Ansiennietet

[BertNaked]

Er i en bedrift der jeg ikke er helt enig med utregningen av ansiennitetet. Spurte sjefen og han sa at vi kun fikk ansiennitet utregnet fra år du har hatt i samme selskap som du nå jobber i eller om du har fagbrev i salg og service.

 

I hovedavtalen står følgende:

 

 

Lønn og lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting. Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år. Tidligere tjeneste som er av betydning for stillingen godskrives. Et års tellende tjeneste forutsetter 700 timers arbeid.

 

Er det ikke rart at de tolker "tidligere tjeneste som er av betydning" som kun arbeid innen det selskapet? Eller er dette normalt.

[Kajac]

Ansiennitet skal så vidt jeg vet regnes ut i forhold til tidligere tilsvarende arbeid. F.eks. om du jobber tre år som systemutvikler, og begynner i ny jobb som systemutvikler, begynner du med tre års ansiennitet i den nye jobben. Men om du har jobbet tre år som baker, og begynner som systemutvikler, starter du uten ansiennitet som systemutvikler.

 

Du kan også miste ansiennitet hvis det er lenge siden du jobbet i bransjen. Hvis du f.eks. har jobbet 10 år som baker, og så jobber 5 år som snekker, og så begynner som baker igjen, starter du uten ansiennitet.

 

Kort sagt: Kommer du rett fra annen bedrift i samme yrke, skal ansienniteten følge med deg. F.eks. om du jobber 5 år på Shell og så begynner å jobbe på Esso, skal du starte med 5 års ansiennitet på Esso, selv om det er en konkurrerende butikk-kjede.

 

 

Husk også at det er vanlig at hvis du jobber deltid, dobles tiden det tar for å stige i ansiennitet. Om en fulltids-arbeider stiger hvert år, vil en deltidsarbeider stige annet hvert år.

 

Edit: Om dette er lovfestet vet jeg ikke, men dette er i alle fall normen på norske arbeidsplasser.

Endret 10. mars 2019 av Kajac

[The Avatar]

Fyrst og fremst, følger bedriften din tariffavtalen eller bruker du berre tariffavtalen som utgangspunkt?

 

Ansiennitet som del av lønnsfastsettninga er ein avtale som arbeidstaker og arbeidsgiver fritt kan inngå slik som dei vil (men ikkje dårlegare enn tariffen om partande er bundne av tariffavtale, og ikkje dårlegare enn det som er lov å avtale).

Arbeidsmiljølova bruker ikkje ansiennitet som begrep, men snakker om arbeidstaker som har vært samanhengande tilsett i X år i samme bedrift når det gjeld oppsigelsesvern, overgang til fast tilsetning, osv.

 

I tariffavtalane er det vanlegvis slik at ein reknar med all relevant yrkespraksis som anisiennitet.

Eg har ikkje sett tariffavtalar eller overenskomstar som gir fråtrekk i ansienniteten på grunn av at ein har vært utanfor fagmiljøet nokre år.

Det er også vanleg at det i tariffavtalane er avtalt at ein får lønnsansiennitet får diverse andre samfunnsnyttige ting også, slik som verneplikt og omsorgsteneste for barn/eldre.

 

 

Eg er heilt enig i at tolkninga av "tidligere tjeneste som er av betydning" også må ta med erfaring som ein har fått i andre selskap (ein kan til og med argumentere at ein tilsett med nokre års erfaring frå eit anna selskap er langt meir verdifull enn ein tilsett som kun har erfaring med ein måte å gjere ting på. Tilsette som har prøvd fleire ordningar har betre forutsetningar for å bidra til ein effektivisering og dermed større verdiskapning for selskapet).

 

Dersom du er fagorganisert og selskapet ditt er bunden av tariffavtalen som du siterer frå, så ville eg meldt inn saka til sentral behandling mellom fagforeininga og arbeidsgiverforeininga for å avklare kva som er rett tolkning.

Det finnes desverre mange sjefer der ute som enten manglar opplæring/forståing av avtaleverket, eller som rett og slett ikkje bryr seg når avtalen ikkje er til sjefens gunst.

 

Dersom du ikkje har tariffavtale, og kun ser til andre avtalar på området, så er dette eit spørsmål som er opent for å avtale lokalt.

Då kan sjefen fint lage ein intern policy som slår fast at lønnsansienniteten kun skal være basert på intern ansiennitet, og arbeidstakarane står fritt til å velge å godta slike lønnsvilkår.

 

 

Det som kan gjere denne prosessen ekstra vanskelig er dersom det er inngått arbeidsavtale på uklare vilkår. I så tilfelle så  vil du nok kunne vinne fram med at du skal ha lønn etter dei lønnsavtalane som er vanlege, og då er vil nok den vanlege tolkninga i tariffavtalar vege tyngre enn arbeidsgivers interne ordning som ikkje var gjort kjent for arbeidssøkaren.

Utfordringa er at ein fort då må gå til arbeidsrettsak for å vinne fram, og at sjølv om ein vinn fram med å kreve høgare lønnsansiennitet så vil du nok tape på det i det lange løp ved at arbeidsgiver held lønningane dine nede dei neste åra.

[BertNaked]

Det er landsoverkomsten til Virke innenfor dette spesifike feltet. Jeg er ikke medlem, men de følger tariff iht. lønning - foruten ansiennietet. 

 

Så da ser det ut til at de velger å følge det de føler for, eller har en helt vill tolkning av tariffen?

[The Avatar]

Så lenge ikkje mange nok er organisert til å tvinge arbeidsgiver til å følge tariffavtalen, så er alle vilkår oppe til forhandling og arbeidsgiver står fritt til å bruke det som er hensiktsmessig frå tariffen og forhandle om alt anna.

[BertNaked]

Så lenge ikkje mange nok er organisert til å tvinge arbeidsgiver til å følge tariffavtalen, så er alle vilkår oppe til forhandling og arbeidsgiver står fritt til å bruke det som er hensiktsmessig frå tariffen og forhandle om alt anna.

 

Nå var svaret fra arbeidsgiver at fylkesleder/områdeansvarlig mente det kun var erfaring fra denne arbeidsplassen som teltes med.

 

Så sjefen lokalt vet ikke og forhører seg bare videre på slikt. 

[The Avatar]

Typisk eksempel på leiarar som enten ikkje kan avtaleverket, eller som bevist feiltolkar avtalane.

 

Hadde du vært fagorganisert så kunne du tatt dette gjennom fagforeninga og direkte til Virke for å få slått fast korleis avtalen skal tolkast.