Hva moderat kan en troende bli før man mister retten til å hevde tilhørighet til en religion

[Dinger]

Hei,

Noen tanker jeg har bært på lenge, men ikke fått utforsket da jeg ikke er... velsignet med masse venner som er interessert i dette.

 

Tankene mine er kanskje feil fra et religionshistorisk og filosofisk perspektiv, så ser fram til å høre fra noen med innsikt i dette.

 

 

I nyere tid definerer vi i hovedsak kristendom utifra bibelen, Islam utifra Koranen osv.

 

Så gitt at ord og definisjoner skal ha en mening, må tilhørerne forholde seg til disse skriftene som grunnlag for sin tro.

En vegetarianer kan eksempelvis ikke omdefinerere betydningen og hevde at "min form for å være vegetarianer gjør at jeg kan spise kjøtt 3 ganger i uken."

 

Så hvor moderat kan f.eks en kristen bli i både levesett og tro før personen mister retten til å kalle seg selv for kristen?

 

Det ene er mtp. regler og levesett, hvor de velger vekk barbariske bud og leveregler, noe som såklart er positivt, da de ikke er kompatible med et moderne sivilisert samfunn, men så er det de budene som har fått like mye vekt, men som handler mer om hvilken mat man kan spise, hvilke klær osv, her gir de fleste religiøse faen.

 

Det andre er hva eksakt man tror på. En som kaller seg selv for kristen kan følgelig ikke ytre at han ikke tror at Jesus eksisterte, at han ikke tror på arken, på historien om de 10 bud etc.

 

Disse tingene slår meg som fundamentale i det som definerer hva kristendommen er.

 

Husker ikke hvem som sa det, muligens Sam Harris, men hørte en gang "luckily, most religious people don't take their religion very seriously" eller noe slikt, som høres riktig ut.

Det er nok en fornærmelse mot mange religiøse, en sterkere fornærmelse vil være å kalle de feige, om de hevder å tro at bud om levesett kommer fra sin gud, men at de heller velger å forholde seg til menneskeskapte lover (i den grad religionen ikke har et bud om å først og fremst forholde seg til landets lover).

 

I essens tenker jeg at identiteten som kristen i Norge er mer basert på følelser og kultur. Det spirituelle og søkende vesen får i tidlig alder sin kurs satt mot kristendom, så da er ideen om den kristne Gud det som føles riktig, uten at den troende nødvendigvis har innsikt i eller bryr seg mye om kristendommen.

 

 

Det samme paradoksale ser jeg og i det sekulære samfunn, hvor vi støtter opp om retten til religionsfrihet, men kun om de religiøse ikke tar sin egen tro på alvor.

Jeg synes det er forfriskende å se religiøse ytre seg i media om sine helt avskyelige syn på menneskerettigheter, og til den grad jeg støtter retten deres til å være religiøs, ser meg nødt til å støtte retten deres til å ha disse meningene, men jeg vil ikke støtte ønsket om å få disse implementert i samfunnets virke.

 

 

Håper på noen interessante tilbakemeldinger.

 

[Larzen_91]

Kommer helt an på hvem du spør. Det er jo de som mener at sine religiøse tekster skal tas bokstavelig, og at avvik fra dette er blasfemi. De omtales i dag stort sett som ekstremister.

[Arve Synden]

Kommer helt an på hvem du spør. Det er jo de som mener at sine religiøse tekster skal tas bokstavelig, og at avvik fra dette er blasfemi. De omtales i dag stort sett som ekstremister.

Ikke bare det, men de som insisterer på at de religiøse tekstene skal forstås bokstavlig klarer jo heller ikke å bli enige om hvordan de skal tolkes bokstavlig. Så sånn sett kan vel egentlig alle religiøse betraktes som vantro, på en eller annen måte.

[*NORGE*]

.... Så hvor moderat kan f.eks en kristen bli i både levesett og tro før personen mister retten til å kalle seg selv for kristen?.... 

 

Akkurat så moderat som sitt den en kristen etterfølger - Kristus (ordet kristen betyr Kristus-etterfølger). Ikke en selvkompontert Kristus-legende, men Bibelens Kristus. Kristus forkynte en hel Bibel så langt den da var ferdigskrevet, og i motsetning til visse av dagens lærde hadde hadde Han ingen korreksjoner til hva f eks MOSES hadde sagt i Mosebøkene. En kristen forholder seg til HELE Guds ord, tror det som det står skrevet og finnes ikke i verken mer moderat eller mer radikal utgave enn Kristus selv. All annen tro er ikke-kristen tro under falsk flagg. Derimot må ma ikke forvente at hans/hennes liv er perfekt - det er nettopp fordi det ikke er perfekt de trenger Kristus og Hans forsoningsverk og tilgivelse. Var det perfekt var begge deler forgjeves. 

 

Du sier også: "...men så er det de budene som har fått like mye vekt, men som handler mer om hvilken mat man kan spise, hvilke klær osv, her gir de fleste religiøse faen." . Her tar du grunnleggende feil hva gjelder kristentro. og årsaken finner du (f eks) i Paulus' brev til menigheten i Roma: For Kristus er lovens ende (=slutt, punktum, finale). Derfor har de ikke like mye vekt som de hadde i jødedommen, de har faktisk ingen vekt i det hele tatt unntatt mulighetens som menneskelig tradisjon. Tradisjoner kan i seg selv være helt OK, men de er overhodet ikke vesentlige for kristentroen. 

[frohmage]

En som kaller seg selv for kristen kan følgelig ikke ytre at han ikke tror at Jesus eksisterte, at han ikke tror på arken, på historien om de 10 bud etc.

 

Her til lands kan vel folk ytre hva de vil. At noen sier at DU ikke er kristen om du ikke tror på arken, så trenger du jo ikke å bry deg om det.

[noob11]

I følge boka trenger man vel bare tro på gud og tro at Jesus er guds sønn for å være kristen. Noe som forøvrig gjør satanister til kristne. Det burde gi svar på hvor"moderat"man kan være innenfor kristendommen.

 

Edit: om noen skulle mene at satanister ikke er kristne fordi de ikke"følger"Jesus, så vil jeg spørre hvilken religion de tilhører da ?

Endret 3. mars 2019 av noob11

[Styrmann Smisk]

Jeg følger læstadianernes syn. De puler, drikker og sloss så mye de klarer. Så lenge de angrer etterpå.

[Styrmann Smisk]

om noen skulle mene at satanister ikke er kristne fordi de ikke"følger"Jesus, så vil jeg spørre hvilken religion de tilhører da

Få satanister tror på satan. De dyrker "mennesket", men bruker satan som symbol. 

[noob11]

Jeg tenkte den kirkebrennende varianten, ikke lavey ?

[toth]

I følge boka trenger man vel bare tro på gud og tro at Jesus er guds sønn for å være kristen. Noe som forøvrig gjør satanister til kristne. Det burde gi svar på hvor"moderat"man kan være innenfor kristendommen.

 

Edit: om noen skulle mene at satanister ikke er kristne fordi de ikke"følger"Jesus, så vil jeg spørre hvilken religion de tilhører da

I dagens tid er det lurt å skille mellom satanist og faktisk djeveldyrker - satanist i dag betyr normalt laveyansk satanisme, hvor satan ikke er en skapning men et symbol - det er en verdslig "religion"(filosofi passer egentlig bedre). 

Om det faktisk finnes noen som tilber bibelens versjon av satan, som en reell skapning, pleier vi å kalle disse djeveldyrkere - men det er høyst diskuterbart om det faktisk finnes mentalt friske mennesker som seriøst tilhører en slik retning.

[toth]

 

Det andre er hva eksakt man tror på. En som kaller seg selv for kristen kan følgelig ikke ytre at han ikke tror at Jesus eksisterte, at han ikke tror på arken, på historien om de 10 bud etc.

Religionen selv definerer ofte i sin doktrine hva som skal til for å være en følger - kristendommen har selv definert essensen, som å tro at Jesus var Guds faktiske sønn, og at han ble sendt til jorden for å påta seg menneskehetens synder.

En øyboer i Mikronesia kan altså med rette kalle seg kristen om han kun har hørt selve kjernehistorien(røflig evangeliet), om så bare i 20-30 setninger, og velger å tro på det og leve så godt han kan etter dette. Han trenger ikke ha hørt om/tro bokstavelig på historien om arken.

 

Jeg antar Islam og andre religioner har tilsvarende absolutte kjerneverdier, uten at jeg kjenner disse spesifikt.

 

Jeg er altså enig i din første delsetning(understreket), men ikke den siste.

[noob11]

I dagens tid er det lurt å skille mellom satanist og faktisk djeveldyrker - satanist i dag betyr normalt laveyansk satanisme, hvor satan ikke er en skapning men et symbol - det er en verdslig "religion"(filosofi passer egentlig bedre).

Om det faktisk finnes noen som tilber bibelens versjon av satan, som en reell skapning, pleier vi å kalle disse djeveldyrkere - men det er høyst diskuterbart om det faktisk finnes mentalt friske mennesker som seriøst tilhører en slik retning.

Jeg vet, derfor jeg nevnte lavey i posten rett før din ?

 

Djeveldyrkere er da likefullt kristne. Tror vi kan droppe en evt debatt hvordan den mentale tilstand til forskjellige troende er ?

[toth]

Jeg vet, derfor jeg nevnte lavey i posten rett før din ?

 

Djeveldyrkere er da likefullt kristne. Tror vi kan droppe en evt debatt hvordan den mentale tilstand til forskjellige troende er ?

Nei, en kristen er en som tror Jesus døde for våre synder og frelset oss - det trenger ikke en djeveldyrker tro på. Da kaller du også jøder og muslimer kristne i samme setning, da de deler gud/Jehova med de kristne.

[noob11]

Nei, en kristen er en som tror Jesus døde for våre synder og frelset oss - det trenger ikke en djeveldyrker tro på. Da kaller du også jøder og muslimer kristne i samme setning, da de deler gud/Jehova med de kristne.

Man kan da ikke tro på den bibelske satan uten også å tro på den bibelske Jesus?

Muslimer og jøder deler jo ikke troen på jesus som guds sønn. Det gjør djeveldyrkere som baserer seg på bibelens beskrivelse av satan.

 

Skulle de basere seg på koranens beskrivelse av satan og dermed også tro at jesus var profet ville naturligvis ikke være kristne, men muslimer.

[toth]

Man kan da ikke tro på den bibelske satan uten også å tro på den bibelske Jesus?

 

Hvorfor ikke? Hvorfor kan de ikke tro Lucifer som beskrevet i både bibel, koran og Talmud uten å tro at Jesus var guds legitime sønn? Det er ingenting i veien for at noen kan mene beskrivelsen av satan mer eller mindre korrekt, samtidig som de mener beskrivelsen av Jesus og Muhammed er ukorrekt.

Ergo skiller djeveldyrkere seg fra kristendom like mye som islam, jødedom og mormonisme.

De har en del felles punkter, hovedsakelig Jehova og Lucifer - ingen kan kreve av en djeveldyrker at han må velge én religiøs bok han tar bokstavelig. Enhver er fri til å kirsebærplukke bøkene som de selv vil, det er derfor de forskjellige grenene har oppstått. Katolikker og protestanter deler 99% av troa, men er likevel dødens uenige, og ergo ikke den samme religionen.

[noob11]

Plukker man fra alle kan man kanskje være pan-satanist, men jeg regner med at man bruker den boken samfunnet rundt har som hovedbok. I kristne samfunn regner jeg da djeveldyrkere som en del av nettopp kristendommen. Grunnen til at jeg sier man ikke kan tro på satan i bibelen uten å også tro på jesus i bibelen er at bibelen hevder de snakket sammen. Så med mindre man tror Satan snakket med seg selv...

 

Mistenker forøvrig at vi ikke kommer til noen enighet i dette spørsmålet. Jeg lar deg gjerne ta siste ord i saken ?

[zeebra]

Det andre er hva eksakt man tror på. En som kaller seg selv for kristen kan følgelig ikke ytre at han ikke tror at Jesus eksisterte, at han ikke tror på arken, på historien om de 10 bud etc.

Det er vel faktisk det som regnes som det essensielle. Man kan snevre det ned til at det KUN handler om tro, så det trenger ikke å være altfor komplisert heller. Hvis man da antar det kun handler om tro, så blir man levende av tro, og alt det andre blir naturlig. Man lever istedenfor å være død og man får en ånd i seg som lever i henhold til det som er riktig. Man forstår og kjenner sannheten uten å måtte streve for å forstå dette, det kommer naturlig og automatisk med tro.

 

Er man bare et stykke usselt kjøtt og bein i en ussel meningsløs verden, eller finnes det noe mer i livet og verden?

[zeebra]

Plukker man fra alle kan man kanskje være pan-satanist, men jeg regner med at man bruker den boken samfunnet rundt har som hovedbok. I kristne samfunn regner jeg da djeveldyrkere som en del av nettopp kristendommen. Grunnen til at jeg sier man ikke kan tro på satan i bibelen uten å også tro på jesus i bibelen er at bibelen hevder de snakket sammen. Så med mindre man tror Satan snakket med seg selv...

 

Mistenker forøvrig at vi ikke kommer til noen enighet i dette spørsmålet. Jeg lar deg gjerne ta siste ord i saken

Men se da på verden. Er det ikke rimelig klart at Satan eksisterer? Og hvis.. da...

[toth]

Men se da på verden. Er det ikke rimelig klart at Satan eksisterer? Og hvis.. da...

Hvis satan skulle vise seg å eksistere er vel det lureste man kan gjøre å bli med på hans lag og håpe på en form for nåde? Det er jo åpenbart når vi ser på verden at det ikke er en allmektig og allgod skapning som styrer showet.

[zeebra]

Hvis satan skulle vise seg å eksistere er vel det lureste man kan gjøre å bli med på hans lag og håpe på en form for nåde? Det er jo åpenbart når vi ser på verden at det ikke er en allmektig og allgod skapning som styrer showet.

Haha, nei. Hvis han eksisterer gjør man jo da isåfall et fatalt feil valg ved å velge hans side.

 

Denne verdens gud er Satan har det blitt sagt. Skaperen, "jeg er", er ikke denne verden, men over denne verden. Vi ble gitt fri vilje, og med den viljen er du fri til å bli satanist. Det er vel i bunn og grunn hele årsaken til at Satan eksisterer, for uten fri vilje vil jo en skapelse være uten verdi og formål.

 

Hvis du kan ta et valg mot alle odds, er vel det større enn å bli "tvunget" til å velge det valget? Er ikke da belønningen av et slikt valg enda større? Å bli prøvd og testet og funnet verdig. Det snakkes ikke "om de mange", men "om de få", "den trange porten" og at alle har muligheten, da er det bare å gripe den for de som vil.

Endret 16. mars 2019 av zeebra