Følg hevingen av Helge Ingstad

[frohmage]

I'm calling dibs on: Roret (rattet) 

 

Har de noe sånt? Pleier ikke være særlig imponerende greier på moderne skip.

[G]

"Bølgen"

"Skjelvet"

"Fregatten"

"Dansen"     (Tronds favoritt...)

 

Du glemte "Betongunderstellet i 1991" til en verdi av 1,8 milliarder kroner:

 

https://www.aftenbladet.no/aenergi/i/grobJ/Betongkolossen-som-rystet-oljebyen-for-20-ar-siden

 

https://www.nrk.no/rogaland/25-ar-sidan-dramatikken-i-gandsfjorden-1.13102176

[Nautica]

I'm calling dibs on: Roret (rattet) og navneplakett som leser KNM Helge Ingstad

(fint å ha montert på baren i kjelleren)

Skipsklokka hadde vært mer stas, står garantert "Helge Ingstad" på den..

Endret 1. mars 2019 av Nautica

[G]

Sant nok. Har ikke vært ombord på i og for nær for mange skipsbroer, så da blir det litt verre å vite hva man helst har lyst på.

[KjeRogJør]

 

I'm calling dibs on: Roret (rattet) 

 

Har de noe sånt? Pleier ikke være særlig imponerende greier på moderne skip.

Blir ikke helt det samme å henge en "joystick" på veggen,....enda.

[KjeRogJør]

Boabarge 33 har angivelig ikke hatt AIS sender aktivert siden 2015, men er kanskje ikke påkrevd, all den tid den blir flyttet av slepebåt? 

 

Den renner seg ikke oppi andre fartøyer så ofte heller, heldigvis.

"Fredelig i grunn".?

[Nautica]

Nå driver de og plasserer Boabarge 33 under HI.

 

https://www.nrk.no/nyheter/fregatten-knm-_helge-ingstad_-1.14284192

Endret 2. mars 2019 av Nautica

[Nautica]

Nå ser det ut som de begynner og heve Boabarge 33 men det tar nok et par timer og erstatte vannet med luft i Boabarge 33 sine tanker.

[SteinarN]

Det ser jo ut som de fortsatt slipper ut luft og fyller med vann?

[N8591NB4]

Ser de hele tiden under live sendingen har vært «flinke» til å holde tauebåter og alskens foran hullet i siden, spesielt det bakerste delen som ikke tidligere har vært eksponert på biler. Nå er det dekket til med presenninger. Lurer på hva de ønsker å skjule, kan det være at en relativt liten del av revnen var under vannlinjen. Vi ser at under evakueringen ligger fregatten rett men litt tung i akter, og der er først når tuebåtene presset fregatten hardt mot land så den veltet og fikk kraftig slagside, at den tok det inn vann lang utover det vanntette skott kunne hold eflytende? Ankeret til TS Sola sitter ganske høyt, så det er ikke sammenliknbart med revnen til Titanic..

[Trestein]

Min teori har vert at det ikke var ankeret men bulben på tankskipet som traff. Når et slikt skip bråsvinger mot babord vil det krenge mot styrbord. Får ikke anker teorien helt til å stemme med skadene. Samtidig var skadene på bulben på tankbåter minimale. Skal bli interessant å få en fasit.

[N8591NB4]

En flåte fregatter handler om forsvarsevne og da også evne til å reparere skader som følge av strid. Synes det blir mer og mer riktig at Forsvaret og med norske verft og fagmiljøer skal lede reparasjonsarbeidet av HI da dette vil gi viktig kunnskap og øker Norges evne til å reparer flåten under en krig og ev, oppdage svakheter som lekkasjen via drivaksel og andre feil hvor det er tatt en «spansk en».

Hele marinen med mannskapet og ingeniører fra alle fregattene skal være med i dette «skolearbeidet» og etablere solide rutiner for reperasjon av seksjoner som f,eks er ødelagt av fiendtlig ild. Her kan svært viktige ideer unnfanges som f.eks hvor man bør ha rendundans av viktige kabler og annen infrastruktur for å sikre at ikke unødvendig mange systemer slås ut pga slike skader. Viktige oppgraderinger på stridsevne/robusthet kan muliggjøres kostnadseffektivt da nødvendigheten å gå gjennom dette på HI. Da kan innkjøpt av disse oppgraderingene til Helge Ingstad gjøres til alle de andre fregattene å gi merverdi. Denne læringen og kunnskapen er viktigere enn at «bruk og kast og kjøpt nytt» kanskje er billigere. På denne måten kan fadesen av Forsvaret faktisk bidra til en verdifull økning i Norges forsvarsevne og robusthet i vedlikehold og reperajoner.

 

Erfaringen burde vel også tilsi at akutt vanninntrengning burde kunne stanses med produkter som er tilgjengelig i dag som «skips plaster» eller hva det heter, ihvertfall solid presenning med sterke stålspiler og kraftige magneter «selvruller» nedover skutesiden fordi både tyngdekraft og magnetene «trekker» rullen med presenning etter seg. Flere rukker kan overlappe iom at magnetene fester til forrige plaster sine stålspiler. De kan kappes i riktige lengder for å ikke dekke mer enn nødvendig. Er disse riktig brukt kan de dekke store hull og skipet kan seile i opp til 5-6 knop inn til havn hvor reperasjon kan utføres.

[Nautica]

Det ser jo ut som de fortsatt slipper ut luft og fyller med vann?

tror den lufta som bobler ut er overskudd fra kammer, de må konstant regulere mengde vann/luft i lekteren så den har 0 oppdrift ei heller negativ oppdrift.

 

Lekteren skal ligge vektløs på et viss dyp.

Endret 2. mars 2019 av Nautica

[Mr.M]

finnes det en slags regnskjerm som stikker litt ut, til å montere på oversiden av kameralinsen? Hvis ikke, "burde noen oppfinne det" 

[G]

En flåte fregatter handler om forsvarsevne og da også evne til å reparere skader som følge av strid. Synes det blir mer og mer riktig at Forsvaret og med norske verft og fagmiljøer skal lede reparasjonsarbeidet av HI da dette vil gi viktig kunnskap og øker Norges evne til å reparer flåten under en krig og ev, oppdage svakheter som lekkasjen via drivaksel og andre feil hvor det er tatt en «spansk en».

Hele marinen med mannskapet og ingeniører fra alle fregattene skal være med i dette «skolearbeidet» og etablere solide rutiner for reperasjon av seksjoner som f,eks er ødelagt av fiendtlig ild. Her kan svært viktige ideer unnfanges som f.eks hvor man bør ha rendundans av viktige kabler og annen infrastruktur for å sikre at ikke unødvendig mange systemer slås ut pga slike skader. Viktige oppgraderinger på stridsevne/robusthet kan muliggjøres kostnadseffektivt da nødvendigheten å gå gjennom dette på HI. Da kan innkjøpt av disse oppgraderingene til Helge Ingstad gjøres til alle de andre fregattene å gi merverdi. Denne læringen og kunnskapen er viktigere enn at «bruk og kast og kjøpt nytt» kanskje er billigere. På denne måten kan fadesen av Forsvaret faktisk bidra til en verdifull økning i Norges forsvarsevne og robusthet i vedlikehold og reperajoner.

 

 

Høres dyrt ut.

 

Ingen ulykke, krigshandling vil sannsynligvis bli helt lik. Det hadde vært bedre med et datasimuleringsteam. Men når innkjøp av skip skjer så sjelden som det gjør så blir det jo et spørsmål om hvor stort nyttepotensiale dette arbeidet da har. Skal man begynne å bygge krigsskip for andre nasjoner, med tanke om eksport? Da er jo ikke historien om KNM Helge Ingstad noe hedersbemerkning som skal gi dem tillit til å kjøpe norske skip. På tross av at det var spanskbygget. Jeg lurer litt på hvor mye anseelsen overfor nordmenn sank like etter ulykken?

[Nautica]

finnes det en slags regnskjerm som stikker litt ut, til å montere på oversiden av kameralinsen? Hvis ikke, "burde noen oppfinne det" 

Behøver ikke det når kamerariggen er utstyrt med vinduspusser

[Mr.M]

Behøver ikke det når kamerariggen er utstyrt med vinduspusser

 

så pusserarmen nå. Kamera inne i bil?

[KjeRogJør]

En flåte fregatter handler om forsvarsevne og da også evne til å reparere skader som følge av strid. Synes det blir mer og mer riktig at Forsvaret og med norske verft og fagmiljøer skal lede reparasjonsarbeidet av HI da dette vil gi viktig kunnskap og øker Norges evne til å reparer flåten under en krig og ev, oppdage svakheter som lekkasjen via drivaksel og andre feil hvor det er tatt en «spansk en».

Hele marinen med mannskapet og ingeniører fra alle fregattene skal være med i dette «skolearbeidet» og etablere solide rutiner for reperasjon av seksjoner som f,eks er ødelagt av fiendtlig ild. Her kan svært viktige ideer unnfanges som f.eks hvor man bør ha rendundans av viktige kabler og annen infrastruktur for å sikre at ikke unødvendig mange systemer slås ut pga slike skader. Viktige oppgraderinger på stridsevne/robusthet kan muliggjøres kostnadseffektivt da nødvendigheten å gå gjennom dette på HI. Da kan innkjøpt av disse oppgraderingene til Helge Ingstad gjøres til alle de andre fregattene å gi merverdi. Denne læringen og kunnskapen er viktigere enn at «bruk og kast og kjøpt nytt» kanskje er billigere. På denne måten kan fadesen av Forsvaret faktisk bidra til en verdifull økning i Norges forsvarsevne og robusthet i vedlikehold og reperajoner.

 

Erfaringen burde vel også tilsi at akutt vanninntrengning burde kunne stanses med produkter som er tilgjengelig i dag som «skips plaster» eller hva det heter, ihvertfall solid presenning med sterke stålspiler og kraftige magneter «selvruller» nedover skutesiden fordi både tyngdekraft og magnetene «trekker» rullen med presenning etter seg. Flere rukker kan overlappe iom at magnetene fester til forrige plaster sine stålspiler. De kan kappes i riktige lengder for å ikke dekke mer enn nødvendig. Er disse riktig brukt kan de dekke store hull og skipet kan seile i opp til 5-6 knop inn til havn hvor reperasjon kan utføres.

 

Smarte reserveløsninger til selvhjelp burde være obligatorisk, kan ikke annet enn å evakuere

om slikt ikke finnes. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser.

[Nautica]

så pusserarmen nå. Kamera inne i bil?

Tror ikke det, du ser en parallellarm som indikerer bruk av en maritim vinduspusser.

[KjeRogJør]

Jeg håper de involverte er mere opptatt av å lære av dette enn å finne syndebukker. At skipet sank kan ingen gjøre noe med nå. De ansvarlige må tas vare på.

 

En kan også tenke tanken at de involverte har blitt i besittelse av den dyreste kompetansen i marinen, og at man helst burde utnytte dette.

De har "tabbehavarierfaring" som er den dyreste vi har, da blir det feil å ikke bruke deres kunnskap og motivasjon til å unngå fremtidige, mere eller mindre, selvforskylte ydmykelser.

Noe slikt er det grunn til å tro at de ikke ønsker.

En kan også se for seg at den generelle ydmykheten kan ha blitt styrket etter dette, noe som utvilsomt må være en stor fordel.

Høst kognitiv erfaring. Den er for påkostet til å overse.