Avslutte eller bytte studier

[nysgjerrig_01]

Hei!

Er nå ferdig med det første semesteret i en siving-grad. Vet at dette ikke er uvanlig, men det resulterte i særdeles dårlige karakterer. Så jeg sliter da litt med å se veien videre.

 

Kanskje jeg overdriver nå, men jeg ser ikke vitsen med å fortsette et studium hvis jeg skal få SÅ dårlige karakterer, når jeg vet at jeg egentlig er veldig flink (driver å jobber med å bygge opp selvtilliten..). Særlig når jeg faktisk har lagt ned en del timer der også, gjorde ikke mye annet.. Men! Skal sies at selv om jeg brukte mye tid på studiene, så var det nok ikke alltid 100% effektiv jobbing hele tida. Og det skortet nok mest på innsatsen i tiden den burde vært hardest, i eksamensperioden.

 

Så nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Valg av studie ble bestemt på grunnlag av at det jeg egentlig vil studere ikke har de beste utsiktene for jobb i fremtiden. Men jeg synes jo denne linja er interessant nok, slik det meste er når man fordyper seg i det. Men jeg vet ikke om det kanskje hadde vært bedre å gå på noe med noe dårligere karriereutsikter, hvis jeg hadde fått bedre karakterer der?

 

Jeg skal selvsagt fullføre dette semesteret. Men det er hva som skjer etter det jeg muligens kunne trengt litt veiledning med. En ting jeg har vurdert er å ta et lite rekreasjonsår... hvor jeg kunne tenkt meg å gå et matematisk årstudium. En av grunnene til at jeg slet så veldig i første semester - og ikke noe mindre nå, med to mattefag - er at jeg har ganske svakt fundament i matte. Men jeg synes det er veldig gøy! Men jeg møter hele tida på ting jeg ikke kan, og det er jo en liten hindring.. Vil da også gjerne ta ett informatikk/biologifag på si, da jeg også synes det er veldig artig. Og så kanskje returnere til siving-studiet igjen etter det. Men kanskje det bare er best å fortsette på studiet jeg går nå? Ellers blir det jo ett år ekstra... Og jeg har allerede ett år fra før av (tok matte og fysikk for å komme inn på siving). Et annet alternativ jeg har tenkt på er å bytte til NMBU, da jeg kan bo hjemme gratis (og i håp om at foreleserne er noe bedre der....), men samtidig håper jeg å bli i Trondheim. Eller starte på et rent realfaglig studium, eller NHH.

 

Det jeg kunne tenke å jobbe med er noe innen forskning... Eller undervisning. Eller,,, ja, jeg har egentlig ikke noe klart bilde av hva jeg ønsker å drive med, kanskje det er en del av problemet? Det eneste jeg vet er at mye jeg synes er skikkelig spennende, at jeg liker å lære nye ting og løse problemer, men at det forrige semesteret virkelig har settet en demper på dette... Beklager for i overkant lang (og selvsentrert?) tekst, kudos om du leste hele.

Endret 6. februar 2019 av nysgjerrig_01

[The Avatar]

Det er heilt vanleg at det går litt trått i dei fyrste semestera der du må gjennom dei generelle matte- og fysikkfaga. Det vil heilt sikkert gå betre når du får begynne å fordjupe deg kun i den matematikken som er relevant for ditt fagfelt.

 

Når det er sagt så kan det være hensiktsmessig at du søker deg over til ein bachelorgrad. Då kan du gjere deg ferdug med 3 år og då velge om du vil ut i arbeidslivet eller om du har kapasitet til å bygge på til mastergrad.

Det som er litt skummelt med mastergrad er at dersom du ikkje kjem deg gjennom alle 5 åra så står du igjen utan vitnemål i det heile tatt.

[hannahmedh]

For fire år siden var jeg omtrent der du er nå, og jeg bestemte meg for å bytte til et rent realfaglig studium. Nå vet jeg selvsagt ikke hva det er du vurderer å bytte til, eller hvilken siv.ing-linje du går, men jeg hadde kanskje anbefalt deg å fortsette å prøve. Så vidt jeg har forstått er det vanlig å få dårlige karakterer de første årene på siv.ing, men det virker som om tittelen i seg selv gjør opp for dette senere. I tillegg får du en "potetgrad" (poteten kan brukes til alt!), slik at du tidlig kan få relevant sommerjobb! Tenkte litt som deg, at det ikke var vits i å presse meg gjennom de tunge realfagene (med dårlige resultater) for å komme til den delen av studiet jeg var interessert i, men i dag angrer jeg jo pga. dårlig karriereutsikter   Hvis du virkelig sitter fast med matten høres det lurt ut å ta et årsstudium. Du trenger virkelig ikke å bekymre deg for å bruke litt ekstra tid!

[Marcus Halberstram]

 

 

En ting jeg har vurdert er å ta et lite rekreasjonsår... hvor jeg kunne tenkt meg å gå et matematisk årstudium. En av grunnene til at jeg slet så veldig i første semester - og ikke noe mindre nå, med to mattefag - er at jeg har ganske svakt fundament i matte

 

Hvis det primære målet ditt er å bli bedre i matematikk for å klare siv.ing, er det ingenting for deg å hente ved å ta et årsstudium i matematikk. Siv.ing'er tror ofte matte 1-4 er hardt, for å si det sånn, det er ingenting mot rene matematikkfag. Hvis du sliter med motivasjon og mestringsfølelse bør du holde deg laaaangt unna slike studier. Dessuten, så er ikke matematikkfagene like viktig for alle linjer, det kommer veldig an på linjen du går og hva du vil ende opp som. 

[Hushjelpen]

Jeg synes du bør fortsette, da det er vanlig å få dårlig karakter i de første årene. Dette er fordi alle du studerer sammen med nå fikk 5 og 6-ere før, kan ikke få det lenger (alle kan ikke få A og B), som kalles normalfordeling.