Medlåntager og 50% eierandel.

[Rhea71]

Han og hun kjøpte bolig isammen i 2005

hun er medlåntager og deleier.  

Han har betjent lånet hele tiden fra 2005

Sent i 2011 dro hun fra barna og han, helt uten forvarsel.

Noen måneder senere i 2012. Ble det en barnefordelinsgsak

som endte i tingretten der det ved dom ble bestemt at han skulle ha omsorgen

for barna. Hun skulle ha samvær med tilsyn 1 gang pr måned.
Oppe i dette ble det snakk om huset, og hun sa til sin egen advokat at hun ikke ville ha NOE med huset å gjøre eller med penger eller lån. Dette ytret hun også til han og barnas besteforeldre.  Dette begrunnet hun med at hun ikke ville belaste han med mer problemer. Så har det vært totalt stille om dette siden 2012. Men nå i begynnelsen 2019 så får han et brev hvor hun via advokat klager på samværet med barna med tilsyn som har blitt fulgt til punkt å prikke fra hans side siden 2012 Hun mener nå at tilsynet ikke er nødvendig mer for barna er blitt tenåringer. Til tross for en dom. 

 

Og andre delen av brevet sier at han og hun må komme til en ordning når det gjelder fordeling av huset.

Hvordan stiller dette seg når hun så sterkt utrykkte muntlig at hun ikke ville ha noe med dette å gjøre?
Hva tilsier det at det tar 8 år før noe slikt kommer opp i dagen?

Meninger tanker osv.  Vanskelig å finne noe i jussen om dette

Takk

Endret 3. mars 2019 av Rhea71

[Visum]

Har hun skriftlig sagt ifra at hun ikke vil ha noe med huset å gjøre. Altså ligger det dokumentasjon med underskrift, der det står at hun gir bort sin eierdel til han?

 

Hvis ikke, så forstår jeg ikke problemet her. Du sa kan si hva som helst (ord mot ord) om hva mener om huset forsåvidt angre hva du mener.

[Rhea71]

Har hun skriftlig sagt ifra at hun ikke vil ha noe med huset å gjøre. Altså ligger det dokumentasjon med underskrift, der det står at hun gir bort sin eierdel til han?

 

Hvis ikke, så forstår jeg ikke problemet her. Du sa kan si hva som helst (ord mot ord) om hva mener om huset forsåvidt angre hva du mener.

Til tross for dette?

 

Utgangspunktet i norsk rett: muntlige avtaler er bindende

Utgangspunktet og hovedregelen i norsk rett er at det ikke gjelder noe formkrav ved inngåelse av avtaler. Avtale kan følgelig anses inngått når det foreligger klare partsutsagn eller andre forhold som underbygger at partene har ment å binde seg til et avtaleforhold, eller den ene part har handlet slik at medkontrahenten har rimelig grunn til å tro at avtale er inngått.

[Visum]

Til tross for dette?

 

Utgangspunktet i norsk rett: muntlige avtaler er bindende

Utgangspunktet og hovedregelen i norsk rett er at det ikke gjelder noe formkrav ved inngåelse av avtaler. Avtale kan følgelig anses inngått når det foreligger klare partsutsagn eller andre forhold som underbygger at partene har ment å binde seg til et avtaleforhold, eller den ene part har handlet slik at medkontrahenten har rimelig grunn til å tro at avtale er inngått.

 

Du får lykke til å bevise at hun har sagt det. Vedkommende kan bare nekte å ha sagt det.

[Herr Brun]

Jeg tenker at "jeg vil ikke ha noe mer med huset og boliglånet å gjøre fordi jeg ikke vil gjøre livet vanskeligere for eksen" ikke er helt det samme som "jeg gir min andel av huset til eksen mot at han overtar lånet". Men det kommer litt an på hvor stor belåning det var på huset i 2012.

 

Jeg tenker en OK løsning vil være at hun får en eierandel tilsvarende halvparten av den ubelånte delen av huset da hun sluttet å betjene gjelden. Hvis det var 80 % belånt da dere flyttet fra hverandre, så eier hun 10 % og du 90 %. Hvis det var 50 % belånt eier hun 25 %. Osv. Din betjening av lånet i mellomtiden blir da utelukkende din fordel. Samtidig så får du mer av verdistigningen enn henne.

 

Det er vanskelig å se noe konkret rettslig grunnlag for en slik løsning, men den vil forhåpentligvis lede til et resultat som begge kan leve med. Det er også vanskelig å se noe konkret rettslig grunnlag for noen som helst annen løsning. I utgangspunktet er eierfordelingen ved sameie 50/50 med mindre noe annet er avtalt, jf. sameieloven § 2. Etter mitt skjønn er det grunn til å tillegge hennes utsagn om at hun ikke vil ha noe mer med huset å gjøre (men her kan det jo være bevisproblemer), samt det at hun sluttet å betale på lånet, betydning i vurderingen av om noe er "avtalt". Men nøyaktig hva som er avtalt er veldig vanskelig å si.

 

Jeg vil derfor anbefale at du sjekker om beregningsmetoden jeg beskriver over leder til et resultat du kan leve med (hvis du kjøper ut hennes eierandel til dagens markedsverdi). I så fall kan du komme med et tilbud om det. Antageligvis er det det beste dere kan oppnå i sum, fordi det sparer dere for en hel del potensielle advokatkostnader. Situasjonen gir rom for masse taktikkeri og posisjonering.

[Rhea71]

Du får lykke til å bevise at hun har sagt det. Vedkommende kan bare nekte å ha sagt det.

Dette ble sagt med hennes advokat tilstede som noterte det ned som også ytret dette til meg etterpå.

[Rhea71]

 

 

Jeg tenker en OK løsning vil være at hun får en eierandel tilsvarende halvparten av den ubelånte delen av huset da hun sluttet å betjene gjelden. Hvis det var 80 % belånt da dere flyttet fra hverandre, så eier hun 10 % og du 90 %. Hvis det var 50 % belånt eier hun 25 %. Osv. Din betjening av lånet i mellomtiden blir da utelukkende din fordel. Samtidig så får du mer av verdistigningen enn henne.

De 6 årene hun bodde hos oss så hadde hun en uføretrygd som gikk til å betjene hovedsaklig shopping.  jeg betalte alle lånekostnader hele veien. og  denne totale stillheten i 8 år frem til nå.  Derfor jeg er vanskelig nå.

 

Så sier noen her at jeg vil få problemer med å bevise noe det er mer enn 4 vitner til. Det er ikke bare min påstand. Pluss notater hos en advokat med det samme.

 

[Herr Brun]

Det hjelper deg ikke å forsøke å overbevise forumet om at du har rett. Motparten din er ikke her og kan ikke presentere sin side av saken.

 

Det er en vanskelig bevissituasjon rundt hva som faktisk ble sagt. Du vet ikke hva disse vitnene vil si, hva de husker (eller velger å huske) 8 år senere. I tillegg er det altså ikke rett frem rent rettslig, uansett om en legger til grunn at hun sa det du sier at hun sa. Det har etter min vurdering formodningen mot seg at hun skulle gi fra seg sin eierandel i boligen. Hvis hun da hadde en. Du har ikke før nå nevnt et ord om at hun ikke betjente lånet før hun sa hun ikke vil ha noe med det å gjøre. Det kan få betydning for eierskapet.

 

Men altså, når du ikke har avtalt noe skriftlig om eierskapet, så er du i praksis i en veldig dårlig situasjon. Dette er en sammensatt vurdering som er umulig å løse på en tilfredsstillende måte på et forum, blant annet fordi det ikke er mulig å få et fullgodt bilde av situasjonen. Det er såpass store verdier på spill at du bør kontakte advokat.

[krikkert]

Abandonering (det å oppgi en eierandel, dvs. ikke gi den bort, bare gi den opp) av eierandel krever særdeles sterke holdepunkter, særlig når det gjelder fast eiendom og man har grunnbokshjemmel til en eierandel. Jeg antar at ektefellen har hatt eierandelen på sin selvangivelse hvert år, og derfor i alle fall nominelt blitt formueslignet for den. Hvis du også bare er formueslignet for halvparten har du implisitt godtatt dette.

 

Det finnes derfor gode holdepunkter for at hun har en eierandel i eiendommen, og denne vil være på 50 % med mindre du kan bevise noe annet. Hvem som betalte hva under ekteskapet vil ikke være et særlig tungtveiende bevis.

[Rhea71]

Det hjelper deg ikke å forsøke å overbevise forumet om at du har rett. Motparten din er ikke her og kan ikke presentere sin side av saken.

 

Det er en vanskelig bevissituasjon rundt hva som faktisk ble sagt. Du vet ikke hva disse vitnene vil si, hva de husker (eller velger å huske) 8 år senere. I tillegg er det altså ikke rett frem rent rettslig, uansett om en legger til grunn at hun sa det du sier at hun sa. Det har etter min vurdering formodningen mot seg at hun skulle gi fra seg sin eierandel i boligen. Hvis hun da hadde en. Du har ikke før nå nevnt et ord om at hun ikke betjente lånet før hun sa hun ikke vil ha noe med det å gjøre. Det kan få betydning for eierskapet.

 

Men altså, når du ikke har avtalt noe skriftlig om eierskapet, så er du i praksis i en veldig dårlig situasjon. Dette er en sammensatt vurdering som er umulig å løse på en tilfredsstillende måte på et forum, blant annet fordi det ikke er mulig å få et fullgodt bilde av situasjonen. Det er såpass store verdier på spill at du bør kontakte advokat.

Det er ikke slik at det juges om hva som sies. Motparten har vært helt stille i 8 år. Hun har møtt et av barnene med tilsyn en gang per måned. 

[Rhea71]

Abandonering (det å oppgi en eierandel, dvs. ikke gi den bort, bare gi den opp) av eierandel krever særdeles sterke holdepunkter, særlig når det gjelder fast eiendom og man har grunnbokshjemmel til en eierandel. Jeg antar at ektefellen har hatt eierandelen på sin selvangivelse hvert år, og derfor i alle fall nominelt blitt formueslignet for den. Hvis du også bare er formueslignet for halvparten har du implisitt godtatt dette.

 

Det finnes derfor gode holdepunkter for at hun har en eierandel i eiendommen, og denne vil være på 50 % med mindre du kan bevise noe annet. Hvem som betalte hva under ekteskapet vil ikke være et særlig tungtveiende bevis.

Har vært formuelignet for alt hele veien. Har måtte rette dette på skattekontoret hvert år da hun ikke har gitt en lyd fra seg. Hun fikk henvendelse fra dem de første årene men hun gadd ikke svare. total innaktivitet hele veien.

 

Endret 3. mars 2019 av Rhea71

[Visum]

Har vært formuelignet for alt hele veien. Har måtte rette dette på skattekontoret hvert år da hun ikke har gitt en lyd fra seg. Hun fikk henvendelse fra dem de første årene men hun gadd ikke svare. total innaktivitet hele veien.

 

 

Jeg er ingen jurist, men det er vel de to andre som har kommentert. Hun har 50 % eierdel i boligen. Saken er løst.

Endret 3. mars 2019 av Riktig Lønn

[Herr Brun]

Jeg er ingen jurist, men det er vel de to andre som har kommentert. Hun har 50 % eierdel i boligen. Saken er løst.

Nei, saken er ikke løst. Det er mye bedre om du lar være å kommentere, når du verken kan hva du snakker om eller klarer å lese det som blir skrevet av de som kan det.

 

TS: Var dere gift eller samboere?

[Rhea71]

Nei, saken er ikke løst. Det er mye bedre om du lar være å kommentere, når du verken kan hva du snakker om eller klarer å lese det som blir skrevet av de som kan det.

 

TS: Var dere gift eller samboere

samboere

[Rhea71]

Abandonering (det å oppgi en eierandel, dvs. ikke gi den bort, bare gi den opp) av eierandel krever særdeles sterke holdepunkter, særlig når det gjelder fast eiendom og man har grunnbokshjemmel til en eierandel. Jeg antar at ektefellen har hatt eierandelen på sin selvangivelse hvert år, og derfor i alle fall nominelt blitt formueslignet for den. Hvis du også bare er formueslignet for halvparten har du implisitt godtatt dette.

 

Det finnes derfor gode holdepunkter for at hun har en eierandel i eiendommen, og denne vil være på 50 % med mindre du kan bevise noe annet. Hvem som betalte hva under ekteskapet vil ikke være et særlig tungtveiende bevis.

Vi var bare samboende. aldri gift

[Rhea71]

Hvordan tolker dere denne i forhold til saken min

http://advokatsylte.no/artikkel/5/rett-og-urett/162/ventet-for-lenge-med-a-kreve-skifteoppgjor

[Herr Brun]

Hvordan tolker dere denne i forhold til saken min

 

http://advokatsylte.no/artikkel/5/rett-og-urett/162/ventet-for-lenge-med-a-kreve-skifteoppgjor

Jeg klarer ikke å se at den er relevant.

[Rhea71]

Jeg klarer ikke å se at den er relevant.

Denne mannen ventet i 4 år med å kreve skifte mens min eks samboer har ventet i 8 år?

 

I Borgarting lagmannsrett ble det sett på som bevis for at det var en muntlig avtale siden han hadde ventet så lenge.

Hva skiller disse to sakene utover det?

 

Noen velger også å la være å skifte etter et samlivsbrudd, og utgangspunktet er da at en tidligere ektefelle når som helst kan kreve skifte. Det løper ingen foreldelse på familierettslige forhold, slik at man i teorien kan komme tilbake og kreve et bo skiftet lang tid etter at partene gikk fra hverandre. Imidlertid vil man i ekstreme tilfeller risikere at kravet er bortfalt ved passivitet, dersom man ikke har hatt en god grunn for å unnlate å fremme krav tidligere.

 

Jeg anser det som ekstremt å vente i 8 år og hvilken god grunn kan hun ha hatt til å unnlate å fremme krav tidligere?

vi har nå bevis på at det ble ingått en muntlig avtale. Det er nedskrevet hos advokaten min i 2012 et notat fra hennes advokat

[krikkert]

Saken som er lenket til handler om det å kreve skifte. I denne saken er det primært et spørsmål om eiendomsrett.

 

Som sagt foreldes eiendomsrett ikke. Eiendomsrett kan falle bort ved hevd, men det er etter 20 år. Unntaksvis kan eiendomsrett falle bort ved passivitet (det er skrevet en masteroppgave ved UiB om det), men kravene er svært, svært høye. I en 2015-dom som nevnes i oppgaven var det snakk om 18 års passivitet. Det korteste jeg ser i oppgaven er 6 år (men da kombinert med betydelige investeringer og synlighet for begge parter at den ene innrettet seg som reell eneeier).

 

Jeg tviler på at domstolene vil komme frem til at det ble inngått en muntlig avtale i 2011/2012, særlig ikke hvis begge parter ble bistått av advokat.

[Rhea71]

Saken som er lenket til handler om det å kreve skifte. I denne saken er det primært et spørsmål om eiendomsrett.

 

Som sagt foreldes eiendomsrett ikke. Eiendomsrett kan falle bort ved hevd, men det er etter 20 år. Unntaksvis kan eiendomsrett falle bort ved passivitet (det er skrevet en masteroppgave ved UiB om det), men kravene er svært, svært høye. I en 2015-dom som nevnes i oppgaven var det snakk om 18 års passivitet. Det korteste jeg ser i oppgaven er 6 år (men da kombinert med betydelige investeringer og synlighet for begge parter at den ene innrettet seg som reell eneeier).

 

Jeg tviler på at domstolene vil komme frem til at det ble inngått en muntlig avtale i 2011/2012, særlig ikke hvis begge parter ble bistått av advokat.

Så  det at hun sa dette til sin egen advokat og andre i familien på begge sider inkludert meg at hun ikke ville ha noe som har noe med huset og gjøre, I muntlig klartekst. Per telefon ble jeg fortalt dette av hennes advokat.  Jeg kan ikke forstå dette?