Er selvmord egentlig egoistisk?

[djgudleif]

Noen mener at selvmord er egoistisk, blant annet fordi det er en "enkel" løsning og at det sitter pårørende igjen med sorg.

 

Men eksisterer noen egentlig etter at jeg dør? Jeg er ganske sikker at ting jeg ikke observerer ikke kan eksistere - for meg. Og det er JEG som dør.

Jeg skaper andres eksistens fordi jeg har mitt perspektiv inn i verden. Dama i kassa foran meg på butikken, hun kan ikke eksistere uten min "frame or reference".

 

Etter jeg dør, vil det ikke da gå inni helvetes utenkelig fort før universet dør ut? Som et lite knips.

Fordi tiden kan vel ikke passere og merkes gjennom min avdøde kropp...

Endret 11. mars 2019 av Edgelord

[BuffyAnneSummers]

Du er også kun ett menneske, er din realitet den rette mener du?  Hvordan var du så heldig?

[Rudde]

Noen ganger kanskje. Ikke alltid.

[Capitan Fracassa]

Men eksisterer noen egentlig etter at jeg dør? Jeg er ganske sikker at ting jeg ikke observerer ikke kan eksistere - for meg. Og det er JEG som dør.

Jeg skaper andres eksistens fordi jeg har mitt perspektiv inn i verden. Dama i kassa foran meg på butikken, hun kan ikke eksistere uten min "frame or reference".

Så med andre ord er du universets skaper og midtpunkt, og hele universet er direkte avhengig av deg.

 

Rimelig gradios selvsentrert oppfatning

 

Du tar forøvrig fullstendig feil. Det er JEG som er universets midtpunkt, og du eksisterer ikke på annen måte enn som et figment i min hjerne. Så det så!

[MultiGamerClub]

Kommer an på livs-stilen til en person og om det har vært en bra/dårlig oppvekst osv.

 

Tviler på at det kommer til og komme noe bra svar ut på dette, men at dette baseres på deg blir kanskje litt drøyt? (Som theNiceOne sier)

 

Er enig selvmord er litt egoistisk, men det kommer veldig an på fra person til person.

 

Synes selvmord er litt dårlig/pysete å forlate verden på istedenfor og fikse problemet som gjør at noen vil ta sitt eget liv.

[Ingeniør]

Ikke mer en andre handlinger som er mulig å gjøre.

[BuffyAnneSummers]

Hvorfor kan det ikke være både og? Det er ikke egoistisk hvis du ser det fra den deprimerte personen sin side, men plutselig er det det når du ser på familien sin side av saken. Det handler om perspektiv. 

[djgudleif]

Så med andre ord er du universets skaper og midtpunkt, og hele universet er direkte avhengig av deg.

 

Rimelig gradios selvsentrert oppfatning

 

Du tar forøvrig fullstendig feil. Det er JEG som er universets midtpunkt, og du eksisterer ikke på annen måte enn som et figment i min hjerne. Så det så!

 

Det har ikke jeg sagt, men jeg kan ikke oppfatte det fra noe annet ståsted. Universet hadde riktignok ikke eksistert om jeg ikke ble født, og det eksisterte ikke før jeg ble født da jeg ikke kunne observere det. Det er uendelig mange universer som ikke eksisterer fordi jeg (eller du, fra ditt perspektiv) ikke er til stede der.

 

Kanskje en enklere måte er å si at et tre i skogen ikke lager lyd om det faller alene, ettersom ingen er tilstede for å observere og tolke lyden. (Som er diskutabelt, men derfor jeg skriver her inne)

 

Dette handler ikke om solipsisme eller å være universets midtpunkt, men at alle har subjektiv bevissthet og uten den eksisterer ikke universet fordi det krever en en mottaker. Alle som begår selvmord stopper sin mulighet for å motta signaler og dermed kan ikke universet oppfatte seg selv gjennom den personen.

Endret 11. mars 2019 av Edgelord

[Rune_says]

En barneskolerektor jeg hadde i sin tid, brukte ordet "feigt" om selvmord.

 

Men her er det neppe svart/hvitt.  Lever man med smerter?  Finner man mening med livet?  Føler man på en skyld?

 

Selv tenker jeg jo at hvis man står på vippen, hvorfor ikke snu det og tenke litt på hva man vil oppleve eller gjøre før man dør - fri fra angst.   Våge å starte et nytt liv kanskje.

[BuffyAnneSummers]

En barneskolerektor jeg hadde i sin tid, brukte ordet "feigt" om selvmord.

 

Men her er det neppe svart/hvitt.  Lever man med smerter?  Finner man mening med livet?  Føler man på en skyld?

 

Selv tenker jeg jo at hvis man står på vippen, hvorfor ikke snu det og tenke litt på hva man vil oppleve eller gjøre før man dør - fri fra angst.   Våge å starte et nytt liv kanskje.

Men hvis de var i stand til å bare tenke annerledes så hadde de jo gjort det. 

[djgudleif]

Du er også kun ett menneske, er din realitet den rette mener du?  Hvordan var du så heldig?

 

Nei, alle realiteter er like riktige.

 

Men jeg kjenner ikke til noe objektivt univers, og det kan man heller aldri få kjennskap til.

[Taurean]

For å svare direkte på spørsmålet: Jeg mener at folk som synes selvmord er egoistisk mangler fundamental empatisk sans. Det krever naturligvis et svært såret og desperat sinn når noen velger å avslutte livet.

Endret 11. mars 2019 av Taurean

[BuffyAnneSummers]

Nei, alle realiteter er like riktige.

 

Men jeg kjenner ikke til noe objektivt univers, og det kan man heller aldri få kjennskap til.

Om de er det eller ei spørs hvem du spør. Det er ett filosofisk spørsmål uten ett klart svar, så det å påstå at alle realiteter er like riktige blir også feil å si. Alle realiteter kan ikke være riktige hvis det finnes en objektiv sannhet. 

[The Avatar]

I dei aller felste tilfeller så kjem ein ikkje unna at sjølvmord på ein eller anna måte er egoistisk, i alle fall i den forstand at handlinga får konsekvensar også for andre.

 

Eg personleg meiner at det er rett å snakke om egoisme dersom ein tek sitt eige liv på ein slik måte at ein flyttar belastninga over på andre. Det er bra mange som slite psykisk fordi dei har verdt den uheldige som har komt over eller måtte ta seg av den personen som har tatt livet sitt. Det er også mange etterlatte som blir sittande igjen med spørsmål, og enda verre er det dersom personen som har tatt livet sitt aldri blir funnet.

 

Det er eit prinsipp at kvar enkelt skal ha rett til å få bestemme over eige liv, men det går ei grense der ein persons rett til ei handling krenker ein annan person sitt rett til å leve på sin måte.

[djgudleif]

Om de er det eller ei spørs hvem du spør. Det er ett filosofisk spørsmål uten ett klart svar, så det å påstå at alle realiteter er like riktige blir også feil å si. Alle realiteter kan ikke være riktige hvis det finnes en objektiv sannhet. 

 

Det kommer vel an på om man ser verden sånn (en verden for hver bevissthet):

 

Eller en "felles" for alle med bevissthet?

[BuffyAnneSummers]

Objektiv sannhet, vitenskap, fakta, har lite til ingenting med en bevissthet å gjøre. 

Din realitet er kun din, ikke min, men vitenskap gir oss ett tredje alternativ hvor vi kan se verden for hvordan den faktisk funker og er. 

Edit: Før du spør om forskjellene ved den objektive sannheten og din egen realitet så svarer jeg like gjerne med en gang at den objektive sannheten (vitenskap) er villig til å forandre seg med ny info, det er ikke alltid tilfellet med menneskets egne, personlige realitet.

Edit2: Ett godt eksempel er øyevitner. Vi har funnet ut av at menneskehjernen er så lett å manipulere at man kan lure seg selv til å huske ting som er helt feil når man blir bedt om å gjengi hendelsen eller utseende på noe/noen. 

https://en.wikipedia.org/wiki/False_memory

Når den store fabrikerte satanistkrisen i USA drev på så var det mange psykologer som (ubevisst og bevisst) plantet falske minner om disse sataniske ritualene i disse individene som påsto de hadde blitt utsatt for det. Sikkert derfor så mange folk på den tiden trodde de var blitt bortført av aliens også, virker mye mindre vanlig nå, pga vitenskap fikk vi ny informasjon å jobbe med. 

Endret 11. mars 2019 av BuffyAnneSummers

[Capitan Fracassa]

Det kommer vel an på om man ser verden sånn (en verden for hver bevissthet):

obersvere.png

 

Eller en "felles" for alle med bevissthet?

vaaa.png

Det at du faktisk poster her for å få andres meninger viser vel at du ikke egentlig tror på den første illustrasjonen. I så fall er jo din bevissthet alene i ditt univers, og du har ingen andre bevisstheter å kommunisere med...

[djgudleif]

Objektiv sannhet, vitenskap, fakta, har lite til ingenting med en bevissthet å gjøre. 

 

Din realitet er kun din, ikke min, men vitenskap gir oss ett tredje alternativ hvor vi kan se verden for hvordan den faktisk funker og er. 

 

Edit: Før du spør om forskjellene ved den objektive sannheten og din egen realitet så svarer jeg like gjerne med en gang at den objektive sannheten (vitenskap) er villig til å forandre seg med ny info, det er ikke alltid tilfellet med menneskets egne, personlige realitet.

 

Jeg mener vitenskap er som et kart, altså ikke terrenget i seg selv.

Så vitenskap eksisterer vel ikke i den forstand annet enn at det er formulert av mennesket?

Det "objektive" kan vel ikke være en idé og metode som vitenskapen, den objektive verdenen er treet som lager lyd når ingen er tilstede.

Endret 11. mars 2019 av Edgelord

[djgudleif]

Det at du faktisk poster her for å få andres meninger viser vel at du ikke egentlig tror på den første illustrasjonen. I så fall er jo din bevissthet alene i ditt univers, og du har ingen andre bevisstheter å kommunisere med...

 

Vel, jeg tegnet "verden" i illustrasjonen og det skulle bety alt annet da, andres meninger og "bevisstheter" er en del av verden som observeres. Jeg må jo også ha noen andre som kan bekrefte at jeg eksisterer også - for å eksistere for dem.

 

Jeg aner ikke hva som er riktig, men implikasjonen ved den første er ganske stor, dvs jeg kunne løpt for å begå selvmord uten "følger".

Den andre er jo den som kjennes nærliggende, flere bevisstheter som opplever den samme objektive verdenen.

 

Det kan være at det finnes enda flere modeller, og kanskje man ikke kan vite hva som er riktig noensinne.

Endret 11. mars 2019 av Edgelord

[BuffyAnneSummers]

Jeg mener vitenskap er som et kart, altså ikke terrenget i seg selv.

Så vitenskap eksisterer vel ikke i den forstand annet enn at det er formulert av mennesket?

Det "objektive" kan vel ikke være en idé og metode som vitenskapen, den objektive verdenen er treet som lager lyd når ingen er tilstede.

Ja og nei. Det som er med vitenskap er at det kan forandres, det forandrer seg i takt med hva slags informasjon vi får tak i. På den måten kan vi si at vitenskap er objektiv, spesielt sett i sammenheng med den individuelles realtiet. Vitenskap er der selv når alle av oss har dødd og realitetene våre med oss.