Norsk kjernekraft-gründer på Forbes liste: – På tide at Norge får øynene opp

[DirekteDemokrati]

Fra engelsk til norsk, kortversjonen

Så få posts og det du klarer og komme med er min mangel på norsk kunnskaper?

 

Hvordan er dette relevant?

[Ketill Jacobsen]

 

 

Men når fornybar energi er både billigst og renest, hvorfor Thorium?

 

Vindkraft stjeler enorme arealer, og selv om det relativt fritt for utslipp, så lager det en gigantisk visuell forurensing.

I tillegg til visuell forurensing, forurenses både landskap og mennesker der det utvinnes nødvendige råstoffer til "den grønne omstillingen", f.eks. som her i Indre Mongolia

https://en.wikipedia.org/wiki/Baogang_Tailings_Dam

https://kunsten.nu/journal/radioaktivt-fotografi/

 

Det ender opp med spørsmålet: Hvor skal alle materialer og råvarer hentes fra for å konstruere det enorme volumet av vindturbiner, solceller og (elbil-)batterier som skal til når alle verdens milliarders energinehov skal forsynes med energi samlet inn gjennom slike innretninger? Her er fysiske, miljømessige (og økonomiske) brister i fleng. Økonomien kan en hevde kan løses ved ensidig å kanalisere alle verdens budsjettmidler inn mot "det grønne skiftet"- på bekostning av andre tiltak som kan bidra til bedre levekår for klodens milliarder. Men fysiske og logiske brister (og korrupte, ikke-HMS-kultur- og industritilstander i den 'virkelige' verden der ute) kan en ikke komme seg rundt - uansett hvor mange kyoto- og parisprotokoller en måtte finne på å beslutte i påkostede og miljøuvennlige megakonferanser. For mye av én ting (her: fornybar energi fra vind og sol som HELE verdens energiforsyning) vil komme tilbake som en pendel - med alle sine negative (bi)effekter.

 

Vi rekker ikke de tidsfristene som noen har satt for å halvere utslippene. 11 år? Det skjer ikke. En trøst får være at vi heller ikke rakk Kyoto-målene, som ga oss 10 år. Fristen har gått ut for lengst, og katastrofen har uteblitt. Men verden har gått fremover, og den vil fortsette å gjøre det.

 

Sannsynligvis er det mye farligere å handle i blinde slik noen gjør nå, for å redde klimaet. Konsekvensene av teppelegging med vindmøller, solparker og biodrivstoff, har man ikke god nok oversikt over ennå. Ikke minst fremskaffingen av alt råstoff som kreves. Se på reaksjonene på kobbergruven i nord. Alle disse såkalte "rene" energikildene, vil kunne gå hardt utover natur, fugle- og dyreliv og artsmangfold. Bare en utredning av konsekvensene vil ta lang tid å komme fram til. Men risikoen for en humanitær katastrofe er større enn risikoen for at jorden skal koke over av temperaturøkning med det første.

 

Det er på tide å tenke et skritt videre, før man gjør fatale feil

 

Det koster ca kr 15.500 for hver kW (produsert) effekt i et vindkraftverk (dagens vindpark på land i Norge med kapasitetsfaktor på 0,45). En kW over ett år gir 8.760 kWh og snittforbruk i husholdningene i Europa ligger på et på ca 4.000 kWh. Ny vindkraft vil altså kreve ca kr 7.000 i investeringer (i ny vindpark) for å gi 4.000 kWh til en europeisk husholdning per år. Denne investeringen kan skrives ned over 20 til 30 år.

 

 

Dette er ingen finansiell byrde å snakke om. Forbruket per husholdning bør kanskje gå opp til 8.000 kWh per år for å dekke også varme, varmt vann og strøm til elbil. Dette vil måtte skje gradvis over en tjueårsperiode. Det forutsettes da bruk av varmepumpe av typen luft til vann og hus som er bedre isolert.

 

 

Selv kan jeg gå ned til ca 9.000 kWh med å erstatte en luft-luft til en luft-vann varmepumpe (har ikke elbil og husert dårlig isolert). I tillegg håper jeg snart å installere solceller på taket som gir 8.500 kWh per år!

 

 

Det er ingen problemer med verken økonomi, materialer, miljø og natur å foreta en gradvis utbygging av fornybar energi (helst så hurtig som mulig). Utgiftene til energi i husholdningene vil gå merkbart ned over tid når fossile brensler og atomkraft til varme, varmt vann og transport fases ut og erstattes med fornybar energi. Elbiler er snart like billige som fossilbiler (i hele verden), og driftsomkostningene blir drastisk redusert, for å ta et eksempel.

 

 

Flytende vindturbiner med kapasitetsfakltor på 60+ % vil snart komme og redusere problemet med å ha tilgjengelig energi til enhver tid. Skip og fly bør gå over til flytendene hydrogen som produseres ved større flyplasser og havner ved bruk av fornybar energi. Disse anlegg kan utvides med gassturbin og eller brenselceller som produserer strøm ut fra opplagret hydrogen naå vinden og/eller sol ikke strekker til. En fordobling av elektrolysekapasitet (i forhold til flyenes og skipenes behov) og større lagringskapasitet vil gi kanskje et 20% tilskudd i effekt over noen dager (stor gassturbin/brenselscellekapasitet).

 

 

I Danmark har ca 60% husholdningene fjernvarme (til oppvarming og varmt vann). En har i Danmark eksperimentert med store sjøer der en lagrer høyutemperatur (opp til 100 grader)vann fra sommer til vinter uten nevneverdige tap (god isolasjon over vannflaten).

 

 

I Norge kan en satse på en storstilt utbygging av pumpekraftverk. Med en syklus på fjorten dager (fra fullt basseng til tomt og tilbake) kunne teoretisk produsere 26 ganger dagens produksjon, altså 3.640 TWh. Når en vet at EU's samlede forbruk er 3.100 TWh per år (strøm) så ser en potensialet. Av mange grunner ville vi klare bare en brøkdel av dette og det er videre et spørsmål ved de enorme ny kabelforbindelse som behøves og enormt økt vannturbin(pumpe)kapasitet.

 

En kan også tenke seg enorm utbygging av solkraft i Sahara og bygging av en superleder gjennom Europa og helt til høye nord. En supermotorvei for strøm der de enkelte land kan både trekke strøm og tilføre strøm (ved overskudd på fornybar strøm). En slik kabelforbindelse vil gå gjennom områder med vekslende sol og vindforhold, det vil si gi mulighet for utjevning.

 

 

Innenfor husholdningen kan elbilenes batterier stå for variasjon i effektbehov over døgnet (helautomatisk).

 

 

Det er mange måter å løse problemet med uforutsigbar effekt fra fornybar energi. En kan velge en miks av alle forslått her. Hva man velger vil til syvende og sist være et økonomisk regnestykke. Det som er sikkert er at problemet kan løses uten at det er en økonomisk utfordring og med kjent teknologi (som blir bedre og billigere for hver dag).

[DirekteDemokrati]

Det koster ca kr 15.500 for hver kW (produsert) effekt i et vindkraftverk (dagens vindpark på land i Norge med kapasitetsfaktor på 0,45). En kW over ett år gir 8.760 kWh og snittforbruk i husholdningene i Europa ligger på et på ca 4.000 kWh. Ny vindkraft vil altså kreve ca kr 7.000 i investeringer (i ny vindpark) for å gi 4.000 kWh til en europeisk husholdning per år. Denne investeringen kan skrives ned over 20 til 30 år.

 

 

Dette er ingen finansiell byrde å snakke om. Forbruket per husholdning bør kanskje gå opp til 8.000 kWh per år for å dekke også varme, varmt vann og strøm til elbil. Dette vil måtte skje gradvis over en tjueårsperiode. Det forutsettes da bruk av varmepumpe av typen luft til vann og hus som er bedre isolert.

 

 

Selv kan jeg gå ned til ca 9.000 kWh med å erstatte en luft-luft til en luft-vann varmepumpe (har ikke elbil og husert dårlig isolert). I tillegg håper jeg snart å installere solceller på taket som gir 8.500 kWh per år!

 

 

Det er ingen problemer med verken økonomi, materialer, miljø og natur å foreta en gradvis utbygging av fornybar energi (helst så hurtig som mulig). Utgiftene til energi i husholdningene vil gå merkbart ned over tid når fossile brensler og atomkraft til varme, varmt vann og transport fases ut og erstattes med fornybar energi. Elbiler er snart like billige som fossilbiler (i hele verden), og driftsomkostningene blir drastisk redusert, for å ta et eksempel.

 

 

Flytende vindturbiner med kapasitetsfakltor på 60+ % vil snart komme og redusere problemet med å ha tilgjengelig energi til enhver tid. Skip og fly bør gå over til flytendene hydrogen som produseres ved større flyplasser og havner ved bruk av fornybar energi. Disse anlegg kan utvides med gassturbin og eller brenselceller som produserer strøm ut fra opplagret hydrogen naå vinden og/eller sol ikke strekker til. En fordobling av elektrolysekapasitet (i forhold til flyenes og skipenes behov) og større lagringskapasitet vil gi kanskje et 20% tilskudd i effekt over noen dager (stor gassturbin/brenselscellekapasitet).

 

 

I Danmark har ca 60% husholdningene fjernvarme (til oppvarming og varmt vann). En har i Danmark eksperimentert med store sjøer der en lagrer høyutemperatur (opp til 100 grader)vann fra sommer til vinter uten nevneverdige tap (god isolasjon over vannflaten).

 

 

I Norge kan en satse på en storstilt utbygging av pumpekraftverk. Med en syklus på fjorten dager (fra fullt basseng til tomt og tilbake) kunne teoretisk produsere 26 ganger dagens produksjon, altså 3.640 TWh. Når en vet at EU's samlede forbruk er 3.100 TWh per år (strøm) så ser en potensialet. Av mange grunner ville vi klare bare en brøkdel av dette og det er videre et spørsmål ved de enorme ny kabelforbindelse som behøves og enormt økt vannturbin(pumpe)kapasitet.

 

En kan også tenke seg enorm utbygging av solkraft i Sahara og bygging av en superleder gjennom Europa og helt til høye nord. En supermotorvei for strøm der de enkelte land kan både trekke strøm og tilføre strøm (ved overskudd på fornybar strøm). En slik kabelforbindelse vil gå gjennom områder med vekslende sol og vindforhold, det vil si gi mulighet for utjevning.

 

 

Innenfor husholdningen kan elbilenes batterier stå for variasjon i effektbehov over døgnet (helautomatisk).

 

 

Det er mange måter å løse problemet med uforutsigbar effekt fra fornybar energi. En kan velge en miks av alle forslått her. Hva man velger vil til syvende og sist være et økonomisk regnestykke. Det som er sikkert er at problemet kan løses uten at det er en økonomisk utfordring og med kjent teknologi (som blir bedre og billigere for hver dag).

Store vannmagasin, sprengt ut av fjellet. Isolert, så fylt med varmt vann. Tror dette er en genial idè for og gi oss "batterier" store nok til fremtiden. Uten og ødelegge for mye natur.

 

Tror oppvarming av innsjøer vil drepe mye liv, men jeg har da sett store vannmagasin sprengt ut i fjellet til vårt ferskvann. Så vi burde vel klare det til strømmen og. (Kanskje kunstig laget innsjøer)

 

Jeg tipper Saudi Arabia blir en stor kraft leverandør i fremtiden, så mye ørken. Endel penger. Kan jo bombelegge hele greiene med solceller uten noe særlige miljø bekostninger. Da det er så si bare sand der.

 

Energi markedet blir nok globalt med disse superlederene ja, ser ingen grunn til at de ikke skal hvertfall med så lite tap det er selv over store avstander.

 

Mye bedre at de lager strøm der enn at vi kutter ned Europas største biomasse (Skandinaviske taigaen) for og sette opp vindturbiner.

 

Og vi har et hav vi kan bruke, samt de fleste hustak står uten solceller. Som er bortkastet areal. Men er jo vanskelig for noen store bedrifter og eie alle hustakene til folk. Så ser jo dette blir litt vanskelig. Må vel nesten på med noen tilskudd.

 

Men man blir jo litt skremt når du tar totale energi behovet til land med mange folk, om de skulle fått all energi fra elektrisitet er det noen vanvittige mengder vindturbiner de må ha. Storbritannia må jo dekke veldig mye av øya si med turbiner, blir vanskelig og komme hjem fra en tur til UK og finne et ferie bilde uten en turbin om det blir slik.

 

Derfor jeg er såpass for kjernekraft. Men kjør på med alt mulig for og slutte med CO2, vi trenger flest mulig løsninger

[Ketill Jacobsen]

DirekteDemokrati skriver: "Men man blir jo litt skremt når du tar totale energi behovet til land med mange folk, om de skulle fått all energi fra elektrisitet er det noen vanvittige mengder vindturbiner de må ha. Storbritannia må jo dekke veldig mye av øya si med turbiner, blir vanskelig og komme hjem fra en tur til UK og finne et ferie bilde uten en turbin om det blir slik".

 

 

Hvis en ser til Danmark så stod vind for 43,4 av strømforbruket i 2017 (trekk fra ca 14% for vindeksport). Danmark har ca 5.500 vindmøller med snittstørrelse på 2,5 MW. Sjø/havturbiner som skal tas i bruk i år har en størrelse på 8,4 MW (alle sammen). Kapasitetsfaktor for Horns Rev II satt i drift i 2009 er 48,4%.

 

 

Danmark regner en å redusere antall vindturbiner ganske kraftig (på land), og dels erstatte dem med færre større turbiner, men hovedsakelig bygge nye store havturbiner. I 2035 skal vind stå for 85% av strømforbruket. Så jeg tror verken England (Storbritannia) eller Danmark blir oversvømt av vindturbiner noen gang. Disse land og andre kystland har svært gode betingelser for vindturbiner. Men andre land har ofte store arealer og fjell med gode vindforhold.

[ChrisQ]

DirekteDemokrati skriver: "Men man blir jo litt skremt når du tar totale energi behovet til land med mange folk, om de skulle fått all energi fra elektrisitet er det noen vanvittige mengder vindturbiner de må ha. Storbritannia må jo dekke veldig mye av øya si med turbiner, blir vanskelig og komme hjem fra en tur til UK og finne et ferie bilde uten en turbin om det blir slik".

 

 

Hvis en ser til Danmark så stod vind for 43,4 av strømforbruket i 2017 (trekk fra ca 14% for vindeksport). Danmark har ca 5.500 vindmøller med snittstørrelse på 2,5 MW. Sjø/havturbiner som skal tas i bruk i år har en størrelse på 8,4 MW (alle sammen). Kapasitetsfaktor for Horns Rev II satt i drift i 2009 er 48,4%.

 

 

Danmark regner en å redusere antall vindturbiner ganske kraftig (på land), og dels erstatte dem med færre større turbiner, men hovedsakelig bygge nye store havturbiner. I 2035 skal vind stå for 85% av strømforbruket. Så jeg tror verken England (Storbritannia) eller Danmark blir oversvømt av vindturbiner noen gang. Disse land og andre kystland har svært gode betingelser for vindturbiner. Men andre land har ofte store arealer og fjell med gode vindforhold.

 

"totale energi behovet til land med mange folk"

I Europa er dette "luksus". Men MANGE folk - tenk på alt som skal på plass for samfunn som India, Pakistan, Indonesia, Japan, China - uten bruk av nuclear, kull eller gass som grunnlag for elektrisitet. Rare Earth Elements behovet til vindturbiner (magneten i generatoren), el-kjøretøy (batterier) når innbyggere i disse områdene skal ha "ny fornybar" energi og fornye bilparken med elbiler. I mange tett befolkede land er det bruktbiler i 5. og 6. generasjon som utgjør det meste av bilparken. Det er det folks økonomi tillater. El-biler til milliardene - forget it! Vi kan drømme i Vest-Europa om nullutslipp. I den 'virkelige' verden der ute, har de helt andre forutsetninger og behov i hverdagen.

[Ketill Jacobsen]

I mange tett befolkede[/background][/left][/size][/font][/color]

land er det bruktbiler i 5. og 6. generasjon som utgjør det meste av bilparken. Det er det folks økonomi tillater. El-biler til milliardene - forget it! Vi kan drømme i Vest-Europa om nullutslipp. I den 'virkelige' verden der ute, har de helt andre forutsetninger og behov i hverdagen.

 

Selv i disse landene vil strøm til en elbil koste ca 3000 kr, mens bensin/diesel vil koste ca 10.000 kr (1.000 liter a 10 kr literen) per år. Etter hvert så vil virkeligheten også innhente disse menneskene og de vil begynne å importere våre brukte elbiler. Dette vil ta et tiår eller to før elbiler er vanlige over alt.

 

 

Dette med sjeldne jordarter kan slå inn. Elmotorer behøver ikke å ha permanentmagneter, batterier behøver ikke å bruke kobolt etc. Ved stigende etterspørsel er det en tendens til at markedet tilpasset seg, altså at nye forekomster finnes til en fornuftig pris. Har ennå ikke sett noen overbevisende dokumentasjon for at verden vil gå tom for viktige råstoffer til elmotorer, batterier og vindturbiner, selv om mange har uttrykt bekymring.

 

 

Når først verden er etablert med bare elbiler og fornybar energi, vil alle metaller resirkuleres når enheter tas ut (i den grad det er lønnsomt).

[dahln]

Det var samme mann som oppfant lettvannsreaktoren og flytende salt reaktoren. Han mente selv at den siste var den beste og ikke minst sikreste. Men Amerikanerne ville ha lettvannsreaktorer. Til tross for de gode egenskapene som Oak Ridge reaktoren kunne vise til, så ble opplegget stengt ned. De la ned mye innsats i å hindre Oak Ridge å fortsette forskningen på denne typen reaktorer.

 

Det å bruke en partikkelakselrator i en raktor er vel stort sett forlatt. Man satser på at reaktoren stopper av seg selv hvis noe skjer (walk away safe). Og man kan bruke alt spaltbart materiale som brensel.

 

Husker ikke om nedkjølingstiden for reaktoren er 5 eller 7 år før den kan sendes til produsent for lading. Det blir i alle fall dramatisk mindre atomavfall fra denne typen reaktorer. og lagringstid er redusert til i verste fall noen få hundre år.

 

Det som gjør at fornybart ikke er så bra er at det faktisk forurenser, skader naturen og/eller koster mye. Man trenger å isolere eller sile fornybar kraft fra kraftnettet på grunn av at man må kompensere for uroen som blir laget. Dette er dyrt.

 

Det koster 3-5 ganger så mye å bygge vindkraft tilsvarende en flytende salt reaktor. Grunnen til at fornybar er billlig er at det blir subsidert i bøtter og spann.

 

En leverandør av reaktorer sier at de sikter seg inn mot en pris på strøm tilsvarende halvparten av kull-strøm. Grunnen er enkel : kraftverket blir mye mer kompakt og derfor billigere.

 

Vindturbinene på Smøla dreper omtrent én havørn i måneden. Ellers ryker det en del fugl og flaggermus.

[0laf]

Til tross for de gode egenskapene som Oak Ridge reaktoren kunne vise til, så ble opplegget stengt ned. De la ned mye innsats i å hindre Oak Ridge å fortsette forskningen på denne typen reaktorer.

 

 

Kan det ha noe med flere atomulykker ved Oak Ridge å gjøre, blant annet ved Y-12 hvor åtte menn ble utsatt for stråling etter lekkasje, og syv av de døde av kreft etter strålingen.

 

Året etter var det en eksplosjon ved Oak Ridge, hvor flere gater og nabobygninger ble utsatt for radioaktiv materiale.

 

Dette var dog før selve Thorium-reaktoren ble satt kritisk, men målet med den reaktoren var å samle inn data, den var planlagt å stenges ned fem år etter, noe den ble, og alle målene ved testen ble oppnådd.

 

Oak Ridge var først og fremst tiltenkt for forskning, og det er riktig at man kuttet mye i støtten til programmene, som gjorde at man ga opp forskning på Thorium, men også fordi mange mente det var for vanskelig å få til på den tiden.

 

I stedet forsket man på ting som kjernefysisk fusjon, effekten av stråling, materialer og annet ved Oak Ridge.

I 1981 åpnet man datidens største partikkelakselerator ved Oak Ridge, så forskningen fortsatte, bare ikke på Thorium-reaktorer.

 

Man sliter fremdeles med avfallet og reaktorene fra disse testene med Thorium på sekstitallet, og vet selv i dag ikke helt hva man skal gjøre med det.

 

Det blir riktignok mindre radioaktivt avfall fra å fyre med Thorium, men det avfallet man ender opp med er per i dag nærmest umulig å sanere, og det er nok en myte at lagringstiden i verste fall er noen hundre, for selv om halveringstiden for Thorium er bare noen minutter, så er halveringstiden for Plutonium-233, isotopet man får fra Thorium som brukes i Thorium-syklusen, rundt 160 000 år, og et av avfallsstoffene fra Thorium-syklusen er Uranium-235 med en halveringstid på 700 millioner år, så nei, det er ikke snakk om noen hundre år, men sannsynligvis titusenvis av år med lagring.

 

https://eu.knoxnews.com/story/news/2017/12/14/oak-ridge-national-laboratory-molten-salt-reactor-experiment-may-cleaned-up-concrete/922963001/

Endret 7. mars 2019 av 0laf

[DirekteDemokrati]

DirekteDemokrati skriver: "Men man blir jo litt skremt når du tar totale energi behovet til land med mange folk, om de skulle fått all energi fra elektrisitet er det noen vanvittige mengder vindturbiner de må ha. Storbritannia må jo dekke veldig mye av øya si med turbiner, blir vanskelig og komme hjem fra en tur til UK og finne et ferie bilde uten en turbin om det blir slik".

 

 

Hvis en ser til Danmark så stod vind for 43,4 av strømforbruket i 2017 (trekk fra ca 14% for vindeksport). Danmark har ca 5.500 vindmøller med snittstørrelse på 2,5 MW. Sjø/havturbiner som skal tas i bruk i år har en størrelse på 8,4 MW (alle sammen). Kapasitetsfaktor for Horns Rev II satt i drift i 2009 er 48,4%.

 

 

Danmark regner en å redusere antall vindturbiner ganske kraftig (på land), og dels erstatte dem med færre større turbiner, men hovedsakelig bygge nye store havturbiner. I 2035 skal vind stå for 85% av strømforbruket. Så jeg tror verken England (Storbritannia) eller Danmark blir oversvømt av vindturbiner noen gang. Disse land og andre kystland har svært gode betingelser for vindturbiner. Men andre land har ofte store arealer og fjell med gode vindforhold.

Snakker jeg totale energi behov da, ser litt inn i fremtiden der biler er elektriske. Samt meste av feks Danmark sine hjem ikke fyrer med fossilt eller annet humbug. Da vil elektriske energi behovet gå i taket i forhold til i dag. De bruker jo knapt strøm i Danmark

 

Slik behovet er i dag er lite i forhold til et elektrifisert samfunn. Bloomberg spår 57% økning i elektrisk energi innen 2050.

 

Noe som kan høres riktig ut med hvor tregt vår forandring skjer.

Endret 7. mars 2019 av DirekteDemokrati

[DirekteDemokrati]

"totale energi behovet til land med mange folk"

I Europa er dette "luksus". Men MANGE folk - tenk på alt som skal på plass for samfunn som India, Pakistan, Indonesia, Japan, China - uten bruk av nuclear, kull eller gass som grunnlag for elektrisitet. Rare Earth Elements behovet til vindturbiner (magneten i generatoren), el-kjøretøy (batterier) når innbyggere i disse områdene skal ha "ny fornybar" energi og fornye bilparken med elbiler. I mange tett befolkede land er det bruktbiler i 5. og 6. generasjon som utgjør det meste av bilparken. Det er det folks økonomi tillater. El-biler til milliardene - forget it! Vi kan drømme i Vest-Europa om nullutslipp. I den 'virkelige' verden der ute, har de helt andre forutsetninger og behov i hverdagen.

Ja, er jo mange som mener at det at Kina er på vei mot vår levestandard er det som fikk planeten til og si Nei. Det ble for mye, og det er fortsatt mange mennesker som skal opp i levestandard. I India, Asia, Afrika og Sør Amerika.

 

Planeten har ikke kjangs som de skal bromme rundt i slitne diesel biler som oss, og spy ut CO2 for og få energi fra møkkete kullkraftverk.

 

Solceller er dyrt, vind er dyrt. Det er langtids investeringer, de lønner seg ja. Men som vi vet, noen som er fattige tenker som regel ikke på langtids investeringer. De vil gjerna ha her og nå, og kull er en slik ting. Derfor jeg ønsker at vi kan tilby dem billig kjernekraft i stede.

Endret 7. mars 2019 av DirekteDemokrati

[Ketill Jacobsen]

"De vil gjerna ha her og nå, og kull er en slik ting". Sier DirekteDemokrati. Kull er dyrere enn sol og vind. Å lage strøm fra kull, er ikke en enkel prosess.

 

 

Vi forbrukere betaler Nord Pool-pris for vår strøm. I et utviklingsland slipper de gjerne avgifter og skatter på strøm, så også for folk i disse landene vil strøm være billigere enn kull. Ca 90% av verdens befolkning har tilgang til strøm. Stadig flere får installert strøm og andel som har strøm har økt lineært i flere tiår nå. Se Wikipedia.

[gammalerik]

 I et utviklingsland slipper de gjerne avgifter og skatter på strøm.

 

Det er mva-unntak i Nordland, Troms og Finnmark på nettleie og selve strømmen. Fylkene er ikke akkurat som Oslo å regne, men U-land var litt drøyt 

[Ketill Jacobsen]

 

DirekteDemokrati skriver: "Men man blir jo litt skremt når du tar totale energi behovet til land med mange folk, om de skulle fått all energi fra elektrisitet er det noen vanvittige mengder vindturbiner de må ha. Storbritannia må jo dekke veldig mye av øya si med turbiner, blir vanskelig og komme hjem fra en tur til UK og finne et ferie bilde uten en turbin om det blir slik".

 

 

Hvis en ser til Danmark så stod vind for 43,4 av strømforbruket i 2017 (trekk fra ca 14% for vindeksport). Danmark har ca 5.500 vindmøller med snittstørrelse på 2,5 MW. Sjø/havturbiner som skal tas i bruk i år har en størrelse på 8,4 MW (alle sammen). Kapasitetsfaktor for Horns Rev II satt i drift i 2009 er 48,4%.

 

 

Danmark regner en å redusere antall vindturbiner ganske kraftig (på land), og dels erstatte dem med færre større turbiner, men hovedsakelig bygge nye store havturbiner. I 2035 skal vind stå for 85% av strømforbruket. Så jeg tror verken England (Storbritannia) eller Danmark blir oversvømt av vindturbiner noen gang. Disse land og andre kystland har svært gode betingelser for vindturbiner. Men andre land har ofte store arealer og fjell med gode vindforhold.

Snakker jeg totale energi behov da, ser litt inn i fremtiden der biler er elektriske. Samt meste av feks Danmark sine hjem ikke fyrer med fossilt eller annet humbug. Da vil elektriske energi behovet gå i taket i forhold til i dag. De bruker jo knapt strøm i Danmark

 

Slik behovet er i dag er lite i forhold til et elektrifisert samfunn. Bloomberg spår 57% økning i elektrisk energi innen 2050.

 

Noe som kan høres riktig ut med hvor tregt vår forandring skjer.

I Danmark produseres/konsumeres ca 220 TWh per år (netto innenlands). Det produseres ca 40 TWh strøm fra vind og sol. 180 TWh skal da på sikt erstattes av fornybar energi. Da må en ta i betraktningen at bare ca 35% av fossil energi er utnyttbar, mot ca 100% for strøm (inklusive varmepumper med ca 4 i COP). De 180 TWh blir da redusert til ca en tredjedel, altså 60 TWh når biler, busser, tog, fly, skip, oppvarming, varmt vann elektrifiseres (fly, tog og skip via hydrogen). Legg dertil utstrakt energieffektivisering. En drøy dobling av vind og solenergi skal man nok greit klare. Allerede i 2035 skal Danmark fordoble sin produksjon av fornybar energi, altså ca 80 TWh på dette tidspunkt, mens totalbehovet for energi vil være ca 100 TWh. Og Danmark ligger konsekvent foran sine målsettinger mht fornybar energi!

 

 

CO2-utslipp i forbindelse med landbruk (ca 10 millioner tonn CO2 fra dyrene) blir nok verre å kvitte seg med. Dette utslippet er imidlertid knyttet til eksport i svært stor grad.

[DirekteDemokrati]

I Danmark produseres/konsumeres ca 220 TWh per år (netto innenlands). Det produseres ca 40 TWh strøm fra vind og sol. 180 TWh skal da på sikt erstattes av fornybar energi. Da må en ta i betraktningen at bare ca 35% av fossil energi er utnyttbar, mot ca 100% for strøm (inklusive varmepumper med ca 4 i COP). De 180 TWh blir da redusert til ca en tredjedel, altså 60 TWh når biler, busser, tog, fly, skip, oppvarming, varmt vann elektrifiseres (fly, tog og skip via hydrogen). Legg dertil utstrakt energieffektivisering. En drøy dobling av vind og solenergi skal man nok greit klare. Allerede i 2035 skal Danmark fordoble sin produksjon av fornybar energi, altså ca 80 TWh på dette tidspunkt, mens totalbehovet for energi vil være ca 100 TWh. Og Danmark ligger konsekvent foran sine målsettinger mht fornybar energi!

 

 

CO2-utslipp i forbindelse med landbruk (ca 10 millioner tonn CO2 fra dyrene) blir nok verre å kvitte seg med. Dette utslippet er imidlertid knyttet til eksport i svært stor grad.

Japp, Danmark var vel en av de som skåret høyest av alle landene i fjor som nærmest målsetningene for avtalen.

Marokko ligger også høyt.

 

 

Tallene på andre land var ikke like optimistiske da. Om de følger sin utvikling så langt, og ikke øker den vil de falle langt bak målsetningene. Og for hvert år de faller bak, jo hardere blir det og nå målet.

 

Det at Kina gjør mer fremgang mot målet enn USA er bare trist. Spesielt når de er spiser så mye av kaken som de gjør. 

Russland burde begynne og. 

Endret 8. mars 2019 av DirekteDemokrati

[DirekteDemokrati]

"De vil gjerna ha her og nå, og kull er en slik ting". Sier DirekteDemokrati. Kull er dyrere enn sol og vind. Å lage strøm fra kull, er ikke en enkel prosess.

 

 

Vi forbrukere betaler Nord Pool-pris for vår strøm. I et utviklingsland slipper de gjerne avgifter og skatter på strøm, så også for folk i disse landene vil strøm være billigere enn kull. Ca 90% av verdens befolkning har tilgang til strøm. Stadig flere får installert strøm og andel som har strøm har økt lineært i flere tiår nå. Se Wikipedia.

Kull er billig om du har det i din egen bakke og billig arbeidkraft/mye arbeidsledighet Evt om du har "fortjeneste" fengsel som i USA kan du bruke disse til og grave det ut kjempe billig  

 

Kullkraftverk er ikke noe hokuspokus eller, kjele og ei dampturbin. Kjele og dampturbin  er da så si "go too" metoden for og drive større maskineri. Ekspertise på dette finner man overalt.

[Ketill Jacobsen]

 

 

DirekteDemokrati skriver: "Men man blir jo litt skremt når du tar totale energi behovet til land med mange folk, om de skulle fått all energi fra elektrisitet er det noen vanvittige mengder vindturbiner de må ha. Storbritannia må jo dekke veldig mye av øya si med turbiner, blir vanskelig og komme hjem fra en tur til UK og finne et ferie bilde uten en turbin om det blir slik".

 

 

Hvis en ser til Danmark så stod vind for 43,4 av strømforbruket i 2017 (trekk fra ca 14% for vindeksport). Danmark har ca 5.500 vindmøller med snittstørrelse på 2,5 MW. Sjø/havturbiner som skal tas i bruk i år har en størrelse på 8,4 MW (alle sammen). Kapasitetsfaktor for Horns Rev II satt i drift i 2009 er 48,4%.

 

 

Danmark regner en å redusere antall vindturbiner ganske kraftig (på land), og dels erstatte dem med færre større turbiner, men hovedsakelig bygge nye store havturbiner. I 2035 skal vind stå for 85% av strømforbruket. Så jeg tror verken England (Storbritannia) eller Danmark blir oversvømt av vindturbiner noen gang. Disse land og andre kystland har svært gode betingelser for vindturbiner. Men andre land har ofte store arealer og fjell med gode vindforhold.

Snakker jeg totale energi behov da, ser litt inn i fremtiden der biler er elektriske. Samt meste av feks Danmark sine hjem ikke fyrer med fossilt eller annet humbug. Da vil elektriske energi behovet gå i taket i forhold til i dag. De bruker jo knapt strøm i Danmark

 

Slik behovet er i dag er lite i forhold til et elektrifisert samfunn. Bloomberg spår 57% økning i elektrisk energi innen 2050.

 

Noe som kan høres riktig ut med hvor tregt vår forandring skjer.

I Danmark produseres/konsumeres ca 220 TWh per år (netto innenlands). Det produseres ca 40 TWh strøm fra vind og sol. 180 TWh skal da på sikt erstattes av fornybar energi. Da må en ta i betraktningen at bare ca 35% av fossil energi er utnyttbar, mot ca 100% for strøm (inklusive varmepumper med ca 4 i COP). De 180 TWh blir da redusert til ca en tredjedel, altså 60 TWh når biler, busser, tog, fly, skip, oppvarming, varmt vann elektrifiseres (fly, tog og skip via hydrogen). Legg dertil utstrakt energieffektivisering. En drøy dobling av vind og solenergi skal man nok greit klare. Allerede i 2035 skal Danmark fordoble sin produksjon av fornybar energi, altså ca 80 TWh på dette tidspunkt, mens totalbehovet for energi vil være ca 100 TWh. Og Danmark ligger konsekvent foran sine målsettinger mht fornybar energi!

 

 

CO2-utslipp i forbindelse med landbruk (ca 10 millioner tonn CO2 fra dyrene) blir nok verre å kvitte seg med. Dette utslippet er imidlertid knyttet til eksport i svært stor grad.

Korrigering! Totalt energiforbruk (bruttoenergi innenlands) i Danmark er 207 TWh, hvorav fornybar bidrar med 56 TWh og vind gir ca 19 TWh (ikke 40 som jeg skrev) av det fornybare. Per 2017 bidrog sjø og havmøller med ca 7 TWh. I 2019 vil nye vindparker åpnes og bidra med 3,3 TWh.

 

I de 207 TWh inngår mest olje, kull og gass. Differansen mellom det totale konsum og fornybar er 151 TWh. Når dette erstatter av vind og solkraft behøves ca 50 TWh. I dagens 56 TWh "fornybart" ligger en del biobrensel (til kraftvarmeverk, ved og halm etc til varme og varmt vann til husholdninger og industri etc). Disse 36 TWh kan en regne er 50% effektivt (virkningsgrad) og bør også erstattes av vind og sol etter hvert.

 

 

Per nå beslaglegger vindparker ca 3 promille av Danmarks territorialfarvann, så det er god plass til nye vindparker.

 

 

Fornybar energi skal i 2030 forsyne Danmark med 50% av landets energibehov (det meste vind og sol).

[Simen1]

Store vannmagasin, sprengt ut av fjellet. Isolert, så fylt med varmt vann. Tror dette er en genial idè for og gi oss "batterier" store nok til fremtiden. Uten og ødelegge for mye natur.

 

Tror oppvarming av innsjøer vil drepe mye liv, men jeg har da sett store vannmagasin sprengt ut i fjellet til vårt ferskvann. Så vi burde vel klare det til strømmen og. (Kanskje kunstig laget innsjøer)

 

Jeg tipper Saudi Arabia blir en stor kraft leverandør i fremtiden, så mye ørken. Endel penger. Kan jo bombelegge hele greiene med solceller uten noe særlige miljø bekostninger. Da det er så si bare sand der.

 

Energi markedet blir nok globalt med disse superlederene ja, ser ingen grunn til at de ikke skal hvertfall med så lite tap det er selv over store avstander.

 

Mye bedre at de lager strøm der enn at vi kutter ned Europas største biomasse (Skandinaviske taigaen) for og sette opp vindturbiner.

 

Og vi har et hav vi kan bruke, samt de fleste hustak står uten solceller. Som er bortkastet areal. Men er jo vanskelig for noen store bedrifter og eie alle hustakene til folk. Så ser jo dette blir litt vanskelig. Må vel nesten på med noen tilskudd.

 

Men man blir jo litt skremt når du tar totale energi behovet til land med mange folk, om de skulle fått all energi fra elektrisitet er det noen vanvittige mengder vindturbiner de må ha. Storbritannia må jo dekke veldig mye av øya si med turbiner, blir vanskelig og komme hjem fra en tur til UK og finne et ferie bilde uten en turbin om det blir slik.

 

Derfor jeg er såpass for kjernekraft. Men kjør på med alt mulig for og slutte med CO2, vi trenger flest mulig løsninger

Hvorfor akkurat store varmtvannmagasin og ikke små? Med store får man et distribusjonsproblem. Massevis av miljøfiendtlig graving og produksjon av miljøfiendtlige rør med store mengder miljøfiendtlig PE-skum-isolasjon og en hel del energitap. Har man heller små varmtvannmagasin så kan de plasseres der forbruket er og eliminere distribusjonsproblemet og minimere energitapene.

 

Oppvarming av innsjøer er meningsløst. De kjøler seg selv med vind, vær, tilsig og avrenning.

 

Solceller i en 50 grader varm ørken gir dårlig virkningsgrad på grunn av temperatur, pluss at man får et distribusjonsproblem og et problem med at sand på panelene reduserer virkningsgraden ytterligere.

 

Superledere gir ganske store tap. Kjøling krever energi. Vanlige høyspentlinjer gir mindre tap. Bruker man veldig høye spenninger og DC får man ennå lavere tap over lange avstander.

[DirekteDemokrati]

Hvorfor akkurat store varmtvannmagasin og ikke små? Med store får man et distribusjonsproblem. Massevis av miljøfiendtlig graving og produksjon av miljøfiendtlige rør med store mengder miljøfiendtlig PE-skum-isolasjon og en hel del energitap. Har man heller små varmtvannmagasin så kan de plasseres der forbruket er og eliminere distribusjonsproblemet og minimere energitapene.

 

Oppvarming av innsjøer er meningsløst. De kjøler seg selv med vind, vær, tilsig og avrenning.

 

Solceller i en 50 grader varm ørken gir dårlig virkningsgrad på grunn av temperatur, pluss at man får et distribusjonsproblem og et problem med at sand på panelene reduserer virkningsgraden ytterligere.

 

Superledere gir ganske store tap. Kjøling krever energi. Vanlige høyspentlinjer gir mindre tap. Bruker man veldig høye spenninger og DC får man ennå lavere tap over lange avstander.

Ikke en så dum idè det, feks offentlige bygg har ei tank og elementer til og varme dette når det får beskjed om og lagre energi. Så bruke dette til oppvarming av byggene feks.

 

Japp, det gir litt mindre enn 10% tap og ha dem i 45 grader som Saudi er kontra 25. Dytt det opp mot kostnader i feks tyskland der de må endre terrenget til og møte sine behov ofte. Eller Norge der fjell og annet kos må sprenges. Dytte litt sand unna er lett i forhold.

 

Vel når land A er koblet opp mot land B, så er land C koblet opp mot land B og D.. Så plutselig er strømmen global, selv om det er effektivt eller ei.

 

Internet er jo globalt selv om Norge ikke har strukket en kabel til hvert enkelt land, vi går via andre land.

 

Mange løsninger på støv, du blir ikke blind i bilen selv om det regner. Nei du har vindusviskere

 

På skuta har vi en maskin som vasker vinduene hver morgen før skiftet begynner.

Endret 9. mars 2019 av DirekteDemokrati

[Teutonicus]

Det mest interessante jeg har lest i TU på lang tid! Takk!

[blåbærplukkeren]

 

Til tross for de gode egenskapene som Oak Ridge reaktoren kunne vise til, så ble opplegget stengt ned. De la ned mye innsats i å hindre Oak Ridge å fortsette forskningen på denne typen reaktorer.

 

 

Kan det ha noe med flere atomulykker ved Oak Ridge å gjøre, blant annet ved Y-12 hvor åtte menn ble utsatt for stråling etter lekkasje, og syv av de døde av kreft etter strålingen.

 

Året etter var det en eksplosjon ved Oak Ridge, hvor flere gater og nabobygninger ble utsatt for radioaktiv materiale.

 

Dette var dog før selve Thorium-reaktoren ble satt kritisk, men målet med den reaktoren var å samle inn data, den var planlagt å stenges ned fem år etter, noe den ble, og alle målene ved testen ble oppnådd.

 

Oak Ridge var først og fremst tiltenkt for forskning, og det er riktig at man kuttet mye i støtten til programmene, som gjorde at man ga opp forskning på Thorium, men også fordi mange mente det var for vanskelig å få til på den tiden.

 

I stedet forsket man på ting som kjernefysisk fusjon, effekten av stråling, materialer og annet ved Oak Ridge.

I 1981 åpnet man datidens største partikkelakselerator ved Oak Ridge, så forskningen fortsatte, bare ikke på Thorium-reaktorer.

 

Man sliter fremdeles med avfallet og reaktorene fra disse testene med Thorium på sekstitallet, og vet selv i dag ikke helt hva man skal gjøre med det.

 

Det blir riktignok mindre radioaktivt avfall fra å fyre med Thorium, men det avfallet man ender opp med er per i dag nærmest umulig å sanere, og det er nok en myte at lagringstiden i verste fall er noen hundre, for selv om halveringstiden for Thorium er bare noen minutter, så er halveringstiden for Plutonium-233, isotopet man får fra Thorium som brukes i Thorium-syklusen, rundt 160 000 år, og et av avfallsstoffene fra Thorium-syklusen er Uranium-235 med en halveringstid på 700 millioner år, så nei, det er ikke snakk om noen hundre år, men sannsynligvis titusenvis av år med lagring.

 

https://eu.knoxnews.com/story/news/2017/12/14/oak-ridge-national-laboratory-molten-salt-reactor-experiment-may-cleaned-up-concrete/922963001/

Heisann, her var det veeeeeldig mye feil.

 

For det første produseres ikke "plutonium-233" i th-u syklussen i det hele tatt, og det har heller ikke en halveringstid på "160 000 år", men 21 minutter.

 

Det at uran-235 har en halveringstid på 700 millioner år tilsier jo at det ikke er særlig radioaktivt. Kortere halveringstid = mer aktivitet. Dette er ungdomsskolefysikk. Uran-235 er jo forsåvidt også et naturlig isotop av uran. Med andre ord: Det finnes i naturen fra før.

 

Ellers tar du jo helt feil angående hvilke fissjonsprodukter du faktisk får i en TH-U sykluss. Du er jo helt på jordet, dessverre.

 

og til @kjetill jacobsen ; Jeg er spent på hvordan du skal få vindmøller med over 60% effektivitet når det er fysisk umulig å få bedre enn 59.3% effektivitet(ref betz' law)