Verden trenger mer kobber. I Kvalsund ser de ikke ende på forekomsten [Ekstra]

[Odd R. Valmot]

Blir en av de største gruvene i Europa.

Verden trenger mer kobber. I Kvalsund ser de ikke ende på forekomsten [Ekstra]

[Egil Hjelmeland]

Som miljøengasjert så føler jeg at jeg vet for lite til å gjøre meg opp en mening om sjø- kontra landdeponi. Sammenligningen med hundre år gamle fyllinger i Sulis er ikke relevant. Sammenligningen må gjøres mot avrenning, annen miljøpåvirkning og energibruk ved et landdeponi utført etter dagens standard. Hvor store arealer er det snakk om ved landdeponi? Krever landdeponi vedlikehold for å holde miljøstandarden? I hvor mange år? Kan noe deponeres tilbake i gruvene? Svar på slike spørsmål kunne gjort debatten litt mer saklig.

[Vaniman]

Viktig at vi får noe industri i nord. Hvis dette blir en av de største kobbergruvene i Europa, så snakker vi jo om et lite industri-eventyr.

[del_diablo]

 

Deponerer du det i havet kan det fort bli for kostbart å ta opp igjen, vis du f.eks skulle selge eller utvinne noe som allerede har blitt deponert.

Ideelt sett skulle de ha tatt opp alt, foredlet alt, og deponert på en måte som tillater senere oppgraving vis det skulle vise seg å være av verdi. Selv vannet som må kontunierling pumpes ut burde vært renset.

 

Men jeg sitter på samme sten som deg, vet ikke nok om dagens gruvedrift eller lønnsomhet. Men gode sjanser for at snarveier taes, som det alltid blir gjort.

[Simen1]

Slik jeg har forstått det så argumenteres det med at det er utfordrende å få lønnsomhet ved landdeponi fordi ded nødvendigvis må bygges litt i høyden og at det blir energikrevende (i praksis diesel) å frakte opp den utarmede malmen dit. Nå finnes det løsninger på akkurat det (TU hadde en artikkel om en el-dumper som produserte mer energi enn den brukte), så det er godt mulig jeg ikke har forstått hele problemstillingen. Kanskje et renseanlegg til kobberholdig sigevann er dyrt?

 

Uansett, jeg tror det skal la seg gjøre å få reindrift, fiske og gruvedrift til å fungere godt sammen. Ikke minst økonomisk. Gruva kommer nok til å omsette for hundrevis av millioner i året. Reindrifta i det berørte området omsetter antagelig for hundrevis av tusner i året. Fisket i Repparfjorden ligger vel også hundretusner i året. Det skal altså ikke store "subsidiet" fra gruvedrifta til for å erstatte alle eventuelle økonomiske tap reindrifta og fisket måtte oppleve. Ikke at jeg tror det blir så dramatisk som reindriftsnæinga og fiskenæringa har forsøkt å fremstille det i media, men det er greit å sette litt størrelseforhold på det.

[trikola]

Slik jeg har forstått det så argumenteres det med at det er utfordrende å få lønnsomhet ved landdeponi fordi ded nødvendigvis må bygges litt i høyden og at det blir energikrevende (i praksis diesel) å frakte opp den utarmede malmen dit. Nå finnes det løsninger på akkurat det (TU hadde en artikkel om en el-dumper som produserte mer energi enn den brukte), så det er godt mulig jeg ikke har forstått hele problemstillingen. 

Da husker du litt feil: den produserte energi fordi den kjørte tom opp og full ned. Her er det omvendt etter dine ord. (Kan ikke selv lese artikkelen.)

[Simen1]

Da husker du litt feil: den produserte energi fordi den kjørte tom opp og full ned. Her er det omvendt etter dine ord. (Kan ikke selv lese artikkelen.)

Poenget er at regenerering av energien på vei ned kan brukes til å frakte ting opp. Det går ikke med vanlig dieselmotor. Gruveutgangen vil antagelig ligge høyere opp enn landdeponiet og massene fra gruva ned til prosesseringsanlegget vil antagelig veie mer enn slaggen som skal fraktes opp til deponiet. I teorien et plussenergi-anlegg, men medrednet virknignsgrad bør de bli omtrent selvforsynt med energi til frakten ned og opp. Da regner jeg ikke med energien som går med til å frakte malmen opp fra nede i gruva og opp til gruveutgangen.

 

Edit: Jeg har sjekket litt rundt og finner ut at malm skal fraktes fra bunnen av gruva på -100m MOH til prosesseringsanlegget ca +83 MHO.

 

Jeg fant også denne om landdeponi og sjødeponi.

 

Og Nussir sin liste over konsekvensutredninger

Endret 15. februar 2019 av Simen1

[janingar]

Jeg fant dette debatt-innlegget fra Aftenposten: https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/xR6q38/Aftenposten-mener-Sjodeponiet-i-Kvalsund-bor-sikres-ytterligere

 

De har tatt med et par punkter om sjødeponiet som mest sansynlig burde vært med som et krav i tillatelsen til Nussir. Blant annet at det burde legges ut "vegger" på bunnen rundt deponiet for å holde materialet på plass, og at dette til slutt ble dekket til når gruvedriften er over (en gang i framtiden).

[Trestein]

Man kan frakte Stein med transport bånd el tog og annet. Problemet når man dumper Stein i en fjord er støvet som følger med. Det har en tendens til å ødelegge for fisk og livet på havbunnen. Et alternativ er å spyle vekk finmasse og lagre denne på land. Stein er jo en bra eksport artikkel som kan brukes til å lage diker og moloer i land der havstigning er problem.

 

Man må se muligheter og ikke bare problemer. Kobber er et metall det vil bli stor bruk for om vi skal fortsette med elektrifisering.

[Simen1]

Sjødeponiet de foreslår er ikke fri dumping av finmasser i sjøvann så det kan sveve fritt rundt. Det er et ganske lukket system med vegger som skiller massene fra sjøvann og filtrerer finmasse gjennom eksisterende masse, omtrent som sand i et akvarie virker.

 

Stein er en typisk lokal vare fordi frakt koster mye i forhold til verdien på varen. Se det heller fra dikebyggerens side. Ville du brukt X kr/tonn for å kjøpe stein lokalt eller ville du betalt 10X for å få stein fraktet helt fra Finnmark?

 

Etter alt å dømme er det ikke så mye lønnsomt å bruke den utarmede malmen til bortsett fra å deponere det lokalt og eventuelt bruke det til lokale formål som veifyllinger og planering av terreng for bygging av noe.

[Trestein]

Sjødeponiet de foreslår er ikke fri dumping av finmasser i sjøvann så det kan sveve fritt rundt. Det er et ganske lukket system med vegger som skiller massene fra sjøvann og filtrerer finmasse gjennom eksisterende masse, omtrent som sand i et akvarie virker.

 

Stein er en typisk lokal vare fordi frakt koster mye i forhold til verdien på varen. Se det heller fra dikebyggerens side. Ville du brukt X kr/tonn for å kjøpe stein lokalt eller ville du betalt 10X for å få stein fraktet helt fra Finnmark?

 

Etter alt å dømme er det ikke så mye lønnsomt å bruke den utarmede malmen til bortsett fra å deponere det lokalt og eventuelt bruke det til lokale formål som veifyllinger og planering av terreng for bygging av noe.

Stein er en stor eksport vare for norge. Roknes som kantret utenfor flesland fraktet stein. Stein fra ullrikkes borring av ny tunnel mellom arna og bergen er lastet på båter og solgt. Men transport fra finnmark er dyrt. Narvik skiper ut mye malm så det er mulig om skipene er store nok og lasting er effektivt. Ikke alle land har rikelig tilgang på stein. Hvor finner du stein i danmark?