inside_997084 Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Borregaard tredobler produksjonen av bioetanol fra skog - blir størst i verden Lenke til kommentar
Fri diskusjon og kunnskap Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Foregår denne produksjonen av rest-trevirke, eller (bare) av gode skog-materialer? Avfallstoffene kan disse brukes til jordforbedringsmiddel, eller blir det et avfalls-problem? 1 Lenke til kommentar
aanundo Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Interessant artikkel, og selvsagt monner det når utslippene går ned med 85%. Savner likevel mer informasjon rundt økonomien, som ca pumpepris pr. liter for bioetanol, og hvor langt kan vi kjøre på en liter? Produksjon av etanol har også med alkoholpolitikken å gjøre, og det er skip som i dag går på metanol, men hvor mye dyrere er det å lage metanol sammenlignet med etanol? Lenke til kommentar
Benny Flaggstang Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Foregår denne produksjonen av rest-trevirke, eller (bare) av gode skog-materialer? Avfallstoffene kan disse brukes til jordforbedringsmiddel, eller blir det et avfalls-problem? «Det er sukkeret man kan lage bioetanol av. Men siden det må 1000 kilo tømmer til for å lage 50 kilo bioetanol, er det nesten umulig å få lønnsomhet i et slikt prosjekt, uten at man samtidig utnytter cellulosen og ligninet, slik Borregaard altså gjør.» Lenke til kommentar
mosedotten Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Norsk granskog og tropisk regnskog binder vel ca like mye CO2 pr areal. Så hvorfor kalles hugst i regnskog for "rasering" av skog, mens hugst av norsk granskog kalles "bruk av ressurser". Begge deler påfører kloden samme skade. Kanskje Borregaard kan la skogen stå....og heller investere i solcelleanlegg ett eller annet sted i verden. https://www.regnskog.no/no/om-regnskogen/derfor-forsvinner-regnskogen 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Hva gjør de med bioetanolen da? Fyrer på det så raskt som mulig så det blir CO2-utslipp til atmosfæren? Eller lagrer det i gruver og andre permanente reservoarer slik at man unngår de klimafiendtlige CO2-utslippene? Hvis man har massevis av karbon i fast form (cellulose, ligning og sukker), hva er vel bedre for klimaet enn å la det forbli i fast form? For eksempel lagret tørt og permanent. 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 selvsagt monner det når utslippene går ned med 85%. .. og selvsagt monner det hvis utslippene går ned med 85%. Å brenne karbon er ikke klimavennlig uansett hvordan man forsøker å grønnvaske forbrenningen. 1 Lenke til kommentar
aanundo Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 .. og selvsagt monner det hvis utslippene går ned med 85%. Å brenne karbon er ikke klimavennlig uansett hvordan man forsøker å grønnvaske forbrenningen. Ja, du har et viktig poeng. Det er egentlig journalisten sitt ansvar å få frem de rette tallene, og ikke svelge rått det de serverer som har egeninteresse i et bestemt budskap. 4 Lenke til kommentar
Benny Flaggstang Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Norsk granskog og tropisk regnskog binder vel ca like mye CO2 pr areal. Så hvorfor kalles hugst i regnskog for "rasering" av skog, mens hugst av norsk granskog kalles "bruk av ressurser". Begge deler påfører kloden samme skade. Kanskje Borregaard kan la skogen stå....og heller investere i solcelleanlegg ett eller annet sted i verden. https://www.regnskog.no/no/om-regnskogen/derfor-forsvinner-regnskogen Det er en ganske stor forskjell mellom ren avskoging, som er det som skjer i regnskogene, og bærekraftig skogdrift. Det er, i Norge, netto skogvekst. Det tas ut betydelig mindre tømmer enn tilveksten i Norge. I regnskogene er det helt motsatt. Det blir tatt ut enormt mye mer enn tilveksten. I tillegg blir ikke nødvendigvis det som blir tatt ut av regnskogen brukt som ressurs. Det bare tennes på for å rydde området. Så det å sidestille vandaliseringen av regnskogen med skogdrift i Norge blir som å sidestille epler og skrutrekkere. Gir ikke mening. 1 Lenke til kommentar
mosedotten Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Norsk granskog og tropisk regnskog binder vel ca like mye CO2 pr areal. Så hvorfor kalles hugst i regnskog for "rasering" av skog, mens hugst av norsk granskog kalles "bruk av ressurser". Begge deler påfører kloden samme skade. Kanskje Borregaard kan la skogen stå....og heller investere i solcelleanlegg ett eller annet sted i verden. https://www.regnskog.no/no/om-regnskogen/derfor-forsvinner-regnskogen Det er en ganske stor forskjell mellom ren avskoging, som er det som skjer i regnskogene, og bærekraftig skogdrift. Det er, i Norge, netto skogvekst. Det tas ut betydelig mindre tømmer enn tilveksten i Norge. I regnskogene er det helt motsatt. Det blir tatt ut enormt mye mer enn tilveksten. I tillegg blir ikke nødvendigvis det som blir tatt ut av regnskogen brukt som ressurs. Det bare tennes på for å rydde området. Så det å sidestille vandaliseringen av regnskogen med skogdrift i Norge blir som å sidestille epler og skrutrekkere. Gir ikke mening. Så hadde man snauhogd regnskogen og replantet med gran ville det vært greit? For da hadde man "driftet" regnskogen? Det er nok en grunn til at all "gammelskog" er borte i Norge. Vi nordmenn har fått inn med morsmelka at hvis vi ser en skog med voksne trær... Dah klør det i motorsaga.....skogen er "hugstmoden". Vi må snauhugge og plante nytt, pånytt og pånytt.. For nordmenn flest har skog i seg selv ingen verdi. Den får først verdi når den har blitt til plank. Tanken på å la trærne være i fred gjør nordmenn helt forvirret. (hæ...den er jo hugstmoden???) Jeg er nok en avviker som mener at enorme områder av storskogen i Norge (også) skal få stå, være i fred for evig og alltid og få utvikle de helt spesielle verdiene og biotopene "gammelskogen" har. Jeg er så glad for at Brazil ikke er en del av Norge. Vi ville over tid ha hugd ned alt som hadde eksistert av regnskog.... plantet den tidligere jungelen med flott norsk gran (og vært i gledesrus over hvor fort grana ville vokst i slikt herlig klima....) hugget ned igjen osv osv.... I god norsk tradisjon. Slik er den norske folkesjela, slik er kulturen vår , tror til og med det ligger i genene våre....Og ingen fornuft og logikk greier trenge seg inn der. 1 Lenke til kommentar
mosedotten Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Tror nordmenn må være de største naturvandalene i verden. I hvertfall helt i toppsjiktet. - Bøndene har til rådighet digre gravemaskiner og traktorer og jobber jevnt å trutt med å drenere hver våtmark og myrområde og gjøre det om til åker og eng. Og de gir seg ikke før alt av viltområder er tatt. -Fjellene dekoreres med vindparker og adkomstveger og heller ikke der virker det som at det skal legges begrensinger. -Vi utvinner olje og gass i store mengder selv om vi er fullt klar over konsekvensene globalt. Og spyr ut med unnskyldninger for hvorfor vi gjør det. Prøver faktisk å framstille det som noe positivt. -Skogene raseres. Der er ikke gammelskog igjen. -Kystområdene er så fulle av oppdrettsanlegg at det snart er vanskelig å få sjøsatt en kajakk, og det pøses på med kjemiske midler for å bekjempe lakselus og ILA-smitte. Og så prøver vi samtidig å framstå som det landet som virkelig tar miljøvern på alvor.... Enten er vi så hjernevasket at vi faktisk tror at vi behandler naturen rundt oss på en god måte (uansett hvor mye vi ødelegger), eller så er vi rett og slett litt dumme/enkle... 2 Lenke til kommentar
Fri diskusjon og kunnskap Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 (endret) Det er en ganske stor forskjell mellom ren avskoging, som er det som skjer i regnskogene, og bærekraftig skogdrift. Det er, i Norge, netto skogvekst. Det tas ut betydelig mindre tømmer enn tilveksten i Norge. I regnskogene er det helt motsatt. Det blir tatt ut enormt mye mer enn tilveksten. I tillegg blir ikke nødvendigvis det som blir tatt ut av regnskogen brukt som ressurs. Det bare tennes på for å rydde området. Så det å sidestille vandaliseringen av regnskogen med skogdrift i Norge blir som å sidestille epler og skrutrekkere. Gir ikke mening. Ja, det nordiske skogsbeltet som går fra Norge, finnland/Sverige og Russland er større enn regnskogene. Og det er visst like mye CO2 bundet i skogbunnen (spesielt i den nordiske ) som i trærne. Så hvis skogbunnen ikke blir ødelagt gjennom avskoging/plantasjedrift, men blir plantet på nytt, vil bruk gjøre en ca. 100 års-syklus når det gjelder CO2. Altså over tid (100 år ) en nullsum-sak . Og vi har hentet energi i denne CO2-null-summen. Dette gjelder både i nord og i sør. Plantasjedrift/avskoging gir altså samme negative resultat. Hvis "små"drift ikke er lønnsomt i Norge burde regjeringen altså støtte norske skogeiere i stedet for i sydligere strøk. ( Men det er kanskje ikke like eksotisk.) Endret 4. februar 2019 av Fri diskusjon og kunnskap Lenke til kommentar
Fri diskusjon og kunnskap Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Interessant artikkel, og selvsagt monner det når utslippene går ned med 85%. Savner likevel mer informasjon rundt økonomien, som ca pumpepris pr. liter for bioetanol, og hvor langt kan vi kjøre på en liter? Produksjon av etanol har også med alkoholpolitikken å gjøre, og det er skip som i dag går på metanol, men hvor mye dyrere er det å lage metanol sammenlignet med etanol? Jeg kjører en bil som kan gå på opptil 85% bioetanol. ( Nå ble den muligheten borte for noen år siden, ihvertfall her der jeg bor, men er fortsatt et tilbud i Sverige tror jeg.) Den gang var prisen 40 % lavere enn 95- bensin. - Men forbruket ble høyere, spesielt på vinteren ( I tillegg til vanlig vinterøkning selvsagt.), så det gikk omtrent opp i opp. Lenke til kommentar
Benny Flaggstang Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Så hadde man snauhogd regnskogen og replantet med gran ville det vært greit? For da hadde man "driftet" regnskogen? Det er nok en grunn til at all "gammelskog" er borte i Norge. Vi nordmenn har fått inn med morsmelka at hvis vi ser en skog med voksne trær... Dah klør det i motorsaga.....skogen er "hugstmoden". Vi må snauhugge og plante nytt, pånytt og pånytt.. For nordmenn flest har skog i seg selv ingen verdi. Den får først verdi når den har blitt til plank. Tanken på å la trærne være i fred gjør nordmenn helt forvirret. (hæ...den er jo hugstmoden???) Jeg er nok en avviker som mener at enorme områder av storskogen i Norge (også) skal få stå, være i fred for evig og alltid og få utvikle de helt spesielle verdiene og biotopene "gammelskogen" har. Jeg er så glad for at Brazil ikke er en del av Norge. Vi ville over tid ha hugd ned alt som hadde eksistert av regnskog.... plantet den tidligere jungelen med flott norsk gran (og vært i gledesrus over hvor fort grana ville vokst i slikt herlig klima....) hugget ned igjen osv osv.... I god norsk tradisjon. Slik er den norske folkesjela, slik er kulturen vår , tror til og med det ligger i genene våre....Og ingen fornuft og logikk greier trenge seg inn der. Det er for mye monokultur i Norge, men ikke på grunn av dagens skogdrift. Norge hadde for lenge siden rovdrift på sine skoger. Som et resultat av det finnes det knapt urskog igjen her. Men det er rundt 100+ år siden, og siden den gang har det skjedd mye. Det er mer skog nå enn da storhogsten begynte og artsmangfoldet er i fremmars. I mange år har det nesten ikke vært skogdrift i landet i det hele tatt. Mye på grunn av at tømmer har vært så dyrt å hente ut at det er billigere å hente fra Canada, men også på grunn av en aktiv skogvernspolitikk over lang tid. Det har i prosent vært en betydelig økning i skogdrift de siste årene, men fremdeles bare fra nesten ingenting til veldig lite. Det tas fremdeles ut betydelig mindre enn den naturlige tilveksten, og det er ingen overskuelige planer om å ta ut tilsvarende tilvekst i fremtiden heller. I tillegg er det en aktiv prosess hvor store mengder skog er vernet og enda mer venter på utredning for vern. Og alle områder som enten er vernet eller skal utredes har hogstforbud. De områdene hvor det skjer hogst er det strengt regulert, vi er glad i å regulere ting her på berget. Det er litt dumt at tilnærmet all urskog i Norge er borte, men det er et resultat av gamle synder og har ikke noe med dagens skogdrift å gjøre. Å sammenligne det med det som skjer i regnskogene nå er bare kunnskapsløst. 1 Lenke til kommentar
Fri diskusjon og kunnskap Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Det er for mye monokultur i Norge, men ikke på grunn av dagens skogdrift. Norge hadde for lenge siden rovdrift på sine skoger. Som et resultat av det finnes det knapt urskog igjen her. Men det er rundt 100+ år siden, og siden den gang har det skjedd mye. Det er mer skog nå enn da storhogsten begynte og artsmangfoldet er i fremmars. I mange år har det nesten ikke vært skogdrift i landet i det hele tatt. Mye på grunn av at tømmer har vært så dyrt å hente ut at det er billigere å hente fra Canada, men også på grunn av en aktiv skogvernspolitikk over lang tid. Det har i prosent vært en betydelig økning i skogdrift de siste årene, men fremdeles bare fra nesten ingenting til veldig lite. Det tas fremdeles ut betydelig mindre enn den naturlige tilveksten, og det er ingen overskuelige planer om å ta ut tilsvarende tilvekst i fremtiden heller. I tillegg er det en aktiv prosess hvor store mengder skog er vernet og enda mer venter på utredning for vern. Og alle områder som enten er vernet eller skal utredes har hogstforbud. De områdene hvor det skjer hogst er det strengt regulert, vi er glad i å regulere ting her på berget. Det er litt dumt at tilnærmet all urskog i Norge er borte, men det er et resultat av gamle synder og har ikke noe med dagens skogdrift å gjøre. Å sammenligne det med det som skjer i regnskogene nå er bare kunnskapsløst. Det ble hogd og eksportert mye skog i Norge på 1800-tallet og tidlig 1900. Det sies at "hele" Nederland, og dikene er understøttet av norsk tømmer. Og skyttergravene fra stillingskrigene under 1 verdenskrig er/var visst også full av tømmer fra norske skoger. Lenke til kommentar
XIFXEGLO Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Problemet er skalering: Som jeg tidligere har vist, https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1834227&p=24741464, er at dersom absolutt alt av trelast i Norge brukes til å produsere drivstoff så klarer vi bare såvidt å dekke halvparten av vårt eget behov ved 20% tilsetning. Det kreves en enorm mengde råstoff. Da sier det seg selv at dette ikke vil kunne skje i global skala uten å lage ett enda større trykk på hogst av urskog, regnskog eller å bruke eksisterende matjord til å lage drivstoff. Husk at Norge er, per innbygger, en ganske stor produsent av trelast. Det er kjempebra at man utvikler teknologien og bruker overflødig biologisk materiale til å lage drivstoff, men ukritiske krav om høy tilsetninggrad er galskap, da dette er direkte med på å gjøre det enda mer lønnsomt å hogge skog som ikke burde hogges. ..og joda, man kan sertifisere, replante, verne, spille på lag med naturen, og alt annet man drømmer om, men fakta er at det trengs alt for mye råstoff til at det kan produseres uten konsekvenser. Globalt er det allerede for lite dyrket mark til å dekke dagens behov, så det siste som trengs er en industri som krever enda mer areal. Vi må slutte å hogge ur- og regnskog. Vi må bruke matjord til mat. ... Vi kan ikke tilsette 20% biodrivstoff. 2 Lenke til kommentar
Benny Flaggstang Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Det er for mye monokultur i Norge, men ikke på grunn av dagens skogdrift. Norge hadde for lenge siden rovdrift på sine skoger. Som et resultat av det finnes det knapt urskog igjen her. Men det er rundt 100+ år siden, og siden den gang har det skjedd mye. Det ble hogd og eksportert mye skog i Norge på 1800-tallet og tidlig 1900. Det sies at "hele" Nederland, og dikene er understøttet av norsk tømmer. Og skyttergravene fra stillingskrigene under 1 verdenskrig er/var visst også full av tømmer fra norske skoger. Tror du vil se at om du trekker 100+ fra 2018 så får du tidlig 1900 og bakover. Så vi er vel enige der. Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 20 millioner liter biobrensel tilsvarer ti dagers leveranser av jetfuel til Gardermoen (ca 2 mill liter per døgn). Så Borregaardproduksjonen er egentlig en bagatell (personbiler i Norge behøver ca 3.000 millioner liter per år). 1 Lenke til kommentar
HF- Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 I staden for å drive med tøysematte kan dei heller beregne reelle utslepp frå produksjon og bruk. Då er nok ikkje dette så mykje bedre enn diesel frå nordsjøen. 2 Lenke til kommentar
-Birger- Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 I staden for å drive med tøysematte kan dei heller beregne reelle utslepp frå produksjon og bruk. Då er nok ikkje dette så mykje bedre enn diesel frå nordsjøen. Så du mener at «tøysematte» skal byttes med sprøyt og synsing fra deg? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå