Spar abonnement. Mot å love betale kr 129 per måned i et helt år, lot NetCom meg ringe for kr 3,57 på dagtid, og til kr 2,99 på kveld og helg. Tekstmeldinger var ennå ikke oppfunnet; det var ikke en gang støtte for sånt på telefonen. Data var det ingen som turte å tenke på en gang. 

 

Med det største batteriet påsatt hadde telefonen en matchvekt på over 700 gram, i tillegg til en fast påskrudd antenne som målte ca 20 cm i lengde. Avhengig av hva slags klær man trivdes i, kunne den kalles for en lommetelefon, men den påvirket kroppens vektfordeling på en slik måte at jeg kjente det i nakken etter å ha gått med faenskapet en hel dag. En dag skrek en av naboungene "se den store mobilen der 'a!" etter meg.

 

Det mest utrolige var likevel at det ikke fantes noen mekanisme som avsluttet ladingen ved fullt batteri. I stedet måtte jeg følge med på batteriindikatoren på telefonen og ta den ut av krybben når jeg liksom følte på meg at batteriet var ladet opp.

 

Egentlig begynner historien allerede høsten 1993. Jeg jobbet i SFT på den tiden, og ved en anledning skulle landets fylkesmenn på voksenopplæring på et pukkverk i Hobøl. I det bussen nærmet seg krysset mellom E18 og RV120 la jeg merke til en merkelig utseende mast på en bakketopp oppe til venstre. Jeg visste ikke da at dette var en av basestasjonene til NetCom, og at jakten etter dem skulle ta fra meg nattesøvnen i de nærmeste 10 årene.

 

Vi hopper frem til sommeren 1994. Etter fire måneder med Motorola 3200 begynner lysten på en ny og mer moderne telefon å bli påtrengende. Valget falt på en Nokia 2110. Innkjøpet av nok en telefon betød at jeg fikk enda et nytt telefonnummer, men det var for så vidt helt greit, siden mamma hadde bruk for en telefon på hytta også. Da mamma døde i januar 1996 hadde jeg ikke hjerte til å si opp abonnementet hennes og jeg har fortsatt beholdt det nummeret. Det er mange måter å minnes sine kjære på, og en av mine måter var altså å beholde nummeret hennes.

 

Hvis andre har vært kunde lengre enn meg, høres jeg  gjerne fra dere, ellers er ordet fritt.

 

[plankeby]

Denne passer jo litt inn her:

For et par uker siden ble jeg stoppet i matbutikken av en annen kunde. Han sa spontant, "vet du hva, jeg husker å ha kjøpt min første mobil av deg. Du jobbet hos XX ikke sant?" Jeg svarte ja, og han syntes det var artig å støte på meg. Jeg syntes selv det var litt adtig.

Handelen med den personen var på midten av 90-tallet, trolig 1995. Omtrent 25 år siden

 

Solgte mobiler i perioden 1995-1997, i en lokal elektrobutikk.

Tok vare på et lett nummer også, som jeg hadde lenge men ikke aktiverte. Ser en privatperson har det nå, det er nok verdt en god sum.

Har hold på samme mobil nummer (og mail) siden 1995. Det var først nærmere 2000 at man hadde rett til å beholde sitt nummer når man byttet operatør, men selv da var det raskere og mer effektivt om man byttet nummer.

Kan nok mimre mye om 25 år tilbake, brått ble mobiler "kastet etter folk". Tilsvarende at dyreste IPhone x brått skulle bli solgt til 1 krone, med vanlig billig abonnement.

 

De som ikke var ungdom eller eldre på midten av 90 tallet, kan nok ikke se for seg hva som skjedde på mobilsiden. En ekstrem teknologisk utvikling i løpet av 5 år, ekstrem prisreduksjon til kunden og ekstrem økning av kunder. Ekstrem er ingen overdrivelse en gang.

 

Når GSM telefoner kom for for fullt i 1994, så var det en plagsom tid å jobbe i elektrobutikk. GSM telefonene fikk alt av TV og høyttalere til å gå bananas med "bezzzt bezzzt beb beb bezzzźzzzzzzzzt" osv lyd. Man kan fortsatt få det til i dag, men i de siste 25 år er produkter blitt skjermet osv fra å bli særlig forstyrret fra GSM mobiler.

 

I 1998 var jeg litt stolt over å ha ekte håndfri i bilen. Telefonen ble satt i en holder, trykte på hurtigtast på telefon for å ringe. Under samtale dempet bilstereoen seg selv og ellers likt det som er i bil i dag. Dette som fattig student. Det vanlige var en øreplugg med mikrofon på ledningen som handsfree.

 

Hvis tråden holder seg til mobil historier fra omtrent 25 år tilbake, er det artig. Mobilene var dønn solide (når klaff forsvant) og holdt evig. Alle vil nok virke bra i dag også, med nytt batteri og uten fallskader.

Solgte mye NMT telefoner av modell rinGo fra Nokia i 1997. NMT og GSM nett arket levde side om side i flere år. Brått kom tekstmelding funksjonalitet i GSM, det tok drepen på NMT og personsøkere.

Personsøkere til ungdom i fancy farger, er en annen historie fra da (1990-94 tok det litt av til privatbruk). Elektronikk nerd i 30 år...

Endret 13. mars 2019 av plankeby