Hva er angst og depresjon.

[Skribenten_]

Det har de siste årene vært litt hipt å ha eller har hatt angst og depresjon. Sykdommen er fast inventar hos bloggere, kjendiser står gjerne frem med det når ønsker litt blest rundt seg sjæl eller om man bare ønsker å bli hyllet for å stå frem med noe personlig. Så hva er egentlig angst og depresjon, og hvorfor henger de sammen? Jeg har angst for høyder, men jeg blir da ikke deprimert over det.

 

[Skandinav]

Så hva er egentlig angst og depresjon, og hvorfor henger de sammen?

 

Du kan neppe vente deg et uttømmende svar på diskusjon.no. Ingen gidder å skrive løpemeter av fakta du kan finne selv. Jeg legger ved noen lenker fra anerkjente kilder:

 

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/angst-og-angstlidelser

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/depresjon-voksne

https://nhi.no/symptomer/psyke-og-sinn/angst-veiviser/

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/depresjon/depresjon-en-oversikt/

[Dead_Angel_90]

Angst og depresjoner er faktisk ikke noe å tulle med. Det er heller ikke noe vi som lider av det kan velge selv å ha eller ikke, så det at du kommer å sier at det er "hipt" fordi mange faktisk tørr å stå fram, syns jeg helt dønn ærlig,er usmakelig. Grunnen til at det for deg virker "hipt", er fordi det i en århundrer har vært tabu, men som i de seinere åra har blitt mer godtatt/anerkjent som mentale lidelser. Og det finnes store mørketall fordi mange av oss har lidd i stillhet i årevis fordi vi føler skam over å ikke klare å føle like mye glede over ting som de fleste andre. 

Men sjekk ut linkene som personen over meg har lagt til, så håper jeg du får svar på det du lurer på =) 

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Det har de siste årene vært litt hipt å ha eller har hatt angst og depresjon. Sykdommen er fast inventar hos bloggere, kjendiser står gjerne frem med det når ønsker litt blest rundt seg sjæl eller om man bare ønsker å bli hyllet for å stå frem med noe personlig. Så hva er egentlig angst og depresjon, og hvorfor henger de sammen? Jeg har angst for høyder, men jeg blir da ikke deprimert over det.

 

Jeg synes i grunnen denne videoen her forklarer det svært godt. 

 

 

Kan ta å skrive utfyllende iløpet av morgendagen, men det er noe mange av oss sliter med. Sliter du med det og, så kan du gjerne skrive om dine følelser i deppetråden som ligger i signaturen min. 

[Scarvo]

Angstutfordringene mine er kort forklart en følelse av å ikke være god nok. Selv om jeg har både jobb og egen plass å bo føler jeg meg fortsatt mislykket i forhold til mange på min alder (midten av 20-årene).

[Emancipate]

Det har de siste årene vært litt hipt å ha eller har hatt angst og depresjon. Sykdommen er fast inventar hos bloggere, kjendiser står gjerne frem med det når ønsker litt blest rundt seg sjæl eller om man bare ønsker å bli hyllet for å stå frem med noe personlig. Så hva er egentlig angst og depresjon, og hvorfor henger de sammen? Jeg har angst for høyder, men jeg blir da ikke deprimert over det.

Ingen gidder å skrive løpemeter av fakta du kan finne selv.

Spørsmålet som jeg har understreket, er egentlig et ganske bra spørsmål.

 

Linkene som du la ut, synes jeg inneholder mye bra, men også noen ting som, på tross av å være vedtatte sannheter blant helsepersonell, dessverre er alvorlig skadelig feilinformasjon. Men jeg gidder ikke å bruker krefter på å diskutere det her.

 

Det vesentlige jeg problemet, er imidlertid at de ikke gjør noe forsøk på å svare på spørsmålet. Hvorfor henger angst og depresjon sammen?

[Gloria]

Kanskje fordi angst "begrenser" livstilværelsen i så stor grad at det fører til depresjon. I tillegg er det jo en utmattende måte å leve på og det vanskelig å nyte noe som helst når man er engstelig.

I tillegg er det jo verdt å nevne at forekomsten av angst og depresjon har skutt i været etter framveksten av smarttelefoner og sosiale medier. Mangelen på alenetid, altså tid uten distraksjoner, har en meget alvorlig konsekvens på psyken vår i den forstand at det hindrer oss i å bearbeide følelser og minner (eller traumer om du vil). Det er for meg derfor ingen overraskelse at dagens unge befinner seg i en mental krise uten sidestykke.

Endret 11. mars 2019 av Relio

[Taurean]

Det kan være, og oppstå av, så mangt. Jeg er helt enig i at ymse bloggere og kjendiser bruker media for å høste sosial status, og det er en forferdelig uting. Det er med på å generalisere problemet. Jeg mener dog ikke å selv generalisere deres problemer, det kan godt hende noen tilfeller er reelle, men da ble de ta det med terapeut eller psykolog, og ikke gå til avisen.

 

Jeg går ikke langt innpå hva forskjellen på angst og depresjon er, men angst føler jeg er mer knyttet til en direkte under bevisst frykt over å møte mennesker, og depresjon føler jeg handler mer om hvordan enkelte deler av eller hele livssituasjonen av forskjellige og uforståtte grunner er blitt uholdbar, slik at en stenger seg selv ned.

 

Depresjon kan blant annet oppstå av, som nevnt over, følelse av ikke å nå opp, særlig over tid. Legger man til manglende moralsk støtte av nært miljø og rollemodeller, så kan det fort være duket for personlig nedstenging. Dette kan igjen lett misforstås av utenforstående, som bare ser på personen som "lat", et ikke-ord i mitt vokabular, så stenges personen ytterligere inne.

 

En annen inngangsport til depresjon og angst kan være manipulasjon, utfrysing og følelse av å ikke få innpass. Å ikke bli respektert i miljøer man føler er viktig for ens opprettholdelse av egen eksistens, som skole, hjem, hobby og jobb, å ikke få sosial anerkjennelse.

 

Folk har også forskjellige personligheter og håndterer eller "angriper" depresjon annerledes. Noen angriper problemet direkte, kaster seg ut i nye ting uten å tenke så mye over det i håp om å finne mirakelkur. Det kan naturligvis virke, men det kan også være som å kjøre bilen ytterligere ned i grøfta.

 

Andre prøver å tenke og jobbe seg ut av det, noe som kan virke bra hvis man får riktig støtte av en flink psykolog, eller hvis man klarer å reflektere over de riktige områdene, men som også kan bli et livslangt prosjekt man aldri kommer ut av fordi man aldri forstår kompleksiteten av problemet. Som å grave en tunnel og ikke vite hvor langt det er til andre enden før man begynner. Derfor er det så og si alltid en fordel å ta kontakt med en profesjonell, uansett hvor godt grep man føler man har om det.

 

Andre igjen opplever det svært emosjonelt, og har kanskje lett for å ty til rusmidler for å døyve følelsene.

 

Det kan være foreldre som ikke har fått utarbeidet eller fått hjelp med sin depresjon og som overfører det til sine barn, enten bevisst eller underbevisst.

 

Dét alle som lider av depresjon har til felles, er 1) At de fortjener respekt, sympati og/eller empati, 2) Å få vite at det ikke er deres egen feil, 3) At det -alltid- er en grunn til depresjonen, og 4) Uendelige muligheter og sjanser til å få snakket ut om problemet.

 

Det er hundrevis, om ikke tusenvis av innfallsporter.

 

De største problemene slik som jeg ser det, er 1) At vi ikke lærer noe om det i offentlig institusjon, ergo skolen, og 2) Som du nevner, at det generaliseres av massemedier. Heldigvis er det såvidt på vei inn i skolen, men jeg håper det er noe matnyttig.

 

Jeg er kanskje over gjennomsnittet unnskyldende overfor depresjonstilfeller, men dét er fordi jeg vet så godt hvor mye negative hendelser det kan føre til, når bare ett eneste individ lider av depresjon. Én enkel undebevisst mental voldshandling kan føre til årevis med krangel, friksjon, tapte ressurser og tapt livsglede, noe som er synd for enkeltindividet og samfunnet som helhet.

 

Det er ikke bare et økonomisk regnskap som skal gå opp i et samfunn, men også et psykologisk regnskap. Et menneske som virkelig har gitt opp, kan dra et helt miljø ned mange nivåer. Hitler og andre diktatorer er gode eksempler. På den andre siden kan man ta folk som forstår psykologi godt, det kan være gode lærere eller andre rollemodeller, som løfter alle opp og yter naturlig positivt innflytelse. Det er slike man husker hele livet.

 

Et generelt tips er å begynne prosessen med å bli sin egen psykolog. Ofte kan den beste løsningen være å skrive alt med i en bok, og holde den dialogen og prosessen gående gjennom hele livet. For noen kan det være bortkastet, fordi de har en personlighet som er veldig resistent mot negativ innflytelse, for andre kan det være livsreddende på mange områder.

 

At vi ikke lærer om depresjon i skolen, om ikke bare i enkle former, er for meg et kollektivt masseovergrep av staten. Jeg lurer på hvorfor vi ikke har lært om det, når det har vært en studieretning i høyskoler i mange tiår. Økonomi også, som depresjon kan henge sammen med. Tenk så mange skjebner som har gått nedenom og hjem, så mye misforstått og underanerkjent talent som har gått tapt, fordi vi ikke har lært å reflektere og holde perspektiv over egen personlighet. Jeg tror det endrer seg, forhåpentligvis så fort som mulig.

 

Et meget interessant tema, takk for at du lagde tråden. Spørsmål er ofte døråpnerne man trenger. Å "skyte" spørsmål til seg selv, eller be andre gjøre det, kan være en fin måte å finne svar og nå inn på.

[BuffyAnneSummers]

Har du angst kan du få depresjon fordi den hemmer deg i hverdagen og gjør livet ditt vanskeligere, da er det veldig lett å bli deprimert, og det å være deprimert over lengre tid kan føre til angst for jo lengre depresjonen sitter jo større sannsynlighet er det at du begynner å få angst for ting du aldri fikk angst over før. 

For meg er depresjon å hate meg selv, angst er å ville flykte fra situasjonen (tror jeg, jobber fortsatt hardt med det og kommer sikkert til å gjøre det til dagen jeg dør), begge to går hånd i hånd og gjør hverandre verre. 



Jeg skjønner fint hva TS mener. Det er som navere, men cluet er å ikke svelge all infoen media forer deg med, dette er langt fra vanlig, selvsagt vil en oppmerksomhetssyk blogger som er blitt glemt "komme ut" med historien sin når det er in å være så stakkarslig som mulig. I dagens samfunn så hyller vi ofrene, dette er ikke nødvendigvis negativt, men det er det når vi retter øynene mot de som hyler høyt så vi ikke ser de som lider i stillhet. Folket må kunne bruke sunn fornuft også. Det som alltid gjør inntrykk på meg er hvordan disse artikkelen alltid har bilder av dem hvor de er happy eller sexy eller noe sånt - det er selvsagt PR - og it rubs me the wrong way når de skal påstå at de har det vanskelig og ønsker å være helt åpen og ærlig. Ønsker du å være ærlig så ikke prøv å selge meg kroppen din/at livet ditt er perfekt samtidig.

Endret 11. mars 2019 av BuffyAnneSummers