Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Savner sex og nærhet i ekteskapet.


Anbefalte innlegg

Jeg er en 40 år gammel kvinne, gift og med barn. I flere år har sexlivet vært ganske labert, ja, til tider nærmest ikkeeksisterende. Jeg har tenkt at det har vært pga hverdag, jobb og små barn, men barna blir eldre og jeg føler ikke dette er noen unnskyldning lenger. Alltid når jeg leser om problemstillingen på internett er det menn som klager på at kona ikke vil og her er det altså motsatt. Vi har snakket om dette. Jeg prøver å forklare det på en god og ikke-beskyldende måte. Han tar seg sammen litt og så sklir det ut igjen. Det gir meg følelsen av at han ikke egentlig ønsker endring, at han ikke egentlig savner sex og nærhet slik jeg gjør, men bare prøver litt for min skyld. Etter år på denne måten er jeg desperat. Jeg føler meg liten og uelsket. Hvorfor har han ikke lyst på sex? Tenner han ikke på meg lenger? Når jeg får oppmerksomhet fra andre menn suger jeg det til meg og har til og med lekt med tanken på utroskap (men har ikke gått så langt altså). Jeg er bare 40. Jeg er ikke klar for å rulle inn årene og jeg klarer ikke tanken på å leve med sex en håndfull ganger i året resten av livet. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, og jeg vet ikke en gang hva jeg vil med innlegget, kanskje bare høre om andre i samme situasjon? Hvordan lever man med det eller er skilsmisse eneste utvei?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Han er sikkert bare dødelig trøtt av å stå opp tidlig og jobbe hver eneste dag. Barn og andre ekstra forpliktelser kommer i tillegg til dette, og jo mer det er jo mer sliten vil han nok være.

 

Så er han jo 40+ i tillegg, så han har nok holdt på med dette i over 20 år, altså, stå opp tidlig, jobbe hele dagen osv. Små barn er en velsignelse selvfølgelig, men det er noe som kommer på topp og kan gjøre hverdagen mer slitsom totalt sett. Men de kan også "gi" energi.

 

Problemet her er sannsynligvis jobb/hverdag. Kanskje han kan kutte ned på stillingen? Jobbe deltid? Stå opp klokken 6 på morgenen og komme hjem klokken 16-17 på ettermiddagen er nok ikke noe som akkurat er direkte sunt for sexlivet. Diett og trening kan jo også muligens hjelpe. Eller f.eks erstatte 2-3 timer med jobb hver dag til mer fritid, bedre diett og litt aktivtet, så kan det muligens endre hele balansen.

 

Det er ganske kjipt og slitsomt å dra på jobb hver dag, sannsynligvis for de aller fleste, inkludert de som biter tennene sammen og later som ingenting.

Lenke til kommentar

Jeg er en 40 år gammel kvinne, gift og med barn. I flere år har sexlivet vært ganske labert, ja, til tider nærmest ikkeeksisterende. Jeg har tenkt at det har vært pga hverdag, jobb og små barn, men barna blir eldre og jeg føler ikke dette er noen unnskyldning lenger. Alltid når jeg leser om problemstillingen på internett er det menn som klager på at kona ikke vil og her er det altså motsatt. Vi har snakket om dette. Jeg prøver å forklare det på en god og ikke-beskyldende måte. Han tar seg sammen litt og så sklir det ut igjen. Det gir meg følelsen av at han ikke egentlig ønsker endring, at han ikke egentlig savner sex og nærhet slik jeg gjør, men bare prøver litt for min skyld. Etter år på denne måten er jeg desperat. Jeg føler meg liten og uelsket. Hvorfor har han ikke lyst på sex? Tenner han ikke på meg lenger? Når jeg får oppmerksomhet fra andre menn suger jeg det til meg og har til og med lekt med tanken på utroskap (men har ikke gått så langt altså). Jeg er bare 40. Jeg er ikke klar for å rulle inn årene og jeg klarer ikke tanken på å leve med sex en håndfull ganger i året resten av livet. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, og jeg vet ikke en gang hva jeg vil med innlegget, kanskje bare høre om andre i samme situasjon? Hvordan lever man med det eller er skilsmisse eneste utvei?

Dere virker ikke til å ha noen videre kommunikasjon. Har du vurdert å spørre ham?
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg er en 40 år gammel kvinne, gift og med barn. I flere år har sexlivet vært ganske labert, ja, til tider nærmest ikkeeksisterende. Jeg har tenkt at det har vært pga hverdag, jobb og små barn, men barna blir eldre og jeg føler ikke dette er noen unnskyldning lenger. Alltid når jeg leser om problemstillingen på internett er det menn som klager på at kona ikke vil og her er det altså motsatt. Vi har snakket om dette. Jeg prøver å forklare det på en god og ikke-beskyldende måte. Han tar seg sammen litt og så sklir det ut igjen. Det gir meg følelsen av at han ikke egentlig ønsker endring, at han ikke egentlig savner sex og nærhet slik jeg gjør, men bare prøver litt for min skyld. Etter år på denne måten er jeg desperat. Jeg føler meg liten og uelsket. Hvorfor har han ikke lyst på sex? Tenner han ikke på meg lenger? Når jeg får oppmerksomhet fra andre menn suger jeg det til meg og har til og med lekt med tanken på utroskap (men har ikke gått så langt altså). Jeg er bare 40. Jeg er ikke klar for å rulle inn årene og jeg klarer ikke tanken på å leve med sex en håndfull ganger i året resten av livet. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, og jeg vet ikke en gang hva jeg vil med innlegget, kanskje bare høre om andre i samme situasjon? Hvordan lever man med det eller er skilsmisse eneste utvei?

 

"Jeg prøver å forklare det på en god og ikke-beskyldende måte. Han tar seg sammen litt og så sklir det ut igjen"

 

Hvilke svar får du?

 

 

"Hvorfor har han ikke lyst på sex? Tenner han ikke på meg lenger?"

 

Dette er spørsmålene du må få klare og tydelige svar på av han.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg er en 40 år gammel kvinne, gift og med barn. I flere år har sexlivet vært ganske labert, ja, til tider nærmest ikkeeksisterende. Jeg har tenkt at det har vært pga hverdag, jobb og små barn, men barna blir eldre og jeg føler ikke dette er noen unnskyldning lenger. Alltid når jeg leser om problemstillingen på internett er det menn som klager på at kona ikke vil og her er det altså motsatt. Vi har snakket om dette. Jeg prøver å forklare det på en god og ikke-beskyldende måte. Han tar seg sammen litt og så sklir det ut igjen. Det gir meg følelsen av at han ikke egentlig ønsker endring, at han ikke egentlig savner sex og nærhet slik jeg gjør, men bare prøver litt for min skyld. Etter år på denne måten er jeg desperat. Jeg føler meg liten og uelsket. Hvorfor har han ikke lyst på sex? Tenner han ikke på meg lenger? Når jeg får oppmerksomhet fra andre menn suger jeg det til meg og har til og med lekt med tanken på utroskap (men har ikke gått så langt altså). Jeg er bare 40. Jeg er ikke klar for å rulle inn årene og jeg klarer ikke tanken på å leve med sex en håndfull ganger i året resten av livet. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, og jeg vet ikke en gang hva jeg vil med innlegget, kanskje bare høre om andre i samme situasjon? Hvordan lever man med det eller er skilsmisse eneste utvei?

 

Ikke at det hjelper så veldig, men dette har jeg på følelsen er en langt mer utbredt problemstilling enn vi som samfunn får inntrykk av. Min antagelse er at menn er mer verbale om problemet samtidig som de skylder på dama. Kvinner derimot virker det som skylder på seg selv i stedet og dermed skammer seg fordi de ikke føler seg attraktiv og det er derfor mannen ikke er interessert. Hadde de bare byttet tankesett med hverandre...

 

...men til problemet. Noen menn er bare ikke interessert i sex og intimitet. De er gira en stund, og så dabber det bare av. Gudene må vite hvorfor og hva de egentlig er interessert i, men jeg har faktisk flere venninner som har blitt utsatt for dette. Rett nok ser man som regel tegnene fra starten av, men det er neppe alltid slik. Dessverre ser det vel ut til at du har havnet i et forhold med en av de.

Kan jeg spørre hvor intime dere egentlig er? Hvor mye fysisk kontakt har dere? Finnes det noen form for kjærlig, fysisk berøring? Hvis det ikke forekommer, så vil jeg anta det er et godt sted å begynne. Er det totalt dødt å den fronten så gir det lite mening å ha sex f.eks. Det er noe med det å føle seg verdsatt i det daglige også, ellers er det ikke mye forhold å redde.

 

En annen ting er jo at det kan hende han føler det blir for kjedelig. Er intimiteten bare blitt en slags vane eller blottet for variasjon? Hvis ja, så pleier det å drepe stemningen, også for menn.

Når vi nå er innom stemning. Hvilket tenningsmøster er det denne mannen har? Hvis han liker å bli dominert litt, så er det jo ingenting i veien for å forsøke og binde ham i senga (med hans samtykket så klart), og forføre og pirre han litt. Det kan også utvides med bind for øynene, og spille litt med sansene hans. Det er utrolig hva man kan finne på med lyd og berøring. Det kan definitivt piffe opp ting litt.

 

Et siste alternativ jeg kan foreslå i denne omgang er rett og slett å diskutere å ha et mer åpent forhold. Hvis han ikke er så interessert i sex og intimitet, men dere fortsatt vil være sammen så kan det være en idé å diskutere muligheten for at du (dere begge i grunn) kan søke etter sex og intimitet andre steder. Ut fra det du selv skriver, så virker det som du kanskje selv kan være åpen for det. Mulig han også er det? Spør du meg så er det et mye, mye bedre alternativ å forsøke ikke-monogami enn at du er utro mot han.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Siden jeg ikke kjenner noen av dere så lå jeg generalisere.

 

En faktor er jo at vi ikke er monogame av natur så med mindre begge parter er seksuelt utfordrende med hverandre (og kanskje andre) så vil nok et sexliv dabbe av av seg selv for de fleste før eller senere.

 

Samtidig er også barn en stor faktor. Med småbarn så blir nok de fleste nødt til å redefinere kjæresteforholdet og sexlivet dabber nok av kraftig som en nødvendighet en lengre periode også er det jo noe som heter at "mye vil ha mer".

 

Jeg vet ikke om du har hatt en lengre periode med tørke. Selv hadde jeg en periode i tjueårene hvor jeg var alene i flere år uten kjæreste eller sex og jeg merket at etter en stund så forsvant nesten mitt behov for sex. Så selv om jeg er en seksuell person med stort behov så sluttet jeg å savne det. Men så snart jeg traff en ny kjæreste, kom opp på hesten igjen og ble seksuelt aktiv atter en gang så kom lysten tilbake.

 

Denne opplevelsen har gitt meg et inntrykk av at vi lærer oss å innfinne oss med slike situasjoner og med tid så blir det et mønster vi tilpasser oss til.

 

Samtidig er jo distanse og rutiner det værste som finnes for et forhold. For å holde på spenningen og kjærligheten så må man utfordre hverandre. Et samliv uten ordentlig intimitet foruten ren nødventilering skaper en distanse mellom et par - man sklir over i et slags venneforhold sakte men sikkert og dette blir det nye mønsteret.

Isåfall må man nok kickstarte motoren og begynne med noe nytt og spennende.

 

Hvordan er hans egen fysikk? Har han forfalt på disse årene? Rent fysiologisk produserer vi menn mindre testosteron ved overvekt og man blir mindre sulten på sex.

Dette har også en psykologisk effekt hvis man ikke føler seg attraktiv og det blir vanskelig å få lyst på sex eller opprettholde ereksjon dersom man er usikker på seg selv, sin kropp eller partneren. Man må jo trå litt forsiktig når man tar opp problemstillinger som denne fordi det også kan skape en ond sirkel hvor han føler seg utilstrekkelig for deg noe som vil forverre situasjonen.

Forfør ham derfor snarere enn å kjefte eller klage.

 

Jeg vil anbefale alle par å lese boken kjærlighetens fem språk som beskriver våre forskjellige måter å kommunisere i et forhold. Den var en vekker for meg og jeg kunne reddet flere av mine tidligere forhold om jeg bare hadde vært oppmerksom på hvor forskjellig vi oppfører oss mot noen viner glad i. Les den helst sammen eller kjøp audio bok versjonen og hør på den sammen i senga.

 

Ellers vet jeg ikke hva dere gjør for å sprite opp sexlivet og gjøre det attraktivt. Selv rollespiller vi og bruker utkledning, sexleker og bondage. Gå tur i skogen, finn en skjult plass og ha sex nakne ute i skogen. Få inspirasjon fra porno. Vær ærlige og fordomsfrie med hverandre og finn ut hvilke fantasier som tenner og lev dem ut. Ikke sett grenser for hva som er tillatt. Seksuelle lyster trenger ikke være rasjonelle.

Lenke til kommentar

Å «snakke sammen» i et forhold er skikkelig oppskrytt. Det utsetter bare det uunngåelige. Du kan kan ikke endre noens følelser med ord. Du sier jo også at du har prøvd, uten at det har hatt effekt. Hvorfor han ikke har lyst på deg lenger vet man jo ikke, men det spiller vel heller ingen rolle? Enten han er deprimert, utro eller bare lei akkurat deg, så er resultatet for deg det samme. Det er ikke uvanlig etter å ha vært sammen i mange år å finne seg noe nytt. Synd på barna selvfølgelig, men hva skal man gjøre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Greit å prate sammen så man vet om det er depresjon eller ikke, så man har noe å gå utifra. Hvorfor nuke hele forholdet når det å bare faktisk prate sammen kan gjøre ting så mye enklere? Spesielt for barna. 

Enig, evt. kan man spørre/si; "jeg savner å ha sex og det være med deg. Er det noe jeg kan gjøre for at vi har mer av det? I tillegg til å si alt det som gjør at man har lyst til å ligge med den personen, minne vedkommende på hvor deilig kropp, hvor kjekk han er, hvor god han er i senga osv. Å spørre; "hva tenner deg?" og "hvilke fantasier har du lyst til å leve ut med meg" tenker jeg også kan være fruktbare spørsmål å stille. Når man har vært i et langt ekteskap så blir nok mye veldig vane, så jeg tror løsningen ligger i å prøve seg utenfor boksen og være litt vill og vågal. 

Lenke til kommentar

Å «snakke sammen» i et forhold er skikkelig oppskrytt. Det utsetter bare det uunngåelige. Du kan kan ikke endre noens følelser med ord. Du sier jo også at du har prøvd, uten at det har hatt effekt. Hvorfor han ikke har lyst på deg lenger vet man jo ikke, men det spiller vel heller ingen rolle? Enten han er deprimert, utro eller bare lei akkurat deg, så er resultatet for deg det samme. Det er ikke uvanlig etter å ha vært sammen i mange år å finne seg noe nytt. Synd på barna selvfølgelig, men hva skal man gjøre.

"Å snakke sammen" er ikke det samme som å ha god kommunikasjon.
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Siden jeg er en sånn mann så kan jo jeg gjerne bidra med litt perspektiv fra den kanten.

 

Jeg er i slutten av 30-årene, og har de siste årene ikke hatt lyst på sex i det hele tatt. Ikke med kona, og andre muligheter som har dukket opp (vi er ikke-monogame) har virket fristende på papiret men når det kom til stykket har interessen rett og slett ikke vært der i de tilfellene heller.

 

Jeg fungerer helt fint på egen hånd, men det er mer noe vaneaktig og refleksivt som å klø seg eller nyse enn det er motivert av "lyst på orgasme". Det hender innimellom at jeg får det jeg kaller for "lyst på idéen om sex", men i møte med virkeligheten forsvinner det fort det også.

 

Det mest nærliggende å mistenke er jo testosteronnivået. Det kan sjekkes hos legen.

 

Neste punkt å sjekke er jo om det kan være noen mentale sperrer der. Kanskje han, som Invader Zim er inne på, har havnet i et litt fastlåst mønster?

 

Eller så kan det jo også tenkes at han rett og slett bare er aseksuell. Ikke alle synes sex egentlig er så veldig viktig.



Anonymous poster hash: 0cf4b...b46
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...