Gikk på en sprekk i natt.

[AnonymDiskusjon]

Hei. Har stort sett vært rusfri siste fem måneder. Sett bort fra én sprekk rett før jul. I natt sprakk jeg igjen. Trodde det var det jeg trengte og måtte ha, men jeg føler meg helt jævlig. Takler alltids nedturen med depresjon og nerver. Før jul var jeg likegyldig til sprekken. Tenkte ikke på noe annet enn at gjort var gjort.

 

Nå derimot føler jeg meg så råtten. Slem. Det føles som at jeg har sviktet alle rundt meg. Inkludert meg selv. Hvorfor får jeg så dårlig samvittighet? Kan ikke huske å ha hatt denne samvittigheten da jeg var ute i rusen heller. Følte jeg hadde det så vondt og mørkt at jeg trengte rusen for å overleve. Noe som nok var sånt da jeg ikke har forsøkt å ta livet mitt etter jeg valgte rusen. Uansett. Det gjorde nok at jeg ikke klarte å ha dårlig samvittighet ovenfor de rundt meg.

 

Nå er jeg bare trist og så skuffet over meg selv. Har ikke noe som helst lyst på mer rus, men skulle så ønske jeg kunne tatt tilbake det som skjedde i natt.

 

Får lyst til å være gi opp livet. Mener ikke at jeg aktivt tenker på selvmord. Har vært kronisk suicidal i tre år. Har en del alvorlige forsøk bak meg. Flaks at jeg er i livet. Men jeg er jo i behandling for en grunn. Nemlig at jeg vil ha hjelp til å igjen kjenne at jeg ønsker å leve. Så, da skal det ikke så mye til før jeg får tanker og lengter etter døden. Må bare skyve tankene unna.

 

Har ingen å snakke om dette med heller. Merker det er tungt. Vil ikke at de ansatte skal finne ut om sprekken. Skammer meg sånn, og har det ufattelig tøft her (er den eneste i behandlingen. Vært sånn i 4 uker...). Klarer ikke tre uker med "konsekvenser" hvor friheten blir skrenket inn. Har mye psykisk sykdom og diverse. Nå er jeg så dårlig at selv små og enkle ting kan tippe meg over..

 

For et liv jeg har... Så mye jeg har gjennomgått og slitt med. Så maktesløs jeg har vært. Jeg prøver å kjempe meg tilbake til livet igjen. Ruskarrieren min er ikke lang. To år bare. Ble veldig syk for tre år siden. Hadde kjempet siden jeg var barn da. For å holde meg frisk og oppegående. Alltid vært snill og kjærlig med andre. Likevel blitt mishandlet, bedratt, sviktet og forlatt. Uten at jeg klarte å sette ned foten og stå opp for meg selv.

 

Har aldri vært et fungerende menneske. Aldri..

 

Håper jeg har lært nå. At jeg ikke blir svak igjen om noen uker/måneder. Jeg vil ikke være venn med rusen lenger.

 

Trengte bare få dette ut et sted. Vet egentlig ikke hva jeg vil med det ut over det.

 

Anonymous poster hash: 09436...927

[Kontorstol]

Hei. Det er fint at du deler dine tanker og opplevelser rundt noe som åpenbart er veldig vanskelig for deg. Her på forumet har vi en tråd der alle kan dele vanskelige tanker og opplevelser uten å bli dømt, og veldig mange har fått god støtte og hjelp i denne tråden. Der møter du personer, både anonyme og ikke-anonyme, som ønsker å hjelpe deg og som kanskje sitter med lignende erfaringer selv. Du velger naturligvis selv om du vil delta i tråden eller holde deg til din egen tråd. Jeg håper at du finner støtte her på forumet, og vit at du er velkommen til å dele hva enn det skal være av tanker og opplevelser.

 

Tråden finner du her: Deppetråden - er fristed for tunge tanker

[BuffyAnneSummers]

Opp på hesten igjen. Det er det eneste du kan gjøre. Fokuser på ting du kan kontrollere, som fremtiden, og tilgi deg selv for din relaps. Livet er langt og det er lov å falle, bare husk å komme deg opp igjen. Vi alle feiler, det er hva vi gjør etterpå som definerer oss!

[Gjest Slettet+921324]

Snille folk får ofte gjennomgå... Det er hardt liv på rusomsorgsklinikker. Oftest har de jo retningslinje på at klienter ikke skal ha befatning med rus under innleggelse, ellers mister de plassen. Om du er inne i psykiatrien er vel saken en annen, en blir ikke akkurat jagd på dør når det skjer sånt... Vet du, jeg ville sagt dette til behandlern din var jeg deg. Du kan si det du forteller her, at du ikke ønsker at de ansatte skal få vite om sprekken din. Psykologer deler langt fra alt med resten av kollegialet, og bra er det. Psykologer får gjerne større innsikt i lidelsen din, og de andre ansatte på en klinikk eller psykiatripost trenger ikke å vite absolutt alle detaljer for å yte god miljøterapi for deg. Kanskje fins det en "workaround" som psykologen/behandlern din kan ordne, uten at du trenger å tenke på at alle kjenner til alle tilbakeslag du opplever. Det kan godt hende at det er lurt å gi forslag til behandleren din om hvordan veien videre kan bli. Så får de innsikt i at du ikke trives med rus - det virker det jo absolutt ikke som du gjør. BuffyAnneSummers er inne på noe viktig. Når folk ikke har vært snill mot deg opp igjennom tida, så gjelder det å være snill mot seg selv. Å tilgi seg selv for feiltrinn høres absolutt riktig ut.

God bedring kjære deg. Håper alt går bra!

[Taurean]

At du nå tar det så seriøst, betyr at det betyr noe for deg, at du nå bryr deg. Derfor er det veldig viktig at du ikke gir opp. Kjenn på følelsen av å være rusfri hver dag. At kroppen får slappe skikkelig av, at du får sove skikkelig godt. Dét er belønningen din for å holde deg unna.

 

Å slutte med noe som helst er en prosess. Å ryke en gang er bare et steg på stigen, at du aktivt tar bevisst valg og klarer å holde deg unna fra dag til dag, er det som faktisk betyr noe. Du må ha et realistisk syn på det, ellers øker bare sjansen for at du ryker igjen.

 

Det er ikke alle som er så heldige å være født med et støttende miljø rundt seg, som du nevner er viktig for deg. Det er viktig for alle. Og det er svært legitimt å føle seg uheldig. Men du skal også huske på at det er urettferdig mot deg selv og selve livet å føle deg nedfor og deprimert for mye. Livet er til for å leves, nyte dagen, glede seg over at man lever i frihet, at man ikke er i fengsel eller lever på gata et sted. Man må finne ting å være takknemlig for. Det hjelper mot depresjon, i hvert fall for meg.

 

Å ha et aktivt syn på verden, å ta del i diskusjoner både på forum og facebook, føler jeg er med på å forebygge depresjon. Kontakt med andre, uansett om det er "irl" eller på nett. Å utvikle nye tankebaner, meninger og holdninger, tilføre kunnskap, som skaper følelser, i stedet for at rusmidlene skal gjøre det. Det er en ond sirkel som bare fører til selvdestruksjon. Når man interagérer med andre, så er man indirekte med på å forme og skape et miljø. Det er noe som skjer naturlig.

 

Så ikke føl deg for ille for å ha ryki en gang eller to. Husk at det er en prosess. Du tar steg på stigen hele tiden. Når man har vært vant til noe hele livet, så tar det naturligvis lang tid å kvitte seg med uvanen. Ros deg selv for at du er flink, ikke døm deg selv for at du ryker. Lær deg å rose deg selv av og til.

[Fenrisúlfr]

Det at du bryr deg er jo det som er viktig. En liten sprekk fra eller til, på veien til å bli ferdig med dette er revnende likegyldig. Så lenge du tar deg litt i nakkeskinnet (noe du gjør) og fortsetter på veien du har planlagt. 

 

Det at du føler deg såpass dårlig pga dette akkurat nå viser jo hvor langt du har kommet i behandlinga. DET ER IKKE SÅ MYE IGJEN NÅ. 

[Gaea]

- Du er svært langt på vei når du har gått fra å være likegyldig til sprekk, til å ha dårlig samvittighet for å gå på en sprekk. 

 

- På lang tid nå, har du hatt flere rusfrie dager enn tid på rus. 

 

- Du våger å kjenne på følelser og er derfor modig. 

 

- Du reflektere rundt følelser. 

 

- Sårbarheten du har, gjør at du har mer medfølelse og er mer ydmyk for de som er i det samme. 

 

- Jeg tenker at når man har vært så utrolig lavt nede, at man virkelig setter pris på oppturene som kommer. 

 

- Du er snill mot andre, og det er egenskap som virkelig settes pris på. 

 

- For å bruke trening som metafor, det blir gjerne litt hardt, slitsomt og du blir støl, før du blir enda sterkere. Rusrehabilitering er som slags mental opptrening. 

 

Tiltak :

- Si ifra at du er inne i den tøffere periode og at du trenger mer hjelp. Våg å be om hjelp

- Skrive ut de vonde følelse i en dagbok, på word eller på f.eks. tråden for tunge tanker her. 

- Vurdert å formidle følelser via kunst som dikt, novelle, maling, håndtverk, fotografi? 

- Har dere tilgjengelig besøksdyr på institusjonen dere har? Har dere hage tilgjengelig som du kan jobbe i? Å stikke hendene i jorda kan være avslapning og bidra med å lage et fint uteareale kan gi følelsen av nyttighet og mestring, i tillegg til at det gjør atmosfæren fin. Å være ute i daglys er bra for døgnrytme, også får du i deg D-vitamin, seretonin osv. 

- Sett opp en backup-plan for å unngå fremtidige relapse, f.eks. hvem du skal kontakte (primærsykepleier f.eks) og hva slags tiltak som være en erstatning for rusen. 

- Tenk hva du rådført og sagt til, en du er glad i, også gjør og si det samme mot deg selv :-) 

- Drøm og visualiser om den dagen der du ser deg tilbake, og lever et helt annet, og godt liv og tenker; shit, bra at jeg valgte å fortsette å kjempe. Tro meg, jeg kjenner flere som har vært innlagt, og idag er de ute i fast fulltidsjobb, har kjæreste og opplever verden.  Jeg blir så rørt, og så uendelig glad på deres vegne, og får en frysninger over å tenke hvor hardt de hatt det, men allikevel reist seg og kjempet, og fått det til. 

 

Du får se om du får bruk for noen av tipsene mine, også vet du at vi heier på deg her!