bluecomputermouse Skrevet 2. februar 2019 Del Skrevet 2. februar 2019 (endret) Hei, Overskriften er delt opp for å unngå at arbeidsgiver skal finne denne tråden da situasjonen fortsatt er veldig betent. Jeg startet i ny jobb i desember. Det var veldig mye å sette seg inn i. Og jeg hadde vært veldig ærlig angående hva jeg kunne og ikke kunne under intverjuet som landet meg jobben. Uansett, halvveis ute i januar fikk jeg en melding i kalenderen min. Min overordnede ville ha en seksukers "uformell samtale" for å høre hvordan jeg trivdes i den nye jobben. I starten av samtalen ble jeg beroliget om at dette "ikke var noen agenda". Vi skulle bare ha en rolig samtale. Ikke lenge etter ble jeg fortalt at alt gikk IKKE bra, jeg hadde gjort MANGE feil, og de kunne rett og slett ikke ha meg ansatt lengre. Jeg fikk valget mellom å si opp selv og få 2 måneders lønn, eller få sparken. Jeg fikk lov til å ta resten av dagen, samt den påfølgende dagen fri. Resten av dagen brukte jeg på å saumfare advokater. Jeg fikk til et møte med en advokat som veiledet meg videre. Iløpet av helga fikk jeg spørsmål på mail fra min overordnede om jeg hadde tenkt på "tilbudet". Dette var tross alt "Min eneste sjanse til å gå ut av jobben med hodet hevet og med en lønn over det jeg kunne kreve". Mailen slo også fast at jeg hadde færre rettigheter iom at jeg var i prøveperioden. Jeg svarte at jeg fant begrunnelsen usaklig og at jeg kom på jobb igjen til uka. Da jeg var tilbake ble jeg igjen kalt inn på kontoret. Jeg skal ikke dvele for mye ved hva som ble sagt. Min overordnede forsøkte å gi meg en skriftlig advarsel, jeg nektet å ta imot og ba personen sende den til meg på epost (den ble aldri sent). Jeg ble også lovet å få dekket advokatomkostninger rundt saken. Etter dette ble alt lagt til rette for meg. Personer i arbeidslokalet ble omrokkert for å bedre tilpasse meg min arbeidshverdag. Jeg fikk opplæring i de progammene jeg hadde problemer med. Jeg blir fulgt opp med møter og tilbakemeldinger. MEN! Jeg har fått frem til onsdag til uka (førstkommende) til å bevise at jeg kan gjøre jobben og holde tidsfrister, ellers blir det et drøftelsesmøte med mulighet for oppsigelse. Etter alt som har skjedd (alt dette har skjedd i løpet av 9 dager) har jeg blitt knekt fysisk og psykisk. Jeg har hatt et konstant adrenalin-rush som har gitt meg veldig mye ekstra energi for å takle motgangen jeg har møtt. På torsdag måtte jeg gå fra jobb tidligere da jeg ikke klarte å slutte å gråte. På fredag (igår) fikk jeg feber og en sterk hoste. Er det noen der ute som kan gi meg litt veiledning her? Hva tenker dere om situasjonen og hva synes dere jeg burde gjøre? Endret 2. februar 2019 av bluecomputermouse Lenke til kommentar
plankeby Skrevet 2. februar 2019 Del Skrevet 2. februar 2019 (endret) Er du organisert i en fagorganisasjon? Da kan du søke hjelp/råd der. -Det beste tipset. Er det HMS/HMR reprersentanter på arbeidsplassen, hør med dem. Er det verneombud på jobben, hør med personen. En sak har normalt alltid to sider, selv om en side kan være tynn/dårlig. Arbeidslivet er tøft i dag, nesten mer tøft i det offentlige enn privat. Du må også være 100% ærlig med deg selv om du har lavere arbeidskapasitet enn det andre har på ditt felt. Har jobbet i mange år og ser at det er slutt på tiden da arbeidsgiver prøvde å tilpasse og gjøre noe ekstra for å holde på folk, så lenge det finnes andre som vil søke på den stillingen man selv sitter i, kan arbeidsgiver velge å være mer kynisk. Normalen er at man får litt tid til å vise at man er strukturert og disiplinert til å makte det som er normaltrykket på arbeidet man har. I opplæringsperioden/prøveperioden (som er vanlig å ha på 3-6 mnd) er man mer sårbar for å miste jobben, arbeidsgiver kan bli usikker på å ha en som i de første måneder ikke viser ekstra kapasitet. Dette selv om man får kriser i eget liv m.m. Jeg har ikke andre innspill enn dette. Andre kan kanskje si noe mer. Lykke til Endret 2. februar 2019 av plankeby 2 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Mnmu8bXnRB Skrevet 3. februar 2019 Del Skrevet 3. februar 2019 Det første jeg tenker er hvorfor du ønsker å fortsette i jobben når du får en slik beskjed? Personlig hadde jeg takket for meg, så sant det ikke var den eneste jobben i verden og du var desperat etter å beholde den. Ellers ville jeg hørt med en moderator om du kan flytte denne tråden til "Andre jobber". Føler dette er et underforum som forsvinner litt. Du får sikkert flere nyttige svar der. Forstår godt at du har fått deg en knekk. Har ikke annet å bidra med enn å si lykke til! Lenke til kommentar
Reg2000 Skrevet 3. februar 2019 Del Skrevet 3. februar 2019 Med tanke på det stillingsvernet norske arbeidstakere har er det vel ikke så veldig overraskende at arbeidsgiveren benytter de mulighetene som prøveperioden gir ham? Utfra det du selv sier har du ikke helt mestret jobben og gjør mange feil. Det er vel ikke helt unaturlig at sjefen reagerer på det? Du bør kanskje tenke litt positivt på det å si til deg selv at tross alt var det noe ved deg som fikk denne arbeidsgiveren til å ta sjansen på deg selv om du ikke helt hadde de riktige kvalifikasjonene. Da er det kanskje det beste å slutte der og skaffe litt mer erfaring i en annen jobb? Tror ikke du oppnår noe med å bruke mye penger på advokater for å holde på jobben når du selv sier at du ikke helt mestrer den. 1 Lenke til kommentar
missi Skrevet 3. februar 2019 Del Skrevet 3. februar 2019 (endret) Måten arbeidsgiver har kommunisert på (slik det fremstår her) virker som om noen ønsker å bli kvitt deg uansett. Da ville jeg vurdert om det var en plass jeg ville fortsette å gå på jobb. Livet er for kort til å jobbe en plass en blir behandlet som søppel. Når det er sagt, hva anser du dine muligheter for å finne en ny jobb for å være? Hvor avhengig er du av denne jobben? Er dette din først jobb? Det er veldig mye hvis om og men her for at en skal kunne gi gode råd. Edit: Fant tråden der du diskuterte om du skulle ta denne jobben. På veldig tynt grunnlag vil jeg si at du muligens må jobbe med å stå opp for deg selv og ikke la deg bli tråkket på. Den forrige arbeidsgiveren utnyttet deg, denne legger opp til å gjøre det samme. Ikke fin deg i tull! Få noen du stoler på til å gi deg en ærlig tilbakemelding på dine styrker og dine svakheter. Så tar du og sørger for å være stolt over dine styrker, og jobber med en svakhet om gangen. Og så lenge du blir litt bedre på svakhetene og og om igjen over tid så er du på rett vei. Finn også ut hva som er dine største faglige styrker og bruk dem for alt det er verdt! Men aller viktigst, ikke la deg kue! Endret 3. februar 2019 av missi 1 Lenke til kommentar
bluecomputermouse Skrevet 3. februar 2019 Forfatter Del Skrevet 3. februar 2019 (endret) Hei igjen, Da jeg fikk denne jobben var dette en stor mulighet for å komme meg "videre" i yrket og også få mer kunnskap som igjen kan gi meg bedre betingelser for å få en bedre jobb. Utvikling er altså stikkordet her. Jeg har også fått inntrykk av at arbeidsgiver allerede har bestemt seg angående min fremtid i firmaet. Planen var at en annen person skulle bli ansatt samtidig med meg og slik lette på trykket på den eneste andre utvikleren som allerede er nedlesset med arbeid i firmaet. Nå takket denne personen dessverre nei til stillingen og jeg blir da sittende som en byrde da utvikleren nå ikke bare er overarbeidet men også har en person å lære opp i tillegg (meg). Jeg er veldig nervøs for å gå på jobb imorgen. Ifølge en ny "kontrakt" så har jeg mandag og tirsdag på å "bevise" at jeg kan det jeg skal, med påfølgende møte på onsdag hvor mine 3 dager bli evaluert. Deretter blir det tatt en beslutning om de skal utføre et drøftelsesmøte som igjen kan resultere i oppsigelse. Jobben er jo vanskelig, selvfølgelig, men jeg har planer om å bli god. Men 6 uker er ikke i nærheten av god nok tid på å sette seg inn i rutiner og nye programmer osv. Men det var altså fristen jeg ble gitt. Prøveperioden min er på 6 måneder forøvrig. Nå virker det som om de allerede har tatt en avgjørelse om å avslutte arbeidsforholdet mitt. Og ja jeg har blitt pusha mye rundt, i min forrige jobb også, så nå har jeg liksom fått nok. Jeg nekter å gi meg uten kamp. Jeg er blitt gitt en stor sjanse da jeg fikk jobben, og de visste - utifra hva de fikk vite under intervjuet og via søknaden og CVen - hva de kunne forvente, og de har til og med lønnet meg deretter, og allikevel skal de altså kvitte seg med meg så fort... Det som skjer nå er at jeg skal utføre mine vanlige arbeidsoppgaver i min nye jobb på mandag og tirsdag, med rutiner som jeg fortsatt jobber med å komme inn i, med arbeidsverktøy som jeg fortsatt blir kjent med, samtidig som arbeidsgiver går alt i sømmene for å forhåpentligvis bli kvitt meg. Så ganske mye press med andre ord. Har planer om å begynner å søke meg ny jobb, men inntil da er jeg avhengig av en inntekt. Jeg brukte faktisk 6 mnd på å finne med en ny jobb. Så jeg er i en ganske kjip situasjon nå. Endret 3. februar 2019 av bluecomputermouse Lenke til kommentar
Reg2000 Skrevet 3. februar 2019 Del Skrevet 3. februar 2019 Og ja jeg har blitt pusha mye rundt, i min forrige jobb også, så nå har jeg liksom fått nok. Jeg nekter å gi meg uten kamp. Jeg er blitt gitt en stor sjanse da jeg fikk jobben, og de visste - utifra hva de fikk vite under intervjuet og via søknaden og CVen - hva de kunne forvente, og de har til og med lønnet meg deretter, og allikevel skal de altså kvitte seg med meg så fort... Det kan fort ende med at du taper mer enn bare jobben ved å ta denne "kampen". 1 Lenke til kommentar
bluecomputermouse Skrevet 3. februar 2019 Forfatter Del Skrevet 3. februar 2019 Det kan fort ende med at du taper mer enn bare jobben ved å ta denne "kampen". Kan du være mer spesifikk? 1 Lenke til kommentar
Emsal Skrevet 3. februar 2019 Del Skrevet 3. februar 2019 Det er en kjip situasjon. Men synes du skal stå på ditt og fighte. Arbeidsgiver ser ut til å ha gjort en tabbe. Dette skal ikke gå utover deg mener nå jeg. Det er en grunn til at arbeidstakere har gode rettigheter. Han visste hva han gikk inn i når han signerte deg. Du var en investering som feilet. Dette bør arbeidsgiver kompansere for og ikke leke med livet ditt. 1 Lenke til kommentar
Tastaturskriver Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Han visste hva han gikk inn i når han signerte deg. Du var en investering som feilet. Dette bør arbeidsgiver kompansere for [...] Hva mener du med dette? Så vidt jeg kan lese har TS blitt tilbudt en kompensasjon for at begge parter skal gå videre. 2 Lenke til kommentar
Svein M Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 (endret) Om du sier opp selv så får du ikke dagpenger første 8 uker. Så slik sett er det bedre å få oppsigelse. Jeg ville stått i jobben og gjort det så godt som mulig så lenge du får være der. Enten vil du da få beholde jobben eller du blir til slutt få en oppsigelse. Ikke tenk på det som verdens undergang. Du kan få ny jobb en annen plass senere. Høres positivt ut at de gir opplæring og at det mer blir lagt til rette for deg. Endret 4. februar 2019 av Svein M 1 Lenke til kommentar
onkel_jon Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Om du sier opp selv så får du ikke dagpenger første 8 uker. Så slik sett er det bedre å få oppsigelse. Jeg ville stått i jobben og gjort det så godt som mulig så senge du får være der. Enten vil du da få beholde jobben eller du blir til slutt få en oppsigelse. Ikke tenk på det som verdens undergang. Du kan få ny jobb en annen plass senere. Nå får han jo 2 måneders lønn uansett hvis han velger å si opp og det er bedre enn å få dagpenger som er vel rundt 60% av det man tjente, annet problem hvis han blir så får han et veldig anstrengt forhold med sjefen evt andre ansatte som kanskje har sagt ifra til sjefen at personen gjør en dårlig jobb, tror det lureste i første omgang er bare å gå til fast legen sin si at man føler fysisk nede pga stress på jobben og kreve å få kanskje en måned eller to sykemelding, såvidt jeg vet så kan man ikke få sparken hvis man er sjukemeldt i mindre enn et år 1 Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Om du sier opp selv så får du ikke dagpenger første 8 uker. Så slik sett er det bedre å få oppsigelse. Jeg ville stått i jobben og gjort det så godt som mulig så lenge du får være der. Enten vil du da få beholde jobben eller du blir til slutt få en oppsigelse. Ikke tenk på det som verdens undergang. Du kan få ny jobb en annen plass senere. Høres positivt ut at de gir opplæring og at det mer blir lagt til rette for deg. To mnd med lønn er mer lønnsomt enn 8 uker på dagpenger da. Lenke til kommentar
Svein M Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 (endret) Jeg tror disse 8 ukene kommer etter de månedene med lønn. Slik at det blir 8 uker uten inntekt, om han ikke finner annen jobb innen den tid. Har du muligheter for å gå tilbake til tidligere jobb så bør det også vurderes. Endret 4. februar 2019 av Svein M Lenke til kommentar
Emsal Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Hva mener du med dette? Så vidt jeg kan lese har TS blitt tilbudt en kompensasjon for at begge parter skal gå videre. Hvordan kan 2 mnd med lønn kompansere for at han sa opp en trygg jobb for å ta denne? Lenke til kommentar
missi Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Kan du være mer spesifikk?det er ekstremt mentalt slitsomt å stå i konflikt på jobb. Du mister fort din fysiske og psykiske helse. 2 Lenke til kommentar
Stvgr Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Kjipt å høre dette, OP, da jeg hadde forhåpninger om at du hadde funnet en bedre arbeidsgiver denne gang. Jeg synes du har gjort klokt i å forhøre deg med advokater og ikke bare finne deg i det arbeidsgiver sier. Vi har tross alt et veldig sterkt stillingsvern i Norge. Etter dette ble alt lagt til rette for meg. Personer i arbeidslokalet ble omrokkert for å bedre tilpasse meg min arbeidshverdag. Jeg fikk opplæring i de progammene jeg hadde problemer med. Jeg blir fulgt opp med møter og tilbakemeldinger. For meg høres dette ut som arbeidsgiver prøver å dokumentere saklig grunn til oppsigelse. Jeg tipper de vil slite med å kunne dokumentere noe sånt, så lenge du oppriktig gjør det du kan for å lære deg jobben. Alternativt må de dokumentere at det ikke er behov for din stilling lenger, og det virker det jo heller ikke som de kan. Allikevel vil jeg råde deg til å tenke nøye gjennom hva du selv ønsker. Det er selvfølgelig ønskelig å ha et arbeidsforhold på CV-en som varer litt mer enn tre måneder med tanke på fremtidige jobbmuligheter. Samtidig er det en utrolig kjip situasjon å være i, og sikkert tøft å motivere seg for å gå på jobb. Lenke til kommentar
aomt Skrevet 4. februar 2019 Del Skrevet 4. februar 2019 Gjør du mange feil/jobber vesentlig dårligere enn alle andre, så er det lett å få sparken, vil eg si. Der er JOBB og ikkje skule/uni. Arbeidsgiver skal ikkje bruke flere månader/år på å lære deg ting og betale lønna di samtidig. Husk, at når du "lærer", så skaper ikkje du noe for firmaet. Samtidig som de må bruke ressurser (ansatte) på å lære deg opp, rette opp dine feil. Selvfølgelig kan vi snakke om "du blir god og kommer til å skape"... Men det er jo berre spekulasjoner. Er det noe du virkelig ønskjer å beholde, så kan du foreslå å jobbe som lærling i 6 månader uten lønn (eller få 2 månads lønn og jobbe grattis ellers), f.eks?Det å "krangle" til å beholde jobben er ikkje noe eg ville gjort i alle fall. Mest sansynlig så kommer ikkje du til å trives. Gjør du noe feil, så blir du minnet på det hele tiden, istedenfor at sjefen berre overser det. Ganske logisk også da. Lenke til kommentar
PgUp Skrevet 6. februar 2019 Del Skrevet 6. februar 2019 (endret) 6 uker er ekstremt kort tid. Spesielt hvis du er uerfaren og skal sette deg inn i noe så komplisert som utvikling. Føler arbeidsgiver har gjort en tabbe, som du sier skulle de ha ansatt 2 personer. Imo har arbeidsgiver gjort en tabbe og du må nok betale for den. Men det går nok bra. Du vil finne en jobb som passer deg. Bedre å jobbe et sted du trives. Jeg ville nok ikke slitt med ut 2 måneder i en jobb jeg ikke trives. Bedre da å søke ny jobb og heller glemme den forrige. Trenger ikke føre den opp på cv engang. Endret 6. februar 2019 av PgUp 1 Lenke til kommentar
bluecomputermouse Skrevet 20. februar 2019 Forfatter Del Skrevet 20. februar 2019 (endret) Hei, jeg lovte å holde dere oppdatert, så here goes. Som sagt ble jeg lovet å få dekket advokatomkostninger rundt saken av min overordnede. Da personen sendte meg en e-post og ba meg sende hen advokatregningen privat slik at hen kunne godkjenne den, forstod jeg at noe rart var på gang: Jeg tenkte først at hen sannsynligvis prøvde å skjule hele saken for de andre i firma. Derfor, når hen ringte meg igjen på slutten av dagen etter møtet vårt og sa hen bare ville dekke advokatregningen opp til en viss sum, sa jeg "Hvis det er vanskelig for deg å dekke dette alene kan jeg godt sende regningen på e-post med de andre sjefene på kopi så kan dere spleise". Noen dager senere fikk jeg og de andre i firma en fellesmail om at denne personen (min overordnede) hadde sagt opp sin stilling og ville kun jobbe i to uker til. Personen er nå ute av firma. Min tanke er da: Har denne personen opptrådd så feil i denne saken og lagt til rette for et potensielt søksmål som kan skade firma at de valgte å gi personen sparken? Kanskje de sa "Du kan si opp selv nå, eller vi kan ta et drøftelsesmøte hvorpå vi deretter sier deg opp." Men jeg har vært i et møte nå nylig med en av sjefene. Her spurte jeg spesifikt om min overordnede som nå hadde sluttet i jobben, hadde gjort denne prosessen på egenhånd. Jeg fikk beskjed om at "nei det hadde hen ikke". De andre sjefene hadde vært bak personen hele tiden. Noe jeg har litt vanskelig for å tro, når jeg tar hele prosessen og utfallet i betraktning. Jeg sa jeg ville legge alle kortene på bordet, og håpet derfor de ville gjøre det samme: Jeg er nå på utkikk etter en ny jobb. Jeg liker meg ikke lenger i min nåværende jobb. Det er en psyikisk belastning å komme på arbeid. En arbeidsplass som jeg tidligere jobbet hardt for å sette meg inn i, hadde jeg nå mistet fullstendig motivasjon for. Jeg stoler ikke på sjefene, spesielt nå som de hevder å være enig i min tidligere overordnedes beslutning om å si meg opp etter 6 uker. Jeg er blitt sykemeldt enda en gang etter jeg ble bedt om å si opp. Å være på kontoret føles som å bære en 50 kilos sekk på ryggen. Jeg ba dem også gi neste person som kommer inn i firma en bedre sjanse enn jeg fikk. Nå er det jo for sent for min del, men de kan i det minste ta lærdom av det. "Og forresten", sa jeg "det kommer en advokatregning til. Jeg var nemlig innom to advokater dagen etter jeg ble bedt om å si opp. Jeg ville være sikker på at jeg hadde en god sak." Denne skulle også bli dekket, heldigvis. Men, ifølge sjefen, hadde jeg ikke blitt bedt om å si opp. Dette var visstnok bare tull. "Det går fint", sa jeg "Jeg har alt skriftlig i en epost." Der står det at dette var min eneste sjanse til å gå fra firma med hodet hevet og med lønn utover det jeg kan kreve. Det står også at dersom jeg nektet å si opp ville jeg bli kalt inn på drøftelsesmøte og deretter bli sagt opp. Noe som igjen gjør at jeg tviler på at de har samarbeidet om dette. Personen vet ikke engang hva slags meldinger som er blitt utvekslet på e-post. Jeg ga sjefen beskjed om at, siden jeg ikke bare kan gå på dagen da jeg er avhengig av inntekt, blir jeg værende i jobben inntil jeg har fått meg en ny jobb, Jeg sa også at, dersom de mente jeg var underkvalifisert for jobben, så må de ta mye av skylden da jeg har vært helt ærlig om hva jeg kan og ikke kan under intervjuprosessen. Jeg sa ikke dette høyt, men dersom vi ikke kan bli enige og de velger å gi meg sparken basert på de neste ukene/månedene, så blir vi nødt til å la et upartisk organ få et innblikk i saken og deretter avgjøre hva som skjer videre. Uansett kommer jeg ikke til å gi meg i denne saken. Endret 20. februar 2019 av bluecomputermouse 8 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå