thelebrity68 Skrevet 15. februar 2019 Del Skrevet 15. februar 2019 Demonstrerte foran Slottet: Aksjonistene vil ikke ha gruvedrift «for enhver pris» Lenke til kommentar
Roger Hansen Skrevet 15. februar 2019 Del Skrevet 15. februar 2019 Så skal vi forstå disse aksjonistene så er det ja til grønt skifte men nei til mer kobber som er nødvendig for grønt skifte? Smart. 3 Lenke til kommentar
spiff42 Skrevet 15. februar 2019 Del Skrevet 15. februar 2019 Så skal vi forstå disse aksjonistene så er det ja til grønt skifte men nei til mer kobber som er nødvendig for grønt skifte? Smart. Nei, som det står i artikkelen så er kravet at avgangsmassene brukes alternativt eller tilbakefylles i gruva, og at aktiviteten foregår under bakken. Det må være næringens oppgave å løse dette på en miljø og kostnadsmessig bærekraftig måte. Det er slike krav som driver fram positiv innovasjon. Men ikke med denne regjeringen. 1 Lenke til kommentar
Tastaturskriver Skrevet 15. februar 2019 Del Skrevet 15. februar 2019 Nei, som det står i artikkelen så er kravet at avgangsmassene brukes alternativt eller tilbakefylles i gruva, og at aktiviteten foregår under bakken. Det må være næringens oppgave å løse dette på en miljø og kostnadsmessig bærekraftig måte. Det er slike krav som driver fram positiv innovasjon. Men ikke med denne regjeringen.Fortell meg gjerne hvorfor du mener det er mer bærekraftig å deponere slam fra gruven i et landdeponi, med påfølgende støv og sikkerhetsproblemer, kontra å deponere det trykt på fjordbunnen? For meg er ingen av disse to valgene spesielt bærekraftig, men ett sted må en nesten velge å deponere avfallet. 2 Lenke til kommentar
spiff42 Skrevet 15. februar 2019 Del Skrevet 15. februar 2019 Fortell meg gjerne hvorfor du mener det er mer bærekraftig å deponere slam fra gruven i et landdeponi, med påfølgende støv og sikkerhetsproblemer, kontra å deponere det trykt på fjordbunnen? For meg er ingen av disse to valgene spesielt bærekraftig, men ett sted må en nesten velge å deponere avfallet. Premisset at vi må velge mellom to ikke spesielt bærekraftige løsninger viser at det er stilt for dårlige krav. Kobberet forsvinner ikke om vi stiller tøffere miljøkrav som krever at næringen først utvikler nye løsninger. Lenke til kommentar
XIFXEGLO Skrevet 15. februar 2019 Del Skrevet 15. februar 2019 Fortell meg gjerne hvorfor du mener det er mer bærekraftig å deponere slam fra gruven i et landdeponi, med påfølgende støv og sikkerhetsproblemer, kontra å deponere det trykt på fjordbunnen? For meg er ingen av disse to valgene spesielt bærekraftig, men ett sted må en nesten velge å deponere avfallet. Premisset at vi må velge mellom to ikke spesielt bærekraftige løsninger viser at det er stilt for dårlige krav. Kobberet forsvinner ikke om vi stiller tøffere miljøkrav som krever at næringen først utvikler nye løsninger. Å kreve, for eksempel, tilbakefylling vil kreve (midlertidige) landdeponi på land. Disse må tettes for å hindre at støv og slam ikke renner ut i fjorden, eller i grunnvannet, etc, etc. Så kommer jobben med tilbakefylling. På ett eller annet tidspunkt blir kravene så omfattende at det ikke blir lønnsomt å åpne gruven. ...men kanskje det akkurat det de vil. Lederen av Unge Venstre sa iallefall i en debatt at det var bedre at mineraler blir utvunnet i utlandet. (steder vi vet det kan være farlige arbeidsforhold, barnearbeid, og helt mangel på miljøhensyn) Hvis vi etter beste evne drifter en lønnsom gruve som ikke forårsaker langtidsskader på miljøet må vel det være vinn-vinn. 4 Lenke til kommentar
G Skrevet 15. februar 2019 Del Skrevet 15. februar 2019 (endret) Resirkulering av elektronikkbaserte forbruksvarer sier de. Men hva med alle problemer med slik resirkulering som bromerte flammehemmende stoffer og annet "snacks" da? Endret 15. februar 2019 av G 3 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 17. februar 2019 Del Skrevet 17. februar 2019 Innbitte idealister blir aldri fornøyde. Eller skal jeg si haters gonna hate? Nussir har gjort ekstremt mye for å tilfredsstille idealistene uten at idealistene klarer å se at saken har to sider. Man bør være pragmatisk og lete etter gode kompromisser, ikke sitte der staere enn et esel og nekte å høre og se de tiltakene som gjøres for å komme til en enighet og felles gevinst. 1 Lenke til kommentar
Fri diskusjon og kunnskap Skrevet 17. februar 2019 Del Skrevet 17. februar 2019 (endret) Innbitte idealister blir aldri fornøyde. Eller skal jeg si haters gonna hate? Nussir har gjort ekstremt mye for å tilfredsstille idealistene uten at idealistene klarer å se at saken har to sider. Man bør være pragmatisk og lete etter gode kompromisser, ikke sitte der staere enn et esel og nekte å høre og se de tiltakene som gjøres for å komme til en enighet og felles gevinst. Det er bra at nye generasjoner engasjerer seg i miljøet. Men her , som i Førdefjorden, ser det ut til å være mer parti-politikk enn miljø-politikk. I Engebøfjellet, ved Førdefjorden er det det samme. En fjordarm som innerst ved Førde er full av bussvrak/søppel og gamle industriavfall-synder. Lengre ut er det fiskemærer med fiskedritt under som har ødelagt bunnen. Ved Engebøfjellet der man skal ta ut mineraler i et lukket brudd ( Bortsett fra den ikke-synlige toppen) ,skal stenmassene senkes via rør ned til 300m til 150 meters dypde. ( Altså 150 meter ned til maks fyllehøyde ) På både 300 og 150 m. er det i dag så godt som ikke-liv. Ingen kjemikalier som er skadelig for livet i sjøen brukes. Altså mindre enn det fiskeoppdrettet bruker mot laksesykdommer. Minralene trenger vi, ellers så må de hentes fra andre land. Arbeidsplassene er velkommen i området. Her er virksomheten altså blitt stoppet i flere år. Miljøengasjement er bra. Parti-politikk og forsøk på stemmesanking fra engasjert ungdom er noe annet. Her kan du se hvordan eksisterende fjordbunn i deponiet ser ut: https://vimeo.com/108095785.. Endret 18. februar 2019 av Fri diskusjon og kunnskap 3 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 17. februar 2019 Del Skrevet 17. februar 2019 Er det ikkje mogeleg å utvinne andre interessante metall frå dei pulveriserte steinmassene? Problemet med deponering på land er avrenning av oppløyste tungmetall. Om ein tilset eigna syre eller base, kan ein kanskje få opp konsentrasjonen av andre metall nok til at det løner seg å utvinne dei frå avrenningsvatnet, og deretter nøytralisere restane for å minimere vidare oppløysing og avrenning før permanent lagring? Det er jo snart ingen grunnstoff som ikkje er etterspurd av ein eller annan industri. Lenke til kommentar
Fri diskusjon og kunnskap Skrevet 18. februar 2019 Del Skrevet 18. februar 2019 (endret) Er det ikkje mogeleg å utvinne andre interessante metall frå dei pulveriserte steinmassene? Problemet med deponering på land er avrenning av oppløyste tungmetall. Om ein tilset eigna syre eller base, kan ein kanskje få opp konsentrasjonen av andre metall nok til at det løner seg å utvinne dei frå avrenningsvatnet, og deretter nøytralisere restane for å minimere vidare oppløysing og avrenning før permanent lagring? Det er jo snart ingen grunnstoff som ikkje er etterspurd av ein eller annan industri. Rutil og granat er vel det som skal hentes ut i dag. Kun ved knusing og siling. Hvis man skulle brukt kjemikalier/syre/base, med avrenning ville nok "ungdommen" gå amok. Ellers mye spennende : ' Den felles patentansøkningen fra Nordic Mining og Institute for Energy Technology (IFE) for en ny teknologi for utvinning av alumina fra aluminium / kalsiumrike mineraler har blitt godkjent av Patentstyret. Konsernsjef i Nordic Mining, Ivar S. Fossum, sier: "Patentet er en viktig prestasjon for denne teknologien, noe som kan gi spennende industrimuligheter." Om teknologien Dagens aluminaproduksjon er hovedsakelig basert på produksjon fra bauxittressurser gjennom Bayer-prosessen. Med den nye teknologien, den såkalte "Aranda-Mastin-prosessen", kan alumina produseres fra alternative mineralkilder, og produksjonen kan gjøres på en mer miljøvennlig måte. I tillegg til alumina kan utfelt kalsiumkarbonat (PCC) og silika bli produsert som biprodukter. PCC er en kommersiell vare som brukes som fyllstoff i papir, plast og maling. Silica kan brukes som fyllstoff i bildekk og plast, og i produksjon av sement, blant annet applikasjoner. Den nye multiproduktprosessen gir potensial for nesten full utnyttelse av mineralressursen samtidig som avfallsproduksjonen reduseres. Videre utnytter prosessen omtrent 500 000 tonn CO2 per million tonn alumina. Denne CO2 kan enten lagres trygt og / eller benyttes som en del av kommersiell produksjon av PCC. I tillegg produserer denne prosessen ingen giftig avfall. ' https://www.ife.no/en/ife/ife_news/2015/joint-press-release-patent-application-for-new-alumina-technology-approved Endret 18. februar 2019 av Fri diskusjon og kunnskap 1 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 18. februar 2019 Del Skrevet 18. februar 2019 Er det ikkje mogeleg å utvinne andre interessante metall frå dei pulveriserte steinmassene? Problemet med deponering på land er avrenning av oppløyste tungmetall. Om ein tilset eigna syre eller base, kan ein kanskje få opp konsentrasjonen av andre metall nok til at det løner seg å utvinne dei frå avrenningsvatnet, og deretter nøytralisere restane for å minimere vidare oppløysing og avrenning før permanent lagring? Det er jo snart ingen grunnstoff som ikkje er etterspurd av ein eller annan industri. Rutil og granat er vel det som skal hentes ut i dag. Kun ved knusing og siling. Hvis man skulle brukt kjemikalier/syre/base, med avrenning ville nok "ungdommen" gå amok. Ellers mye spennende : ' Den felles patentansøkningen fra Nordic Mining og Institute for Energy Technology (IFE) for en ny teknologi for utvinning av alumina fra aluminium / kalsiumrike mineraler har blitt godkjent av Patentstyret. Konsernsjef i Nordic Mining, Ivar S. Fossum, sier: "Patentet er en viktig prestasjon for denne teknologien, noe som kan gi spennende industrimuligheter." Om teknologien Dagens aluminaproduksjon er hovedsakelig basert på produksjon fra bauxittressurser gjennom Bayer-prosessen. Med den nye teknologien, den såkalte "Aranda-Mastin-prosessen", kan alumina produseres fra alternative mineralkilder, og produksjonen kan gjøres på en mer miljøvennlig måte. I tillegg til alumina kan utfelt kalsiumkarbonat (PCC) og silika bli produsert som biprodukter. PCC er en kommersiell vare som brukes som fyllstoff i papir, plast og maling. Silica kan brukes som fyllstoff i bildekk og plast, og i produksjon av sement, blant annet applikasjoner. Den nye multiproduktprosessen gir potensial for nesten full utnyttelse av mineralressursen samtidig som avfallsproduksjonen reduseres. Videre utnytter prosessen omtrent 500 000 tonn CO2 per million tonn alumina. Denne CO2 kan enten lagres trygt og / eller benyttes som en del av kommersiell produksjon av PCC. I tillegg produserer denne prosessen ingen giftig avfall. ' https://www.ife.no/en/ife/ife_news/2015/joint-press-release-patent-application-for-new-alumina-technology-approved Her brukar dei konsentrert saltsyre til å hente ut alumina og andre interessane mineral. Saltsyre er heilt ufarleg å fortynne og sleppe ut i havet. Havet er naturleg fullt av hydrogen- og klor-ion. Det er slike prosessar eg tenkjer på. Når massane allereie er henta opp og knust til pulver, kan det verte lønsamt å utvinne andre metall frå restane. 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 25. februar 2019 Del Skrevet 25. februar 2019 (endret) Et par konstruktive forslag: 1. Et av argumentene mot landdeponi er avrenningsvannet. Hva med å dekke til massene slik at det blir minst mulig avrenningsvann? Antagelig vil det gi økt konsentrasjon av metaller i mindre mengde avrenningsvann. Poenget er at så lenge det ikke er snakk om voldsome mengder kan det lagres i permanente brønner. F.eks en av de dypeste og utbrukte gruvegangene. 2. Hvis sjødeponi velges, hva med å kjøre de brukte steinmassene ut av fjorden og dumpe det på et dypere sted? Repparfjorden er ca 13 km lang og ca 100m dyp på det dypeste. Kjører man lekterne 13 km til kommer man til ca 200m dyp over et større område. Dypere hav = mindre bunnliv og mer vannmasser å vanne ut. Endret 25. februar 2019 av Simen1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå