Hvorfor skal jeg jobbe?

[Ventril]

Hvis det er en av de vanlige støttene(dagpenger, aap, sosialhjelp, tiltakspenger, sykepenger) så er jo forventningen at du er villig til å ta ethvert egnet arbeid når du får tilbud om det og så lenge helsen din takler det. Har du sagt til saksbehandler at intensjonen din ikke er å takke ja til arbeid? Hvis ikke bryter du jo forutsetningene for ytelsen og du mottar den ulovlig. Villeder du NAV og hever penger urettmessig fra fellesskapet? 

 

Jeg skjønner du ikke er på jakt etter partner eller jobb nå, men prioriteringene endrer seg i løpet av livet og det blir eksponentielt vanskeligere for deg å angre valget ditt om å ikke jobbe etter hvert som hullet i CV'en din vokser seg større og større. Har du noen tanker om hvorvidt du gjør det vanskeligere for det fremtidige deg? 

 

Jeg har definitivt intensjoner om å jobbe, hvis jeg finner noe nyttig å jobbe med. Foreløpig har jeg kun funnet arbeid som enten virker dørgende kjedelige, svært unyttige eller strider mot min moralske overbevisninger.

 

Det er helt umulig å spå om fremtiden. Det kan godt hende at jeg vil ha en partner om ti år, men det kan også hende at jeg har lyst til å reise til Tibet for å studere Vipassana-meditasjon. Hvem vet?

[G]

Jeg er heterofil, men ser ikke helt relevansen til trådens tema!

 

Muligens ikke, men hvilken relevans har kjæreste, partner, romkamerat, romvenninne o.l. med trådens tema å gjøre da?

 

Pekte bare på ordvalget. F.eks. så er det noen som kaller kjæresten sin for "jenta mi", eller andre som ikke er kjæreste med et individ fra hunnkjønnet for "det var jenta si det" (selv om det passer bedre som en kommentar til hunden sin elns. muligens). Poenget er at det gjør dem ikke pedofile det heller.

Endret 1. mars 2019 av G

[Ventril]

Så det du egentlig mener er at siden du er en last på samfunnet og ikke vil jobbe da det er "unødvendig", så må vi klandre foreldrene dine? Så det de burde gjort i stedet var abort eller å ta livet av deg på et senere tidspunkt før du ble myndig og en kostnad for samfunnet?

 

Jeg mener at et barn ikke kan lastes for sine foreldres valg.

[Taurean]

Hei!

 

Det er flere jeg kjenner som sier at jeg bør finne meg en jobb, men jeg har ikke helt forstått hvorfor. Kan dere hjelpe meg med å skjønne?

 

1) Hvordan er din sosioøkonomiske status?

 

2) Har du noen motivasjoner, drømmer, hobbyer eller lidenskaper?

 

3) Avhengig av hva svaret på spørsmål 1 er: Hva ville du gjort om du vant 100 millioner i vikinglotto? Skriv 20 punkter, begynn med det mest innlysende og ta deg tid til å tenke deg gjennom det.

[TBlock]

Så det du sier er at min venn ikke er en del av felleskapet? Det høres veldig merkelig ut.

 

Jeg vet hvem som betalte resten av regningen. Felleskapet. Og jeg bidro muligens til at han fikk sin sykemelding forkortet. Bidro ikke jeg da til felleskapet sparte penger?

 

Men vent, er min venn en del av felleskapet eller ikke? Nå er jeg forvirret.

 

 

 

Din venn er en del av felleskapet. Regner med han jobber og betaler skatt som de fleste andre gjør. Du er en større utgift enn det vennen din var de få ukene han var sjuk. Du klarer ikke kompensere for det med å hjelpe venner litt her og nå. 

[Ventril]

Det er ikke umulig. Men mange av de er ikke kvalifisert. Mange av de ser etter en midlertidig jobb, mens samfunnets og butikkens beste er en som kan forsette i jobben utover 6 mnd.

 

Grunnen til at det er så mange studenter som jobber i butikker er ikke fordi det er til fordel for butikken, det er fordi de ikke finner så mange andre kvalifiserte ansatte og av den grunn havner i den uheldige situasjonen at det må være mye gjennomstrømming av ansatte fordi de ikke klarer å finne nok kvalifiserte ansatte villig til å ha det som sin primære jobb.

 

Nå kommer du med en rekke antagelser. Verken du eller jeg vet hvem disse arbeidssøkerne er. Mest sannsynlig er det folk i mange ulike aldre, med ulik bakgrunn og kompetansenivå. Alt vi vet er at hvis jeg tar den jobben, tar jeg den jobben fra noen andre. Ettersom jeg vet at jeg er en veldig dårlig arbeider, ville jeg mest sannsynlig tatt den jobben fra noen mer kompetente enn meg.

[G]

Jeg mener at et barn ikke kan lastes for sine foreldres valg.

 

Foreldre kan lastes for barnets valg inntil det blir myndig!

[Ventril]

1) Hvordan er din sosioøkonomiske status?

 

2) Har du noen motivasjoner, drømmer, hobbyer eller lidenskaper?

 

3) Avhengig av hva svaret på spørsmål 1 er: Hva ville du gjort om du vant 100 millioner i vikinglotto? Skriv 20 punkter, begynn med det mest innlysende og ta deg tid til å tenke deg gjennom det.

1) Ganske lav, vil jeg tro.

2) Jeg har en rekke ulike hobbyer. Lidenskap, er nok derimot å trekke det litt langt.

3) Mest sannsynlig ville jeg gjort et lite regnestykke på mitt årlige forbruk, satt av det i sparebanken, og gitt resten til foreldrene og søsteren min.

 

Din venn er en del av felleskapet. Regner med han jobber og betaler skatt som de fleste andre gjør. Du er en større utgift enn det vennen din var de få ukene han var sjuk. Du klarer ikke kompensere for det med å hjelpe venner litt her og nå.

Så du hadde foretrukket at jeg hadde hatt en hvilken som helst jobb og ikke vært tilstede for kameraten min disse dagene?

 

Foreldre kan lastes for barnets valg inntil det blir myndig!

Hvorfor ved myndighetsalder og ikke når hjernen er ferdig utviklet rundt 25 år?

 

Muligens ikke, men hvilken relevans har kjæreste, partner, romkamerat, romvenninne o.l. med trådens tema å gjøre da?

 

Pekte bare på ordvalget. F.eks. så er det noen som kaller kjæresten sin for "jenta mi", eller andre som ikke er kjæreste med et individ fra hunnkjønnet for "det var jenta si det" (selv om det passer bedre som en kommentar til hunden sin elns. muligens). Poenget er at det gjør dem ikke pedofile det heller.

Det var et annet menneske som mente min sjanse for å anskaffe meg en partner sank hvis jeg var arbeidsledig. Endret 1. mars 2019 av Omnia vincit amor
Fletting

[Rudde]

Nå kommer du med en rekke antagelser. Verken du eller jeg vet hvem disse arbeidssøkerne er. Mest sannsynlig er det folk i mange ulike aldre, med ulik bakgrunn og kompetansenivå. Alt vi vet er at hvis jeg tar den jobben, tar jeg den jobben fra noen andre. Ettersom jeg vet at jeg er en veldig dårlig arbeider, ville jeg mest sannsynlig tatt den jobben fra noen mer kompetente enn meg.

 

Jo det gjør jeg. Jeg har vært assisterende butikksjef på en kiwi, og har av den grunn vært involvert i noen ansettelseprosesser, samt at jeg snakket mye med butikksjefen, og distriktsjefen.

[Ventril]

Jo det gjør jeg. Jeg har vært assisterende butikksjef på en kiwi, og har av den grunn vært involvert i noen ansettelseprosesser, samt at jeg snakket mye med butikksjefen, og distriktsjefen.

 

Men du antar at samtlige arbeidssøkere vil være mindre kompetente enn meg, en person du ikke kjenner?

[TBlock]

Så du hadde foretrukket at jeg hadde hatt en hvilken som helst jobb og ikke vært tilstede for kameraten min disse dagene? 

 

Normal Jobb er fra 07-15/08-16 du hadde fint klart å ta vare på vennen din når du kommer hjem fra jobb. 

Jeg jobber borte halve året og klarer likevel å hjelpe familie og venner når de trenger hjelp. 

 

Bryr meg fint lite om hvilken jobb folk har så lenge det er en jobb og de bidrar. 

[G]

 

3) Avhengig av hva svaret på spørsmål 1 er: Hva ville du gjort om du vant 100 millioner i vikinglotto? Skriv 20 punkter, begynn med det mest innlysende og ta deg tid til å tenke deg gjennom det.

Jeg hadde ihvertfall valg å diversifisert det som en investering på ganske mange forskjellige ting. Altså ikke bare i aksjemarked, eiendom elns. sånn ensidig.

 

1. Kjøpt for 30 % i forskjellige aksjer, minst 15 stykk
2. Kjøpt for 20 % i eiendom
3. Kjøpt for 15 % i valuta og ansatt en valutaspekulant for meg
4. Kjøpt for 15 % i olje og metaller, og ansatt en råvaretrader for meg
5. Kjøpt for 20 % i noe annet. Et sted må man jo begynne og kanskje miksen ovenfor ikke var ideell, så man må etterjustere.

 

Da kunne man levd et greit liv på avkastning, og mye av verdiene hadde bestått den dagen man døde eller kanskje til og med vokst noe alt ettersom hvor lite penger man levde for og hvor flaks man hadde med markedene..

 

Man kunne også tatt seg råd til å donere litt av avkastning til veldedige formål som man liker idéen med, nå og da.

 

Så måtte man ansatt noen til å holde seg i skinnet, så man ikke ble sløv. De måtte ha stående ordre om å være streng med pisk så man ikke la seg på latsiden. Var de for strenge så fikk de sparken. Dette hadde selvsagt drevet noen av disse til vanvidd. Men de får jo betalt for det så..

 

Det var et annet menneske som mente min sjanse for å anskaffe meg en partner sank hvis jeg var arbeidsledig.

Det kan den gjøre. Men det er ikke noen logisk forbindelse til at så er tilfelle. Men han har nok litt rett da folk er fordomsfulle til andre løsninger enn arbeidslivet. Er det ikke en generalisering på at kvinnekjønnet leter etter en mann som kan gi dem økonomisk trygghet. Om du så ser like fugly ut som Trump, så har du sjansen på kvinnekjønnet. Endret 1. mars 2019 av Omnia vincit amor

[Ventril]

Normal Jobb er fra 07-15/08-16 du hadde fint klart å ta vare på vennen din når du kommer hjem fra jobb. 

Jeg jobber borte halve året og klarer likevel å hjelpe familie og venner når de trenger hjelp. 

 

Bryr meg fint lite om hvilken jobb folk har så lenge det er en jobb og de bidrar. 

 

1) Men du er enig i at en person i full jobb har mindre tid til å hjelpe sin venn enn en som ikke er i jobb?

2) Så hvis jeg jobbet med å lage våpen, ammunisjon og annet militært materiell som ble brukt til krigføring med sivile ofre i feks. Yemen, så ville ikke det vært problematisk for deg?

Endret 1. mars 2019 av Ventril

[Rudde]

Men du antar at samtlige arbeidssøkere vil være mindre kompetente enn meg, en person du ikke kjenner?

 

Nei det gjør jeg ikke. Jeg sier at du ikke tar jobben fra noen andre. Jeg har overhode ingen tro på at du er kvalifisert til så mye.Som jeg allerede har sagt; flytt ut av landet. Lev på egne midler.

 

Men selv om du (eller andre som leser dette) ikke er eller føler seg kvalifisert betyr det ikke at de ikke kan jobbe mot å bli kvalifisert. Det er ikke så uhyre mye som skal til (i min bok) å bli kvalifisert til å jobbe i dagligvare.

[Ventril]

Nei det gjør jeg ikke. Jeg sier at du ikke tar jobben fra noen andre. Jeg har overhode ingen tro på at du er kvalifisert til så mye.Som jeg allerede har sagt; flytt ut av landet. Lev på egne midler.

 

Men selv om du (eller andre som leser dette) ikke er eller føler seg kvalifisert betyr det ikke at de ikke kan jobbe mot å bli kvalifisert. Det er ikke så uhyre mye som skal til (i min bok) å bli kvalifisert til å jobbe i dagligvare.

 

Nå er du veldig ulogisk her, eller så er det noe jeg ikke forstår.

 

Hvis det er førti arbeidssøkere til en stilling, og jeg får den jobben, så tar jeg jo den jobben fra noen. Det har ikke noe å si om de er studenter eller innvandrere eller hva de er for noe. Den jobben fikk jeg, og det betyr derfor at det var noen andre som ikke fikk den jobben. Ergo er samfunnet like langt.

Endret 1. mars 2019 av Ventril

[PunktumFinale]

Jeg har definitivt intensjoner om å jobbe, hvis jeg finner noe nyttig å jobbe med. Foreløpig har jeg kun funnet arbeid som enten virker dørgende kjedelige, svært unyttige eller strider mot min moralske overbevisninger.

 

Det er helt umulig å spå om fremtiden. Det kan godt hende at jeg vil ha en partner om ti år, men det kan også hende at jeg har lyst til å reise til Tibet for å studere Vipassana-meditasjon. Hvem vet?

 

De fleste jobber er kjedelig eller unyttig eller begge deler. Anbefaler deg å lese "Bullshit jobs: A theory". Skal du jobbe med noe du finner nyttig og spennende må du gjerne studere for å opparbeide deg kompetanse og å gjøre deg attraktiv for arbeidsgivere. Hvis du er bra stilt finansielt som du sier kan du da takke nei til NAV støtte og studere for å bli kvalifisert til en meningsfylt jobb. Da vil du heller ikke bryte vilkårene for ytelsen du mottar nå.

Å arbeide/studere nå vil gjøre det lettere å gjøre akkurat det du vil i fremtiden enten det er å finne en partner eller drive yoga på Mount Everest. Å være inaktiv åpner ikke mange dører - eller hva driver du med bortsett fra å henge med venner?

 

Uansett, for min del kan du jobbe så lite du bare vil, så lenge jeg slipper å bruke skattepengene mine på en som kan jobbe, men velger å nave. Hadde du gitt oss litt tall på formue, inntekt osv kunne vi hatt en dypere diskusjon om f.eks investering, forbruk, FIRE, osv, men får inntrykk av at du helst vil holde diskusjonen litt generell og på avstand.

[Rudde]

Nå er du veldig ulogisk her, eller så er det noe jeg ikke forstår.

 

Hvis det er førti arbeidssøkere til en stilling, og jeg får den jobben, så tar jeg jo den jobben fra noen. Det har ikke noe å si om de er studenter eller innvandrere eller hva de er for noe. Den jobben fikk jeg, og det betyr derfor at det var noen andre som ikke fikk den jobben. Ergo er samfunnet like langt.

 

Husk at jeg aldri har oppfordret deg til å søke på noen jobber på rema eller ellers. Jeg har bedt deg flytte ut av landet.

 

Jeg svarte til at om du tar jobben fra noen andre ved å søke å få en jobb. Dette stemmer ikke, som var det jeg svarte til. Om du er den mest kvalifiserte søkeren har du ikke tatt jobben fra noen, det er helt uproblematisk å få seg en ufaglært jobb i Norge. De må simpelt bare jobbet et annet sted.

 

En bedrift ansetter sjelden noen om de ikke får kvalifiserte søkere, om de får inn 40 søknader og ingen er kvalifisert så ansetter de ikke bare noen fordi de har utlyst en stiling. Det er ikke sånn ting fungerer.

[Ventril]

De fleste jobber er kjedelig eller unyttig eller begge deler. Anbefaler deg å lese "Bullshit jobs: A theory". Skal du jobbe med noe du finner nyttig og spennende må du gjerne studere for å opparbeide deg kompetanse og å gjøre deg attraktiv for arbeidsgivere. Hvis du er bra stilt finansielt som du sier kan du da takke nei til NAV støtte og studere for å bli kvalifisert til en meningsfylt jobb. Da vil du heller ikke bryte vilkårene for ytelsen du mottar nå.

Å arbeide/studere nå vil gjøre det lettere å gjøre akkurat det du vil i fremtiden enten det er å finne en partner eller drive yoga på Mount Everest. Å være inaktiv åpner ikke mange dører - eller hva driver du med bortsett fra å henge med venner?

 

Uansett, for min del kan du jobbe så lite du bare vil, så lenge jeg slipper å bruke skattepengene mine på en som kan jobbe, men velger å nave. Hadde du gitt oss litt tall på formue, inntekt osv kunne vi hatt en dypere diskusjon om f.eks investering, forbruk, FIRE, osv, men får inntrykk av at du helst vil holde diskusjonen litt generell og på avstand.

 

Den har jeg faktisk lest! David Graeber er en smart mann. Noe av det fine med å ikke jobbe, er at man får masse tid til å lese og ta inn kunnskap om verden. 

 

Jeg er dessverre ikke en spesielt god student. Jeg er ustrukturert, småglemsk og blir fort distrahert. Selv om jeg mot formodning skulle funnet drømmejobben, ville jeg neppe fått den selv etter mange års relevante studier. Til det er mine potensielle konkurrenter for ambisjonsrike og frempå!

 

 

 

Jeg svarte til at om du tar jobben fra noen andre ved å søke å få en jobb. Dette stemmer ikke, som var det jeg svarte til. Om du er den mest kvalifiserte søkeren har du ikke tatt jobben fra noen, det er helt uproblematisk å få seg en ufaglært jobb i Norge. De må simpelt bare jobbet et annet sted.

 

En bedrift ansetter sjelden noen om de ikke får kvalifiserte søkere, om de får inn 40 søknader og ingen er kvalifisert så ansetter de ikke bare noen fordi de har utlyst en stiling. Det er ikke sånn ting fungerer.

 

Igjen, så gir ikke dette noen mening.

Eksempel:

 

Jobb utlyses. Førti søker. En får jobben. Det betyr at trettini ikke får jobben. Den ene har altså tatt jobben fra de andre.

 

Ja, disse trettini kan da søke på andre jobber, men der gjentar prosessen seg. X antall søker. En får jobben. Resten må ut igjen og søke. I vårt samfunn er det ikke mangel på arbeidere, men arbeidsplasser. Ergo sparer ikke samfunnet noe på at jeg tar jobben fra de andre. Jeg har bare flyttet "belastningen" over på noen andre.

Endret 1. mars 2019 av Ventril

[TBlock]

1) Men du er enig i at en person i full jobb har mindre tid til å hjelpe sin venn enn en som ikke er i jobb?

2) Så hvis jeg jobbet med å lage våpen, ammunisjon og annet militært materiell som ble brukt til krigføring med sivile ofre i feks. Yemen, så ville ikke det vært problematisk for deg?

 

1) Selvfølgelig men vennen din trengte vel ikke hjelp 24timer i døgnet.

2) Nei det plager meg ikke. Du er sikkert ikke klar over det men du støtter på en måte den virksomheten allerede, av at du eier pc, mobil, tv osv. De kjøper elektrokomponenter fra samme produsent/er

[Ventril]

1) Selvfølgelig men vennen din trengte vel ikke hjelp 24timer i døgnet.

2) Nei det plager meg ikke. Du er sikkert ikke klar over det men du støtter på en måte den virksomheten allerede, av at du eier pc, mobil, tv osv. De kjøper elektrokomponenter fra samme produsent/er

 

1) Vennen min fikk et angstanfall og trengte hjelp på dagen. Hadde jeg hatt jobb, ville jeg ikke kunne stilt opp for han når han trengte det. For min venn var det viktig. For deg som ikke kjenner han, selvfølgelig helt uviktig.  Men hvis du ville vært i samme situasjon, ville du foretrukket at jeg var på jobb eller at jeg var tilstede når du trengte hjelp?

 

2) Ok. Så det å bidra til at uskyldige barn i Yemen dør, er greit. Finnes det noen nedre grense for hva du mener er akseptabelt? Var det feks. positivt om man solgte ved til nazistene som opererte ovnene i Auschwitz? Det bidro jo også til felleskapet, hvis man ser på det rent økonomisk. 

Endret 1. mars 2019 av Ventril