Gå til innhold

Norsk kjernekraft-gründer på Forbes liste: – På tide at Norge får øynene opp


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Får håpe de lykkes. I første omgang vil dette være en glimrende teknologi for å erstatte kullkraftverk. Og på sikt kan man kanskje gjøre teknologien billig nok til å erstatte fossilt drivstoff på de største frakteskipene. Kan ikke helt se at vi har bruk for kjernekraft til kraftproduksjon her hjemme, siden vi fint kan dekke behovet vårt pluss litt til med fornybar energi.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Fordi det ikke strekker til i dag og energibehovet stiger og atomkraft er det reneste alternativet. Og tryggeste.

Hva mener du med at det ikke stekker til? Greit nok at vi ikke har nok vann og elver til at all verdens energiforbruk kan dekkes av vannkraft, men vi har da mer enn nok av både sol og vind her på jorda. Det er bare snakk om å høste det.
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Men når fornybar energi er både billigst og renest, hvorfor Thorium?

En kjempegrunn: kapasitet.

 

Hverken vann-, vind-, eller sol-kraft klarer å skalere opp særlig raskt, selv med den eksponentielle veksten vi har hatt på solkraft. Skal kull erstattes utelukkende av fornybart så lever kullkraften fram til minst 2050. Det er allerede på overtid å gjøre tiltak mot ytterligere global oppvarming og vi kan ikke sitte og se på at kullkraften lever i 30+ år til. I tillegg kan det dempe den økende gasskraften og fremskynde skiftet fra gass til fornybart også. Kjernekraften har enorm kapasitet og kan fremskynde klimatiltakene med 10-20 år.

 

En rask sortering fra verst til best:

 

- Kullkraft

- Oljebasert kraft

- Gasskraft

- Kjernekraft

- Fornybar energi (her finnes også mengdeforskjell i naturinngrep man bør se nærmere på)

 

Så for all del, kjør maks på med fornybart, men vi trenger kjernekraften i tillegg, i hvert fall de neste 30-50 årene.

 

Eivind: Det er alltid en fare for at skip synker, kapres etc og utgjør en fare for ukontrollerbar spredning av radioaktive stoffer. Jeg tror det er smartere å holde kjernekraften på trygg fast grunn og heller magasinere energi som kan brukes om bord i skip. Hydrogen kan være et slikt energimagasin når vi kommer så langt at det kan produseres konkurransedyktig via elektrolyse. På kortere sikt har jeg mer tro på at skipsfarten pålegges utslippsreguleringer for å få lov til å anløpe medlemslandene.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Hva mener du med at det ikke stekker til? Greit nok at vi ikke har nok vann og elver til at all verdens energiforbruk kan dekkes av vannkraft, men vi har da mer enn nok av både sol og vind her på jorda. Det er bare snakk om å høste det.

Det hele blir håpløst hvis vi skal snakke globalt, istedet for  nasjonalt. Da blir det for stort og frusterende/splittende, og utrygt for den enkelte nasjon.

Noen nasjoner har fossekraft, noen elvekraft, noen har muligheter for bølgekraft, sol eller vind. - Og noen f. eks. Thorium.

Og alle nasjoner har forskjellig behov for forbruksenergi.

Det er ingen fornuftig til at forbruksenergi skal komme fra samme kilder eller prises likt ( dvs. forbruk av arbeidskraft ) fra nasjon til nasjon.

Så kunne man f.eks. (eventuelt ) bli enige om kraftfordelig til  f. eks. kunstgjødsel , og "dupeditter" skulle komme fra , uansett hvilke land som produserer det.

 

All kraft som er fornybar og forurensningsfri er til hjelp for jordas miljø. Hver nasjon trenger ikke redde verden. Det er nok å arbeide for eget på best mulig måte.  , så blir det en positiv sum  i verden.

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Interessant artikkel, men er ikke pumpen i dampkretsen tegnet feil vei? Jeg ville tro denne var for å pumpe kondensat tilbake til varmevekskeren for å fordampes igjen. Eller misforstår jeg noe?

 

Litt usikker på om pumpe-symbolet angir strømningsretning. Men hvis den gjør, så er jeg enig med deg. Temperatur-angivelser på tegningen antyder, at vesken burde strømme "med klokka".

Lenke til kommentar

Hvor lang levetid regnes på et slikt system med 800 grader varm salt? Stor fare for igjentetning med salt-avsetninger i kretsen?

Salt krever helt klart gode materialvalg. Når det er løst bør det kunne vare lenge uten fare for propp. 800 grader er flere hundre grader over smeltepunktet til de fleste salter så jeg skulle tro det holder seg godt flytende. Altså ikke til å sammenligne med vannrør i en dårlig isolert hytte.

 

Kan ikke helt se at vi har bruk for kjernekraft til kraftproduksjon her hjemme, siden vi fint kan dekke behovet vårt pluss litt til med fornybar energi.

Årsaken til at Norge bør involvere seg er at vi har enorme Thorium-ressurser. Dette kan bli den nye oljen vår (i flere betydninger).

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Interessant! Sikkerheten synes å være ivaretatt. Et spørsmål er hvor lenge smelten må være i oppbevart i lagringstankene før den har kjølnet ned. Et annet spørsmål er i hvilken grad energien i radioaktivt uranavfall og thorium utnyttes. Har en mistanke om at utnyttelsen er like dårlig som ved dagens atomkraftver basert på uran.

 

Det er bare en fungerende prototyp (se figur) som ikke er særlig stor og beregne økonomi og sikkerhet for et mulig kommersielt anlegg.

 

 

Vind og sol kan innen 20 år være bygget ut til å dekke verdens behov for energi. Ved bruk av batterier og elmotorer for lettere transport og flytende hydrogen for tyngre transport kan en gå bort fra fossile brensler. Billigere blir det også!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Årsaken til at Norge bør involvere seg er at vi har enorme Thorium-ressurser. Dette kan bli den nye oljen vår (i flere betydninger).

Samt at Norge har økonomi til og utvikle dette på en fornuftig/sikker måte, om det blir et nytt Mongstad eller ikke er vanskelig å si men prøver vi ikke får vi aldri vite.

 

En annen ting er at Thorium fungerer dårlig som våpen så land som man helst ikke vil skal ha tilgang til A-våpen kan få kraftverk uten at andre nasjoner går bananas.

Endret av Nautica
  • Liker 7
Lenke til kommentar

 

 

Årsaken til at Norge bør involvere seg er at vi har enorme Thorium-ressurser. Dette kan bli den nye oljen vår (i flere betydninger).

Samt at Norge har økonomi til og utvikle dette på en fornuftig/sikker måte, om det blir et nytt Mongstad eller ikke er vanskelig å si men prøver vi ikke får vi aldri vite.

 

En annen ting er at Thorium fungerer dårlig som våpen så land som man helst ikke vil skal ha tilgang til A-våpen kan få kraftverk uten at andre nasjoner går bananas.

De store landene i verden forsker på atomreaktorteknologi og bruke hundrevis av milliarder på det. Hvorfor skal Norge stille seg i spissen her (og fort tape alle disse milliardene).

 

Norge ved Equinor er best på flytende vindtutbiner og med våre verft og oljeindustri of skipsfart og nærhet til havet, skulle vi ha alle muligheter til å ble verdensledende her.

 

Norges thoriumforekomst er som du sikkert vet veldig mager slik at thoriumet er svært dyrt å utvinne. Rene Thorium-reaktorer som utnytter brenslet fullt ut (mot noen få prosent for uran) finnes som du vet ennå ikke. Kom tilbake om tjue til tretti år når det er noe nytt om thorium!

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Interessant! Sikkerheten synes å være ivaretatt. 

 

Det er den sikkert akkurat her, men historisk har problemet med Thorium vært nettopp sikkerheten, og at slike reaktorer er temmelig ustabile.

Man forsket mye på dette på sekstitallet, men valgte å gå for plutonium i stedet, fordi det var langt mer stabilt.

 

Vi har dog kommet langt siden sekstitallet, slik at det er større sannsynlighet for at man klarer å få til dette i dag, selv om det trolig ligger langt frem.

 

India som har store thorium-forekomster, ligger langt fremme på området.

 

Kanskje det største problemet med Thorium-reaktorer er avfallet, man vet fremdeles ikke helt hva man skal gjøre med det, og det er svært radioaktivt.

 

 

En annen ting er at Thorium fungerer dårlig som våpen så land som man helst ikke vil skal ha tilgang til A-våpen kan få kraftverk uten at andre nasjoner går bananas.

 

Det er nok en myte, i og med at Thorium i seg selv ikke kan starte en kjernefysisk prosess.

Det betyr også at Thorium ikke kan brukes direkte i en saltvanssreaktor, men må gjøres om til isotopet Uranium-233, som både kan benyttes som brennstoff i en saltvannsreaktor, og som i aller høyeste grad kan benyttes i kjernefysiske våpen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

En kjempegrunn: kapasitet.

 

Hverken vann-, vind-, eller sol-kraft klarer å skalere opp særlig raskt, selv med den eksponentielle veksten vi har hatt på solkraft. Skal kull erstattes utelukkende av fornybart så lever kullkraften fram til minst 2050. Det er allerede på overtid å gjøre tiltak mot ytterligere global oppvarming og vi kan ikke sitte og se på at kullkraften lever i 30+ år til. I tillegg kan det dempe den økende gasskraften og fremskynde skiftet fra gass til fornybart også. Kjernekraften har enorm kapasitet og kan fremskynde klimatiltakene med 10-20 år.

 

En rask sortering fra verst til best:

 

- Kullkraft

- Oljebasert kraft

- Gasskraft

- Kjernekraft

- Fornybar energi (her finnes også mengdeforskjell i naturinngrep man bør se nærmere på)

 

Så for all del, kjør maks på med fornybart, men vi trenger kjernekraften i tillegg, i hvert fall de neste 30-50 årene.

 

Eivind: Det er alltid en fare for at skip synker, kapres etc og utgjør en fare for ukontrollerbar spredning av radioaktive stoffer. Jeg tror det er smartere å holde kjernekraften på trygg fast grunn og heller magasinere energi som kan brukes om bord i skip. Hydrogen kan være et slikt energimagasin når vi kommer så langt at det kan produseres konkurransedyktig via elektrolyse. På kortere sikt har jeg mer tro på at skipsfarten pålegges utslippsreguleringer for å få lov til å anløpe medlemslandene.

Amen, helt enig på alle punkter. Samt jeg ser på kjernekraft som eneste løsning for at utviklingsland kan hoppe over "fossil" stadie i utviklingen. Om vi kan tilby dem billig kjernekraft.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er den sikkert akkurat her, men historisk har problemet med Thorium vært nettopp sikkerheten, og at slike reaktorer er temmelig ustabile.

Man forsket mye på dette på sekstitallet, men valgte å gå for plutonium i stedet, fordi det var langt mer stabilt.

 

Vi har dog kommet langt siden sekstitallet, slik at det er større sannsynlighet for at man klarer å få til dette i dag, selv om det trolig ligger langt frem.

 

India som har store thorium-forekomster, ligger langt fremme på området.

 

Kanskje det største problemet med Thorium-reaktorer er avfallet, man vet fremdeles ikke helt hva man skal gjøre med det, og det er svært radioaktivt.

 

 

 

Det er nok en myte, i og med at Thorium i seg selv ikke kan starte en kjernefysisk prosess.

Det betyr også at Thorium ikke kan brukes direkte i en saltvanssreaktor, men må gjøres om til isotopet Uranium-233, som både kan benyttes som brennstoff i en saltvannsreaktor, og som i aller høyeste grad kan benyttes i kjernefysiske våpen.

Helt korrekt, Uranium-233 er våpengrads uran. Og kan enkelt modifisere en thorium reaktor til og produsere dette til våpen produksjon.

 

Derfor jeg har mer troen på disse hybrid reaktorene, der man ikke får plutonium som avfall og dermed ingen fare for våpen produksjon. Da reaktorene trenger bare en 4% enriket uran. Noe som er veldig langt fra våpengrad.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...