Det å oppføre seg dårlig/slemt ovenfor andre

[AnonymDiskusjon]

Hva får du ut av å være slem mot andre?

 

Kjente som ukjente

 

For å skape kvalme eller bare være spydig.

 

Altså fortell hva du føler og hvordan det gjør livet ditt enten bedre eller mer produktivt

 

Er genuint nysgjerrig når jeg ser mennesker som sjelden ønsker noe godt mot andre.. Uansett hvilke feil vedkommende gjør.

 

 

 

Jeg får et sekund med "ohh jeg er bedre enn denne personen" følelese hvis man setter de på plass ved å være spydig e.l   men denne følelsen forsvinner like fort som den kom.

 

Tror du på forandring ? Det gjør jeg

Anonymous poster hash: b0781...b15

[Corp Por]

Hva mener du med å "være slem"?

Å være slem for meg betyr å unødig og aktivt gjøre noe som skader noen andre uten hensikt.

 

Jeg tror ikke jeg gjør noe slemt, men det mest nærliggende jeg kan komme på er at jeg kan kjefte på folk i trafikken. Jeg kan konfrontere mennesker som viser total mangel på respekt for andre ved å eksempelvis ta opp flere parkeringsplasser ved å parkere helt idiotisk, bryte vikeplikt, køsniking og lignende. Dette ser jeg allikevel ikke på som "slemt" siden det er folk som selv er "slemme" og det er nødvendig å korrigere disse både for deres egen læring og andre som bevitner situasjonen.

 

Jeg oppfatter ikke folk som "slemme".

Jeg oppfatter de fleste som svært egoistiske og i den forstand tar valg som ødelegger for andre. F.eks en bedrift som har lite oppdrag og for å unngå oppsigelser foreslår lønnskutt over hele linja hvorpå de ansatte som stemmer ned forslaget da er "slemme" ved at de, i sin egoisme, koster andre jobben.

 

Kan du gi eksempler på hva som menes med å være "slem" i denne sammenheng?

[djgudleif]

Det handler om selvsikkerhet, å bryte barrierer, og at det fungerer å være "slem".

 

Et normalt oppegående menneske kan ikke være typisk slem.

Men enkelte kan begynne å være smått slem mot andre i oppveksten og sakte bryte barrieren.

Terskelen blir lavere for å være drittsekk og de ser at det ikke får konsekvenser.

"Sticks and stones" der altså, de driter etterhvert i om noen sier "hvorfor er du så jævla dritt" - de driter også oppi hva andre føler fordi empati er en tøyelig strikk.

 

Selvsikre folk kan enklere være slemme fordi de ikke behøver at alle liker dem.

Folk med lav selvsikkerhet er som regel snille fordi de behøver å bli likt.

På den andre siden kan det være et skalkeskjul for manglende selvsikkerhet.

Man kan eksempelvis klatre langt opp i rangstigen ved å bare være kald mot alle, selv om man ikke har noen reelle lederevner.

 

Og det fungerer rett og slett for å få det som man vil, man kan gi slipp på snill-person imaget, benytte alle hersketeknikker i boka og forøvrig bare være som man vil. Man finner som regel sine "egne" blant andre drittsekker eller blir venner med ettergivende folk som ikke tør å si fra, så ensom blir man heller ikke.

 

Jeg mener naivt nok at man kommer lengst med godhet, men man blir forbigått på oppløpet av de hensynsløse. Man blir i det minste heiet på hele veien.

Endret 27. februar 2019 av Edgelord

[AnonymDiskusjon]

Tror ikke jeg er slem, men jeg kan oppføre meg dårlig. Det er en forsvarsmekanisme. Jeg vil ikke at folk skal vite så mye om meg eller like meg, for da må jeg forholde meg til de senere, så da blir jeg iskald og muligens oppfører jeg meg dårlig mot andre. Kanskje slemt av og til. Det gir meg ikke noe annet enn at jeg beskytter meg selv.

 

Anonymous poster hash: 15e80...6d6

[Dr. Chaos]

De aller fleste har nok oppført seg dårlig eller slemt overfor andre på et eller annet tidspunkt. Det betyr ikke nødvendigvis at man er en slem eller dårlig person i utgangspunktet. Når vennegjenger er samlet kan det foregå baksnakking og utfrysning av andre. 

 

Det er også tilfellet at mange liker å lage humor på andres bekostning. Det kan være ment som en spøk og som noe morsomt, men kan bli oppfattet som veldig sårende av offeret. Mange kan nok oppføre seg slemt overfor andre fordi de har et stort ego de må vise fram til verden. Ved å påpeke andres feil og mangler er det lettere å framstå som bedre selv.

 

Det er likevel opp til en selv hvordan man vil være, uansett hvor "gode" grunner man måtte ha for slik atferd. For å ha god integritet, må man tilstrebe å oppføre seg rettferdig uansett person og situasjon. Og om man gjør noe galt overfor andre, må man være villig til å innrømme feil og forsøke å lære av dem. Man blir ikke perfekt, men jeg tror man blir et bedre menneske av det.

[Gaea]

Senest idag gikk til personangrep og brukte stygge hersketeknikker på noen jeg var uenig med (ikke på diskusjon.no, merkelig nok under "fullt navn og bilde" på IG. Jeg vil tørre å påstå at jeg er ganske hyggelig og snill her på forumet, selv om jeg er relativt anonym her. Det har hendt at jeg har blitt litt provosert av enkeltbrukere her, men her klarer jeg faktisk å puste med magen og tenke før jeg poster, og kanskje bare tenk at de er nettroll som forsøker å fyre meg opp. 

 

Årsaken til at jeg var frekk i dag med hun jenta på IG er nok bakenforeliggende stress. At jeg må vente på ting (utenfor min kontroll) og deadlines som nærmer seg.  så tror jeg rett og slett at stress blir til sinne, og at jeg håndterer det med å bruke noen som skyteskive. Jeg er en reflektert jente, og jeg vet bedre. Jeg vet hva jeg bør holde meg unna av diskusjoner. Men er kanskje ikke såå flink til å kjenne etter om jeg er stresset, og jeg holder det nok inne, og for meg selv, til det koker over. 

 

Uansett, jeg endte opp med å si unnskyld i DM både til hun spesifikke det gjaldt, men også hun andre som backet henne opp. Og kommer en unnskyldning fra meg, da er man priviligert, for jeg har litt hardt for å innrømme feil  

 

Noen ganger er jeg frekk/slem med folk i dagliglivet fordi det er en slags forsvarsmekanisme samt for å bruke dem som skyteskive for sårede følelser samt stress. Jeg er veldig enig med Edgelord, man kommer langt med god oppførsel. Det jeg vet jeg må jobbe med, er stresshåndtering og være saklig også i dagligvet og på SoMe. Slik jeg mener jeg opptrer på diskusjon.no må jeg prøve å få til også på andre arenaer. 

 

Så vil jeg jo si at både irritasjonstråden og ting som gjør glad tråden her på diskusjon.no er gull verdt. Det oppleves som terapi å få ordlagt seg om det som irriterer, og bli påminnet om ting som er positivt på "ting som gjør deg glad-tråden".

 

Kort sagt; i tillegg til det som før er nevnt, jeg tror dårlig oppførsel også kan grunne i dårlig stress- og konflikthåndtering. Heldigvis kan man bli bedre og ved å innse sine egne feil er  man på rett vei. 

[Taurean]

Et interessant spørsmål. Jeg ser ting fra et psykologisk perspektiv, så derfor er det egentlig ganske enkelt: Jeg tror først og fremst på at folk som oppfører seg dårlig, er blitt behandlet dårlig, ikke blitt vist ekte respekt, har ikke fått utviklet selvrespekt, eller møtt særlig mye forståelse og empati i livet sitt, særlig av nære rollemodeller.

 

Dette med stress spiller en rolle, er jeg enig i. Og jeg mener at det er hvor mye respekt og forståelse en har blitt vist i livet sitt, i situasjoner med varierende grad av stress, som gjør hvor godt man håndtérer å bli behandlet dårlig i livet sitt.

 

Men så igjen, et poeng som henger sterkt sammen med dét: Mennesker som blir møtt med forståelse, empati og respekt, er gjerne født inn i og vokst opp i miljøer med stabile psykososiale funksjoner og bånd. Da blir det naturlig at man søker til miljøer med intelligent lederskap, og man møter sjelden på mennesker som har "kortere lunte", eller mennesker som har vært mindre heldige sånn sett. De menneskene er gjerne født i miljøer som ikke er så stabile.

 

Det handler ikke alltid om økonomi. Man finner ubehøvlede mennesker i alle økonomiske lag, mener jeg. Det henger mest sammen med psykososiale funksjoner, hva man har lært, det går i arv.

 

Og dét bringer meg til det fundamentale poenget: Folk oppfører seg generelt dårlig fordi vi alle ikke lærer noe om psykologi i barne- og ungdomsskolene. Og jeg mener det gjøres fordi det er lettere for staten å styre et folk som småkrangler litt, enn et folk som er unisont og intelligent. Veldig uetisk, men vi har bare ikke kommet lenger.

 

Vi får ikke testet grensene våre eller vi lærer ikke å jobbe eller leve livene våre på en slik måte at vi tar høyde for stressede situasjoner. Å sette av skikkelig god tid til alt, så vi ikke blir stresset. For eksempel hadde borgerlønn sørget for mye større frihet og grunnlag for etisk utvikling i hele samfunnet, mener jeg.

 

Til sist vil jeg også skrive at jeg ser på menneskers personligheter og astrologiske stjernetegn, deres iboende energi, naturlige respons, hvordan de reagérer natulig på stress eller trusler. Og da må man også huske på eller vite litt om deres psykologiske fortid, så man ikke blander de to. Men etter å ha observert dette i mange lange år, har jeg kommet frem til at det astrologiske stjernetegnet og dekanet, spiller en rolle for hvordan folk oppfører seg.

 

Det er svært interessant hvordan dette med astrologiske personligheter og psykologisk sammensetning henger sammen. For noen er vold i psykisk form et maktverktøy, noe som brukes for å dominere og kontrollere andre mennesker, for andre er det et verktøy som brukes i ytterste konsekvens, når hele livsgrunnlaget er under trussel. Noen er mer kynisk anlagt enn andre.