Nummer 18 vurderes nå: Her er Norges strømkabler til utlandet [Ekstra]

[Ellen Viseth]

Nummer 18 vurderes nå: Her er Norges strømkabler til utlandet [Ekstra]

[Kaplan]

Denne tråden kommer til å bli et sirkus av uinformert sutring.

[NorsknRev]

...ikke minst fordi artikken ligger bak betalingsmur, og folk uttaler seg med bakgrunn i at de ikke har lest den. Rave on...

[Mr_Spock]

Får ikke lest hele artikkelen - er ikke uenig i at utenlandskabler har tjent oss godt - selv om det kanskje bare har vært en fin sikkerhet å ha, som vi ikke har trengt enda.

 

Men hvor stor kapasitet (hvor mange kabler) trenger vi til utlandet for å sørge for en god sikkerhet mot tørre år?

 

Er dette oppfylt allerede?

 

Føler NVE kun argumenterer sort-hvitt - enten har vi mange kabler eller ingen liksom. Dårlig stil.

[aanundo]

"Husk at nivået på strømprisen først og fremst blir satt av prisene på brensel og CO2, sier Willumsen."

 

Ja, enda godt det kommer en innrømmelse om at det er Tyskalnd som er den dominerende aktøren i kraftmarkedet, når EU gjennom ACER fikk råderetten over strømmarkedet.

Kuttet vi alle kablene har vi over 80 TWh til rådighet i form av vannmagasiner, og avtalen med kraftkrevende industri gjør at denne industrien kunne tatt seg vinterferie dersom det i nødsfall skulle knipe.

Jeg er enig i at det er lite lønnsomt for landet å sende vannet ubrukt i havet fordi strømmen måtte selges til "Gi bort pris" uten kabler til utlandet, men å vri det dithen at vi får billigere strøm i Norge nå når Tyskland, Frankrike og England er en del av markedet til Nord Pool, er å snakke mot bedre vitende.

Med H og Frp i regjeringskontorene er det fortjeneste til Statkraft og andre investorer som har første prioritet.

Hadde disse partiene hatt billig strøm til den norske befolkningen i fokus ville vi tatt vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone i bruk.

Med en El-sertifikat ordning helt fra 1992 ville vi i dag hatt 30 TWh mer energi til rådighet, og på havet er det nok energi til å doble energiproduksjonen om vi vil.

Kablene er med andre ord eksportkabler for å tjene penger, det tror jeg de fleste forstår, selv om de som sitter med inntektene ønsker å formidle et annet budskap.

[Sturle S]

Ja, enda godt det kommer en innrømmelse om at det er Tyskalnd som er den dominerende aktøren i kraftmarkedet, når EU gjennom ACER fikk råderetten over strømmarkedet.

Dersom noko av det du hadde skrive om ACER var sant, ville kanskje folk ha tiltru til motstanden din. Kvifor gjer du ikkje det? Er det eigentlege målet ditt å gjere ACER-motstandarar til latter?

 

Kablene er med andre ord eksportkabler for å tjene penger, det tror jeg de fleste forstår, selv om de som sitter med inntektene ønsker å formidle et annet budskap.

Dersom dei berre var eksportkablar, hadde vi hatt fint lite inntekter frå dei. Vi er avhengige av å kunne køyre dei begge vegar, og skifte retning ofte for å ha foreneste.

 

Elles har eg lagt merke til at russar-trolla no har kasta seg over kraftkabeldiskusjonen med full kraft. Dei er nok redde for at norsk vasskraft skal erstatte russisk gass til regulerigskraft i Europa. Kablane gjer det mogeleg – og meir lønsamt – med meir tilfeldig fornybar kraftproduksjon i Europa. Herunder vind- og bølgjekraft til havs, som du aanundo ynskjer deg. Med reguleringshjelp frå norske vassmagasin kan slik fornybar produksjon erstatte gass- og kolkraft. Er ikkje det vinn-vinn?

[aanundo]

Dersom noko av det du hadde skrive om ACER var sant, ville kanskje folk ha tiltru til motstanden din. Kvifor gjer du ikkje det? Er det eigentlege målet ditt å gjere ACER-motstandarar til latter?

 

Alle kan gå inn på nettsidene til Nord Pool, som viser et blått kart over markedet til Nord Pool.

Teksten sier: "Handle kraft i 13 markeder"

Tyskland, Frankrike og England er del av dette markedet, og selvsagt blir Norge et lite marked for Nord Pool.

EU sine friheter er overordnet, og EU har gjennom ACER fått myndighet, slik at "Frihetsprinsippet" kan håndheves.

Selvsagt er det de store markedskreftene som bestemmer prisen, og slik sett vil tyske kullkraftverk ha innflytelse over hele dette store kraftmarkedet, slik artikkelen også sier.

Statkraft selger ikke strømmen til norske strømkunder for 30 øre/kWh når de kan selge strømmen til tyske strømkunder for 40 øre/kWh.

Virkningen av markedskreftene gjør at vi i Norge må betale strømprisen markedet bestemmer, som er høyere enn det som var normalt før ACER.

Det store problemet for oss i Norge er at det ikke er lagt inn reguleringer som sikrer oss mot ekstreme strømpriser, som vi opplevde i 2009, hvor strømprisen i Midt Norge var over kr 10,-/kWh noen timer.

I år er det lite snø i fjellet, og kanskje blir ikke magasinene fylt opp, slik vi er vant til.

Dersom markedsprisen på strøm blir over 50 øre/kWh og Statkraft velger å eksportere i sommer, kan vi oppleve svært lav magasinfylling neste vinter og kanskje vi må betale 80 øre/kWh eller mer for strømmen.

Det blir et hylekor, men vi har oss selv å takke som har overført makten til EU gjennom ACER. 

[Sturle S]

 

Dersom noko av det du hadde skrive om ACER var sant, ville kanskje folk ha tiltru til motstanden din. Kvifor gjer du ikkje det? Er det eigentlege målet ditt å gjere ACER-motstandarar til latter?

Alle kan gå inn på nettsidene til Nord Pool, som viser et blått kart over markedet til Nord Pool.

Teksten sier: "Handle kraft i 13 markeder"

Tyskland, Frankrike og England er del av dette markedet, og selvsagt blir Norge et lite marked for Nord Pool.

 

Det er dette eg meiner. Alle kan gå inn og sjå på hisorikken til NordPool, og sjå at dei har tilbydd handel med kraftkontrakter i dei landa sidan lenge før ACER var påtenkt.

 

EU sine friheter er overordnet, og EU har gjennom ACER fått myndighet, slik at "Frihetsprinsippet" kan håndheves.

Dette er vrøvl. ACER stiller krav om transparens i kraftmarknaden for å hindre innsidehandel og overvake at ingen juksar. Det er ikkje noko "frihetsprinsipp" dei skal handheve. Kvar har du dette frå, og kva konsekvensar meiner du det har hatt for kraftmarknaden etter at Noreg vart med i ACER? NordPool var jo akkurat like mykje regulert av ACER tidlegare, sidan alle andre landa som har vore med sidan oppstarten som "Statnett Marked AS" er medlemmer av EU.

 

Selvsagt er det de store markedskreftene som bestemmer prisen, og slik sett vil tyske kullkraftverk ha innflytelse over hele dette store kraftmarkedet, slik artikkelen også sier.

Statkraft selger ikke strømmen til norske strømkunder for 30 øre/kWh når de kan selge strømmen til tyske strømkunder for 40 øre/kWh.

Senterpartiet fekk i si tid pressa gjennom eit byte av svensk vasskraft mot tysk gasskraft, slik at Statkraft eig ein del tyske gasskraftverk. Statkraft kan ikkje selje den gasskrafta dei poduserer i Tyskland andre stader enn i Tyskland, av same grunn som at Statkraft ikkje kan selje norsk vasskraft i Tyskland eller Sverige.

 

For handel over grensa til Noreg har Statnett monopol. Slik har det vore sidan 1966. Sjølv då var det marknaden som sete prisen, berre at prissettinga var mykje mindre transparent enn i dag.

 

Virkningen av markedskreftene gjør at vi i Norge må betale strømprisen markedet bestemmer, som er høyere enn det som var normalt før ACER.

Dette er fri fantasi. ACER har ikkje gjort noko som helst med korleis marknaden fungerer eller prisen vert sett. Prisen er høg pga lite snø i fjellet og middels nivå på vassmagasina, slik at Noreg ikkje har utsikter til kraftoverskot framover. Då må vi importere meir frå utlandet, og det sender prisen oppover. Prisen var høgare i fyrste kvartal i 2011 enn han ser ut til å verte i fyrste kvartal i år. Det skuldast meir vindkraft i Skandinavia, slik at vi ofte får importert veldig billig overskot frå Danmark, og frå Tyskland via Danmark.

 

Det store problemet for oss i Norge er at det ikke er lagt inn reguleringer som sikrer oss mot ekstreme strømpriser, som vi opplevde i 2009, hvor strømprisen i Midt Norge var over kr 10,-/kWh noen timer.

Merk at det var Midt-Noreg som hadde eksepsjonelt høg pris. Både i sør og nord er nettet betre knytt til utlandet, og der var prisen meir normal for årstida.

 

Midt-Noreg hadde og hatt meir normale vinterprisar med betre nett til utlandet. Det kostar å sikre at vi har god nok forsyning. Sjå https://www.nve.no/Media/7167/2018_08_16_notat-om-kraftpriser-uten-handelsmuligheter.pdf

 

I år er det lite snø i fjellet, og kanskje blir ikke magasinene fylt opp, slik vi er vant til.

Dersom markedsprisen på strøm blir over 50 øre/kWh og Statkraft velger å eksportere i sommer, kan vi oppleve svært lav magasinfylling neste vinter og kanskje vi må betale 80 øre/kWh eller mer for strømmen.

Statkraft kan ikkje eksportere kraft. Dei har ikkje lov til det.

 

Det blir et hylekor, men vi har oss selv å takke som har overført makten til EU gjennom ACER.

No motseier du til og med deg sjølv. I avsnittet over kunne Statkraft bestemme, her er det ACER som har makta og i realiteten er det ingen av dei. Statnett har som systemoperaør einerett på den handelen, i samarbeid med systemoperatøren på motsett side. Handelen over grensa vert regulert av avtaler som er mykje eldre enn ACER. Desse avtalene er litt ulike frå land til land. Til dømes seier avtala for NorNed at straumen stansar dersom prisdifferansen er mindre enn overføringstapet. Det står ikkje i avtala for kablane til Danmark, for då kan ikkje Energinet.dk basere seg like mykje på kablane til balansekraft, og måtte kanskje køyrt kolkraftverk i reserve. I staden har Stattnett i avtala med Danmark at dei skal ha ein del av inntektene for vidaresal til Tyskland, eller import frå Tyskland, dersom prisen på begge sider av kabelen er lik og det går kraft over begge grensene. Typisk DE-DK-NO eller NO-DK-DE med lik pris i DK og NO, men prisifferanse til DE. Det er med andre ord stor fleksibilitet i desse avtalene. ACER endrar ikkje det heller.

 

Energimarknadspakken i EU er til sjuande og sist ei forbrukarlov. Lova skal sikre forbrukarane mot monopolpisar i ein monopolisert marknad. Marknaden i Noreg og Norden er allereie mykje friare enn EU krev.

Endret 22. februar 2019 av Sturle S

[aanundo]

Statkraft kan ikkje eksportere kraft. Dei har ikkje lov til det.

 

En debatteknikk, som etter min mening er mer kverulering enn debatt.

Trolig vet du like godt som meg at Statnett har fått i oppgave å drifte både nett og utenlandskabler, og har en rolle som ligner på Notar sin rolle i eiendomsmarkedet.

Selvsagt kan ikke Notar selge huset mitt uten samtykke fra meg, og like lite kan Statnett selge Statkraft sin eiendom uten deres viten.

[Sturle S]

 

Statkraft kan ikkje eksportere kraft. Dei har ikkje lov til det.

En debatteknikk, som etter min mening er mer kverulering enn debatt.

Trolig vet du like godt som meg at Statnett har fått i oppgave å drifte både nett og utenlandskabler, og har en rolle som ligner på Notar sin rolle i eiendomsmarkedet.

Selvsagt kan ikke Notar selge huset mitt uten samtykke fra meg, og like lite kan Statnett selge Statkraft sin eiendom uten deres viten.

 

Notar er ein meklar. Dei kjøper ikkje huset ditt for å selje det vidare til høgare pris. Statnett opptrer ikkje som meklar, men kjøper og sel.

 

Statnett kjøper straum på den opne marknaden på den eine sida av kabelen, og sel på den opne marknaden på motsett side av kabelen. Statkraft er berre involvert som seljar (eller kjøpar) på den eine sida, og kan ikkje velje om dei vil selje til Statnett eller nokon andre. Alle som handlar på børsen vert handsama likt. Når Statnett har kjøpt straumen frå Statkraft, kan Statnett selje straumen vidare i ei anna prissone, anten det er NO5 eller DK1. Statkraft har ingenting dei skulle sagt om det, og får heller ikkje noko av fortenesta frå handelen. Det sit heller ikkje nokon i Statnett og bestemmer kva dei skal gjere time til time. Dei handlar automatisk etter kontraktsfesta algoritmar. Algoritmane går hovudsakleg etter pris, men dei tek sjølvsagt omsyn til forsyningssituasjonen i kvart område, og det er krav om at forsyninga alltid skal tole utfall av ei vilkårleg kraftline.

Endret 22. februar 2019 av Sturle S

[Nautica]

Elles har eg lagt merke til at russar-trolla no har kasta seg over kraftkabeldiskusjonen med full kraft.

Har du noen link til dette ?

 

Skulle vært interessant og lese noe av dette som trollene skriver.

Endret 22. februar 2019 av Nautica

[aanundo]

. Når Statnett har kjøpt straumen frå Statkraft, kan Statnett selje straumen vidare i ei anna prissone, anten det er NO5 eller DK1. Statkraft har ingenting dei skulle sagt om det, og får heller ikkje noko av fortenesta frå handelen. 

Problemet er at det du tar ikke med det vesentlige, og den som leser får et vrengebilde av virkeligheten.

Statnett kjøper strømmen fra Statkraft, men det er Statkraft som bestemmer om de vil selge eller ikke(som er det viktigst når det er snakk om å tappe vannmagasinene eller ikke).

Går vi inn på Nord Pool sine sider så ser vi at prisen ofte er lik i Sverige og Norge, og er det forskjell er det snakk om 1 ører, eller deromkring.

Selvsagt er det Statkraft som får den største gevinsten når de selger strømmen til Statnett for 40 øre/kWh og Statnett får bare påslaget på 1 øre/kWh.

Systemet er enda mer håpløst enn det som fremkommer i dette eksempelet, da prisen i Tyskland kan være 45 øre/kWh og det er egentlig svenskene som tjener gode penger på norsk vannkraft, ved at de i dette tilfellet får 4 øre/kWh bare for å transportere norsk strøm gjennom Sverige til Tyskland. 

[Nautica]

 

Husholdningsprisen på strøm og gass i EU er nå dobbelt så høy som i G-20-land utenfor EU, og prisen til industrien er 50 prosent høyere, framgår det av EU-kommisjonens 3. rapport om globale strøm- og gasspriser. Rapporten sammenlikner priser i EU med hele G-20-gruppen.

 

Bare to større G-20-land utenfor EU har høyere strømpriser enn EU. Det ene er Japan, som stengte alle atomkraftverk etter tsunamien og atomkraftulykken i Fukushima i 2011, og som siden har basert seg på import av dyr LNG og sterkt subsidiert solkraft. Det andre er Brasil, som har forpliktet seg like sterkt på fornybart som EU.

 

 

link til artikkelen.

[Sturle S]

 

. Når Statnett har kjøpt straumen frå Statkraft, kan Statnett selje straumen vidare i ei anna prissone, anten det er NO5 eller DK1. Statkraft har ingenting dei skulle sagt om det, og får heller ikkje noko av fortenesta frå handelen.

Problemet er at det du tar ikke med det vesentlige, og den som leser får et vrengebilde av virkeligheten.

Statnett kjøper strømmen fra Statkraft, men det er Statkraft som bestemmer om de vil selge eller ikke(som er det viktigst når det er snakk om å tappe vannmagasinene eller ikke).

 

Du gjev like mykje vrengebilete sjølv. Statkraft kan jo ikkje velje å la vere å selje til Statnett. Dersom Statkraft vel å la vere å selje, gjeld det alle kjøparar. Då må vi i staden importere straum frå utlandet, som Statnett sel på marknaden.

 

Går vi inn på Nord Pool sine sider så ser vi at prisen ofte er lik i Sverige og Norge, og er det forskjell er det snakk om 1 ører, eller deromkring.

Selvsagt er det Statkraft som får den største gevinsten når de selger strømmen til Statnett for 40 øre/kWh og Statnett får bare påslaget på 1 øre/kWh.

Jaudå, men dersom Statkraft ikkje sel vert straumen dyrare. Då må vi importere frå Sverige, og pressar opp prisen der og.

 

Systemet er enda mer håpløst enn det som fremkommer i dette eksempelet, da prisen i Tyskland kan være 45 øre/kWh og det er egentlig svenskene som tjener gode penger på norsk vannkraft, ved at de i dette tilfellet får 4 øre/kWh bare for å transportere norsk strøm gjennom Sverige til Tyskland.

Jepp. Difor treng vi ein eigen kabel til Tyskland. Ikkje minst treng vi det for å kunne importere billig vindkraft frå Tyskland når dei har overskot. Endret 24. februar 2019 av Sturle S

[Sturle S]

 

Husholdningsprisen på strøm og gass i EU er nå dobbelt så høy som i G-20-land utenfor EU, og prisen til industrien er 50 prosent høyere, framgår det av EU-kommisjonens 3. rapport om globale strøm- og gasspriser. Rapporten sammenlikner priser i EU med hele G-20-gruppen.

 

Bare to større G-20-land utenfor EU har høyere strømpriser enn EU. Det ene er Japan, som stengte alle atomkraftverk etter tsunamien og atomkraftulykken i Fukushima i 2011, og som siden har basert seg på import av dyr LNG og sterkt subsidiert solkraft. Det andre er Brasil, som har forpliktet seg like sterkt på fornybart som EU.

 

link til artikkelen.

 

Arikkelen prøver å etablere ei falsk lenkje mellom straumpris og fornybar energi. Noreg har 98% fornybar kraftproduksjon, og ligg under EU i prisnivå. Canada har 65% fornybar, og ligg under EU i prisnivå. Det er stort sett høgare avgiftsnivå i EU på alt av energivarer (du kan køyre same samanlikning på bensinprisar) som gjer at prisen til forbrukarar er høgare i EU enn i resten av G20.

 

Ser du på grafane over spotpris på straum i EU og G20, ser du at prisnivået er likt. Skilnaden er at EU stort sett har avgifter på straum, medan mange G20-land subsidierer straum. Eit par punkt frå oppsummeringa

 

o The main, but not only, driver of the observed differences is the tax regime in the EU28. Whilst a convergence in tax rates may occur if the r G20 countries implement similar fiscal measures as the EU as part of their climate mitigation policies, there is as yet little evidence that this is the case;

 

o Many of the G20 still implement retail price regulation for households and/or industry. Meaning that retail prices are lower than wholesale prices, with the shortfall being subsidised by the Government.

 

Forklaringa til "Oljekrisa" har dermed ingen støtte i rapporten heller.

Endret 24. februar 2019 av Sturle S

[DirekteDemokrati]

Det er dette eg meiner. Alle kan gå inn og sjå på hisorikken til NordPool, og sjå at dei har tilbydd handel med kraftkontrakter i dei landa sidan lenge før ACER var påtenkt.

 

Dette er vrøvl. ACER stiller krav om transparens i kraftmarknaden for å hindre innsidehandel og overvake at ingen juksar. Det er ikkje noko "frihetsprinsipp" dei skal handheve. Kvar har du dette frå, og kva konsekvensar meiner du det har hatt for kraftmarknaden etter at Noreg vart med i ACER? NordPool var jo akkurat like mykje regulert av ACER tidlegare, sidan alle andre landa som har vore med sidan oppstarten som "Statnett Marked AS" er medlemmer av EU.

 

Senterpartiet fekk i si tid pressa gjennom eit byte av svensk vasskraft mot tysk gasskraft, slik at Statkraft eig ein del tyske gasskraftverk. Statkraft kan ikkje selje den gasskrafta dei poduserer i Tyskland andre stader enn i Tyskland, av same grunn som at Statkraft ikkje kan selje norsk vasskraft i Tyskland eller Sverige.

 

For handel over grensa til Noreg har Statnett monopol. Slik har det vore sidan 1966. Sjølv då var det marknaden som sete prisen, berre at prissettinga var mykje mindre transparent enn i dag.

 

Dette er fri fantasi. ACER har ikkje gjort noko som helst med korleis marknaden fungerer eller prisen vert sett. Prisen er høg pga lite snø i fjellet og middels nivå på vassmagasina, slik at Noreg ikkje har utsikter til kraftoverskot framover. Då må vi importere meir frå utlandet, og det sender prisen oppover. Prisen var høgare i fyrste kvartal i 2011 enn han ser ut til å verte i fyrste kvartal i år. Det skuldast meir vindkraft i Skandinavia, slik at vi ofte får importert veldig billig overskot frå Danmark, og frå Tyskland via Danmark.

 

Merk at det var Midt-Noreg som hadde eksepsjonelt høg pris. Både i sør og nord er nettet betre knytt til utlandet, og der var prisen meir normal for årstida.

 

Midt-Noreg hadde og hatt meir normale vinterprisar med betre nett til utlandet. Det kostar å sikre at vi har god nok forsyning. Sjå https://www.nve.no/Media/7167/2018_08_16_notat-om-kraftpriser-uten-handelsmuligheter.pdf

 

Statkraft kan ikkje eksportere kraft. Dei har ikkje lov til det.

 

No motseier du til og med deg sjølv. I avsnittet over kunne Statkraft bestemme, her er det ACER som har makta og i realiteten er det ingen av dei. Statnett har som systemoperaør einerett på den handelen, i samarbeid med systemoperatøren på motsett side. Handelen over grensa vert regulert av avtaler som er mykje eldre enn ACER. Desse avtalene er litt ulike frå land til land. Til dømes seier avtala for NorNed at straumen stansar dersom prisdifferansen er mindre enn overføringstapet. Det står ikkje i avtala for kablane til Danmark, for då kan ikkje Energinet.dk basere seg like mykje på kablane til balansekraft, og måtte kanskje køyrt kolkraftverk i reserve. I staden har Stattnett i avtala med Danmark at dei skal ha ein del av inntektene for vidaresal til Tyskland, eller import frå Tyskland, dersom prisen på begge sider av kabelen er lik og det går kraft over begge grensene. Typisk DE-DK-NO eller NO-DK-DE med lik pris i DK og NO, men prisifferanse til DE. Det er med andre ord stor fleksibilitet i desse avtalene. ACER endrar ikkje det heller.

 

Energimarknadspakken i EU er til sjuande og sist ei forbrukarlov. Lova skal sikre forbrukarane mot monopolpisar i ein monopolisert marknad. Marknaden i Noreg og Norden er allereie mykje friare enn EU krev.

Jeg forstår fortsatt ikke hvordan du kan påstå at og bli med i et marked ikke vil gi oss høyere priser, når vi har vært et lukket marked med over produksjon. Enhver med litt oppe i hode kan jo legge sammen 2+2 og se at. Om 1 bonde bare har 1 kunde, så  er det den 1 kunden som bestemmer prisen ut i fra etterspørsel og produksjon.

 

Om vi får 10 kunder til, og disse kundene er veldig interessert i denne bondens mat siden den er en spesiell mat de kan skryte til sine venner at de har spist. (Som vår grønn energi er) Så vil jo prisen naturligvis gå opp.

 

Om vintern når det er større etterspørsel og mindre produksjon, går prisen opp som regel.

 

Jeg vet bare i min livstid at jeg ikke har hatt så banale strømregninger som nå noengang. Faktisk så ille at jeg lurer på få smelt inn en vedovn siden jeg har en skog jeg kan få drivstoff fra. Koster bare arbeid.

[Nautica]

Vannkrafta vil gå på fullfart i lengre perioder jo mer vi har mulighet til og eksportere, spesielt hvis det blir lengre perioder med vindstille i Europa. Får bare håpe at import fra ustabile vindmøllekraft blir og oppveie for det, bare tiden vil vise.

Endret 24. februar 2019 av Nautica

[aanundo]

Skulle ønske det var et parti i Norge som faktisk så hvor klok politikken til besteforeldregenerasjonen vår egentlig var, hvor en bygget vannkraftverkene ved å bruke skattepenger.

Kapitalen kom fra Tyskland, men politikerne bestemte prisen på strømmen, slik at renter og avdrag kunne betales.

Vi hadde en regel om "Forsyningssikkerhet", som gjorde at det enkelte kraftverk måtte bygge ut nok kapasitet til å sikre strøm i nedbørsfattige år.

I 1992 var lånene i ferd med å bli nedbetalt, og kapasiteten fra vannkraftverkene var god.

Politikerne fikk et problem, skulle strømprisen bestemmes bare ut fra "Drift og vedlikehold", som vil si 5 øre/kWh?

Resultatet vet vi, da et utvalg med Reiten som formann la frem forslag om å slippe markedet til, og slik ble det i 1992.

Vi fikk Nord Pool og et Nordisk strømmarked, som er tatt et steg videre med EU sitt ACER og markedet er i dag 13 land.

Egentlig er jeg for at den mest verdifulle strømmen blir priset rettferdig i forhold til kullkraft, men hvorfor bygger ikke dagens politikere ut mer fornybar energi?

Dersom vi steller oss slik at forbruket i Norge bare er litt mindre enn produksjonen kan markedskreftene sende strømprisen svært høyt, og eksempelet fra 2009 med priser over kr 10,-/kWh burde skremme.

El-sertifikat ordningen er en ordning som kan skaffe oss "Forsyningssikkerhet" i et markedsbasert kraftsystem, men har jeg forstått politikerne på Stortinget rett skal denne ordningen bort i 2021. Hvorfor?

ACER har fått opp strømprisen, ved at Tyskland, Frankrike og England er de dominerende markedene i dagens system.

Statkraft tjener gode penger, som egentlig er bra, så lenge pengene havner hos fellesskapet.

Litt skremmende at Frp vil selge seg ut i pengemaskinen, Statkraft, så det er grunn til å frykte høyrepolitikk på dette området.

Hvorfor er det ingen av partiene som har programfestet en El-sertifikat ordning for å bygge ut de store energimengdene vi har i form av vind og bølger i Norsk Økonomisk Sone?

[Sturle S]

 

Energimarknadspakken i EU er til sjuande og sist ei forbrukarlov. Lova skal sikre forbrukarane mot monopolpisar i ein monopolisert marknad. Marknaden i Noreg og Norden er allereie mykje friare enn EU krev.

Jeg forstår fortsatt ikke hvordan du kan påstå at og bli med i et marked ikke vil gi oss høyere priser, når vi har vært et lukket marked med over produksjon. Enhver med litt oppe i hode kan jo legge sammen 2+2 og se at. Om 1 bonde bare har 1 kunde, så  er det den 1 kunden som bestemmer prisen ut i fra etterspørsel og produksjon.

1. Vi har ikkje overpropduksjon i alle år. I mange år har vi vore avhengige av import. Norsk kraftproduksjon er 98% veravhengig.

2. Dersom vi ikkje kunne eksportert overskot under snøsmelting og haustfalumar, er det svært få år vi hadde hatt overproduksjon i Vi måtte kasta mykje av produksjonen, og då går heile overskotet vekk. Eg trur ikkje det er eit alternativ å demme opp heile Austlandet, for å ta vare på flaumen i Glomma til vinteren.

3. I ein marknad med store monopol-tendensar, kan få aktørar kontrollere prisen. Kablane reduserer makta til dei store produsentane.

 

Sjå elles: https://www.nve.no/Media/7167/2018_08_16_notat-om-kraftpriser-uten-handelsmuligheter.pdf

 

Om vintern når det er større etterspørsel og mindre produksjon, går prisen opp som regel.

 

Spesielt i Noreg. Sørover i Europa kan det vere motsett. Meir vind og fjernvarme om vinteren, gjer at produksjonen der går opp. Dei fyrer ikkje med straum, so overskotet går til eksport.

 

Jeg vet bare i min livstid at jeg ikke har hatt så banale strømregninger som nå noengang. Faktisk så ille at jeg lurer på få smelt inn en vedovn siden jeg har en skog jeg kan få drivstoff fra. Koster bare arbeid.

Har du gratis ved, er det ingen grunn til å la vere. Må du kjøpe ved, er varmepumpe framleis billigare.

[Mr_Spock]

1. Vi har ikkje overpropduksjon i alle år. I mange år har vi vore avhengige av import. Norsk kraftproduksjon er 98% veravhengig.

2. Dersom vi ikkje kunne eksportert overskot under snøsmelting og haustfalumar, er det svært få år vi hadde hatt overproduksjon i Vi måtte kasta mykje av produksjonen, og då går heile overskotet vekk. Eg trur ikkje det er eit alternativ å demme opp heile Austlandet, for å ta vare på flaumen i Glomma til vinteren.

3. I ein marknad med store monopol-tendensar, kan få aktørar kontrollere prisen. Kablane reduserer makta til dei store produsentane.

 

Sjå elles: https://www.nve.no/Media/7167/2018_08_16_notat-om-kraftpriser-uten-handelsmuligheter.pdf

 

Spesielt i Noreg. Sørover i Europa kan det vere motsett. Meir vind og fjernvarme om vinteren, gjer at produksjonen der går opp. Dei fyrer ikkje med straum, so overskotet går til eksport.

 

Har du gratis ved, er det ingen grunn til å la vere. Må du kjøpe ved, er varmepumpe framleis billigare.

 

Hva tror du Sturle - var kapasiteten for en god løsning på import/eklsport dekket for en del kabler siden- med oss forbrukere i fokus?

 

Og det vi ser nå, med flere kabler (og enda flere planert) - ikke noe som kommer oss forbrukere her i Norge til gode?

 

Kanskje vi kan komme oss vekk fra den tåpelige utenkabler/uendelig med kabler diskusjonen som blant annet NVE bedriver?