Er dette tegn på at jeg bør dumpe dama?

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg har dated en dame i 5-6 måneder, og de siste par månedene kan man vel kalle oss "kjærester" (har møtt hverandres familier osv). Men nå kjenner jeg at jeg begynner å bli lei av henne, og at jeg ser henne mer for den hun egentlig er (og hva vi egentlig er). Den siste uka har jeg gått med konstante tanker i bakhodet om hvordan vi ikke passer sammen, og jeg kjenner jeg blir skikkelig brydd hver gang hun tar opp et eller annet som har med fremtiden å gjøre. Noen ting som plager meg:

 

- Hun tar ikke poengene mine, eller "morsomhetene" mine. Forstår generelt ikke referansene. Dette problemet har jeg ikke med vennene mine, og det er noe jeg savner i vår relasjon. Det får meg til å tenke at dersom jeg tar sexen ut av regnestykket, er det ikke et spesielt interessant vennskap i bunn der.

 

- I det siste har jeg vært irritert på henne, og har måttet være veldig mentalt fokusert på ikke å la det skinne igjennom. Føler jeg jobber hardt for ikke å være ubehagelig mot henne, noe som gjør meg sliten. Klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er som irriterer meg, men føler det er generelt mye småklaging, negativitet og rettelser fra hennes side, gjerne forkledd som humor eller hint. "Og der var vi på an igjen" er en tanke som har slått meg mye i det siste, selv om ingenting av det er store saker sånn isolert sett.

 

- Seksuelt fungerer vi helt fint. Men også her må jeg innrømme at jeg begynner å bli lei, og at lysten min er dalende. Har vært et par tilfeller av pliktsex fra min side i det siste. Skulle gjerne ønske hun var mer kinky, men av erfaring vet jeg at det er noe man enten er eller ikke er, og derfor ikke noe poeng i å snakke om.

 

- Føler jeg blir mye presset og manipulert til å forplikte meg til ting jeg ikke vil forplikte meg til. F.eks. har jeg vært klar fra starten av på at jeg ikke er interessert i å få barn, men så har jeg visst plutselig forpliktet meg til det allikevel, fordi jeg i en eller annen diskusjon/samtale har sagt noe i retning av at "man skal aldri si aldri". Så går det noen uker, og neste gang temaet har kommet opp, viser det seg at jeg nærmest har holdt henne for narr fordi jeg "sa jo at jeg kanskje vil ha barn allikevel". Hvilket bringer meg til neste punkt:

 

- Hun hører ikke på meg. Hun hører bare det hun vil høre. Og så lager hun seg et mentalt arkiv over de tingene hun har villet høre, som da blir brukt mot meg på et seinere tidspunkt. Jævlig slitsomt.

 

 

Nei, når jeg tenker meg om trenger jeg egentlig ingen svar på om jeg bør gjøre det slutt eller ei. Det ble veldig tydelig for meg mens jeg skrev dette at det er det jeg bør gjøre.

 

Takk for at dere leste. Tar gjerne imot tilbakemeldinger allikevel...

 

Anonymous poster hash: 54380...053

[OJ Doe]

Den prosessen med å skrive det ned har gitt meg svaret mange ganger selv også. Det har vært rett til nå.Lykke til. Svært få forhold er perfekte, men jeg synes at man må være enige om de store tingene ganske raskt om man er ute etter noe seriøst. Hvis den ene parten vil eller ikke vil snakke om det, er dere på forskjellige steder, ofte. 

[Leo_]

Om dere er uenige i noe så fundamentalt som barn tror jeg ikke forholdet vil vare. Det ville i alle fall være dårlig gjort å fortsette forholdet om du vet at barn er noe hun ønsker seg og du ikke tror du er klar for det i samme tidsramme.

[Taurean]

Pleier som regel å rådgi fikk til å skrive ned tanker, og det er bra å se det hjalp.

Dét er med fordel noe du kan fortsette med i livet, generelt, når det er nødvendig.

Med tanke på forholdet, så føler jeg at du bør ta opp det her minst én gang først, av respekt for partneren. Spør hvorfor ho trumfer igjennom ting hele tiden, og ikke respekterer dine hensyn overhodet. Det er jo ikke sånn at du er 100% imot for eksempel å få barn, du har jo sagt "aldri si aldri", noe som burde være nok for en partner. Dere har jo ikke vært sammen så lenge heller, så det virker for meg som unødig mye press.

Det er jo trist at det er personlighetsforskjeller der da, men det positive er at du finner ut av dette -nå-, og ikke om 10 år når dere har barn, og du er fullstendig utbrent mentalt fordi du konstant føler deg misforstått av den du holder nærmest.

Så du bør lytte til dine instinkter. Min mening er nok at det er bedre å være aleine enn å være i et forhold med mye grunnleggende friksjoner.

Endret 18. februar 2019 av Taurean