Hvorfor skal jeg jobbe?

[G]

 

1. Så det du sier, er at den eneste måten å bidra i Norge på, og ikke være en snylter, er gjennom lønnet arbeid?

 

 

2. Vel, jeg valgte jo ikke å bli født, så det er vel strengt tatt foreldrene mine som skylder felleskapet disse pengene?

 

 

3. Jeg har heldigvis god helse! Trener mye, spiser relativt sunt og har mange gode venner.

 

Svar:

1. Nei

 

2. Nei. Du ser jo nokså skjeivt på situasjonen da. Glem hvem som skylder hva med det samme. Skatt er noe alle bidrar med etter evne. Selv de på velferdspenger skatter jo til en viss grad. Om du ikke vil ha skatt så må du inn i politikken å påvirke det derfra.

Men, du vil oppleve at det ikke er så veldig lukruativt å stå på velferdspenger i lengden. Men det er dine valg.

 

3. Godt for deg. Men et liv er langt med sine oppturer og nedturer. En god arbeider er en som trives i jobben, det gir bedre grobunn for mestring. Finn noe du kan like å gi av deg selv så går ting så mye lettere. Å få litt nettverk i arbeidslivet og erfaring på hva det går i vil gjøre at man har bedre mulighet for å komme seg ut i arbeidslivet om en møter på hendelser som tar en bort i fra arbeidslivet en stund. Å sitte å surre tommeltotter hjemme har en lei tendens til å lede til sløvhet og selv om man tenker store tanker om atte, dersom atte så mangler gjerne initiativet til å sette det i gang. Står du i arbeid tross den arbeidsmengden som er involvert i slikt, så vil du finne mer overskudd og initiativ til å få utrettet ting, enten det er simple hjemmeoppgaver som må løses eller det å starte opp som gründer og tjene millioner.

[Salvesen.]

Ja, en kan alltids skylde på noen andre (foreldre) lettest det.

[PunktumFinale]

Er støtten du får fra det offentlige tidsbegrenset TS? Hvis den er det kan jo en jobb være til hjelp med å opprettholde inntekten når trygden bortfaller.

Andre grunner til å arbeide kan være at det er mer attraktivt for en potensiell partner at du har en jobb og fast inntekt. Spesielt attraktivt er det hvis du faktisk trives i den jobben og at den gir deg noe mer enn bare lønn. Det første en gjerne blir spurt om når en treffer nye folk er "hva driver du med?". Hva tenker du om det spørsmålet?

 

Så det er jo noen normer og slikt i forhold til jobb, men sånn i forhold til det rent økonomiske.. klarer du deg resten av livet med dine oppsparte midler? Hvis ikke kan du jo selvfølgelig nave, uten en diagnose får du da nødhjelpssats hvis du ikke er villig til å jobbe. Det er vel på rundt 80kr dagen eller noe? Så da får du redusert livskvalitet. Leste en forskningsartikkel at inntekt gjør en lykkelig opp til ca 700.000kr i året. Så empirien taler for at å nekte å jobbe og nave ikke er bra for livskvalitet, eller lengde. 

 

Så jeg vet ikke.. kanskje du kan utdype litt mer om din individuelle situasjon?

[Ventril]

2. Nei. Du ser jo nokså skjeivt på situasjonen da. Glem hvem som skylder hva med det samme. Skatt er noe alle bidrar med etter evne. Selv de på velferdspenger skatter jo til en viss grad. Om du ikke vil ha skatt så må du inn i politikken å påvirke det derfra.

Men, du vil oppleve at det ikke er så veldig lukruativt å stå på velferdspenger i lengden. Men det er dine valg.

 

3. Godt for deg. Men et liv er langt med sine oppturer og nedturer. En god arbeider er en som trives i jobben, det gir bedre grobunn for mestring. Finn noe du kan like å gi av deg selv så går ting så mye lettere. Å få litt nettverk i arbeidslivet og erfaring på hva det går i vil gjøre at man har bedre mulighet for å komme seg ut i arbeidslivet om en møter på hendelser som tar en bort i fra arbeidslivet en stund. Å sitte å surre tommeltotter hjemme har en lei tendens til å lede til sløvhet og selv om man tenker store tanker om atte, dersom atte så mangler gjerne initiativet til å sette det i gang. Står du i arbeid tross den arbeidsmengden som er involvert i slikt, så vil du finne mer overskudd og initiativ til å få utrettet ting, enten det er simple hjemmeoppgaver som må løses eller det å starte opp som gründer og tjene millioner.

 

2. Så da skatter jeg jo!

3. Jeg kan betrygge deg om at jeg vanligvis ikke surrer tommeltotter hjemme, eller sitter foran PC-en som nå, men stort sett sysler med diverse prosjekter både inne og ut som gir meg glede.

[Rudde]

Vel, jeg kan ta et eksempel fra denne uken. En god venn av meg gikk gjennom en dyp personlig krise og ble sykmeldt fra jobben. Jeg stilte opp for han hele tirsdagen og onsdagen, både som samtalepartner, turvenn og kokk. Nå regner han med å være tilbake på jobb allerede neste uke. Jeg skal ikke ta all æren for hans friskmelding, selvsagt, men jeg liker å tro at de timene jeg var hos han bidro positivt.

 

 

 

Vel, tenk deg hvor mye du hadde bidratt til samfunnet om du bare ikke tok penger fra det offentlige? Det er jo 260 sykedager spart i ÅRET for det offentlige. Det er jo en kjempeinnsparing, kan ikke engang sammenlignes med å kun være sykemeldt i en uke istedenfor 2.

[Ventril]

Ja, en kan alltids skylde på noen andre (foreldre) lettest det.

Hvem andre var det som satte meg til verden? Jeg kan forsikre deg om at jeg ikke ble til i et laboratorium!

[Salvesen.]

Hvem andre var det som satte meg til verden? Jeg kan forsikre deg om at jeg ikke ble til i et laboratorium!

Men det var ikke de som fikk denne tjenesten. Påtide å vokse opp å ta ansvar.

[Ventril]

Er støtten du får fra det offentlige tidsbegrenset TS? Hvis den er det kan jo en jobb være til hjelp med å opprettholde inntekten når trygden bortfaller.
Andre grunner til å arbeide kan være at det er mer attraktivt for en potensiell partner at du har en jobb og fast inntekt. Spesielt attraktivt er det hvis du faktisk trives i den jobben og at den gir deg noe mer enn bare lønn. Det første en gjerne blir spurt om når en treffer nye folk er "hva driver du med?". Hva tenker du om det spørsmålet?

Ja, det er en tidsbegrenset støtte. Jeg er for tiden ikke på jakt etter en partner. Når folk spør meg om hva jeg driver med, så sier jeg som regel: "akkurat nå prater jeg med deg!" og da blir det fort smil og latter.

 

Men det var ikke de som fikk denne tjenesten. Påtide å vokse opp å ta ansvar.

Nå er jeg ikke helt med. Hvilken tjeneste snakker du om?

 

Vel, tenk deg hvor mye du hadde bidratt til samfunnet om du bare ikke tok penger fra det offentlige? Det er jo 260 sykedager spart i ÅRET for det offentlige. Det er jo en kjempeinnsparing, kan ikke engang sammenlignes med å kun være sykemeldt i en uke istedenfor 2.

Men la oss si at jeg tok meg en jobb nede på min lokale Rema 1000. Det ville jo bare sørget for at noen andre ikke fikk den jobben, og da er det plutselig de som må gå arbeidsledige. Så da er man jo like langt! Endret 1. mars 2019 av Omnia vincit amor

[Salvesen.]

Nå er jeg ikke helt med. Hvilken tjeneste snakker du om?

Skole, sykehus osv inn i evigheten. Du er oppvokst i en velferdsstat og har kostet samfunnet masse penger i oppveksten. Og du gjør det enda. At folk ikke evner å se dette er beyond me.

[Rudde]

Men la oss si at jeg tok meg en jobb nede på min lokale Rema 1000. Det ville jo bare sørget for at noen andre ikke fikk den jobben, og da er det plutselig de som må gå arbeidsledige. Så da er man jo like langt!

 

Dette stemmer overhode ikke.

[G]

Hvem andre var det som satte meg til verden? Jeg kan forsikre deg om at jeg ikke ble til i et laboratorium!

 

Høres mer ut som et forsøk på å kverrulere og provosere enn noe annet det der. Ihvertfall så er den tanken om at det er andre sin skyld helt på jordet.

 

Er du ikke glad i livet eller, hva er det du forsøker å fortelle? Si ting i klartekst.

[TBlock]

Vel, jeg kan ta et eksempel fra denne uken. En god venn av meg gikk gjennom en dyp personlig krise og ble sykmeldt fra jobben. Jeg stilte opp for han hele tirsdagen og onsdagen, både som samtalepartner, turvenn og kokk. Nå regner han med å være tilbake på jobb allerede neste uke. Jeg skal ikke ta all æren for hans friskmelding, selvsagt, men jeg liker å tro at de timene jeg var hos han bidro positivt.

 

 

 

Det der er ikke å bidra til felleskapet. Du hjalp en venn thats it. Noe de fleste hadde gjort for en venn som trenger hjelp, og da har de gjerne en jobb med lønn som de betaler skatt på. 

 

Kompisen din dro til legen betalte 150kr for 1t der for å få sykemelding, hvem tror du betalte resten av den regningen?

 

Eller et annet eksempler: Du havner i en bilulykke det er din feil, ambulansen kommer og henter deg frakter deg til sykehuset, hvem betaler for dette? Du eller felleskapet? I USA koster en utrykning med ambulanse 5000dollar. 

 

Du er ikke unik i Norge med arvet formue som kan sitte hjemme og ikke gjøre noe. Forskjellen på deg og de andre er at de andre jobber selv om de sitter på en formue. 

[Ventril]

Skole, sykehus osv inn i evigheten. Du er oppvokst i en velferdsstat og har kostet samfunnet masse penger i oppveksten. Og du gjør det enda. At folk ikke evner å se dette er beyond me.

Jeg er helt enig i at jeg har kostet felleskapet masse penger i oppveksten, men det er jo mine foreldres ansvar. Det var jo deres valg, ikke mitt.

 

Det blir litt som å dra på hyttetur og tvinge noen til å spille et brettspill de ikke har lyst til å spille, og så bli forbanna når de ikke følger reglene!

 

 

 

Dette stemmer overhode ikke.

Ikke? Jeg har en fetter som er assisterende butikksjef på Vestlandet. Han forteller meg at de får tretti, førti jobbsøknader hver gang de utlyser en stilling. Jeg har ikke noe grunnlag til å tro at det er noe mindre press på jobbene på min lokale Rema. Endret 1. mars 2019 av Omnia vincit amor

[Salvesen.]

Jeg er helt enig i at jeg har kostet felleskapet masse penger i oppveksten, men det er jo mine foreldres ansvar. Det var jo deres valg, ikke mitt.

 

Det blir litt som å dra på hyttetur og tvinge noen til å spille et brettspill de ikke har lyst til å spille, og så bli forbanna når de ikke følger reglene!

 

 

Nei, det er å ikke ta ansvar for eget liv. Problemet ligger hos deg, ikke andre.

 

Lykke til i livet. Ofte blir en klokere med alderen, så det er nok håp.

[Ventril]

Høres mer ut som et forsøk på å kverrulere og provosere enn noe annet det der. Ihvertfall så er den tanken om at det er andre sin skyld helt på jordet.

 

Er du ikke glad i livet eller, hva er det du forsøker å fortelle? Si ting i klartekst.

 

Jeg er veldig glad i livet! Det er nettopp derfor jeg lurer på hvorfor jeg må kaste så mye bort av det på å jobbe!

 

 

Nei, det er å ikke ta ansvar for eget liv. Problemet ligger hos deg, ikke andre.

 

Lykke til i livet. Ofte blir en klokere med alderen, så det er nok håp.

 

 

Jeg tar da ansvar for mitt eget liv, ved å leve det fullt og helt og lete etter lykken? Eller har jeg misforstått noe?

Endret 1. mars 2019 av Ventril

[G]

Ja, det er en tidsbegrenset støtte. Jeg er for tiden ikke på jakt etter en partner.

 

Homofil kanskje? Eller er det businuesspartner. Sier det pga. ordvalg. Hadde heller kalt det kjæreste som jeg ihvertfall føler er mer kjønnsnøytralt.

[PunktumFinale]

Ja, det er en tidsbegrenset støtte. Jeg er for tiden ikke på jakt etter en partner. Når folk spør meg om hva jeg driver med, så sier jeg som regel: "akkurat nå prater jeg med deg!" og da blir det fort smil og latter.

 

 

Hvis det er en av de vanlige støttene(dagpenger, aap, sosialhjelp, tiltakspenger, sykepenger) så er jo forventningen at du er villig til å ta ethvert egnet arbeid når du får tilbud om det og så lenge helsen din takler det. Har du sagt til saksbehandler at intensjonen din ikke er å takke ja til arbeid? Hvis ikke bryter du jo forutsetningene for ytelsen og du mottar den ulovlig. Villeder du NAV og hever penger urettmessig fra fellesskapet? 

 

Jeg skjønner du ikke er på jakt etter partner eller jobb nå, men prioriteringene endrer seg i løpet av livet og det blir eksponentielt vanskeligere for deg å angre valget ditt om å ikke jobbe etter hvert som hullet i CV'en din vokser seg større og større. Har du noen tanker om hvorvidt du gjør det vanskeligere for det fremtidige deg? 

[Ventril]

Det der er ikke å bidra til felleskapet. Du hjalp en venn thats it. Noe de fleste hadde gjort for en venn som trenger hjelp, og da har de gjerne en jobb med lønn som de betaler skatt på.

 

Kompisen din dro til legen betalte 150kr for 1t der for å få sykemelding, hvem tror du betalte resten av den regningen?

Så det du sier er at min venn ikke er en del av felleskapet? Det høres veldig merkelig ut.

 

Jeg vet hvem som betalte resten av regningen. Felleskapet. Og jeg bidro muligens til at han fikk sin sykemelding forkortet. Bidro ikke jeg da til felleskapet sparte penger?

 

Men vent, er min venn en del av felleskapet eller ikke? Nå er jeg forvirret.

 

 

 

Homofil kanskje? Eller er det businuesspartner. Sier det pga. ordvalg. Hadde heller kalt det kjæreste som jeg ihvertfall føler er mer kjønnsnøytralt.

Jeg er heterofil, men ser ikke helt relevansen til trådens tema! Endret 1. mars 2019 av Omnia vincit amor

[traskas waits for alice]

Så det du egentlig mener er at siden du er en last på samfunnet og ikke vil jobbe da det er "unødvendig", så må vi klandre foreldrene dine? Så det de burde gjort i stedet var abort eller å ta livet av deg på et senere tidspunkt før du ble myndig og en kostnad for samfunnet?

[Rudde]

Ikke? Jeg har en fetter som er assisterende butikksjef på Vestlandet. Han forteller meg at de får tretti, førti jobbsøknader hver gang de utlyser en stilling. Jeg har ikke noe grunnlag til å tro at det er noe mindre press på jobbene på min lokale Rema.

 

Det er ikke umulig. Men mange av de er ikke kvalifisert. Mange av de ser etter en midlertidig jobb, mens samfunnets og butikkens beste er en som kan forsette i jobben utover 6 mnd.

 

Grunnen til at det er så mange studenter som jobber i butikker er ikke fordi det er til fordel for butikken, det er fordi de ikke finner så mange andre kvalifiserte ansatte og av den grunn havner i den uheldige situasjonen at det må være mye gjennomstrømming av ansatte fordi de ikke klarer å finne nok kvalifiserte ansatte villig til å ha det som sin primære jobb.