Gå til innhold

Nummer 18 vurderes nå: Her er Norges strømkabler til utlandet [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Jaudå. Dei står stille, og det er kolkraftverk. Kina har lite gass- og oljekraft. Dei har derimot svært moderne kolkraft, som kan regulerast veldig raskt. Kjernekraft er ein eigen kategori, og kjernekraftverka går nesten heile tida.

 

ChinaCoal-WEB-Fig4-520.png

 

Biletet er herifrå: https://www.americanprogress.org/issues/green/reports/2017/05/15/432141/everything-think-know-coal-china-wrong/

Det er et år gammelt informasjon og litt over det. Vi vet bedre i dag. Se på det siste som har kommet inn, Kina har pyntet veldig på kaken og fremstå som grønne. Men realiteten er en helt annen. 

 

Første halvdel av 2018 økte Kina sitt kullforbruk med 3.1%

 

De bruker mye kull de "stillestående" kraftverkene

 

Linket tidligere til endel nyere informasjon.

 

Kina betaler også endel amerikanske medier til og publisere "propaganda" materiale eller historier som gagner Kina eller setter dem i et bra lys. Så vær skeptisk og vær obs på cherry picking av statistikk o.l når du konsumerer lett tilgjengelig informasjon fra USA i disse dager.

 

Thermal capacity blir for vagt og sier ikke noe om kull spesifikt. Er en bred definisjon. Er som jeg skal snakke om biler og kommer med statistikk som gjelder alle motoriserte kjøretøy..

Endret av DirekteDemokrati
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Første halvdel av 2018 økte Kina sitt kullforbruk med 3.1%

Samanlikna med kva tidsperiode?

 

Thermal capacity blir for vagt og sier ikke noe om kull spesifikt. Er en bred definisjon. Er som jeg skal snakke om biler og kommer med statistikk som gjelder alle motoriserte kjøretøy..

90% av all termisk produksjosjonskapasitet i Kina var kolkraft i 2015. Det har nok ikkje endra seg mykje, og då er termisk og kolkraft i praksis same sak. Sjølv om gasskraftverka aldri vert brukt, endrar det statistikken lite.

 

Uansett – attende til saka – eg sjekka nettopp straumprisane i februar dei siste ti åra. I alle dei åra, utanom 2012, var prisen i Danmark lågare enn prisen i Noreg i februar. I februar 2012 var prisen i Noreg 25 øre/kWh. Februar er (normalt) den kaldaste månaden i året. Det under byggjer min og NVE sin påstand om at straumrekninga hadde gått opp utan utlandskablane.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Samanlikna med kva tidsperiode?

 

90% av all termisk produksjosjonskapasitet i Kina var kolkraft i 2015. Det har nok ikkje endra seg mykje, og då er termisk og kolkraft i praksis same sak. Sjølv om gasskraftverka aldri vert brukt, endrar det statistikken lite.

 

Uansett – attende til saka – eg sjekka nettopp straumprisane i februar dei siste ti åra. I alle dei åra, utanom 2012, var prisen i Danmark lågare enn prisen i Noreg i februar. I februar 2012 var prisen i Noreg 25 øre/kWh. Februar er (normalt) den kaldaste månaden i året. Det under byggjer min og NVE sin påstand om at straumrekninga hadde gått opp utan utlandskablane.

Med samme periode forrige år

 

I løpet av 10 år bygget Kina like mye høyhastighets jernbane som hele verden har gjort i hele historien.

Så hvor mange kraftverk de kan bygge/har bygget i løpet av 3-4 år en nok endel.

 

Men ser da ingen grunn for Kina og gå for Olje eller gass. Syntes det bare termisk reaktor var en veldigt vagt navn som kunne omhandle landsbyen som har sentralfyring på ved.. Klart denne står stille mye.

 

Men det de har under utbygging nå alene tilsvarer mer enn all USA sin kull industri.

Endret av DirekteDemokrati
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Men ser da ingen grunn for Kina og gå for Olje eller gass. Syntes det bare termisk reaktor var en veldigt vagt navn som kunne omhandle landsbyen som har sentralfyring på ved..

 

Termisk krafftverk som produserer straum, ikkje reaktor. Du er framleis på ville vegar, men denne tråden har vandra veldig langt vekk frå emnet. Eg har prøvd å trekkje oss attende til utalandskablane, men det verkar du ikkje interessert i lenger, so då stansar eg ordskiftet om Kina her.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Termisk krafftverk som produserer straum, ikkje reaktor. Du er framleis på ville vegar, men denne tråden har vandra veldig langt vekk frå emnet. Eg har prøvd å trekkje oss attende til utalandskablane, men det verkar du ikkje interessert i lenger, so då stansar eg ordskiftet om Kina her.

Strømmen blir global, om vi ikke setter krav til de vi handler med.. Så kjører de på med kull.. Tyskland er på vei.. Men 2032 på og legge ned alle kullkraftverkene er alt for tregt. De kan klare bedre om de vil. Og om verden setter litt press.. Som feks og ikke ville drive krafthandel med dem. Det har vært mitt poeng hele tiden. Så har vi surra ut på kull toget, og kull toget kjører for full fart i Asia. Som er og forvente, siden de er under utvikling til og bli moderne.

 

Så si all økonomisk makt i verden sitter med base i Europa. USA er litt utenfor men spiller som regel ball med Europa. Vi klarer ikke og fikse oss selv i tide engang, ikke så si ikke en drit av investering av fornybar energi i utviklings land. Så de kan hoppe over dette leddet i utviklingen som er og brenne masse fossilt.

 

Edit: Huff skrev jeg feil, reaktor i stede for kraftverk.. Huff..

Endret av DirekteDemokrati
  • Liker 1
Lenke til kommentar

For eitt og same vasskraftverk, men ingen vasskraftverk er like. Mange produserer ingenting om vinteren pga manglande vassføring. Då må dei store dyre vasskraftverka med store magasin og høg effektkapasitet gå inn. Den straumen er verd meir. Dersom ingen hadde gidda å byggje magasin, kunne vi fått skikkeleg låg produksjonspris, men då var det umogeleg å regulere produksjonen opp når folk vil bruke straumen.

 

Av den grunn gjer ein investeringar i store magasin, slik at det er mogeleg å spare på vatnet til folk treng straumen. Dei høge investeringane gjer at produksjonsprisen går opp. Ergo vert det rett å seie at produksjonsprisen er høgare om vinteren. Det var ingen grunn til å ta alle dei ekstra investeringane, dersom ikkje poenget var å kunne produsere om vinteren når vassføringa i dei fleste vassdrag er låg.

 

Dersom ikkje Statnett hadde hatt overskot frå kablane, korleis skulle dei då fått pengar til å til dømes finansiere reservekraftverka på Tjeldbergodden og i Nyhamna, og til generelt vedlikehald? Dei måtte sjølvsagt ha sett opp nettleiga.

Ad kapasitetsutvidelse så brukes jo den ekstra kapasiteten ganske ofte opp på sommeren til eksport - dvs bidra til EU's aircondition behov om sommeren. 

 

Store investeringer betales jo gjerne via lån over tid der overskudd brukes til å betale lån, så burde ikke gi store utslag.   Dog har det bygd seg opp et etterslep på vedlikehold og kapasitetsøkning i og med at NVE er en dårlig vaktbikkje ift hvordan overskudd fordeles (mer til utbytte til eierne enn til vedlikehold/utbygging).

 

Så 2,1 mrd til gasskraftverk på Tjeldbergodden og Nyhamna (som aldri ble bruk og sånn sett var ren sløsing) kontra 10 mrd til utenlandskabler og 12,5 mrd til AMS målere og Elhub er relevant i den store sammenheng?   

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ad kapasitetsutvidelse så brukes jo den ekstra kapasiteten ganske ofte opp på sommeren til eksport - dvs bidra til EU's aircondition behov om sommeren.

Jepp. Om sommaren har vi mykje overskot vi må verte kvitt. Snøsmelting og lågt forbruk gjer at vi produserer mykje meir enn vi kan bruke. I staden for at den produksjonen går tapt, kan vi eksportere straumen om sommaren, og importere han attende om vinteren. Det er vinn-vinn, sidan prisen i EU er høg om sommaren og låg om vinteren, medan det er motsett i Noreg. For vanlege hushaldningar er det ekstra vinn-vinn, sidan vi brukar lite straum om sommaren og mykje om vinteren. Auka straumpris om sommaren påverkar oss ikkje nemneverdig, men lågare straumpris om vinteren er viktig.

 

Så 2,1 mrd til gasskraftverk på Tjeldbergodden og Nyhamna (som aldri ble bruk og sånn sett var ren sløsing) kontra 10 mrd til utenlandskabler og 12,5 mrd til AMS målere og Elhub er relevant i den store sammenheng? 

Utlandkablane er pengemaskiner. Eg skulle gjerne investert pengane mine i utlandskablar, om eg kunne få inntektene. AMS-målarane vi og gje ein gevinst på sikt, fordi det vert lettare å gje incitament til å bruke nettet meir effektivt. Meir effektiv utnytting gjev mindre tap og innsparingar for nettselskapa, og det skal helst komme kundane tilgode.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jepp. Om sommaren har vi mykje overskot vi må verte kvitt. Snøsmelting og lågt forbruk gjer at vi produserer mykje meir enn vi kan bruke. I staden for at den produksjonen går tapt, kan vi eksportere straumen om sommaren, og importere han attende om vinteren. Det er vinn-vinn, sidan prisen i EU er høg om sommaren og låg om vinteren, medan det er motsett i Noreg. For vanlege hushaldningar er det ekstra vinn-vinn, sidan vi brukar lite straum om sommaren og mykje om vinteren. Auka straumpris om sommaren påverkar oss ikkje nemneverdig, men lågare straumpris om vinteren er viktig.

 

Utlandkablane er pengemaskiner. Eg skulle gjerne investert pengane mine i utlandskablar, om eg kunne få inntektene. AMS-målarane vi og gje ein gevinst på sikt, fordi det vert lettare å gje incitament til å bruke nettet meir effektivt. Meir effektiv utnytting gjev mindre tap og innsparingar for nettselskapa, og det skal helst komme kundane tilgode.

Nå er det ganske mange ganger vannkraft-eierne "feilberegner" og tapper ned magasinene vel mye om sommeren (spesielt når prisen er god...). Har ikke akkurat vært stor fare for "overflow" senere år - selv ikke under snøsmeltingen ifjor, der man kanskje var litt for kjappe til å tappe ned i forkant...

 

Utenlandskablene er garantert pengemaskiner på lang sikt, men de pengene kommer ikke forbrukerne til gode via lavere nettleie.  Jeg har aldri fått lavere nettleie, den går bare opp.  Det samme gjør historisk kraftpris - fordi "guess what" prisen nærmer seg EU pris som historisk har vært en god del høyere (men husk da at EU ikke har like stort oppvarmingsbehov om vinteren pga mildere klima).  Endog gjorde nettleien et byks ifjor pga at nettselskapene over tid heller har brukt penger på utbytte enn vedlikehold/kapasitetsutvidelse.  AMS er kun et verktøy for å øke prisen til forbruker og eventuell "gevinst" blir spist opp av "investeringen" på 12,5 mrd og årlig drift av Elhub (ca 200,- pr måler) 

 

Men AMS gjør det jo enda enklere enn i 2010 å slå av strømmen...

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3vOme/stroemmen-stengt-mann-72-froes-i-hjel

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå er det ganske mange ganger vannkraft-eierne "feilberegner" og tapper ned magasinene vel mye om sommeren (spesielt når prisen er god...). Har ikke akkurat vært stor fare for "overflow" senere år - selv ikke under snøsmeltingen ifjor, der man kanskje var litt for kjappe til å tappe ned i forkant...

 

 

Det er mange som klandrer kraftprodusentene nå i ettertid, og det virker som om mange allerede har glemt hva som var situasjonen for under 1 år siden:

 

 

 

NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat - har fredag formiddag oppgradert farevarslet for flom til det mest alvorlige nivået for flere vassdrag på Østlandet.

Det gjelder småelvene og bekkene som bidrar ved Glomma, Trysilelva og øvre del av Drammenvassdraget, samt øvre del av vassdragene i Hallingdal og Valdres.

Tips oss

Det bekrefter Elise Trondsen, vakthavende hydrolog ved NVE, til VG i 12-tiden.

– Vi følger situasjonen tett. Hele situasjonen er sårbar på temperaturutvikling og nedbørsutvikling. Får vi mer regn og varme, blir det mer kritisk. Holder det seg kaldt og det ikke kommer mer nedbør, når vi ikke de røde nivåene, selv om det er meldt, fortsetter Trondsen.

– Denne situasjonen følger vi tett sammen med Meteorologisk institutt og regulantene (de som har reguleringsmyndighet på elvene).

 

Varsoms hjemmesider står det følgende om aksomhetsnivå 4:

« Ekstrem situasjon som forekommer svært sjelden, krever tett oppfølging og kan medføre store skader».

Videre står det at det kan oppstå svært mange skredhendelser, og at flere kan få store konsekvenser. Det kan komme omfattende oversvømmelser, erosjonsskader og flomskader på bebyggelse og infrastruktur.

I Nord-Gudbrandsdal sier lensmannen Erik Trønnes at folk i distriktet må kun kjøre bil om det er helt nødvendig. Vannet stiger og stiger, og det er fare for jordras flere steder, sier Trønnes, og forteller også at det ikke er trygt å kjøre for øyeblikket.

Lenke til kommentar

Nå er det ganske mange ganger vannkraft-eierne "feilberegner" og tapper ned magasinene vel mye om sommeren (spesielt når prisen er god...). Har ikke akkurat vært stor fare for "overflow" senere år - selv ikke under snøsmeltingen ifjor, der man kanskje var litt for kjappe til å tappe ned i forkant...

I fjor og var det klager på at magasin gjekk fulle, og det vart flaum nedstraums under haustregnet. M.a. i Luster. Det var rettnok ikkje frå dei største magasina i høgfjellet, men det er vanskeleg å vite kor mykje regn som kjem om hausten før det kjem. Det kan ikkje vere lett å vere kraftprodusent. Dei får kjeft uansett kva dei gjer.

 

Utenlandskablene er garantert pengemaskiner på lang sikt, men de pengene kommer ikke forbrukerne til gode via lavere nettleie.  Jeg har aldri fått lavere nettleie, den går bare opp.

Nettleiga hadde gått meir opp, om ikkje Statnett kunne finansiere ein god del av drifta med inntekter frå kablane. I tillegg måtte vi hatt mange fleire reservekraftverk utan kablane.

 

Det samme gjør historisk kraftpris - fordi "guess what" prisen nærmer seg EU pris som historisk har vært en god del høyere (men husk da at EU ikke har like stort oppvarmingsbehov om vinteren pga mildere klima).

Ehm, det er faktisk heilt feil. EU er for det meste innland. Der er det kaldt om vinteren. Noreg er for det meste kyst, og dei fleste bur langs kysten. Her er det relativt mildt.

 

Skilnaden er at folk i EU ikkje fyrer med straum. Det heng att frå gammalt av, då kolkraftverk hadde verknadsgrad på 30%. Dvs at dei måtte bruke tre gonger meir kol om dei skulle fyre opp eit kraftverk som produserer straum til panelomnar, enn om dei brenn kol heime hjå folk eller i eit fjernvarmeverk.

 

I Danmark, som vi har kabel til, er nesten alle husstandar knytt til fjernvarme. Fjernvarmeverka produserer som regel straum i tillegg. Dei fyrer opp biomasse, gas, kol eller noko anna brennbart, produserer straum av varmen og sender restvarmen ut i fjernvarmeverket. Dermed kan dei utnytte over 90% av energien i det dei brenn.

 

Sidan dei meir eller mindre automatisk produserer straum i tillegg til varme når det er kaldt, vert produksjonen høgare når det er kaldt, utan at forbruket aukar nemneverdig på grunn av kulda. Difor er straumen billigare om vinteren. Når det bles i tillegg – som det ofte gjer mellom september og mars – vert det ganske mykje straum til overs. Den hamstrar vi til veldig låg pris.

 

Endog gjorde nettleien et byks ifjor pga at nettselskapene over tid heller har brukt penger på utbytte enn vedlikehold/kapasitetsutvidelse.  AMS er kun et verktøy for å øke prisen til forbruker og eventuell "gevinst" blir spist opp av "investeringen" på 12,5 mrd og årlig drift av Elhub (ca 200,- pr måler)

Tja, dei har og andre eigenskapar. Som å avsløre feil som kunne ført til brann:

https://www.tu.no/artikler/na-skal-alle-husstander-ha-fatt-nye-strommalere-de-har-allerede-avverget-flere-branner/453706

 

Eg har elbil. Sidan eg ladar om natta, reknar eg med lågare straumrekning med overgang til timesavrekning. No tek dei utgangspunkt i ein "standardprofil" der nesten alt forbruket er plassert på dagen når straumen er dyrast. Det gjer at eg betaler mykje meir enn eg skulle gjort for forbruket.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...