Mistanke om vold i hjemmet

[AnonymDiskusjon]

Flyttet til et rekkehus for 6 mnd siden. Har vært en lang og kald vinter så har ikke hatt så mye kontakt med naboen vegg i vegg. Har hatt noen samtaler og fått inntrykk av det er helt vanlig familie.

 

Men har 3 tilfeller som bekymrer meg veldig. 2 av tilfellene har vært harde dunk gjentatte ganger i veggen. Dette har skjedd sent på kvelden ved 23-24 tiden. Det har vært dunk som IKKE er normale på denne tiden. Kunne nesten høres ut som om noen blir kastet i veggen.

 

Jeg har hatt en dårlig følelse av dette, men har ikke turt å ringe politiet eller ta det opp med naboen. Man er jo alltid redd for at mistanken ikke stemmer, men i dag opplevde jeg noe som var virkelig ekkelt.

 

Jeg er på vei ut til barnehagen med mine barn og møter naboens barn utenfor. Far er på jobb og mor holder på i gangen. Hun hører ikke samtalen vår. Jeg husker navnet på eldstemann som er rundt 4-5 år og spør hva heter lillebror (som er rundt 1,5 år ca). Får svar og ser at lillebror har fått en blåveis rett under høyre øye. Jeg spør jøss har du falt og slått deg?

 

Da svarer storebror "Nei han har dunka med pappa"

 

Jeg ble helt sjokkert og viste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Han sa det også på en slik måte at han virket litt trist.

 

Jeg vet hvilken barnehage barna går i så jeg tenker kanskje at det beste hadde vært å tatt kontakt med de og fortalt situasjonen? Bør jeg snakke med mor? Bør jeg snakke mer med barna ved neste anledning? Fint med råd for hva jeg bør gjøre i denne situasjonen

Anonymous poster hash: becde...9d1

[AnonymDiskusjon]

Du finner en veiledning for hvordan du kan melde ifra her: Du kan være anonym dersom du ønsker det, og du trenger ikke å være sikker. Jeg vil tenke at det etisk riktige er å melde ifra. Du beskriver flere ting som er mistenkelig, og hvis det er vold i hjemmet vil barna være skadelidende under det. Noen kan få psykiske ettervirkninger som varer resten av livet.

 

I hjem hvor det er psykisk og fysisk vold/misbruk, vil det være en høy risiko for psykiske skader. Psykologer snakker om relasjonstraumer, som kan oppstå når tilknytningen til nære omsorgspersoner blir truet på en eller annet måte. De som skal beskytte og ta vare på deg, blir plutselig den største trusselen mot deg. Seinere i livet vil mange ha problemer med å knytte seg til andre på en sunn måte.

 

Mer konkret kan dette komme til syne ved at man begynner å unngå alle mennesker fordi man ikke stoler på noen. Eller man kan gjenskape konfliktene ved å slå selv, eller ved å finne seg en voldelig partner. Man kan få en avhengig tilknytningsstil, som preges av en konstant redsel og angst for å bli forlatt.

 

Mange vil kunne utvikle det som kalles komplisert PTSD. Man vil kunne gjenoppleve de skremmende episodene i flashbacks. Man kan ha internalisert negative, selvkritiske stemmer som når som helst kan dukke opp i bevisstheten og plage livet av en. Mye mareritt, dårlig søvn, angstanfall og bruk av rus for å dempe vonde følelser er eksempler på hvordan det kan gå for personer med komplisert PTSD.

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 41079...20c

[AnonymDiskusjon]

Her syntes jeg absolutt du bør melde ifra til barnevernet. Å følge det opp selv vil antagelig ikke føre noen sted da du ikke har myndighet til å gjøre de undersøkelsene som skal til og antagelig ikke kunnskapen som skal til. Og om du finner ut at det foregår vold, så må uansett barnevernet inn å gjøre sine undersøkelser slik at det du har gjort bare utsetter prosessen.

 

Tviler f.eks på at barnehagen kommer til å gå i dialog med deg om andre sine barn, og naboen selv vil jo uansett si at de ikke gjør noe galt og bortforklare både merker og lyder.

 

Det skjer jo ikke så mye med barnevernet om du melder ifra og tar feil heller, bekymringsmelding starter jo kun en undersøkelse så tar de konklusjoner ut fra undersøkelsene.

Anonymous poster hash: 48648...271

[Taurean]

Anbefaler å si fra på én eller annen måte.

[Fenrisúlfr]

Vold i hjemmet ødelegger deg helt. Jeg gikk fra topp karakterer til å såvidt klare meg i skolen. Sliter med så sinnsykt mye i dag pga dette, bedre å si fra hvis ikke alt virker på stell.

[Corp Por]

Vær så snill og send en bekymringsmelding så snart som mulig.

 

La erfarne fagpersoner ta dialogen.

 

Barn fortjener å ha det godt og vi voksne må passe på hverandre. Jeg hadde ikke blitt sint på naboen om han ble bekymret for mitt barn.

[slemskurk]

Vær så snill og send en bekymringsmelding så snart som mulig.

 

La erfarne fagpersoner ta dialogen.

Dette.

 

OG det kan faktisk tenkes at pappa er en helt grei kar, 'egentlig', men at han bare har noen problemer selv, som han ikke har fått hjelp med.

 

Hvis vi da antar at scenariet her er 'far som slår av og til', så er ikke det verdens undergang nødvendigvis, og hvis han får hjelpen han trenger til å beherske seg, så kan det være tilstrekkelig.

 

(mulig familien trenger litt hjelp også da, for noen... har en tendens til å ikke oppfatte hvordan de irriterer andre).

[Leo_]

Eller så har far og sønn lekt og vært uheldige og dunka hodene sammen... Vanskelig å si sikkert hva som er riktig å gjøre her.

[€uropa]

Barn fortjener å ha det godt og vi voksne må passe på hverandre. Jeg hadde ikke blitt sint på naboen om han ble bekymret for mitt barn.

 

Erfaringsmessig er det ikke alle som har den tilnærmingen. Min far og stemor sendte for noen år siden en bekymringsmelding på bakgrunn av at de flere ganger hadde sett at naboene festet og var overstadig berusede mens de hadde barna hjemme. Hvordan barnevernet fulgte opp bekymringsmeldingen, vet jeg ikke, men naboene ble i hvert fall så fornærmet at de aldri snakket med pappa og stemor igjen.

 

Jeg er enig med de som sier at det er rett å melde ifra. Det finnes tross alt verre ting enn å bli uvenner med naboen.

[FranZe]

Eller så har far og sønn lekt og vært uheldige og dunka hodene sammen... Vanskelig å si sikkert hva som er riktig å gjøre her.

jo, men da forteller barnet dette når de blir kontaktet. Det er jo ikke værre enn det. Når det er prat om små barn så mener jeg en heller burde være føre var?, heller det enn å sitte der helt passiv mens ungen får pryl.. Er det en hodedunk så er det en hodedunk da. Da burde en være glad på barnets vegne, at det faktisk er andre som bryr seg om det også.

[AnonymDiskusjon]

Det jeg kan si er at etter å ha blitt utsatt for sånt selv så er jeg langt mer skeptisk til å varsle. Både jeg, samboer og mor ble hentet fra jobb og satt i avhør. Barnet måtte utallige ganger til avhør og samtaler med to forskjellige psykologer, vi har vært innom en 7-8 forskjellige personer fra barneværnet osv, en prosess som snudde livene våre på hodet i rundt 9mnd, før det ble konkludert med at det ikke var noe galt. Barnet har også mistet en del skolegang. Jeg mener selvfølgelig at det skal varsles der det er mistanke, men vær forsiktig!

Anonymous poster hash: 6111d...1f9

[slagelsedt]

Det mest riktige du gjør er å snakke med barna selv. Det er der du får et ærlig svar. Hvis det ikke er vold i hjemmet og barna blir tatt uten grunn, så har du ikke bare blitt uvenner med naboen. Da har du påført barna traumer for resten av deres liv. Barnevernet er ikke til å spøke med, og det er en uærlig etat.

 

Eller så har far og sønn lekt og vært uheldige og dunka hodene sammen... Vanskelig å si sikkert hva som er riktig å gjøre her.

Det kan også være. Og far kan bli utsatt for falske anklager som han kan være ved resten av sitt liv. Det er ikke riktig overfor far og barn. Barna som vokser opp og føler seg forpliktet til å gjøre det de kan for å frikjenne uskyldige foreldre..... Det er ikke akkurat en god situasjon det heller . Men den type skader er en konsekvens av uansvarlig håndtering av Barnevernet. Endret 22. mars 2019 av Omnia vincit amor
Fletting.

[AnonymDiskusjon]

Det mest riktige du gjør er å snakke med barna selv. Det er der du får et ærlig svar. Hvis det ikke er vold i hjemmet og barna blir tatt uten grunn, så har du ikke bare blitt uvenner med naboen. Da har du påført barna traumer for resten av deres liv. Barnevernet er ikke til å spøke med, og det er en uærlig etat.

Det er ganske kjent at barn gjerne lyver for å beskytte foreldrene, slik at man gjerne får ett nei uavhengig av om det er vold i hjemmet eller ikke.

 

Ingen god løsning. Anonymous poster hash: 48648...271

[Corp Por]

Det er ganske kjent at barn gjerne lyver for å beskytte foreldrene, slik at man gjerne får ett nei uavhengig av om det er vold i hjemmet eller ikke.

 

Ingen god løsning. Anonymous poster hash: 48648...271

/Signed

Barn er ikke alltid like enkle å forstå. Og det er langt ifra en selvfølge at man får et korrekt svar uansett hvilken vei.

 

Barnet gjenforteller også hjemme dersom du prøver den taktikken og det regner jeg med at leder til et like direkte og lite blid konfrontasjon.

[slagelsedt]

Det er ganske kjent at barn gjerne lyver for å beskytte foreldrene, slik at man gjerne får ett nei uavhengig av om det er vold i hjemmet eller ikke.

 

Ingen god løsning. Anonymous poster hash: 48648...271

 

Et barn er ærlig mer enn du tror. Det er mye bedre å spørre barna fremfor å ta kontakt med Barnevernet som er mer kjent for å manipulere frem et svar som de ønsker seg. Barna er den sikreste kilde for å få frem sannheten og de ønsker seg mer av alt et trygt liv. Ikke tillegg barna automatisk en egenskap som de ikke har. Barna fortjener vår respekt og omtanke like mye som andre voksne mennesker. 

Endret 23. mars 2019 av slagelsedt

[slagelsedt]

/Signed

Barn er ikke alltid like enkle å forstå. Og det er langt ifra en selvfølge at man får et korrekt svar uansett hvilken vei.

 

Barnet gjenforteller også hjemme dersom du prøver den taktikken og det regner jeg med at leder til et like direkte og lite blid konfrontasjon.

 

Det er en klart større sjanse for å få sannheten fra et barn enn av voksne menensker. De er mer ærlige enn hva andre tillegger dem. 

[Taurean]

Et barn er ærlig mer enn du tror. Det er mye bedre å spørre barna fremfor å ta kontakt med Barnevernet som er mer kjent for å manipulere frem et svar som de ønsker seg. Barna er den sikreste kilde for å få frem sannheten og de ønsker seg mer av alt et trygt liv. Ikke tillegg barna automatisk en egenskap som de ikke har. Barna fortjener vår respekt og omtanke like mye som andre voksne mennesker.

 

Dette er min erfaring også. Hvis man er ærlig, direkte og uten baktanker med barn, så er de i 99% av tilfeller ærlige tilbake. Jeg føler det ødelegger utrolig mye når voksne, som du skriver, manipulerer frem svar fra barn. De skal få være ærlige på sine premisser. Manipulasjon er virkelig drepen for psyken.

[€uropa]

Trådstarter, jeg anbefaler at du ignorerer enkelte av de siste innleggene her og forholder deg til Statens barnehus' veiledning: https://www.statensbarnehus.no/mistanke/

 

Mer om avhør her: https://www.overgrep.no/hva-er-statens-barnehus/

https://www.bufdir.no/vold/Krisesenterveileder/Oppfolging_av_barn_pa_krisesenter_1/Samtaler_med_barn/Barn_som_skal_til_avhor_pa_barnehus/

 

Det er ikke tilrådelig at du utspør barnet selv. Det er sensitive og potensielt svært traumatiske opplevelser du i så fall spør om, som fort kan bli unødvendig ubehagelig for barnet. Hvis foreldrene finner ut eller tror at du eller noen andre har snakket med barnet om dette, gjør du også eventuelle senere avhør og etterforskning vanskeligere for politi og fagpersoner.

 

Se også lenken til bufdir:
"Det er viktig at ikke alle instanser (barnevern, politi, krisesenter, BUP, etc.) spør barnet om hva det har opplevd. Barnet skal slippe å fortelle flere ganger. Å bli spurt, om og om igjen, kan føre til at barnet opplever seg «ferdigsnakket» før avhør og ikke ønsker å fortelle om hva det har opplevd."

[slagelsedt]

For barnets del er det best å bli spurt. I norsk lov har de også krav på å bli hørt. Og dette her er snakk om respekt for dem verdige mennesker. Et barn er mer sårbart enn oss voksne. Og da skal de ivaretas mer enn oss. Om de ikke er utsatt for vold hjemme og likevel blir fjernet fra sine foreldre på et sånt grunnlag er det det styggeste svik de kan oppleve. Da vil barnet miste all tillit til voksne og myndigheter. Jeg foreslår at ts ignorerer innlegget over meg på det sterkeste og ivaretar barnets interesser i denne saken. Det er til det beste på lang sikt. Det beste for barnet er å unngå Barnevernet. Vennlig hilsen en som har erfaring med dette.

Endret 23. mars 2019 av slagelsedt

[hekomo]

Eller så har far og sønn lekt og vært uheldige og dunka hodene sammen... Vanskelig å si sikkert hva som er riktig å gjøre her.

Det er riktig å melde fra slik at saken kan undersøkes.