Danmark bygger rekordstor vindmøllepark i Nordsjøen

[NTB - digi]

Danmark bygger rekordstor vindmøllepark i Nordsjøen

[BRT5B3D8]

Regnefeil her? 800 MW var ikke all verden? Åfjord er vel 1.200 MW? Hvor mange møller?

[OlaML]

Regnefeil her? 800 MW var ikke all verden? Åfjord er vel 1.200 MW? Hvor mange møller?

 

800 MW er riktig, 800-1000 står det i danske aviser. De sier også at det vil forsyne 800 000 husstander. Jeg synes det er litt knapt med 1 kW på hver!

[Morten Skogly]

Hadde vært kjekt med litt mer tall rundt økonomien

[Hagemoen]

800 MW er installert effekt, må ganges med driftstimer for å få energiproduksjon. Når de sier den skal forsyne 800000 husstander snakker de sannsynligvis om energi og ikke effekt.

[dguzs]

 

Regnefeil her? 800 MW var ikke all verden? Åfjord er vel 1.200 MW? Hvor mange møller?

 

800 MW er riktig, 800-1000 står det i danske aviser. De sier også at det vil forsyne 800 000 husstander. Jeg synes det er litt knapt med 1 kW på hver!

Hvis man ser på effekten en dansk husholdning trekker i gjennomsnittet så er det en helt grei estimat. 1 kW er ikke fint lite.

Men jeg vil tro man snakker om energimengden og ikke effekt når man gjør slike sammenligninger.

[G0RJS955]

 

Regnefeil her? 800 MW var ikke all verden? Åfjord er vel 1.200 MW? Hvor mange møller?

 

Jeg synes det er litt knapt med 1 kW på hver!

På kontinentet er det vanlig å bruke gass til oppvarming og komfyr, tildels også varmtvannsbereder. Og en skal ikke langt sør før oppvarmingsbehovet er vesentlig mindre enn her på berget.

[OlaML]

Greie poenger begge to. Og det er jo selvsagt ikke slik at de bokstavelig talt skal forsyne 800 000 husholdninger.

[aanundo]

 

Regnefeil her? 800 MW var ikke all verden? Åfjord er vel 1.200 MW? Hvor mange møller?

 

800 MW er riktig, 800-1000 står det i danske aviser. De sier også at det vil forsyne 800 000 husstander. Jeg synes det er litt knapt med 1 kW på hver!

Ja, at TU fortsetter å bruke "Husstander" som et mål på hvor mye energi det er, har vært kritisert mange ganger tidligere.

Rett nok er det mange som ikke har begreper om kWh, men dette er tross alt et Teknisk tidsskrift og ikke en avis.

En husstand i Norge bruker 20 000 kWh på årsbasis, og i Tyskland 5000 kWh og i Danmark 8000 kWh, dersom tallene i artikkelen stemmer.

Vi må med andre ord vite hvilket land det er snakk om, og etter min mening er dette en forvirrende måleenhet.

[OlaML]

MW

Ja, at TU fortsetter å bruke "Husstander" som et mål på hvor mye energi det er, har vært kritisert mange ganger tidligere.

Rett nok er det mange som ikke har begreper om kWh, men dette er tross alt et Teknisk tidsskrift og ikke en avis.

En husstand i Norge bruker 20 000 kWh på årsbasis, og i Tyskland 5000 kWh og i Danmark 8000 kWh, dersom tallene i artikkelen stemmer.

Vi må med andre ord vite hvilket land det er snakk om, og etter min mening er dette en forvirrende måleenhet.

Enig, det er en uformell måleenhet som skal illustrere, men som ikke fungerer etter hensikten. Det er samme greien som når det er flom og de begynner å snakke om noen millioner olympiske svømmebasseng.

 

Det hadde jo vært interessant å vite MWh-tallet bak de husstandene fordi da kan man måle det mot installert effekt og gå en idé om utnyttelsesgraden gjennom et år. Det blåser jo ikke max hele tiden.

[Nautica]

Hvor mange vindmøller er det snakk om ?

[Ketill Jacobsen]

Det med antall husstander er vel ganske enkelt. Med 800 MW og kapasitetsfaktor på 0,45, vil vindparken produsere 3,15 TWh per år. Med 800.000 hustander blir det 3.942 kWh per husstand. Dette tallet (3.942 kWh) er veldig nær snittet i Danmark. I Norge pleier en å regne 16.000 kWh i snitt per husholdning (gammelt tall, trolig mindre i dag).

 

I Danmark har ca 60% av husholdningene fjernvarme, Det vil si at varme og varmt vann dekkes. I tillegg har de mye ovner/beredere fyrt med bilobrensel, olje og gass. Veldig få har varmepumper og luft til luft-pumper er nesten et ukjent begrep.

 

Sett bort fra varme og varmt vann, bruker jeg 3950 kWh per år (to personer, mindre enebolig).

[DirekteDemokrati]

Det med antall husstander er vel ganske enkelt. Med 800 MW og kapasitetsfaktor på 0,45, vil vindparken produsere 3,15 TWh per år. Med 800.000 hustander blir det 3.942 kWh per husstand. Dette tallet (3.942 kWh) er veldig nær snittet i Danmark. I Norge pleier en å regne 16.000 kWh i snitt per husholdning (gammelt tall, trolig mindre i dag).

 

I Danmark har ca 60% av husholdningene fjernvarme, Det vil si at varme og varmt vann dekkes. I tillegg har de mye ovner/beredere fyrt med bilobrensel, olje og gass. Veldig få har varmepumper og luft til luft-pumper er nesten et ukjent begrep.

 

Sett bort fra varme og varmt vann, bruker jeg 3950 kWh per år (to personer, mindre enebolig).

Ca 20 000 kw/t per husstand i Norge.

24 000 kw/t er strøm forbruk per inbygger. Dette er inkludert industri.

 

Så dette hadde holdt til en 160 000 husstander i Norge. 

[tigerdyr]

800 MW er riktig, 800-1000 står det i danske aviser. De sier også at det vil forsyne 800 000 husstander. Jeg synes det er litt knapt med 1 kW på hver!

 

Ja, det er nok vel lite, men derutover må man også huske at i Danmark brukes nesten aldri strøm til oppvarmning.  Det er naturgass og fjernvarme som gjelder.

[Ketill Jacobsen]

 

Det med antall husstander er vel ganske enkelt. Med 800 MW og kapasitetsfaktor på 0,45, vil vindparken produsere 3,15 TWh per år. Med 800.000 hustander blir det 3.942 kWh per husstand. Dette tallet (3.942 kWh) er veldig nær snittet i Danmark. I Norge pleier en å regne 16.000 kWh i snitt per husholdning (gammelt tall, trolig mindre i dag).

 

I Danmark har ca 60% av husholdningene fjernvarme, Det vil si at varme og varmt vann dekkes. I tillegg har de mye ovner/beredere fyrt med bilobrensel, olje og gass. Veldig få har varmepumper og luft til luft-pumper er nesten et ukjent begrep.

 

Sett bort fra varme og varmt vann, bruker jeg 3950 kWh per år (to personer, mindre enebolig).

Ca 20 000 kw/t per husstand i Norge.

24 000 kw/t er strøm forbruk per inbygger. Dette er inkludert industri.

 

Så dette hadde holdt til en 160 000 husstander i Norge. 

Hvis du regner bare eneboliger, så er 20.000 riktig (helst lavere i dag). Men her er det snakk om husstander generelt, så du bør nok oppdatere deg litt (20.000 var riktig ca 25 år siden).

[Proton1]

 

Regnefeil her? 800 MW var ikke all verden? Åfjord er vel 1.200 MW? Hvor mange møller?

 

800 MW er riktig, 800-1000 står det i danske aviser. De sier også at det vil forsyne 800 000 husstander. Jeg synes det er litt knapt med 1 kW på hver!

Du har selvsagt helt rett at 1 KW pr husstand er altfor lite. Likevel er det aller viktigste spørsmålet: hvor skal strømmen komme fra i 2/3 av tiden når det ikke blåser. I enhver artikkel om vindkraft er denne problemstilling alltid utelatt - mer enn merkelig. I tillegg vil full effekt kreve en vindhastighet typisk mellom 15 og 25 m/sek, og minkende effekt fra 15 til 5 m/sek da friksjonen stopper den. Å styre et kraftnett med slik ustabil kraftproduksjon er et mareritt, og blir verre jo større andel vindkraften utgjør. Vind alene kan umulig møte et moderne samfunns behov for stabil og forutsigbar tilgang på energi. Før lagring av store energimengder er tilgjengelig vil utbygging av vindkraft stoppe opp.

[DirekteDemokrati]

Hvis du regner bare eneboliger, så er 20.000 riktig (helst lavere i dag). Men her er det snakk om husstander generelt, så du bør nok oppdatere deg litt (20.000 var riktig ca 25 år siden).

Stemmer det, var total energi bruk 20500 kw/t . Elektrisk energi er ca 16000 kw/t ja.

 

Bare jeg som blandet tallene

 

Så om vi hadde ikke hatt noe ved fyr eller olje fyring etc, så hadde det ca holdt til det tallet jeg røra meg frem til da.

 

Ikke halv gærli

Endret 3. mars 2019 av DirekteDemokrati

[Ketill Jacobsen]

 

 

Regnefeil her? 800 MW var ikke all verden? Åfjord er vel 1.200 MW? Hvor mange møller?

 

800 MW er riktig, 800-1000 står det i danske aviser. De sier også at det vil forsyne 800 000 husstander. Jeg synes det er litt knapt med 1 kW på hver!

Du har selvsagt helt rett at 1 KW pr husstand er altfor lite. Likevel er det aller viktigste spørsmålet: hvor skal strømmen komme fra i 2/3 av tiden når det ikke blåser. I enhver artikkel om vindkraft er denne problemstilling alltid utelatt - mer enn merkelig. I tillegg vil full effekt kreve en vindhastighet typisk mellom 15 og 25 m/sek, og minkende effekt fra 15 til 5 m/sek da friksjonen stopper den. Å styre et kraftnett med slik ustabil kraftproduksjon er et mareritt, og blir verre jo større andel vindkraften utgjør. Vind alene kan umulig møte et moderne samfunns behov for stabil og forutsigbar tilgang på energi. Før lagring av store energimengder er tilgjengelig vil utbygging av vindkraft stoppe opp.

I Danmark leverer vindkraft ca 42% av forbruket. Et år eksporterte de 14% av vindkraften (mindre enn jeg hadde tenkt). I Danmark har de en stor andel varmekraftverk som kan bidra med mye strøm på kort varsel (nok til at Danmark kan klare seg uten vind og strøm fra Norge). Men hvor stor skal vindandelen i Danmark (og andre land) være før det butter? Alle er nok klar over problemet med vind og sol når det ikke blåser eller sola ikke skinner. Jeg tror fornybar kraft kan få en meget høy andel (for eksempel 80%) og at en vil tilpasse seg situasjonen gradvis. Det kan løses på følgende måter (kort og på lengre sikt): 1) større kapasitet på kabler mellom land og innen land 2) overdimensjonering av vind og sol, opp til 50% 3) mange flere store flytende vindturbiner med kapasitetsfaktor på 60+% (Hywind Scotland 65% første tre måneder, november til januar. Ny GE-turbin med forventet kf på 63%) 4) overgang til flytende hydrogen for tungtransport (fly med turbofanmotorer og skip med modifiserte dieselmotorer eller brenselceller). Større havne og flyplasser vil produsere hydrogen og samtidig ha mulighet til å produsere strøm til nettet i tilfelle manglende vind eller sol. Forutsetter lagringskapasitet i området fjorten dager til en måned 5) bygge superleder fra Nord-Afrika (Sahara) som fører solstrøm gjennom Europa og helt nord (Norge, Sverige, Finland) der alle land kan tappe fra denne kabelen eller føre inn strømoverskudd. En slik "highway" vil utjevne skiftende vind og solforhold. En kan også tenke seg en liknende superleder fra vest til øst (England til Polen for eksempel) som dekker varierende vind og sol mellom vest og øst.

 

 

Det hadde bare vært å håpe at en fikk fortgang i utviklingen av fornybar kraft. Det må til dersom utslipp av CO2 skal være redusert med 55% for alle sektorer (strøm, varme, transport etc) innen 2030 (innen EU og Norge). Heldigvis er sol og vind det billigste (nye) kraften i dag og de blir billigere for hvert år!

[aanundo]

I Danmark leverer vindkraft ca 42% av forbruket. Et år eksporterte de 14% av vindkraften (mindre enn jeg hadde tenkt). I Danmark har de en stor andel varmekraftverk som kan bidra med mye strøm på kort varsel (nok til at Danmark kan klare seg uten vind og strøm fra Norge). Men hvor stor skal vindandelen i Danmark (og andre land) være før det butter? Alle er nok klar over problemet med vind og sol når det ikke blåser eller sola ikke skinner. Jeg tror fornybar kraft kan få en meget høy andel (for eksempel 80%) og at en vil tilpasse seg situasjonen gradvis. Det kan løses på følgende måter (kort og på lengre sikt): 1) større kapasitet på kabler mellom land og innen land 2) overdimensjonering av vind og sol, opp til 50% 3) mange flere store flytende vindturbiner med kapasitetsfaktor på 60+% (Hywind Scotland 65% første tre måneder, november til januar. Ny GE-turbin med forventet kf på 63%) 4) overgang til flytende hydrogen for tungtransport (fly med turbofanmotorer og skip med modifiserte dieselmotorer eller brenselceller). Større havne og flyplasser vil produsere hydrogen og samtidig ha mulighet til å produsere strøm til nettet i tilfelle manglende vind eller sol. Forutsetter lagringskapasitet i området fjorten dager til en måned 5) bygge superleder fra Nord-Afrika (Sahara) som fører solstrøm gjennom Europa og helt nord (Norge, Sverige, Finland) der alle land kan tappe fra denne kabelen eller føre inn strømoverskudd. En slik "highway" vil utjevne skiftende vind og solforhold. En kan også tenke seg en liknende superleder fra vest til øst (England til Polen for eksempel) som dekker varierende vind og sol mellom vest og øst.

 

 

Det hadde bare vært å håpe at en fikk fortgang i utviklingen av fornybar kraft. Det må til dersom utslipp av CO2 skal være redusert med 55% for alle sektorer (strøm, varme, transport etc) innen 2030 (innen EU og Norge). Heldigvis er sol og vind det billigste (nye) kraften i dag og de blir billigere for hvert år!

Ja, en analyse som kan være ganske god når vi ser mot 2050.

Kabler til Sahara virker noe ambisiøst, og dette er områder vi i Europa har lite kontroll over.

Har mer tro på at havet blir den store energikilden etter hvert.

Laget regneark over lønnsomheten i hybride anlegg, hvor en kombinerer vind, bølger og fiskeoppdrett.

Med dagens strømpriser og lønnsomhet i oppdrett, så er det allerede en gullkantet investering med rundt 30% avkastning på kapitalen.

Dette forutsetter kabler til land, som på Utsirahøyden.

Skal energien omformes til hydrogen, metanol eller andre former for transportabel energi så er ikke det med.

[Ketill Jacobsen]

 

I Danmark leverer vindkraft ca 42% av forbruket. Et år eksporterte de 14% av vindkraften (mindre enn jeg hadde tenkt). I Danmark har de en stor andel varmekraftverk som kan bidra med mye strøm på kort varsel (nok til at Danmark kan klare seg uten vind og strøm fra Norge). Men hvor stor skal vindandelen i Danmark (og andre land) være før det butter? Alle er nok klar over problemet med vind og sol når det ikke blåser eller sola ikke skinner. Jeg tror fornybar kraft kan få en meget høy andel (for eksempel 80%) og at en vil tilpasse seg situasjonen gradvis. Det kan løses på følgende måter (kort og på lengre sikt): 1) større kapasitet på kabler mellom land og innen land 2) overdimensjonering av vind og sol, opp til 50% 3) mange flere store flytende vindturbiner med kapasitetsfaktor på 60+% (Hywind Scotland 65% første tre måneder, november til januar. Ny GE-turbin med forventet kf på 63%) 4) overgang til flytende hydrogen for tungtransport (fly med turbofanmotorer og skip med modifiserte dieselmotorer eller brenselceller). Større havne og flyplasser vil produsere hydrogen og samtidig ha mulighet til å produsere strøm til nettet i tilfelle manglende vind eller sol. Forutsetter lagringskapasitet i området fjorten dager til en måned 5) bygge superleder fra Nord-Afrika (Sahara) som fører solstrøm gjennom Europa og helt nord (Norge, Sverige, Finland) der alle land kan tappe fra denne kabelen eller føre inn strømoverskudd. En slik "highway" vil utjevne skiftende vind og solforhold. En kan også tenke seg en liknende superleder fra vest til øst (England til Polen for eksempel) som dekker varierende vind og sol mellom vest og øst.

 

 

Det hadde bare vært å håpe at en fikk fortgang i utviklingen av fornybar kraft. Det må til dersom utslipp av CO2 skal være redusert med 55% for alle sektorer (strøm, varme, transport etc) innen 2030 (innen EU og Norge). Heldigvis er sol og vind det billigste (nye) kraften i dag og de blir billigere for hvert år!

Ja, en analyse som kan være ganske god når vi ser mot 2050.

Kabler til Sahara virker noe ambisiøst, og dette er områder vi i Europa har lite kontroll over.

Har mer tro på at havet blir den store energikilden etter hvert.

Laget regneark over lønnsomheten i hybride anlegg, hvor en kombinerer vind, bølger og fiskeoppdrett.

Med dagens strømpriser og lønnsomhet i oppdrett, så er det allerede en gullkantet investering med rundt 30% avkastning på kapitalen.

Dette forutsetter kabler til land, som på Utsirahøyden.

Skal energien omformes til hydrogen, metanol eller andre former for transportabel energi så er ikke det med.

Nå som det blir mer og mer flytende vindturbiner og mer og mer skepsis til oppdrettsanlegg i trange fjorder, så nærmere kanskje dine visjoner seg en realisering. Investerer gjerne i et prosjekt som gir 30% avkastning!