Skal man betale skatt på leie fra samboer?

[Ambisiøsamøbe]

Jeg skal kjøpe bolig og planen er at kjæresten skal bo hos meg og betale en del av låneavdraget mitt. Må jeg skatte på noe av dette? Jeg tenkte at hun kunne betale kr 5 000 per måned + sin andel av strøm, internett og mat. 

[spetter]

Om samboer skal flytte inn kan en løsning at hun kjøper ut deler av huslånet ditt. Dvs, overtar deler av huslånet.

Eller at dere kjøper hus sammen og begge søker om huslån. Snakk med banken ?

 

Syns selv det blir litt feil at samboer skal "leie". Huslånet bør kanskje deles 50/50 ?

 

Da har dere begge huslån samt kan dele på resten av løpende utgifter

Endret 14. februar 2019 av spetter

[oddeh]

I følge skatteloven § 7-2 skal minst halvparten av boligen benyttes til egen bruk.

Men vil anbefale å legge tråden til jussforumet for mer utdypende svar fra noen mer kyndige.

[Kontorstol]

Dersom hun ikke får eierskap i din bolig er det mest riktige at hun f.eks betaler halvparten av renteutgiften på boliglånet. Avdragene er sparing, og går rett i din egen lomme. Resten på utgiftene kan dere dele på som normalt.

[Kontorstol]

Moderatormelding

Tråden er flyttet til juss. Dette innlegget skal ikke kommenteres.

Endret 14. februar 2019 av Kontorstol

[Zepticon]

Dersom hun ikke får eierskap i din bolig er det mest riktige at hun f.eks betaler halvparten av renteutgiften på boliglånet. Avdragene er sparing, og går rett i din egen lomme. Resten på utgiftene kan dere dele på som normalt.

Det mest retferdige er at hun betaler leie som alle andre som leier.

Eller skal hun slippe unna og skal kunne plassere pengene sine i fond med 20% avkastning, mens han er stuck med hus på maks 5% avkastning?

[Kontorstol]

Det mest rettferdige i mine øyne burde jeg presisert. En samboer er ikke (i mine øyne) akkurat en vanlig leieboer. Kan du vise meg hvilket fond som gir 20 % avkastning?

[AnonymDiskusjon]

Krikkert har svart på dette i en tråd tidligere:

Inntak av kjæreste i bolig regnes tradisjonelt sett ikke som utleie, selv om kjæresten bidrar økonomisk til boutgiftene. Spørsmålet har ikke vært oppe i skatterettslig sammenheng før.

 

For det første vil ikke husleieloven gjelde (husleieloven § 1-1 - ikke bruksrett til husrom mot vederlag, siden vederlaget ikke har noen tilknytning til bruksretten), for det andre vil det ofte være mer naturlig å se på eieren og kjæresten som samme husholdning. For det tredje vil kjærestens dekningsbidrag ofte ha det som skattemessig sett kalles ikke-økonomisk karakter - inntekten fra kjærestens dekningsbidrag vil ikke overstige kostnadene som kan kreves fradratt i inntekten, noe som ville medført en skattemessig underskuddsposisjon som gir rett til fradrag i annen inntekt. Dette er en ordning skatteretten ikke liker.

 

Jeg mener derfor at skattemessig sett må eiers bruk og eiers husholdnings/families bruk ses under ett og i sammenheng. Kjærestens eksklusive bruk, og eiers+kjærestens eksklusive bruk (altså som leietaker ikke har tilgang til) må regnes som eiers bruk.

 

Denne problemstillingen gjelder bare samboere. For ektefeller følger resultatet av at ektefeller er samme skattesubjekt, og transaksjoner innad i samme skattesubjekt er (som regel) ikke skattepliktige.

Anonymous poster hash: 92c28...726

[Taurean]

fond med 20% avkastning

Bevis, takk.

[Zepticon]

Det mest rettferdige i mine øyne burde jeg presisert. En samboer er ikke (i mine øyne) akkurat en vanlig leieboer. Kan du vise meg hvilket fond som gir 20 % avkastning?

 

Bevis, takk.

DNB Tekonologi for eksempel.

 

Gjennomsnittlig årlig avkastning

hittil i år: 9,40 %

siste år: 22,37 %

siste 2 år: 21,76 %

siste 3 år: 25,61 %

siste 4 år: 21,25 %

siste 5 år: 24,25 %

siste 7 år: 23,66 %

siste 10 år: 26,41 %

siste 15 år: 18,19 %

Endret 14. februar 2019 av Zepticon

[Kontorstol]

Og det beviser at man får 20 % avkastning i fond? Tror du har missforstått hvordan det fungerer. Jeg står uansett for det jeg skrev over, og en avtale om å betale f.eks halvparten av renteutgiftene vil også sikre eieren mot renteoppgang ved at samboeren fortsatt betaler halvparten.

[Corp Por]

Jeg mener at "korrekt" fordeling vil si at samboer betaler halve leien som huseier betaler til banken i form av renter .

Resten er profittering da den resterende summen går tilbake til huseier når verdien av boligen blir realisert.

 

Hvis man synes det er urettferdig så lar man samboer kjøpe seg inn i huset slik at både utgifter og investering blir fordelt likt.

 

Jeg synes det er rart at det er så mange som mener at den som ikke eier huset på papiret skal betale like mye som den som eier huset for så å stå på bar bakke når forholdet ryker fordi vedkommende bare har puttet penger i banken til huseier.

 

Om man absolutt må føle at samboer betaler like mye så må man gjerne det, men da skrive ned en kontrakt som stipulerer at samboer skal tilbakebetales den sum som blir betalt over denne halvpart ved et samlivsbrudd og pengene ellers skal være å anse som innskudd for å kjøpe seg inn i boligen på et senere tidspunkt.

 

Altså la oss si avdrag er på 5000 og renter er på 5000 (for enkelhets skyld) og man bor sammen i ett år før forholdet ryker og samboer har betalt halve totalsummen så skal samboer få tilbake 30000 kroner fra huseier når samboer flytter ut. Eller man bestemmer seg for å kjøpe seg inn i huset fordi man fortsatt er sammen og bestemmer seg for å eie likt og hvis summen for å kjøpe halve huset da er 500000 så skal samboer betale 470000 for samme eierbrøk fordi 30000 allerede er å anse som forhåndsbetalt.

 

Folk virker derimot til å være så grådige at slike løsninger ikke er veldig populære.

[The Avatar]

Sidan det er snakk om eit kjæresteforhold så må ein gjere ei avvegning av korleis ein skal innordne seg.

 

Dersom ein køyrer leigetakarmodellen så må ein også ta innover seg dei forpliktelsane som ein då setter seg i, som då at leigaren skal ha 30 dagers varsel om opphør av leigeavtalen. Ei slik ordning kan openbart bli problematisk ved eventuelt samlivsbrudd.

 

Eller så kan ein rekne kjæresten som besøkande/gjest som er med å betaler sin del av forbruket, deriblant sin del av renteutgiftene. Denne løysninga gir mindre inntekt, men samtidig så har heller ikkje kjæresten anna tilgang til bustaden enn den som eigaren gir besøket sitt. Dersom det oppstår samlivsbrudd i ei slik ordning så kan ein når som helst oppheve invitasjonen til å oppholde seg i bustaden, og ein kan om nødvendig få bistand frå politiet til å fjerne ein kjæreste som ikkje går frivillig.

 

Og den tredje ordninga er at kjæresten betalar sin del av bustadslånet og på den måten kjøper seg ein gradvis større eigarandel i bustaden. Langsiktig så gir dette betre økonomi om ein ser for seg å ha felles familieøkonomi i framtida ved at ein kan velge ein nedbetalingsplan som er tilpassa to inntekter. Den store ulempen er at ved samlivsbrudd så må kjæresten kjøpast ut av sin eigarandel.

 

 

 

I tillegg til dette så er det sjølvsagt viktig å finne ei løysning som begge partar er interessert i. Det er ikkje nødvendigvis slik at ein finn det tillitsskapande å bli behandla som ein leigetakar, men andre kan finne tryggheit i eit slikt leigeforhold sidan ein då har ein viss beskyttelse mot å plutseleg ein kveld stå på gata med kofferten i handa.

 

Personleg så hadde eg ikkje vært fornøgd med å skulle være med å betale ned lånet til kjæresten utan å få noke igjen for det. Då ville eg heller ha leigd ein hybel ein anna stad i tillegg til å være på besøk med kjæresten, fyrst og fremst for den tryggheita det gir å ha ein heim i bakhand. Eg hadde nok også kjent på kjensla av å kanskje bli utnytta økonomisk utan at kjæresten vil forplikte seg til meg.

[tigerdyr]

Om samboer skal flytte inn kan en løsning at hun kjøper ut deler av huslånet ditt.

 

Syns det er en veldig dårlig ide å gi fra seg halve boligen så snart en kjæreste flytter inn for å se om det kan fungere å bo sammen.  Jeg ville ha ventet noen år inntil jeg følte meg veldig sikker for det kan fort bli ekstremt dyrt og problematisk å få tilbake boligen.  

[Ambisiøsamøbe]

Jeg er ikke interessert i hva dere synes er rettferdig. Vi er begge fornøyde med løsningen og det er langt billigere enn hva hun betaler for ett rom i kollektiv i dag. Hun får også bo der alene et halvår mens jeg er på utveksling. Jeg er ikke interessert i at hun skal eie noe av boligen.

 

Jeg har forøvrig snakket med skatteetaten, og svaret på spørsmålet mitt var at jeg ikke behøver skatte, heller ikke mens jeg er på utveksling.

 

Edit: det er forøvrig bare snakk om 2 år til jeg har fullført master. Deretter kommer jeg trolig til å flytte fra byen, så blir hun enten boende eller så leier jeg ut til et par

Endret 18. februar 2019 av Ambisiøsamøbe