Svalbard kan bli norsk utstillingsvindu for hydrogen [Ekstra]

[torest]

Svalbard kan bli norsk utstillingsvindu for hydrogen [Ekstra]

[aanundo]

"– Det blir fort til at alle roper på at staten må gjøre noe, men de sier ikke akkurat hva vi kan gjøre for dem, påpekte Rotevatn overfor Teknisk Ukeblad etter å ha hørt på rundt 20 av aktørene."

 

Problemet er at på styrerommet til f. eks. Equino kan holdningen til fornybar energi være en helt annen enn den som serveres til media.

Hydrogen kan bli en brysom konkurrent til olje og gass, og det var kanskje dette som fikk Equinor til å kjøpe Hydro i sin tid.

Equinor klarte å vingeklippe Hydro, som var i gang med prøveprosjektet på Utsira og vindturbinen Hywind.

Utsiraprosjektet ble lagt ned, men Equinor fullførte utviklingen av Hywind.

Norsk Økonomisk Sone har et formidabelt energipotensiale, og når strømprisen kommer lavt kan produksjon av hydrogen være et alternativ, men jeg tror egentlig finansdepartementet helst ser at vi fortsetter med letingen etter mer olje og gass, i stedet for noe hydrogeneventyr.

Etter min mening er kabel fra fastlandet den mest fornuftige løsningen for Svalbard.

En slik kabel må komme før eller siden likevel, så hvorfor ikke bygge først som sist?

[Simen1]

"Både nasjonalt og internasjonalt blir hydrogen sett på som en viktig energibærer for å nå klimamålene"

 

Fra en annen tråd:

 

 

Les gjerne rapporten sjølv før du slår på sarkasmen. Sitat:

Hydrogenforbruk for transportsektoren har et potensial til å redusere nasjonale CO2-utslipp med omtrent 500 000 tonn per år. Dette er omtrent 1% av nasjonale CO2-utslipp.

I dag står vegtrafikken åleine for 20% av CO2-utsleppet, og annan transport for 15%, so det potensialet dei ser for hydrogen – spesielt på veg – er veldig lite.

 

Godt mulig hydrogenbransjen anser seg selv som viktig og kanskje til og med løsningen på universet livet og alt ting, men sånn ser altså ikke DNV GL på saken. Skulle tro de var langt mer habile og nøytrale til å gi myndighetene råd om sånt enn pågående hydrogeselgere.

[Sturle S]

Hydrogen kan bli en brysom konkurrent til olje og gass, og det var kanskje dette som fikk Equinor til å kjøpe Hydro i sin tid.

Hydrogen er eit produkt av olje og gass, ikkje ein konkurrent til olje og gass. Svært lite hydrogen vert produsert på andre måtar.

 

Norsk Økonomisk Sone har et formidabelt energipotensiale, og når strømprisen kommer lavt kan produksjon av hydrogen være et alternativ, men jeg tror egentlig finansdepartementet helst ser at vi fortsetter med letingen etter mer olje og gass, i stedet for noe hydrogeneventyr.

I norsk økonomisk sone produserer dei gass, som dei eksporterer til EU. EU produserer hydrogen av naturgassen (vi kunne gjort det i Noreg, men det er mykje billigare å frakte gassen som naturgass, fordi metan inneheld meir energi pr m³) og lagrar CO2 (kanskje). Sjølv med CO2-lagring er reformert naturgass billigare enn elektrolyse med straumpris ned til ganske få øre/kWh, so sant det er mogeleg å lagre CO2 i nærleiken. Elles kjem fraktkostnadane for CO2 i tillegg.

 

Etter min mening er kabel fra fastlandet den mest fornuftige løsningen for Svalbard.

En slik kabel må komme før eller siden likevel, så hvorfor ikke bygge først som sist?

Absolutt! Helst tilkopla ein ein tjukkare kabel strake vegen langs heile Nordsjøen med påkopling av energiproduksjon og -forbruk heile vegen til kystane av Europa og Afrika.

 

Kor mykje dyrare er det å leggje ein elektrisk kabel enn ein fiberkabel? Dei treng vel ikkje ein veldig tjukk kabel for å dekkje straumforbruket på Svalbard?

[HF-]

~3000 personer som forurenser like mykje per pers som Quatar, verdens mest forurensande land? Det beste hadde vel vore å flytte dei til fastlandet.

[aasATuio]

 

Hydrogen kan bli en brysom konkurrent til olje og gass, og det var kanskje dette som fikk Equinor til å kjøpe Hydro i sin tid.

Hydrogen er eit produkt av olje og gass, ikkje ein konkurrent til olje og gass. Svært lite hydrogen vert produsert på andre måtar.

 

Norsk Økonomisk Sone har et formidabelt energipotensiale, og når strømprisen kommer lavt kan produksjon av hydrogen være et alternativ, men jeg tror egentlig finansdepartementet helst ser at vi fortsetter med letingen etter mer olje og gass, i stedet for noe hydrogeneventyr.

I norsk økonomisk sone produserer dei gass, som dei eksporterer til EU. EU produserer hydrogen av naturgassen (vi kunne gjort det i Noreg, men det er mykje billigare å frakte gassen som naturgass, fordi metan inneheld meir energi pr m³) og lagrar CO2 (kanskje). Sjølv med CO2-lagring er reformert naturgass billigare enn elektrolyse med straumpris ned til ganske få øre/kWh, so sant det er mogeleg å lagre CO2 i nærleiken. Elles kjem fraktkostnadane for CO2 i tillegg.

 

Etter min mening er kabel fra fastlandet den mest fornuftige løsningen for Svalbard.

En slik kabel må komme før eller siden likevel, så hvorfor ikke bygge først som sist?

Absolutt! Helst tilkopla ein ein tjukkare kabel strake vegen langs heile Nordsjøen med påkopling av energiproduksjon og -forbruk heile vegen til kystane av Europa og Afrika.

 

Kor mykje dyrare er det å leggje ein elektrisk kabel enn ein fiberkabel? Dei treng vel ikkje ein veldig tjukk kabel for å dekkje straumforbruket på Svalbard?

Kommentar til setninga: "EU produserer hydrogen av naturgassen (vi kunne gjort det i Noreg, men det er mykje billigare å frakte gassen som naturgass, fordi metan inneheld meir energi pr m³) og lagrar CO2 (kanskje)."

 

Ein svært viktig eigenskap med metan er at hydrogeninnhaldet er svært høgt, med vektdel på 25 prosent! Vektdelen av hydrogen i ammoniakk er mindre. Teknisk sett er det enkelt å få reint karbon i staden for CO2 i hydrogenproduksjonen frå metan. Karbon (kol) er eit mykje meir verdifullt produksjonsavfall enn CO2, og det er også mykje lettare å lagre. I naturen har vi eit karbonlager som heiter torvmyr, som blir stabilisert av vatn.

[Sturle S]

Kommentar til setninga: "EU produserer hydrogen av naturgassen (vi kunne gjort det i Noreg, men det er mykje billigare å frakte gassen som naturgass, fordi metan inneheld meir energi pr m³) og lagrar CO2 (kanskje)."

 

Ein svært viktig eigenskap med metan er at hydrogeninnhaldet er svært høgt, med vektdel på 25 prosent! Vektdelen av hydrogen i ammoniakk er mindre. Teknisk sett er det enkelt å få reint karbon i staden for CO2 i hydrogenproduksjonen frå metan. Karbon (kol) er eit mykje meir verdifullt produksjonsavfall enn CO2, og det er også mykje lettare å lagre. I naturen har vi eit karbonlager som heiter torvmyr, som blir stabilisert av vatn.

 

Det er heilt rett. Eg har lese om denne prosessen som splittar metan i hydrogen og heilt reint svart karbon. Veit du om nokon har gjort det i større skala, utover laboratorieforsøk, og kor mykje energi prosessen krev? Noko ekstra energibruk er akseptabelt, sidan svart karbon er eit verdifullt råmateriale.

[aasATuio]

 

Kommentar til setninga: "EU produserer hydrogen av naturgassen (vi kunne gjort det i Noreg, men det er mykje billigare å frakte gassen som naturgass, fordi metan inneheld meir energi pr m³) og lagrar CO2 (kanskje)."

 

Ein svært viktig eigenskap med metan er at hydrogeninnhaldet er svært høgt, med vektdel på 25 prosent! Vektdelen av hydrogen i ammoniakk er mindre. Teknisk sett er det enkelt å få reint karbon i staden for CO2 i hydrogenproduksjonen frå metan. Karbon (kol) er eit mykje meir verdifullt produksjonsavfall enn CO2, og det er også mykje lettare å lagre. I naturen har vi eit karbonlager som heiter torvmyr, som blir stabilisert av vatn.

 

Det er heilt rett. Eg har lese om denne prosessen som splittar metan i hydrogen og heilt reint svart karbon. Veit du om nokon har gjort det i større skala, utover laboratorieforsøk, og kor mykje energi prosessen krev? Noko ekstra energibruk er akseptabelt, sidan svart karbon er eit verdifullt råmateriale.

Ja, dette har den norske kjemiindustrien vore interessert i lenge, og du burde kontakte folk ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo for å få vita meir.

[HF-]

Ja, dette har den norske kjemiindustrien vore interessert i lenge, og du burde kontakte folk ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo for å få vita meir.

Høres ut som en et tema for en artikkel i TU?