Hvorfor skal jeg jobbe?

[G]

Nå kommer du med en rekke antagelser. Verken du eller jeg vet hvem disse arbeidssøkerne er. Mest sannsynlig er det folk i mange ulike aldre, med ulik bakgrunn og kompetansenivå. Alt vi vet er at hvis jeg tar den jobben, tar jeg den jobben fra noen andre. Ettersom jeg vet at jeg er en veldig dårlig arbeider, ville jeg mest sannsynlig tatt den jobben fra noen mer kompetente enn meg.

 

Vi kjenner deg jo ikke. Men er det da noe helt forferdelig rundt din personlighet som gjør at du er ufordragelig å jobbe sammen med, eller?

[Ventril]

Vi kjenner deg jo ikke. Men er det da noe helt forferdelig rundt din personlighet som gjør at du er ufordragelig å jobbe sammen med, eller?

 

La oss for argumentets skyld si at det stemmer: jeg er en ufordragelig person å jobbe med. Vil du fremdeles at jeg skal jobbe?

[spetter]

Enn bør også tenke på "pensjons oppsparing" et bedrift enn jobber i betaler inn for deg.

 

Kan risikere å bli minstepensjonist. For dem som opplever å være/bli minstepensjonst, dem har ikke akkurat god råd.

Endret 1. mars 2019 av spetter

[G]

De fleste jobber er kjedelig eller unyttig eller begge deler.

 

Hvor langt tilbake i utvikling vil du helst da? Holder det at man går tilbake til den tid man måtte bytte seg til korn med varer. Male kornet selv. Bake brødet selv.

 

Eller ønsker du å gå å plukke brødet i en hylle og sponse at noen har en kassejobb. Men forresten nå kan det jo poppe opp Amazon-butikker hvor du kan gå inn å plukke brødet og ordne og betale ting helt digitalt. Da mister jo mannen eller dama i kassen jobben sin til slutt uansett..

 

 

 

Hvis du er bra stilt finansielt som du sier kan du da takke nei til NAV støtte og studere for å bli kvalifisert til en meningsfylt jobb. Da vil du heller ikke bryte vilkårene for ytelsen du mottar nå.

Å arbeide/studere nå vil gjøre det lettere å gjøre akkurat det du vil i fremtiden enten det er å finne en partner eller drive yoga på Mount Everest.

 

Enig. Å få adgang til å bestige Mount Everest koster jævlig mange tusenlapper kun i gebyrer, så skal skjerpaen ha betalt litt så du har noe å spise der oppe. Dessuten så er kanskje ikke flybilletten til Nepal gratis heller. Det koster rett og slett hinsides mye penger å bedrive Yoga på Mount Everest.

 

Da behøver man å få pengene til å yngle enten ved å jobbe seg til dem, få en investering til å gi avkastning. Eller bli samfunnets avskum, les: kriminell og stjele til seg pengene. Men hvordan går det da med karmaen din, om du skal bedrive yoga og meditasjon (noe som skurrer da).. En løsning er å bli politiker, men de har jo en falsk karma og er gjerne ikke så mye bedre enn kriminelle?

 

Digresjon: Galdhøpiggen er vel gebyrfri enn så lenge å bedrive Yoga på?

Endret 1. mars 2019 av G

[*NORGE*]

Hei!

 

Det er flere jeg kjenner som sier at jeg bør finne meg en jobb, men jeg har ikke helt forstått hvorfor. Kan dere hjelpe meg med å skjønne?

 

1. Fordi verken arv eller oppsparte midler er evigvarende 

2. Fordi at å motta offentlig støtte uten å BEHØVE offentlig støtte med rette kan kalles parasitt

3. Fordi arbeid i seg selv har en egenverdi, “arbeidet adler mannen” 

4. Fordi at å være et menneske med modenhet større enn en fjortis på en dårlig dag viser seg gjennom å ha lyst til å gjøre en innsats - dvs “burt for andre gjeva seg” som Arne Garborg beskriver det i en skolesang noen tror er bare for barn (akk, så feil man ta) i stedet for å sette seg selv og sin egen navle i fokus. 

 

I innlegg #36 sier du: “Jeg er veldig glad i livet! Det er nettopp derfor jeg lurer på hvorfor jeg må kaste så mye bort av det på å jobbe!” Dersom du ser på arbeid som å kaste bort livet er du enten umoden så det er plaskedam bak ørene dine eller så har du feil fokus på “jobbe”: 

 

I innlegg#43 sier du: “Jeg har definitivt intensjoner om å jobbe, hvis jeg finner noe nyttig å jobbe med. Foreløpig har jeg kun funnet arbeid som enten virker dørgende kjedelige, svært unyttige eller strider mot min moralske overbevisninger.” Det tyder på at du enten har gjort en svært dårlig letejobb, har modenhet som nevnt over eller har så dårlig utdannelse at det tid for å gjøre noe med den saken og sette seg på skolebenken (som også kan defineres som arbeid når man har et mål utover å være evig student). Ellers:

) 

 

I innlegg #48 beskylder du andre for å komme med antagelse, og så kommer du i neste setning med en selv: “Mest sannsynlig er det folk i mange ulike aldre, med ulik bakgrunn og kompetansenivå”. Nei, det er ikke "mest sannsynlig", det er en unnskyldning. Som leder for firma selv har jeg gjennom 20 år lest gjennom noen bunker søknader og halvparten er fra folk som aldri hadde søkt dersom de a) brukte mer enn 25 hjerneceller samtidig og b) hadde modenhet nok til å spørrre seg selv om de hadde noe å tilby en arbeisgiver. Les Elbert Hubbards glitrende (og morsomme) novelle fra 1899 på https://courses.csail.mit.edu/6.803/pdf/hubbard1899.pdf og du vil finne ut litt om hvilke kvaliter en arbeidsgiver ønsker. Uansett gode eller dårlige tider, slike arbeidssøkere er det alltid krevende for en arbeidsgiver å finne (bare enda mer i gode enn i dårlige tidere). Den dagen de måtte ledige på torget trenger de ikke søke en ny stilling. De sørger først for at deres omgivelser er godt kjent med de nå er ledige på torget og så for at de en uke eller to er lette å få tak i... 

 

I innlegg #61 sier du: “Hvis det er førti arbeidssøkere til en stilling, og jeg får den jobben, så tar jeg jo den jobben fra noen. Det har ikke noe å si om de er studenter eller innvandrere eller hva de er for noe. Den jobben fikk jeg, og det betyr derfor at det var noen andre som ikke fikk den jobben. Ergo er samfunnet like langt.” Det der er som tankegangen i det gamle Sovjetunionen, og resultatet så vi som huske den tiden. Tallet på antall jobber en arbeidsgiver kan tilby er nemlig ikke statisk, det utvikles positvt ved å ha gode ansatte, mens dårlige tar livet av sin egen arbeidsplass. 

 

At du tenker etikk og ikke er villig til å ta enhver stilling bare den gir god lønn er positivt, slike trenger vi flere av. Det gjør vi også i forhold til dem som er rede til å stille opp for sine omgivelser når det røyner på. Imidlertid er det slik hva gjelder det siste at “det ene skal gjøres og det andre ikke lates ugjort” - du har altså ansvar for BÅDE å fø deg selv OG å gi en hånd til den som trenger hjelp når de gjør det. Hva gjelder det første forundrer det meg at du ikke ser alle stillingene verden har hvor en arbeidstaker som bryr seg om noe annet enn lønnsposen kan bidra til en positiv forskjell likeså på at du ikke tenker tanken på å utvirke (“skape”) din egen arbeidsplass. 

Endret 1. mars 2019 av *NORGE*

[G]

1) Vennen min fikk et angstanfall og trengte hjelp på dagen. Hadde jeg hatt jobb, ville jeg ikke kunne stilt opp for han når han trengte det. For min venn var det viktig. For deg som ikke kjenner han, selvfølgelig helt uviktig.  Men hvis du ville vært i samme situasjon, ville du foretrukket at jeg var på jobb eller at jeg var tilstede når du trengte hjelp?

 

 

Man dør sjeldent av et angstanfall. Vennen din har vel en fastlege å få hjelp fra som alle andre.

Angst er kroppens respons for å hjelpe seg selv. Det kan være vanskelig å se der og da det positive med angsten når man opplever den. Men angst er utenfor tema til tråden vil jeg si.

[coffeee]

Igjen, så gir ikke dette noen mening.

Eksempel:

 

Jobb utlyses. Førti søker. En får jobben. Det betyr at trettini ikke får jobben. Den ene har altså tatt jobben fra de andre.

 

Ja, disse trettini kan da søke på andre jobber, men der gjentar prosessen seg. X antall søker. En får jobben. Resten må ut igjen og søke. I vårt samfunn er det ikke mangel på arbeidere, men arbeidsplasser. Ergo sparer ikke samfunnet noe på at jeg tar jobben fra de andre. Jeg har bare flyttet "belastningen" over på noen andre.

Man tar ikke jobben fra noen andre ved å "okkupere" en jobb.

 

Du hevder du har mye tid til å lese og forstå verden, dette er grunnleggende økonomisk teori og noe du således burde ha kunnskaper om. 

[G]

La oss for argumentets skyld si at det stemmer: jeg er en ufordragelig person å jobbe med. Vil du fremdeles at jeg skal jobbe?

 

Hva jeg måtte men om det, og hva staten måtte mene om det gjennom NAV er jo to helt forskjellige ting. Men så har jeg jo heller ikke alle verktøyene som NAV stiller med for å tilrettelegge for forskjellige mennesker.

[Ventril]

Man tar ikke jobben fra noen andre ved å "okkupere" en jobb.

 

For de trettini stakkarene som var på jobbintervju er jeg ganske sikker på at det føltes som om de mistet jobben jeg tok.

 

 

Man dør sjeldent av et angstanfall. Vennen din har vel en fastlege å få hjelp fra som alle andre.

Angst er kroppens respons for å hjelpe seg selv. Det kan være vanskelig å se der og da det positive med angsten når man opplever den. Men angst er utenfor tema til tråden vil jeg si.

 

Selvsagt dør man ikke. Men for min venn var det bedre at jeg var tilstede enn ikke tilstede. Enig?

 

 

Hva jeg måtte men om det, og hva staten måtte mene om det gjennom NAV er jo to helt forskjellige ting. Men så har jeg jo heller ikke alle verktøyene som NAV stiller med for å tilrettelegge for forskjellige mennesker.

 

 

Så du velger å mene ingenting?

 

 

Endret 1. mars 2019 av Ventril

[Ventril]

I innlegg #36 sier du: “Jeg er veldig glad i livet! Det er nettopp derfor jeg lurer på hvorfor jeg må kaste så mye bort av det på å jobbe!” Dersom du ser på arbeid som å kaste bort livet er du enten umoden så det er plaskedam bak ørene dine eller så har du feil fokus på “jobbe”:

 

 

På hvilken måte?

 

 

I innlegg#43 sier du: “Jeg har definitivt intensjoner om å jobbe, hvis jeg finner noe nyttig å jobbe med. Foreløpig har jeg kun funnet arbeid som enten virker dørgende kjedelige, svært unyttige eller strider mot min moralske overbevisninger.” Det tyder på at du enten har gjort en svært dårlig letejobb, har modenhet som nevnt over eller har så dårlig utdannelse at det tid for å gjøre noe med den saken og sette seg på skolebenken (som også kan defineres som arbeid når man har et mål utover å være evig student).

 

Det er helt riktig at jeg har en dårlig utdannelse (dvs. ingen utdannelse). Har du noen anbefalinger til interessante yrker? Jeg har en liten liste, men det virker som om disse aldri utlyses. (du tar feil om modenheten og letejobben, jeg leter nesten hver dag). 

 

I innlegg #48 beskylder du andre for å komme med antagelse, og så kommer du i neste setning med en selv: “Mest sannsynlig er det folk i mange ulike aldre, med ulik bakgrunn og kompetansenivå”. Nei, det er ikke "mest sannsynlig", det er en unnskyldning. Som leder for firma selv har jeg gjennom 20 år lest gjennom noen bunker søknader og halvparten er fra folk som aldri hadde søkt dersom de a) brukte mer enn 25 hjerneceller samtidig og b) hadde modenhet nok til å spørrre seg selv om de hadde noe å tilby en arbeisgiver.

 

Den store forskjellen er at jeg signaliserer mine antagelser, ved å skrive ting som "mest sannsynlig". Og jo, det er mest sannsynlig at en bedrift som Rema 1000 får inn søknader fra folk i forskjellig alder, med ulik bakgrunn og kompetansenivå. Hvem mener du de får søknader fra?

 

Angående punkt B) så har jo jeg modenhet nok til å si at nei, jeg har ikke noe å tilby en arbeidsgiver som en butikksjef i Rema 1000. Det er bedre om noen mer kompetente enn meg tar den jobben. 

 

I innlegg #61 sier du: “Hvis det er førti arbeidssøkere til en stilling, og jeg får den jobben, så tar jeg jo den jobben fra noen. Det har ikke noe å si om de er studenter eller innvandrere eller hva de er for noe. Den jobben fikk jeg, og det betyr derfor at det var noen andre som ikke fikk den jobben. Ergo er samfunnet like langt.” Det der er som tankegangen i det gamle Sovjetunionen, og resultatet så vi som huske den tiden. Tallet på antall jobber en arbeidsgiver kan tilby er nemlig ikke statisk, det utvikles positvt ved å ha gode ansatte, mens dårlige tar livet av sin egen arbeidsplass.

 

Dette her gir ikke så mye mening. Jeg snakker om samfunnet som helhet, ikke hver enkelt arbeidsplass. Hvis du sjekker SSB sine hjemmesider vil du se at vi har mangel på arbeidsplasser, ikke arbeidere.

 

Hva gjelder det første forundrer det meg at du ikke ser alle stillingene verden har hvor en arbeidstaker som bryr seg om noe annet enn lønnsposen kan bidra til en positiv forskjell likeså på at du ikke tenker tanken på å utvirke (“skape”) din egen arbeidsplass. 

 

 

 

Hvis du har noen forslag på slikt arbeid, tar jeg hjertelig i mot!

Endret 1. mars 2019 av Ventril

[G]

Hoppeball-ekskursjon for turister i din hjemby? Er jo blitt så populært med Segway-ekskursjoner rundt omkring, så hvorfor ikke også med hoppeball. Billigere i anskaffelse også. Turisten kan til og med ha råd til å kjøpe seg en versjon av framkomstmiddelet, og du kan tilby det som et mersalg utover guideturene du fører :
 

 

[coffeee]

For de trettini stakkarene som var på jobbintervju er jeg ganske sikker på at det føltes som om de mistet jobben jeg tok.

 

38 av disse kommer jo også til å føle det slik uansett. Og gitt at de hadde ansatt deg, går jo arbeidsplassen glipp av den beste kandidaten. 

 

Dessuten går samfunnet glipp av verdiskapningen ved at en som kunne ha jobbet, ikke jobber. Jo flere som jobber, jo flere arbeidsplasser skapes det. Du kan således sørge for enda lavere arbeidsledighet ved nettopp å jobbe.

Endret 1. mars 2019 av coffeee

[Ventril]

38 av disse kommer jo også til å føle det slik uansett. Og gitt at de hadde ansatt deg, går jo arbeidsplassen glipp av den beste kandidaten. 

 

Dessuten går samfunnet glipp av verdiskapningen ved at en som kunne ha jobbet, ikke jobber. Jo flere som jobber, jo flere arbeidsplasser skapes det. Du kan således sørge for enda lavere arbeidsledighet ved nettopp å jobbe.

 

Poenget er at så lenge det er arbeidsledighet i et samfunn, er det lurt at de som helst vil jobbe, får jobbene først. Da får arbeidsgiver den mest motiverte arbeidstakeren, og den minst motiverte, slipper således å jobbe. Alle vinner.

 

Og la oss si at ditt andre premiss er korrekt, flere arbeidsplasser er ikke automatisk en god ting. Det spørs jo helt på hva disse arbeidsplassene innebærer.

Endret 1. mars 2019 av Ventril

[G]

Dette her gir ikke så mye mening. Jeg snakker om samfunnet som helhet, ikke hver enkelt arbeidsplass. Hvis du sjekker SSB sine hjemmesider vil du se at vi har mangel på arbeidsplasser, ikke arbeidere.

SSB må jo måle noe. Du uttrykker jo kun det kriterie SSB har målt opp i mot. Man kan presentere og måle statistikk på utrolig mange måter. Dette vet politikere svært godt.

 

Statistikken sier ingenting om potensiale gitt at noen av disse arbeidsløse ble til bedriftsgründere. Det er kanskje ikke like enkelt å måle / spå. Men noe effekt må det jo ha i prakis, dersom man tør satse på det.

 

Mao. antall arbeidsplasser kan fort vokse. De kan minke også pga. avgjørelser tatt av ledelsen. F.eks. vil kanskje aksjonærene at det å ligge å flyte med nesten ingenting i overskudd inntil krisen er avblåst er en dårlig løsning, også velges oppsigelser, omstrukturering og kanskje annen satsning istedetfor. På tross av at daglig leder for virksomheten var svært glad i sine ansatte og heller skulle ha ønsket at bedriften jobbet med nulloverskudd en periode.

Endret 1. mars 2019 av G

[Ventril]

SSB må jo måle noe. Du uttrykker jo kun det kriterie SSB har målt opp i mot. Man kan presentere og måle statistikk på utrolig mange måter. Dette vet politikere svært godt.

 

Statistikken sier ingenting om potensiale gitt at noen av disse arbeidsløse ble til bedriftsgründere. Det er kanskje ikke like enkelt å måle / spå. Men noe effekt må det jo ha i prakis, dersom man tør satse på det.

 

Mao. antall arbeidsplasser kan fort vokse. De kan minke også pga. avgjørelser tatt av ledelsen. F.eks. vil kanskje aksjonærene at det å ligge å flyte med nesten ingenting i overskudd inntil krisen er avblåst er en dårlig løsning, også velges oppsigelser, omstrukturering og kanskje annen satsning istedetfor. På tross av at daglig leder for virksomheten var svært glad i sine ansatte og heller skulle ha ønsket at bedriften jobbet med nulloverskudd en periode.

 

Dette er bare roing. SSB måler arbeidsledigheten i landet. Akkurat nå er det flere som søker arbeid enn det er tilgjengelige arbeidsplasser. Så viser ikke tallene alt, så klart, og ting kan endre seg, men i de aller fleste land, inkludert Norge, vil det i overskuelig fremtid være en viss ledighet. Dette er selvsagt delvist bevisst fra politikernes side, fordi litt arbeidsledighet er godt for økonomien. 

 

 

[coffeee]

Poenget er at så lenge det er arbeidsledighet i et samfunn, er det lurt at de som helst vil jobbe, får jobbene først. Da får arbeidsgiver den mest motiverte arbeidstakeren, og den minst motiverte, slipper således å jobbe. Alle vinner.

 

Og la oss si at ditt andre premiss er korrekt, flere arbeidsplasser er ikke automatisk en god ting. Det spørs jo helt på hva disse arbeidsplassene innebærer.

Når du skriver at du tar jobben fremfor disse 39 andre, så legger jeg selvfølgelig til grunn at arbeidsgiver da har valgt den som er best egnet for stillingen av det utvalget han har å velge blant. Nå kommer du med nye opplysninger som tilsier at arbeidsgiver ved å velge deg har blitt lurt eller valgt feil? Da blir selvfølgelig saken en helt annen. 

 

I et fritt marked vil ressurser omfordeles dit hvor de utnyttes på en slik måte at de er til størst mulig nytte for individene i samfunnet.  Hvorvidt det er ønskelig eller ei med flere arbeidsplasser, og eventuelt hvilke arbeidsplasser som er ønskelig, slipper du å tenke på. Med mindre du ønsker planøkonomi.

 

Det er også ønskelig med en viss arbeidsledighet. 

Endret 1. mars 2019 av coffeee

[Emsal]

Det at du hjelper vennen din frarøver jo arbeidet til en som har tatt en lang utdanning og jobber med slike folk til vanlig. Synes du det er greit?

[G]

Dette er bare roing. SSB måler arbeidsledigheten i landet. Akkurat nå er det flere som søker arbeid enn det er tilgjengelige arbeidsplasser. Så viser ikke tallene alt, så klart, og ting kan endre seg, men i de aller fleste land, inkludert Norge, vil det i overskuelig fremtid være en viss ledighet. Dette er selvsagt delvist bevisst fra politikernes side, fordi litt arbeidsledighet er godt for økonomien. 

 

 

Ja nettopp, de måler kun på arbeidsledigheten. Som sier null om potensiale til framtidige arbeidsplasser. Menneske er faktisk i stand til å skape. Og du har helt rett, det sitter faktisk økonomer som ser på litt arbeidsledighet som sunt for økonomien.

 

Men i krisetid, f.eks. under 2. verdenskrig så viser mennesket seg ift. tilpasningsdyktighet på et helt annet plan enn nå med disse tåpelige arbeidsledighetskøene.

[Rudde]

Igjen, så gir ikke dette noen mening.

Eksempel:

 

Jobb utlyses. Førti søker. En får jobben. Det betyr at trettini ikke får jobben. Den ene har altså tatt jobben fra de andre.

 

Ja, disse trettini kan da søke på andre jobber, men der gjentar prosessen seg. X antall søker. En får jobben. Resten må ut igjen og søke. I vårt samfunn er det ikke mangel på arbeidere, men arbeidsplasser. Ergo sparer ikke samfunnet noe på at jeg tar jobben fra de andre. Jeg har bare flyttet "belastningen" over på noen andre.

Les:

 

Husk at jeg aldri har oppfordret deg til å søke på noen jobber på rema eller ellers. Jeg har bedt deg flytte ut av landet.

 

Jeg svarte til at om du tar jobben fra noen andre ved å søke å få en jobb. Dette stemmer ikke, som var det jeg svarte til. Om du er den mest kvalifiserte søkeren har du ikke tatt jobben fra noen, det er helt uproblematisk å få seg en ufaglært jobb i Norge. De må simpelt bare jobbet et annet sted.

 

En bedrift ansetter sjelden noen om de ikke får kvalifiserte søkere, om de får inn 40 søknader og ingen er kvalifisert så ansetter de ikke bare noen fordi de har utlyst en stiling. Det er ikke sånn ting fungerer.

Du er også et primeksempel på hvorfor jeg flytter ut av Norge. Du er definitivt ikke alene om din mentalitet, og sånne ubrukelige mennesker som deg er nøyaktig en av grunnen til at jeg ikke tolererer og betale skatt på det nivået vi har i Norge og heller da vil bo i et annet land for å slippe.

[frohmage]

Synes det er helt innafor å ikke jobbe om du ikke mottar stønad fra staten.