Storbritannia sikter mot 30 prosent offshore vind

[inside_997084]

Storbritannia sikter mot 30 prosent offshore vind

[Fri diskusjon og kunnskap]

Bølge og hav-vind burde kombineres og brukes mer.

Både for ilandføring av elektrisitet, og for produksjon av hydrogen langt fra land.- Som drivstoff til båter/skip.

Hydrogen fra havvind til oljeinstallasjoner og  til bruk på skip:
https://energiogklima.no/spirprisen/vil-lage-hydrogen-fra-havvind-og-lagre-pa-havbunnen

[Mutant_100]

Summene i artikkelen er feil. Du får ikke 22gw kapasitet for 6mrdnok. Tåpelig at de legger nesten alt i nordsjøen. Noen dager blåser det øst for storbritania og andre dager vest.

[aanundo]

Kanskje vi i Norge også våkner etter hvert, og innser at olje og gass ikke er fremtiden.

Norske politikere trodde gass skulle overta for kull, og Statkraft tapte mange milliarder på et gasseventyr i Tyskland.

Fortsatt har ikke norske politikere oppdaget at fornybar energi er en stor mulighet for nye arbeidsplasser og inntekter.

Vi har et batteri i vannkraftmagasinene på over 80 TWh, men skal vi kunne selge denne batterikapasiteten med optimal fortjeneste må vi skaffe energi til oss selv fra andre kilder.

Vind og bølger peker seg ut som den beste kandidaten, og spesielt flytende anlegg i kombinasjon med fiskeoppdrett.

Alle piler peker mot et industrieventyr på dette området dersom kapital stilles til disposisjon, men uten noe initiativ fra myndighetene er det stor fare for at vi kommer på banen etter andre land som Tyskland og England.

Kanskje det er i tiden frem mot 2030 strømprisen er på sitt høyeste, og når all den planlagde vindkraftenergien kommer inn i markedet har ikke Norge de laveste strømprisene lengre.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 ...men skal vi kunne selge denne batterikapasiteten med optimal fortjeneste må vi skaffe energi til oss selv fra andre kilder.

 

Eller omvendt.

Vi kan selge ut den nybygde, dyrere, energien, og først og fremst sørge for at norske husstander og norsk industri får glede av den stabile vannkraften i vinterlandet Norge . Er det ingen utenfor Norge som vil betale denne prisen, bør ikke norske strømkunder tvinges til å gjøre det heller. 

Eventuelt kan vi bruke begge for å få stabilitet i salget, men på en slik måte at norske strømkunder aldri betaler mer enn det koster  å framstille og vedlikeholde/oppgradere vannkraftresursene. ( Altså 10-15 øre pr. KWh. - og uten CO2-avgift.  )

[Ketill Jacobsen]

 

 ...men skal vi kunne selge denne batterikapasiteten med optimal fortjeneste må vi skaffe energi til oss selv fra andre kilder.

 

Eller omvendt.

Vi kan selge ut den nybygde, dyrere, energien, og først og fremst sørge for at norske husstander og norsk industri får glede av den stabile vannkraften i vinterlandet Norge . Er det ingen utenfor Norge som vil betale denne prisen, bør ikke norske strømkunder tvinges til å gjøre det heller. 

Eventuelt kan vi bruke begge for å få stabilitet i salget, men på en slik måte at norske strømkunder aldri betaler mer enn det koster  å framstille og vedlikeholde/oppgradere vannkraftresursene. ( Altså 10-15 øre pr. KWh. - og uten CO2-avgift.  )

Det hadde vært morsomt å finne ut hva nedskrevet norsk vannkraft egentlig koster. Rundt 1965 var det nok med ett øre per kWh både å bygge og drifte et vannkraftanlegg (Tokkeanleggene, deltok selv der via min far!).

 

En vanlig antagelse her på TU's kommentarfelter er at strømmen koster 5 øre per kWh. Og så kommer du og ødelegger hele moroa ved hevde at kostnaden er 10-15 øre per kWh!

 

Om ikke kraftverkene var offentlig eid så hadde de byttet eiere flere ganger fram til i dag og ville ha vært så høyt priset at 1 kr per kWh ikke hadde vært nok. Men med tanke på en evig utømmelig kilde, ville de rette eiere akseptere å kjøre med underskudd i flere tiår.

 

 

Heldigvis er kraftverkene eid av det offentlige (stat, fylker, kommune) slik at den enorme gevinsten kommer (ca 45 øre - 5 øre = 40 øre per kWh) oss alle til gode (forhåpentlig vis)

[aanundo]

Det hadde vært morsomt å finne ut hva nedskrevet norsk vannkraft egentlig koster. Rundt 1965 var det nok med ett øre per kWh både å bygge og drifte et vannkraftanlegg (Tokkeanleggene, deltok selv der via min far!).

 

En vanlig antagelse her på TU's kommentarfelter er at strømmen koster 5 øre per kWh. Og så kommer du og ødelegger hele moroa ved hevde at kostnaden er 10-15 øre per kWh!

 

Om ikke kraftverkene var offentlig eid så hadde de byttet eiere flere ganger fram til i dag og ville ha vært så høyt priset at 1 kr per kWh ikke hadde vært nok. Men med tanke på en evig utømmelig kilde, ville de rette eiere akseptere å kjøre med underskudd i flere tiår.

 

 

Heldigvis er kraftverkene eid av det offentlige (stat, fylker, kommune) slik at den enorme gevinsten kommer (ca 45 øre - 5 øre = 40 øre per kWh) oss alle til gode (forhåpentlig vis)

Ja, jeg tror vi er mange etter hvert som ser at markedskreftene alene ikke gir oss den billigste strømmen.

ACER er et opplegg designet av EU for at de frie markedskreftene skal få utfolde seg, men for oss i Norge betyr det at vi må godta strømprisene som markedet krever for kullkraft.

Med andre ord rundt 50 øre/kWh.

For nedbetalt vannkraft er prisen 5 øre/kWh for å dekke drift og vedlikehold.

Når ACER presser prisen opp til 50 øre betyr det enorm fortjeneste til Statkraft og staten, og det er en lur måte å skattelegge oss på.

Hadde vi kuttet alle kablene til utlandet og satset på regelen om "Forsyningssikkerhet" i 1992, ville vi i dag hatt rundt 30 TWh mer fornybar energi enn vi har, og sannsynligheten for strømkrise ville være minimal.

Skulle strømkrise likevel oppstå har vi en stor buffer i kraftkrevende industri, som i bytte mot svært rimelig energi må akseptere en ekstra lang vinterferie dersom krise skulle oppstå.

Politikerne kan langt på vei bestemme strømprisen dersom vi bare hadde det norske markedet og norske forbrukere å ta hensyn til.

En strømpris på 30 øre/kWh ville være nok til drift og vedlikehold på 5 øre, 6 øre til EL-sertifikater og 13 øre i fortjeneste til Statkraft og 25% MVA til staten.

Vi strømkunder fikk da strømmen til 30 øre/kWh i stedet for 50 øre som er den sannsynlige snittprisen i årene som kommer, med ACER i førersetet.

[G0RJS955]

Noen dager blåser det øst for storbritania og andre dager vest.

 

Har du statistikk på vindforholdene i Nordsjøen og Atlanterhavet?

[RJohannesen]

Fortsatt har ikke norske politikere oppdaget at fornybar energi er en stor mulighet for nye arbeidsplasser og inntekter.

Vi har et batteri i vannkraftmagasinene på over 80 TWh, men skal vi kunne selge denne batterikapasiteten med optimal fortjeneste må vi skaffe energi til oss selv fra andre kilder.

 

For eksempel Danmark baserer seg på mye vindkraft og bruker oss om batteri, de produserer for lite når det blåser lite og da går prisen opp. Det fører igjen til at kraften flyter til Danmark som da har høyere pris og kraftunderskuddet dekkes. (I praksis er mange land koblet sammen, men forenkler litt her). Når det derimot blåser mye så får Danmark kraftoverskudd og prisen faller. Men når den faller under kraftprisen i Norge så flyter kraften i kablene mot Norge igjen og kraftoverskuddet tappes.

 

Norske vannkraftverk produserer da litt ekstra når prisen er høy pga lite vind i Danmark, og så sparer vi litt ekstra på vannet og lar magasinene fylles igjen når prisen er lav pga mye vind i Danmark. 

 

Det virker som om du mener at kablene våre bare skal føre kraft ut av landet og at vi ikke skal importere når prisen er lav? Det vil i så fall føre til at Norge går glipp av en god del billig kraft, og at denne kraften an gå til spille. I tillegg vil det gi dårligere økonomi for vindkraftprodusentene siden de da får en dårligere pris når de produserer mye.

[RJohannesen]

Tåpelig at de legger nesten alt i nordsjøen. Noen dager blåser det øst for storbritania og andre dager vest.

 

Det kan jo være at de bygger ut de enkleste og beste stedene først, og/eller at det er mer behov for kraft på østsiden, og/eller at det allerede er bygget ut mer landbasert vindkraft på vestsiden slik at det likevel jevner seg ut.

[aanundo]

For eksempel Danmark baserer seg på mye vindkraft og bruker oss om batteri, de produserer for lite når det blåser lite og da går prisen opp. Det fører igjen til at kraften flyter til Danmark som da har høyere pris og kraftunderskuddet dekkes. (I praksis er mange land koblet sammen, men forenkler litt her). Når det derimot blåser mye så får Danmark kraftoverskudd og prisen faller. Men når den faller under kraftprisen i Norge så flyter kraften i kablene mot Norge igjen og kraftoverskuddet tappes.

 

Norske vannkraftverk produserer da litt ekstra når prisen er høy pga lite vind i Danmark, og så sparer vi litt ekstra på vannet og lar magasinene fylles igjen når prisen er lav pga mye vind i Danmark. 

 

Det virker som om du mener at kablene våre bare skal føre kraft ut av landet og at vi ikke skal importere når prisen er lav? Det vil i så fall føre til at Norge går glipp av en god del billig kraft, og at denne kraften an gå til spille. I tillegg vil det gi dårligere økonomi for vindkraftprodusentene siden de da får en dårligere pris når de produserer mye.

Ja, slik er det.

Problemet, dersom en ønsker å se på det som et problem, er at strømkundene i Norge sitter med "svarteper".

I dag, 9.03. ser vi hvordan dette markedet fungerer etter at EU tok over reguleringen gjennom ACER.

Prisen er 12 øre/kWh i Danmark og Norge betaler 44 øre/kWh for strømimport fra Danmark.

Selvsagt er opplegget at en sparer på vannet og regner med å få bedre betalt senere, når det ikke blåser.

Med andre ord vil snittprisen for oss i Norge ligge i området 50 øre/kWh.

Statkraft tjener grovt med penger, da utgiftene til drift og vedlikehold bare er 5 øre/kWh.

Utbyggingen er finansiert av fellesskapet(staten), men når lånene er nedbetalt overtar markedet og tjener mye penger på en vare som egentlig tilhører oss strømkunder.

Før ACER lå strømprisen i snitt rundt 30 øre/kWh.

Uten ACER kunne vi presset våre egne politikere til å lage regler som stabiliserte prisen i dette området, som en normal, og ikke 50 øre som nå.

[Sturle S]

 

 ...men skal vi kunne selge denne batterikapasiteten med optimal fortjeneste må vi skaffe energi til oss selv fra andre kilder.

 

Eller omvendt.

Vi kan selge ut den nybygde, dyrere, energien, og først og fremst sørge for at norske husstander og norsk industri får glede av den stabile vannkraften i vinterlandet Norge . Er det ingen utenfor Norge som vil betale denne prisen, bør ikke norske strømkunder tvinges til å gjøre det heller. 

Eventuelt kan vi bruke begge for å få stabilitet i salget, men på en slik måte at norske strømkunder aldri betaler mer enn det koster  å framstille og vedlikeholde/oppgradere vannkraftresursene. ( Altså 10-15 øre pr. KWh. - og uten CO2-avgift.  )

Då tenkjer eg norske straumkundar vil produsere so mykje bitcoin at vi må mangedoble kraftproduksjonen for å unngå for mange utkoplingar.

[Sturle S]

I dag, 9.03. ser vi hvordan dette markedet fungerer etter at EU tok over reguleringen gjennom ACER.

Prisen er 12 øre/kWh i Danmark og Norge betaler 44 øre/kWh for strømimport fra Danmark.

Det er ikkje sant. Statnett betaler 12 øre for straumen dei importerer frå Danmark. Den sel dei til høgstbydande i Noreg, som betaler 44 øre/kWh. Det er nøyaktig slik det fungerte før Noreg vart med i ACER. Avtala mellom Statnett og Energinet.dk som regulerer bruken av Skagerak-kabelane vart sist endra i 2015.

 

 

Med andre ord vil snittprisen for oss i Norge ligge i området 50 øre/kWh. […]

Før ACER lå strømprisen i snitt rundt 30 øre/kWh.

Før ACER varierte straumprisen like mykje med veret som han har gjort etter ACER. I 2018 var straumen relativt dyr pga lite nedbør, men pga mild vinter var straumen billigare enn i både 2006, 2010 og 2011. Lite snø i fjellet gjer at prisen framleis er høg, men som du nemner får vi importert mykje billig straum frå Danmark. Dermed kan vi spare på vatnet i magasina, og er mindre avhengige av snøsmeltinga enn vi hadde vore utan kablane.

 

Gjennomsnittsprisen i 2018 var 43-44 øre/kWh.

 

 

Uten ACER kunne vi presset våre egne politikere til å lage regler som stabiliserte prisen i dette området, som en normal, og ikke 50 øre som nå.

Det står norske politikarar heilt fritt til å gjere uavhengig av ACER: ACER regulerer berre handelen over grensene, og dei set krav om skilje mellom nettleverandør og straumleverandør. I til dømes Frankrike har dei fleste hushald regulert pris.

Endret 10. mars 2019 av Sturle S

[aanundo]

Det er ikkje sant. Statnett betaler 12 øre for straumen dei importerer frå Danmark. Den sel dei til høgstbydande i Noreg, som betaler 44 øre/kWh. Det er nøyaktig slik det fungerte før Noreg vart med i ACER. Avtala mellom Statnett og Energinet.dk som regulerer bruken av Skagerak-kabelane vart sist endra i 2015.

 

 

 

Før ACER varierte straumprisen like mykje med veret som han har gjort etter ACER. I 2018 var straumen relativt dyr pga lite nedbør, men pga mild vinter var straumen billigare enn i både 2006, 2010 og 2011. Lite snø i fjellet gjer at prisen framleis er høg, men som du nemner får vi importert mykje billig straum frå Danmark. Dermed kan vi spare på vatnet i magasina, og er mindre avhengige av snøsmeltinga enn vi hadde vore utan kablane.

 

Gjennomsnittsprisen i 2018 var 43-44 øre/kWh.

 

 

 

Det står norske politikarar heilt fritt til å gjere uavhengig av ACER: ACER regulerer berre handelen over grensene, og dei set krav om skilje mellom nettleverandør og straumleverandør.

Ja, jeg uttrykte meg litt dårlig, men det er uklart hvem som sitter med gevinsten når danskene eksporterer strøm til Norge med en pris på 12 øre/kWh og Norge selger strømmen videre til 44 øre/kWh.

Er det danske "Statnett" som får flaskehalsinntektene i dette tilfellet, som er 32 øre/kWh?

 

Er også usikker på om vi i Norge kan gjøre avtaler med Danmark om dobbel pris for et visst antall TWh, slik som tidligere, uten at ACER griper inn.

Dersom vi i Norge binder oss til å levere energi tilsvarende det som faller bort når et kullkraftverk legges ned, så er det en god ordning, men trolig kommer ACER på banen om vi prøver oss.

Hadde vært interessant å utfordre ACER med å bestemme billigere strøm til norske forbrukere enn prisen på Nord Pool.

Vi eksporterer bare dersom strømprisen i nabolandene våre er 10 øre/kWh høyere enn her hjemme f. eks.

Alternativet kan være å produsere hydrogen dersom det er fare for overløp på demningene.

[Sturle S]

Ja, jeg uttrykte meg litt dårlig, men det er uklart hvem som sitter med gevinsten når danskene eksporterer strøm til Norge med en pris på 12 øre/kWh og Norge selger strømmen videre til 44 øre/kWh.

Er det danske "Statnett" som får flaskehalsinntektene i dette tilfellet, som er 32 øre/kWh?

Den einaste grunnen til at du framleis er usikker på det, er at du ikkje vil vite.

 

Både eg og andre har forklart deg dette mange gonger før. Inntektene vert fordelt på eigarane av kabelen, som er Statnett og Energinet.dk. Dei eig ein halvpart kvar, so det vert 16 øre på kvar.

 

Flaskehalsinntekter er ei av dei to store hovudinntektskjeldene til Statnett. Den andre er nettleige. Dersom flaskehalsinntektene vert redusert, til dømes som fylgje av mindre overskot frå utlandskablane, må nettleiga opp for å kompensere.

 

Er også usikker på om vi i Norge kan gjøre avtaler med Danmark om dobbel pris for et visst antall TWh, slik som tidligere, uten at ACER griper inn.

Dersom vi i Norge binder oss til å levere energi tilsvarende det som faller bort når et kullkraftverk legges ned, så er det en god ordning, men trolig kommer ACER på banen om vi prøver oss.

Kva meiner du med "dobbel pris for et visst antall TWh, slik som tidligere"? Det gjev ikkje mykje meining.

 

Vi står veldig fritt til å avtale akkurat kva vi ynskjer. ACER har mest ei meklarrolle, og vi må halde oss innan visse reglar. Til dømes kan ikkje Statnett avtale å selje ein viss del av kapasiteten til Statkraft, og Energinet.dk kan ikkje reservere ein viss del av kapasiteten for berre Dong, for det bryt med skiljet mellom kraftprodusent og nettleverandør, og det vil vere diskriminerande ovanfor andre kraftprodusentar.

 

Hadde vært interessant å utfordre ACER med å bestemme billigere strøm til norske forbrukere enn prisen på Nord Pool.

Vi eksporterer bare dersom strømprisen i nabolandene våre er 10 øre/kWh høyere enn her hjemme f. eks.

Det kan vi godt avtale. I avtala for NorNed-kabelen er det ingen handel med mindre prisdifferansen er på minimum 3,5%, sovidt eg hugsar. Det går sjølvsagt begge vegar. Problemet er at det ville vere veldig dumt for norske forbrukarar og norsk industri om vi går langt i slike avgrensingar, sidan vi då stort sett alltid vil ha 10 øre/kWh høgare pris enn nabolanda om vinteren. I tillegg vil nettleiga gå opp, sidan vi reduserer flaskehalsinntektene til Statnett.

 

Alternativet kan være å produsere hydrogen dersom det er fare for overløp på demningene.

Dersom du vil betale ekstra pengar for dyrt utstyr som skal brukast nokre få veker i året, for å kaste vekk ein heil masse straum og generere masse ekstra CO2-utslepp, får du betale sjølv. Dessverre bur vi truleg på same planet (sjølv om eg av og til tvilar), so du øydelegg mitt klima òg.

 

Kva er det som er so gale med å eksportere den krafta til land som elles måtte produsert kraft frå kol eller gass, og tene pengar på salet i tillegg?

 

 

Noreg burde vore i front på offshore vind. Vi har dei beste vind-ressursane i Europa utanfor kysten, og kunne lett ha mangedobla norsk kraftproduksjon med havvind. Vi har eit maritimt miljø som godt kunne vore i front dersom vi satsa. I staden kranglar vi om vi skal eksportere grøn energi som konkurrerer med norsk gass-eksport. Det er absurd at nasjonalistiske klimafornektarar får viljen sin, slik at resten av verda passerer oss på nok eit område der vi hadde dei beste føresetnandane for å lukkast. For vår eigen del treng vi ikkje all den energien vi kan få frå vindkraft til havs. Vi må leggje tilrette for eksport, elles finst det ikkje grunnlag for å satse.

[awil]

 

 ...men skal vi kunne selge denne batterikapasiteten med optimal fortjeneste må vi skaffe energi til oss selv fra andre kilder.

 

Eller omvendt.

Vi kan selge ut den nybygde, dyrere, energien, og først og fremst sørge for at norske husstander og norsk industri får glede av den stabile vannkraften i vinterlandet Norge . Er det ingen utenfor Norge som vil betale denne prisen, bør ikke norske strømkunder tvinges til å gjøre det heller. 

.....

Altså, dette blir jo nesten likegyldig, så lenge vi ikke snakker om dramatiske økte priser.

 

Netto økonomisk konsekvens for Norge som helhet blir det samme. Forskjellen er bare om gevinsten går til forbrukere eller kommune/fylker/stat (som eier norsk kraft). Om prisen for forbruker øker vesentlig, blir det et voldsomt press på å kutte i forbrukeravgiften. Staten kan da fint kutte denne uten å tape på det, ettersom de tjener mer på økte inntekter fra salg av strøm. Regjeringen har allerede såvidt kuttet i den, som er en 180-graders vending fra tidligere år hvor de har hatt en voldsom økning hvert år.

 

I verste fall kan man også begynne å snakke om å reduse moms på strøm, som er helt rimelig siden den er like essensiell her til lands som mat.

[G0RJS955]

Til dømes kan ikkje Statnett avtale å selje ein viss del av kapasiteten til Statkraft, 

Virkelig?? Aluminiumsverkene i Norge er totalt avhengige av garantert strøm fra strømprodusenter og garantert overføring fra nettselskapene. Dersom bare én av disse svikter, fryser ovnene, og produksjonen opphører i opptil flere uker. Dersom en ikke kan selge garanterte kapasiteter, så drar resten av aluminiumsproduksjonen utenlands.

[Sturle S]

 

Til dømes kan ikkje Statnett avtale å selje ein viss del av kapasiteten til Statkraft, 

Virkelig?? Aluminiumsverkene i Norge er totalt avhengige av garantert strøm fra strømprodusenter og garantert overføring fra nettselskapene. Dersom bare én av disse svikter, fryser ovnene, og produksjonen opphører i opptil flere uker. Dersom en ikke kan selge garanterte kapasiteter, så drar resten av aluminiumsproduksjonen utenlands.

Du snakkar om noko heilt anna.