Sverige vil kreve 30 prosent biodrivstoff i flybensinen i 2030

[Kjetil Lura]

Du svarte ikke ser jeg, så gjentar meg selv; Bruke overproduksjon i matvare? Går forurensninger ned ved å gjør det.

[Trestein]

Du svarte ikke ser jeg, så gjentar meg selv; Bruke overproduksjon i matvare? Går forurensninger ned ved å gjør det.

Jeg svarte. Hva mener du med forurensninger?

 

Det er godt mulig at det er bedre å redusere matvareproduksjon i stedet for å bruke overskudd på biobrennstoff.

 

Mindre jordbruk kan gi mindre forurensing og bruk av gjødsel. Mindre bruk av traktorer og innhøstings maskiner.

 

Som sagt. Biodrivstoff kan gi reduksjon av CO2 i atmosfæren men kan gi økning av annen forurensing,

[Rudde]

At det også velges solcellepaneler i ørkenen er meg også en gåte når de like gjerne kunne ha satt opp en speilpark.

Solcellepanel er faktisk ikke så sinnssykt mye dyrere enn en speilpark i disse dager. Speilparker har også en tendens til å ha mer vedlikehold forbundet med seg. Det er MYE verre for økosystemet. Og de fungerer ikke når det er overskya, noe PV systemet gjør, men de genererer mindre strøm.

 

Speilene er også mye mer følsomme for skitt, selv om dette selvsagt er noe som må vedlikeholdes på begge.

[Ketill Jacobsen]

 

David Macay sier at 90% av total energi i UK kommer fra fossile brensler. Dette er på en måte bra da disse har bare 35% effektivitet i forhold til strøm. Så jeg kan redusere kravet til havareal fr 9,7% til ca 3,3% for at vindkraft til havs alene skal gi UK all energi de trenger. 3,3% (og lavere når en trekker fra atom, vind på land og sol) av havets areal er kanskje akseptabelt?

Kjernekraft er ikkje fornybart. Solenergi er allereie større enn kolkraft i Storbritannia, og dei har mange lovande prosjekt for tidevasskraft. P.t. kjem berre halvparten av den fornybare energiproduksjonen i Storbritannia frå vind. Difor tenkjer eg vi ender på under 3% av havarealet.

 

Storbritannia har ein del pumpekraft, men ikkje nok til sesonglagring. Med gode kablar til Noreg, med norske vassmagasin og vind i eit andre geografiske område, skulle det vere fullt mogeleg å dekkje heile energibehovet til Storbritannia med fornybar energi.

Lite (stor) korrigering! I mine beregninger av areal for vindkraft, regnet jeg at det per m2 produseres 30 kWh/m2. Dette tallet fant jeg på Internett og tenkt at et så sjeldent tall må være riktig! Det er nok ikke det! Hywind Scotland gir 11,9 kWh/m2 og år med kapasitetsfaktor på 65%. To planlagte vindparker på Dogger Bank gir ca 12 kWh per m2 og år (hver 1,2 GW og henholdsvis 515 km2 og 599 km2) når jeg regner en kapasitetsfaktor på 60%. De bygges ut nå (tror jeg).

 

 

Så 12 kWh/m2 og år er dagens gode (beste) verdi! For solceller i Egypt i svær park som bygges ut nå, fant jeg en verdi på 91 kWh per m2 og år! På mitt flate tak er det forventet 70 kWh per m2 og år (da ligger solcellene nær horisontalt og inntil hverandre)!

[50SZBEQO]

En må holde tunga bent i munnen. Debatten er preget av en salig blanding av begrepet "energi" og elektrisitet. El forbruket i ett moderne Europeisk land er ca. 15% et totale energiforbruket. F.eks så er det vanlig at hus oppvarming, varmtvann og koking blir gjort med gass og elektrisitet brukes til lys, kjøling og småforbruk. En må også huske på at ett samfunn må ha elektrisitet hele tiden, 100%, 24/7. Dette kan ikke vindturbiner tilby. Dette var veldig klart sist sommer da Nord Europa over langt tid (som vi husker med glede) var dekket av ett stabilt høytrykk100%, uten vind. Vindkraften i Danmark, Tyskland og Holland ble redusert til et minimum og det norske gassalget ble rekordhøyt med fantastiske priser. Jeg tror også at norske kraftprodusenter tømte magasinene sine så godt de kunne i denne perioden, noe som har gitt oss rekord høye kraft priser i vinter. Noen år har vi også hatt stabile høytrykk over Sibir i ukesvis om vinteren. Dette har også gitt svært lite vind i Nord Europa.

Når det gjelder bio-bløffen så er det enkelt : nesten alt som kan bruket til energi kan også brukes til mat. Ett tre i skogen binder CO2, -når det blir brent så blir CO2 frigjort. I ett 100 års perspektiv kan ett nytt tre vokse opp og nøytralisere CO2 effekten, problemet nå er at vi har ett 15-20 års perspektiv og da er forbrenning av trær entydig negativ. PS, husker noen den store ståheien om palmeolje i påskegodtet og sjokoladen for noen år tilbake. Da snakket vi om gram palmeolje, nå snakker vi om tusenvis av tonn.

[Sturle S]

En må holde tunga bent i munnen. Debatten er preget av en salig blanding av begrepet "energi" og elektrisitet. El forbruket i ett moderne Europeisk land er ca. 15% et totale energiforbruket. F.eks så er det vanlig at hus oppvarming, varmtvann og koking blir gjort med gass og elektrisitet brukes til lys, kjøling og småforbruk. En må også huske på at ett samfunn må ha elektrisitet hele tiden, 100%, 24/7. Dette kan ikke vindturbiner tilby. Dette var veldig klart sist sommer da Nord Europa over langt tid (som vi husker med glede) var dekket av ett stabilt høytrykk100%, uten vind. Vindkraften i Danmark, Tyskland og Holland ble redusert til et minimum og det norske gassalget ble rekordhøyt med fantastiske priser.

 

Den viktigaste grunnen til at gasskraftverka måtte køyre ekstra i sommar (men ikkje ekstremt, og det vart heller ikkje spesielt fantastiske prisar på gassen), var at dei store kol- og kjernekraftverka måtte regulere ned produksjonen på grunn av for varmt eller for lite kjølevatn i elvene. Produksjonen av solenergi sette nye rekordar i sommar, og tok av for det meste av produksjonsfallet frå kol- og kjernekraft.

 

Når det gjelder bio-bløffen så er det enkelt : nesten alt som kan bruket til energi kan også brukes til mat. Ett tre i skogen binder CO2, -når det blir brent så blir CO2 frigjort.

Korleis har du tenkt å bruke treet til mat? Eller halm eller biogass? Eg vil våge meg på at nesten ingenting av biomassa som vert brukt til kraftproduksjon kan brukast til mat.

 

Omlag 1/3 av karbonet i treet er bunde i røtene. Det tek naturen hundre år å bryte ned eit fullvakse tre som vert liggjande på overflata. Røtene vert liggjande mykje lenger. Røter som står under oksygenfritt vatn, som i ei myr, vert aldri brote ned.

[50SZBEQO]

En kan snu og vende på ting som en vil, men elektrisk strøm er ferskvare og ett moderne samfunn må ha en 99% sikker strømforsyning. Vindkraft er ett svært nyttig supplement i strømforsyningen men er svært syklisk og er ikke pålitelig nok. Bare se hvordan strømprisene på Jylland fyker off og ned om dagene etter som lavtrykkene kommer og går.

Når det gjelder bio bløffen så brukes en stort sett sukker, mais , soya, palmeolje, rapsolje i produksjon av bio alkohol til bensin og biodiesel/bio flydrivstoff. Dette er i direkte konkurranse med mat produksjon. Større etterspørsel etter disse varene til bio drivstoff driver prisene på verdens markedet opp til stor skade for verdens fattig befolkning.

Som sagt, ett levende tre i skogen absorberer og lagrer CO2. Ett tre som råtner frigir metan, ett tre som brenner slipper CO2 ut i atmosfæren. Så enkelt er det.

Jeg har ett område med mye vindfelt osp som jeg bare lar ligge. Etter 5 år så er det er det ikke mye igjen av treet, så hvor du har de 100 årene fra vet jeg ikke. Når jeg ser på røttene så er de ikke mer enn max 10% av treet.

[Ketill Jacobsen]

En kan snu og vende på ting som en vil, men elektrisk strøm er ferskvare og ett moderne samfunn må ha en 99% sikker strømforsyning. Vindkraft er ett svært nyttig supplement i strømforsyningen men er svært syklisk og er ikke pålitelig nok. Bare se hvordan strømprisene på Jylland fyker off og ned om dagene etter som lavtrykkene kommer og går.

Når det gjelder bio bløffen så brukes en stort sett sukker, mais , soya, palmeolje, rapsolje i produksjon av bio alkohol til bensin og biodiesel/bio flydrivstoff. Dette er i direkte konkurranse med mat produksjon. Større etterspørsel etter disse varene til bio drivstoff driver prisene på verdens markedet opp til stor skade for verdens fattig befolkning.

Som sagt, ett levende tre i skogen absorberer og lagrer CO2. Ett tre som råtner frigir metan, ett tre som brenner slipper CO2 ut i atmosfæren. Så enkelt er det.

Jeg har ett område med mye vindfelt osp som jeg bare lar ligge. Etter 5 år så er det er det ikke mye igjen av treet, så hvor du har de 100 årene fra vet jeg ikke. Når jeg ser på røttene så er de ikke mer enn max 10% av treet.

 

Danmark har nær vedens sikreste strømforsyning til tross for at vind dekker ca 43% av forbruket (og en enda større andel av strømproduksjonen). Erfaring er at strøm og vinds manglende stabilitet kan kompenseres ved et stort antall tiltak. Jeg kan liste opp: 1) utveksling vannkraft/vindkraft med Norge og Sverige (også atom og vind) 2) danske varmekraftverk kan alene dekke Danmarks behov (brenner mest bio). Deretter kommer neste tiltaksgruppe som 1) fjernvarmeanlegg lagrer energi fra sommer til vinter i "søer" med svært varmt vann. Dette vannet kan varmes opp av fornybar strøm via varmepumper, solfangere, biobrensel som halm og greiner fra tre, gjerne overskuddsstrøm fra vind. Maksimalt fleksibelt. 2) Flytende hydrogen til fly og skip og utbygging av hydrogenfabrikker (elektrolyse) ved et fåtall store havner og flyplasser. I tillegg stor strømkapasitet ved bruk av masseproduserte jetmotorer (modifiserte) fra flyindustrien som går 12.000 timer mellom overhaling. Gitt ca 1.000 timers drift hvert år må en motor byttes med en annen hvert 12. år mens den ene går til overhalingsfabrikk. Opplegget vil kreve lagringskapasitet for hydrogenet på ca en måned for å sikre leveranse til skip eller fly og strømproduksjon. 3) Bygge en superleder fra Sahara (Afrika) til og gjennom Europa opp til Nord-Europa. Solenergi fra Sahara og tapping og/eller tilførsel av strøm til kabelen i alle land som kabelen går i gjennom. I Spania blåser det kanskje mye og de har mye overskudd på vindstrøm. Langt borte i Danmark er det vindstille etc (supermotorveien for strøm gir mulighet for geografisk utjevning av vind og sol). 4) Pumpekraftverk i Norge og andre land med høytliggende basseng. To norske forskere har funnet at ved å utvide pumpekraftkapasiteten ved 12 norske vannkraftverk, kan vi levere 20 GW til Europa (over ti dager). I disse ti dagene kan vi stå for 5,6% av EU's strømforbruk. De neste til tjue dagen må vi pumpe opp vann for å gjenta syklusen. Om vi vil kan vi også levere mye mer enn dette. Noe slikt vil kreve enorm utbygging av generatorkapasitet (disse dobler heldigvis også som pumper. Effektiviteten tur/retur er 85% ved et punkt ved generatoren). Allikevel vil hovedkostnaden ligge på kabler ned ti Europa.

 

 

De skisserte løsninger vil etter hvert komme. Hvilke som velges er et spørsmål om økonomi og Norges evne til å selge inn løsninger som vi kan tjene masse penger på i flere tiår fremover!

[Sturle S]

En kan snu og vende på ting som en vil, men elektrisk strøm er ferskvare og ett moderne samfunn må ha en 99% sikker strømforsyning. Vindkraft er ett svært nyttig supplement i strømforsyningen men er svært syklisk og er ikke pålitelig nok. Bare se hvordan strømprisene på Jylland fyker off og ned om dagene etter som lavtrykkene kommer og går.

Når det gjelder bio bløffen så brukes en stort sett sukker, mais , soya, palmeolje, rapsolje i produksjon av bio alkohol til bensin og biodiesel/bio flydrivstoff.

No blandar du epler og pærer.

 

Ingen biokraftverk eg kjenner til produserer straum av sukker, mais (anna enn tørka maiskjernerner og halm), palmeolje (skal og restar, derimot), rapsolje (resten av rapsplanten derimot) eller anna. Varmekraftverk på biodrivstoff promoterer matproduksjon ved å gje restane – det som ikkje kan brukast til mat – ein verdi! Biokraft produserer heilt uavhengig av både sol og vind, og er utmerka til både reguleringskraft og varmeproduksjon. Bioenergi dekkjer omlag 15% av verdas energibehov i dag, men mykje av denne energien kan utnyttast mykje betre. Til dømes med kombinert kraft- og varmeproduksjon i staden for berre varmeproduksjon. Det er òg mogeleg å byggje varmepumper som går på varme i staden for straum. (Tilsvarande gassdrivne kjøleskåp.)

 

Fly går førebels ikkje på straum. Dermed er det rimeleg opplagt at vindkraft p.t. ikkje er eigna drivstoff for fly. Det vil endre seg i framtida. Elektriske fly vil klare seg med mykje mindre energi enn dagens pga betre verknadsgrad.

 

Som sagt, ett levende tre i skogen absorberer og lagrer CO2. Ett tre som råtner frigir metan, ett tre som brenner slipper CO2 ut i atmosfæren.

Sidan metan er ein mykje meir potent drivhusgass enn CO2, er det betre å brenne treet i eit kraftverk enn å la det rotne.

 

Jeg har ett område med mye vindfelt osp som jeg bare lar ligge. Etter 5 år så er det er det ikke mye igjen av treet, så hvor du har de 100 årene fra vet jeg ikke. Når jeg ser på røttene så er de ikke mer enn max 10% av treet.

1/3 ser ut til å vere eit bra estimat. Sjå tabell 13 her: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2453888/SOL-Ressursoversikt-2012-01.pdf

 

Same artikkel reknar 100% biomasse intakt i daudt ståande tre etter ti år og fem år for liggjande daude tre.

[50SZBEQO]

 

En kan snu og vende på ting som en vil, men elektrisk strøm er ferskvare og ett moderne samfunn må ha en 99% sikker strømforsyning. Vindkraft er ett svært nyttig supplement i strømforsyningen men er svært syklisk og er ikke pålitelig nok. Bare se hvordan strømprisene på Jylland fyker off og ned om dagene etter som lavtrykkene kommer og går.

Når det gjelder bio bløffen så brukes en stort sett sukker, mais , soya, palmeolje, rapsolje i produksjon av bio alkohol til bensin og biodiesel/bio flydrivstoff. Dette er i direkte konkurranse med mat produksjon. Større etterspørsel etter disse varene til bio drivstoff driver prisene på verdens markedet opp til stor skade for verdens fattig befolkning.

Som sagt, ett levende tre i skogen absorberer og lagrer CO2. Ett tre som råtner frigir metan, ett tre som brenner slipper CO2 ut i atmosfæren. Så enkelt er det.

Jeg har ett område med mye vindfelt osp som jeg bare lar ligge. Etter 5 år så er det er det ikke mye igjen av treet, så hvor du har de 100 årene fra vet jeg ikke. Når jeg ser på røttene så er de ikke mer enn max 10% av treet.

 

Danmark har nær vedens sikreste strømforsyning til tross for at vind dekker ca 43% av forbruket (og en enda større andel av strømproduksjonen). Erfaring er at strøm og vinds manglende stabilitet kan kompenseres ved et stort antall tiltak. Jeg kan liste opp: 1) utveksling vannkraft/vindkraft med Norge og Sverige (også atom og vind) 2) danske varmekraftverk kan alene dekke Danmarks behov (brenner mest bio). Deretter kommer neste tiltaksgruppe som 1) fjernvarmeanlegg lagrer energi fra sommer til vinter i "søer" med svært varmt vann. Dette vannet kan varmes opp av fornybar strøm via varmepumper, solfangere, biobrensel som halm og greiner fra tre, gjerne overskuddsstrøm fra vind. Maksimalt fleksibelt. 2) Flytende hydrogen til fly og skip og utbygging av hydrogenfabrikker (elektrolyse) ved et fåtall store havner og flyplasser. I tillegg stor strømkapasitet ved bruk av masseproduserte jetmotorer (modifiserte) fra flyindustrien som går 12.000 timer mellom overhaling. Gitt ca 1.000 timers drift hvert år må en motor byttes med en annen hvert 12. år mens den ene går til overhalingsfabrikk. Opplegget vil kreve lagringskapasitet for hydrogenet på ca en måned for å sikre leveranse til skip eller fly og strømproduksjon. 3) Bygge en superleder fra Sahara (Afrika) til og gjennom Europa opp til Nord-Europa. Solenergi fra Sahara og tapping og/eller tilførsel av strøm til kabelen i alle land som kabelen går i gjennom. I Spania blåser det kanskje mye og de har mye overskudd på vindstrøm. Langt borte i Danmark er det vindstille etc (supermotorveien for strøm gir mulighet for geografisk utjevning av vind og sol). 4) Pumpekraftverk i Norge og andre land med høytliggende basseng. To norske forskere har funnet at ved å utvide pumpekraftkapasiteten ved 12 norske vannkraftverk, kan vi levere 20 GW til Europa (over ti dager). I disse ti dagene kan vi stå for 5,6% av EU's strømforbruk. De neste til tjue dagen må vi pumpe opp vann for å gjenta syklusen. Om vi vil kan vi også levere mye mer enn dette. Noe slikt vil kreve enorm utbygging av generatorkapasitet (disse dobler heldigvis også som pumper. Effektiviteten tur/retur er 85% ved et punkt ved generatoren). Allikevel vil hovedkostnaden ligge på kabler ned ti Europa.

 

 

De skisserte løsninger vil etter hvert komme. Hvilke som velges er et spørsmål om økonomi og Norges evne til å selge inn løsninger som vi kan tjene masse penger på i flere tiår fremover!

Jeg ser du har store forventninger til varmekraftverk og fjernvameverk fyrt med bio masse og du nevner greiner og halm. Dette kjenner vi igjen fra subsidie melkerene i norsk skogbruk. Dersom du har hugget ved så vet du at 90% av vekta, og dermed energien, er i stammen. Det er også stammen som kan transporteres og håndteres på en rasjonell og økonomisk måte. Se på ett nyhugget skogsfelt neste gang du er på tur og forestill deg hvordan en kan samle greiner og skogsavfall og transportere det til ett kraftverk på en økonomisk og miljøvenleg måte.

Resten av innlegget er jo stort sett ville drømmer, f.eks superleder fra Afrika, uten noen ideer om gjennomførbarhet eller økonomi.

Å bruke jet motorer fra fly er en svært dårlig ide. Disse små gass turbinene er optimalisert for å spare vekt og har en vesentlig lavere virkningsgrad (-10%) enn en dedikert industri turbin.

Når det gjelder strømkabler til utlandet så er det vi norske strøm kunder som betaler investeringen (+5% fortjeneste for Statnett) via nettleien. Som takk vil vi få europeiske strøm priser. En kan studere seg blå på emnet, men jo mer en knytter to markeder sammen, jo mer vil prisene utjevne seg. "vann finner alltid sitt eget nivå". Det er mulig at opinionen vil interessere seg mer for bunnlinja på strømregningen framover og at viljen til å betale en stadig høyere nettleie vil øke. I det hele tatt så gjenstår det å se hvor stor godviljen er i befolkningen når miljøtiltakene virkelig begynner å svi. Demonstrasjonene i Frankrike, "de gule vestene" rettet seg først mot "miljø tiltaket økte drivstoffpriser ". Nå er det mye grums i denne situasjonen så det er vel mer som en kuriositet å nevne.

[Sturle S]

 

 

Jeg ser du har store forventninger til varmekraftverk og fjernvameverk fyrt med bio masse og du nevner greiner og halm. Dette kjenner vi igjen fra subsidie melkerene i norsk skogbruk. Dersom du har hugget ved så vet du at 90% av vekta, og dermed energien, er i stammen.

Pølsevev. Berre omlag halvparten av massa til eit tre er i stammen. Sjå lenkja eg sendte deg sist, tabell 13 på side 13.

 

Det er også stammen som kan transporteres og håndteres på en rasjonell og økonomisk måte. Se på ett nyhugget skogsfelt neste gang du er på tur og forestill deg hvordan en kan samle greiner og skogsavfall og transportere det til ett kraftverk på en økonomisk og miljøvenleg måte.

Greinene er enkle å få tak i under kvisting. Hiv dei i ei kvern og frakt ferdig flis i ein vanleg lastebil.
 

 

Resten av innlegget er jo stort sett ville drømmer, f.eks superleder fra Afrika, uten noen ideer om gjennomførbarhet eller økonomi.

Her er eit gjennomført prosjekt. Ein kinesisk UHVDC-kabel på 13 GW og 2383 km. Det tilsvarer norsk forbruk ein vanleg vår- eller haustdag over ein avstand tilsvarande Lindesnes til Afrika: https://news.cgtn.com/news/3d516a4d3051444e/share_p.html
 

 

Når det gjelder strømkabler til utlandet så er det vi norske strøm kunder som betaler investeringen (+5% fortjeneste for Statnett) via nettleien. om takk vil vi få europeiske strøm priser.

OK, dette er fri fantasi. Kablane tener seg inn att på månadar, og er vidare reine pengemaskiner for Statnett. Statnett eig 50% av kablane, ikkje 5%, og får dermed 50% av fortenesta. Dei to reservekraftverka vi måtte installere i Midt-Noreg, fordi Midt-Noreg ikkje har nok eigen kraftreserve i tørre og kalde år, kosta fire gonger meir enn NorNed-kabelen, som til då var verdas lengste sjøkabel (Statnett betalte halvparten av totalprisen for kabelen). Ein kabel til Storbritannia hadde løyst problemet mykje billigare. Norske straumkundar må betale for både installasjon og drift av reservekraftverka gjennom nettleiga. Reservekraftverk => Nettleiga går opp. Utanlandskablar => Nettleiga går ned.

I tillegg vert prisen for straumen i snitt høgare, ikkje lågare, utan utanlandskablar. NVE har rekna på det: https://www.nve.no/Media/7167/2018_08_16_notat-om-kraftpriser-uten-handelsmuligheter.pdf
 

 

En kan studere seg blå på emnet, men jo mer en knytter to markeder sammen, jo mer vil prisene utjevne seg.

Jepp. Dermed får vi lågare prisar om vinteren og høgare om sommaren. Det er perfekt for norske kundar, som har høgare forbruk om vinteren enn om sommaren. Utan kablane ville vi harr mykje meir ekstreme prisar. Spesielt ville vi hatt ekstremt høge prisar i tørre og kalde år.
 

 

Det er mulig at opinionen vil interessere seg mer for bunnlinja på strømregningen framover og at viljen til å betale en stadig høyere nettleie vil øke. I det hele tatt så gjenstår det å se hvor stor godviljen er i befolkningen når miljøtiltakene virkelig begynner å svi.

Nei, eg trur heller ikkje at folk er villige til å betale høgare nettleige eller pris på straumen. Difor er gode samband mot utlandet viktige. Over dei kan vi kjøpe straum når han er billigare i utlandet, og selje straum når han er dyrare i utlandet, og sitje med ei forteneste som pressar nettleiga nedover. Alternativet er høge vinterprisar og høgare nettleige pga fleire reservekraftverk.

Endret 13. mars 2019 av Sturle S

[Ketill Jacobsen]

5QSZBQQ skriver:

"Jeg ser du har store forventninger til varmekraftverk og fjernvameverk fyrt med bio masse og du nevner greiner og halm. Dette kjenner vi igjen fra subsidie melkerene i norsk skogbruk. Dersom du har hugget ved så vet du at 90% av vekta, og dermed energien, er i stammen. Det er også stammen som kan transporteres og håndteres på en rasjonell og økonomisk måte. Se på ett nyhugget skogsfelt neste gang du er på tur og forestill deg hvordan en kan samle greiner og skogsavfall og transportere det til ett kraftverk på en økonomisk og miljøvenleg måte".

Resten av innlegget er jo stort sett ville drømmer, f.eks superleder fra Afrika, uten noen ideer om gjennomførbarhet eller økonomi.

 

Å bruke jet motorer fra fly er en svært dårlig ide. Disse små gass turbinene er optimalisert for å spare vekt og har en vesentlig lavere virkningsgrad (-10%) enn en dedikert industri turbin".

 

 

Jeg er i grunnen svært lite interessert i varmekraftverk. I Danmark har 60% av husholdningene fjernvarme, så der er det viktig.

 

 

Har du noen informasjon om superleder fra Sahara? Det jeg vet er følgende: 1) en kan lede strøm over flere hundre mil (som iKina) med svært små tap (likestrøm). 2) Det finnes superledere for eksempel i New York, fordi det er lønnsomt. Om en superleder fra Nord-frika er lønnsom i forhold likestrømkabel, vet jeg ikke. Det som er klart er at en kabel fra Nord-Afrika kan realiseres uten at kostnaden er voldsom sett i forhold til 1) billige og enorme solressurser i Sahara og 2) det vil være fint med en supermotorvei for utveksling av strøm mellom de fleste europeiske land.

 

En industriell gassturbin fra GE på 350.000 kW har en virkningsgrad på 40+. En turbin basert GE90 (verdens største flymotor, minst 100.000 kW som generatormotor?) koster kanskje en femtedel per kW. Virkningsgraden som flymotor er 40+% og som generator kanskje 45% (har ikke vifte og slipper propulsjonstap). Førstnevnte skal gå 24/7/365 og tretti år og vil lønne seg under slike betingelser, mens den modifiserte flymotoren bare skal gå når vind eller sol svikter, for eksempel 1.000 timer per år. Begge motorer kan samordnes med fjernvarme (bruk av eksos, en må snart tenke annerledes) og dermed utnytte 95% av energien i drivstoffet (hydrogen). Et kombiverk (gassturbin og dampturbin) er ikke hensiktsmessig for verk som skal startes på kort varsel.

[Kjetil Lura]

Jeg svarte. Hva mener du med forurensninger?

 

Det er godt mulig at det er bedre å redusere matvareproduksjon i stedet for å bruke overskudd på biobrennstoff.

 

Mindre jordbruk kan gi mindre forurensing og bruk av gjødsel. Mindre bruk av traktorer og innhøstings maskiner.

 

Som sagt. Biodrivstoff kan gi reduksjon av CO2 i atmosfæren men kan gi økning av annen forurensing,

Det du skriver her: Å lage biodrivstoff fra kjøtt vil være tåpelig mens å bruke overproduksjon i matvarer til drivstoff må vurderes.

[Ketill Jacobsen]

 

Jeg svarte. Hva mener du med forurensninger?

 

Det er godt mulig at det er bedre å redusere matvareproduksjon i stedet for å bruke overskudd på biobrennstoff.

 

Mindre jordbruk kan gi mindre forurensing og bruk av gjødsel. Mindre bruk av traktorer og innhøstings maskiner.

 

Som sagt. Biodrivstoff kan gi reduksjon av CO2 i atmosfæren men kan gi økning av annen forurensing,

Det du skriver her: Å lage biodrivstoff fra kjøtt vil være tåpelig mens å bruke overproduksjon i matvarer til drivstoff må vurderes.

Overproduksjon av matvarer når verdens folk sulter? Da må en jo heller konsentrere seg om å fordele dette "overskuddet"!

[Trestein]

Overproduksjon av matvarer når verdens folk sulter? Da må en jo heller konsentrere seg om å fordele dette "overskuddet"!

Hvor i verden sulter folk i hjel? Ser bort fra områder der forsyninger ikke kommer pga krigshandlinger

[Ketill Jacobsen]

 

Overproduksjon av matvarer når verdens folk sulter? Da må en jo heller konsentrere seg om å fordele dette "overskuddet"!

Hvor i verden sulter folk i hjel? Ser bort fra områder der forsyninger ikke kommer pga krigshandlinger

I følge denne referansen: https://www.worldhunger.org/world-hunger-and-poverty-facts-and-statistics/#definitions er det av klodens 7,6 milliarder mennesker 815 million mennesker som er kronisk underernærte (tall for 2016). Det er nok flere enn de som lever i krigssoner og informasjon var ikke vanskelig å finne for den som vil!

[Trestein]

I følge denne referansen: https://www.worldhunger.org/world-hunger-and-poverty-facts-and-statistics/#definitions er det av klodens 7,6 milliarder mennesker 815 million mennesker som er kronisk underernærte (tall for 2016). Det er nok flere enn de som lever i krigssoner og informasjon var ikke vanskelig å finne for den som vil!

At folk sulter fordi de ikke har penger til mat er nok vanlig. Det betyr ikke at ikke det finnes mat å få kjøpt i område.

 

Det er svært få områder i verden det er mangel på mat. Afrika kan sansynligvis mangedoble sin produksjon om nødvendig.

Svært mye av verdens mat rotner bort pga manglende kjølefasiliteter. Vesten produserer mye mere enn vi trenger.

 

Skal vi i dag sørge for at ingen sulter må vi sørge for at folk har penger, mat produserer vi nok av.

[Ketill Jacobsen]

 

I følge denne referansen: https://www.worldhunger.org/world-hunger-and-poverty-facts-and-statistics/#definitions er det av klodens 7,6 milliarder mennesker 815 million mennesker som er kronisk underernærte (tall for 2016). Det er nok flere enn de som lever i krigssoner og informasjon var ikke vanskelig å finne for den som vil!

At folk sulter fordi de ikke har penger til mat er nok vanlig. Det betyr ikke at ikke det finnes mat å få kjøpt i område.

 

Det er svært få områder i verden det er mangel på mat. Afrika kan sansynligvis mangedoble sin produksjon om nødvendig.

Svært mye av verdens mat rotner bort pga manglende kjølefasiliteter. Vesten produserer mye mere enn vi trenger.

 

Skal vi i dag sørge for at ingen sulter må vi sørge for at folk har penger, mat produserer vi nok av.

Ditt resonnement forutsetter at mat som ikke finner kjøper, kastes!

 

Mange mennesker ville kunne skaffe seg mat om de hadde penger til det. Men om alle hadde nok penger, så finnes ikke nok mat i dag. Men mindre raps, mais, palmeolje, soya etc ville i et slikt tilfelle bli brukt til brensel.

 

Jeg er for min del villig til å hjelpe til slik at alle mennesker i verden har et arbeid og en anstendig lønn i forhold til innsats. Er du villig å forandre verden slik at dette skjer?

[Trestein]

Ditt resonnement forutsetter at mat som ikke finner kjøper, kastes!

Mange mennesker ville kunne skaffe seg mat om de hadde penger til det. Men om alle hadde nok penger, så finnes ikke nok mat i dag. Men mindre raps, mais, palmeolje, soya etc ville i et slikt tilfelle bli brukt til brensel.

Jeg er for min del villig til å hjelpe til slik at alle mennesker i verden har et arbeid og en anstendig lønn i forhold til innsats. Er du villig å forandre verden slik at dette skjer?

Hva som skjer med mat som ikke blir solgt? Det bli kastet eller dyrefôr.

 

Skal man utrydde sult må enten maten gjøres gratis for verdens befolkning eller all fattigdom må utryddes.

 

Nå vet ikke jeg hva du gjør for å hjelpe til for at alle mennesker skal ha arbeid og anstendig lønn. Dreper du diktatorer?

[Ketill Jacobsen]

"Dreper du diktatorer"? Det er ikke først og fremst diktatorer som gjør at folk er fattige. Store vestlige konserner innen elektronikk, klær, stoffer, motevarer, elektrovarer (se Biltema og Jula) etc underbetaler folk massivt i fattige land og beriker seg selv grenseløst. Som velgere og konsumenter kan vi gjøre mye med dette. Hvis vi vil og gidder (jeg gjør det, gjør du?).