Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

For 15 år siden ble jeg og 2 andre personer dømt for svindel.


Primusvera

Anbefalte innlegg

Du får deg lønnet arbeid igjen (du fikk jo til og med to stk. tidligere, så det bør være overkommelig) og etter noen måneder tar du kontakt med banken og hører om de kan vurdere å splitte gjelden i tre deler. Du har da vist at du har betalingsvilje og -evne, og jeg mener du da stiller sterkere i forhandlingene, slik noen andre også nevnte. 

 

Det er mulig jeg tar feil, men min erfaring er at det er vanskeligere å forhandle om gjeld som betjenes, altså at man betaler ned på den, eller blir trekt såpass mye av namsmannen at det ikke vil være mer å hente for kreditor ved å inngå andre avtaler.

 

Mitt personlige råd ville være å betale så lite som mulig, helst ingenting, inntil en avtale er i orden.

 

Man kan vel anta at det beregnes forsinkelse-rente på dette, jeg gidder ikke slå det opp, men det er vel minst 9% nå, som utgjør over 200 000,- i året på 2.5 mill. Rentene dekkes vanligvis før hovedstol, så man skal betale bra mye før gjelden faktisk reduseres.

 

Løsningen her må være å få til en avtale med kreditor, muligens at renter ettergis, og en rentefri betaling av et visst beløp over en periode på noen år eller lignende, som anses som endelig oppgjør?

 

Eventuelt forsøke å få hjelp til å søke om gjeldsordning på nytt etterhvert?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har du vært i kontakt med gjeldsrådgiver i kommunen du bor?

 

Du nevner at du ventet tre år for å søke gjeldsordning, men fikk avslag, veldig generelt hva begrunnes avslaget med?

 

Det er jo slik at dersom en større del av gjelden stammer fra straffbare forhold som er avgjort ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknad leveres, så vil det være støtende med en gjeldsordning, men etter tre år skal det likevel være mulig?

 

Du står vel fritt til å søke på nytt, dess eldre gjelden blir, dess enklere er det som oftest å få til en ordning, både utenomrettslig og gjennom tvungen gjeldsordning.

 

Jeg har selvfølgelig snakket med gjeldsrådgiver, det var vedkommende som foreslo å søke gjeldssanering. Jeg søkte gjeldssanering i 2012.

Lenke til kommentar

Nei, men det var også litt av poenget mitt. Du ønsket ikke å jobbe, fordi du med trekk ville betale ned på de to andres gjeld. Mitt regnestykke viser at du mest realistisk ikke vil dekke selv din egen andel av gjelden en gang. Dermed faller argumentet "jeg vil ikke jobbe for da må jeg betale for de andre" bort. Det som gjenstå er da at "jeg vil ikke jobbe fordi jeg uansett ikke vil bli gjeldsfri - jeg vil ikke gjøre en innsats en gang."

 

Beklager at jeg høres litt frekk ut, men etter å ha jobbet 12 år med å kreve inn penger (og tilstå gjeldsordning) vet jeg at det ofte er mye lettere å finne gode argumenter for hvorfor man ikke skal starte å gjøre opp gjelden enn motsatt. Jeg prøver å motbevise dine argumenter for å forsøke å snu innstillingen din. Husk at det stort sett kun er deg som kan hjelpe deg selv. 

 

Når det er sagt: Du er varig ute av stand til å gjøre opp gjelden din. Det er ett av vilkårene for å få gjeldsordning. Andre vilkår er at det ikke må være støtende. Støtendebegrepet er ikke helt lett å få grep på, heller ikke hos namsmannen. Argumenter mot deg, er at det ikke skal være lett å få ettergitt gjeld som stammer fra en straffbar handling. Argumenter som taler for deg er at det begynner å bli lenge siden og grunnen til svindelen var en patologisk spilleavhengighet. Hvis du i tillegg krydrer dette med et ektefølt ønske om å gjøre alt du kan (inkludert å ta arbeid) for å bidra til å begynne nedbetalingen så smått, kan det være grunnlag for å få åpnet for gjeldsforhandlinger. 

 

Retten tok ingen hensyn til det at jeg var spilleavhengig, det ble ikke nevnt i dommen engang. Det viktigste for meg er ikke å få gjeldssanering, men at skyldig beløp blir delt på tre, slik at jeg får betalt på gjelden min, uten å være ansvarlig for det de andre skylder.

 

Hvorfor fortsetter du å påstå at det er andres gjeld?  Det er faktisk din gjeld og du startet tråden med å forteller oss at du heller ikke vil betale "din andel".  

 

Jeg har aldri sagt at jeg ikke vil betale ned min andel.

 

Det er mulig jeg tar feil, men min erfaring er at det er vanskeligere å forhandle om gjeld som betjenes, altså at man betaler ned på den, eller blir trekt såpass mye av namsmannen at det ikke vil være mer å hente for kreditor ved å inngå andre avtaler.

 

Mitt personlige råd ville være å betale så lite som mulig, helst ingenting, inntil en avtale er i orden.

 

Man kan vel anta at det beregnes forsinkelse-rente på dette, jeg gidder ikke slå det opp, men det er vel minst 9% nå, som utgjør over 200 000,- i året på 2.5 mill. Rentene dekkes vanligvis før hovedstol, så man skal betale bra mye før gjelden faktisk reduseres.

 

Løsningen her må være å få til en avtale med kreditor, muligens at renter ettergis, og en rentefri betaling av et visst beløp over en periode på noen år eller lignende, som anses som endelig oppgjør?

 

Eventuelt forsøke å få hjelp til å søke om gjeldsordning på nytt etterhvert?

 

Her kan ikke jeg selv bestemme hvor mye jeg vil bli trukket hver måned.

 

 

Endret av Omnia vincit amor
Lenke til kommentar

Det er ikke helt riktig at man ikke har insentiver for å tjene penger i det hele tatt. Så lenge man er i jobb med noenlunde inntekt, vil man som sagt sitte igjen med kr 8.658 etter at skatt og husleie er betalt. Dette er trolig noen tusen mer enn hva NAV sosial vil betale deg ut. Også som sagt: Med en inntekt på over ca 300.000 vil en faktisk reellt nedbetale noe av den gjelden man har.

Ikke glem 8,75% forsinkelsesrente.

 

Det er ca. 14 000 kr i måneden bare i renter.

Lenke til kommentar

Kr 8650 i måneden pluss husleie er utgangspunktet. Det er sjeldent noe problem å "prute" denne satsen opp dersom du ringer og står på litt, litt avhengig av hvilken namsmann og saksbehandler det er snakk om. Det er jo knapt mulig å leve for.

 

Dersom du jobber kan du også prøve å bli enig med kreditor om at du skal beholde en viss prosentsats, slik at alt over 8650 ikke avkortes krone for krone. Dette for å ha et insentiv for i det hele tatt å jobbe. Slik gjør man det med gjerne overtid.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Retten tok ingen hensyn til det at jeg var spilleavhengig, det ble ikke nevnt i dommen engang. Det viktigste for meg er ikke å få gjeldssanering, men at skyldig beløp blir delt på tre, slik at jeg får betalt på gjelden min, uten å være ansvarlig for det de andre skylder.

 

Men hvis det er syv år siden dommen, tenker jeg det er greit å søke på nytt. Gjelden har blitt mye eldre, kreditor har antakeligvis begynt å innstille seg på at dette kravet ikke kan dekkes. Man kan begynne å ane at kravet ikke noensinne vil bli innbetalt, så da kan man like gjerne starte en prosess for å få avsluttet saken. Jeg er ikke helt oppdatert på rettspraksis, men jeg vet at man i noen tilfeller har lagt til grunn at spilleavhengighet har virket formildende. Andre ganger har det ikke spilt noen rolle. 

 

Ikke glem 8,75% forsinkelsesrente.

 

Det er ca. 14 000 kr i måneden bare i renter.

Ja, men renter er også en del av gjelden. For banken som får f eks 3500 kr/mnd spiller det egentlig ikke så stor rolle om det skal dekke post 1 eller post 2 i regnskapet - de får i det minste inn penger.

 

 

Endret av Omnia vincit amor
Lenke til kommentar

Jeg har aldri sagt at jeg ikke vil betale ned min andel.

 

Jo det er nettopp det du hele tiden sier. Du har fått gjentatte ganger beskjed om at din "andel" er opptil HELE beløpet hvis de andre ikke betaler. Dere er dømt til solidarisk ansvar. Du kan gjerne være uenig i dommen, men det toget gikk for 15 år siden. Din andel er altså mellom 0,- og 2,5 millioner, avhengig av hvor mye de andre klarer å betale. 

 

Dette må du snart rett og slett akseptere snart. 

 

 

Ikke glem 8,75% forsinkelsesrente.

 

Det er ca. 14 000 kr i måneden bare i renter.

 

Ikke nødvendigvis. Renter må faktisk idømmes. Tidligere var politiet temmelig slappe på dette punktet. De glemte som regel å inkludere det i påstanden, og da ble det ikke idømt. I tillegg ble det også bevisst utelatt fordi beløpene ble for store, dette gjøres fortsatt. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hei. Jeg er 50 år gammel. Og uten utdannelse. Jeg må derfor ta de jobbene ingen andre vil ha, dvs. lavt lønns arbeid. Jeg har ikke lyst til å bruke resten av livet mitt til å betale ned andres gjeld. Er det så vanskelig å forstå?

Jeg sitter i andre enden av din situasjon.

Jeg er lurt inn i andre sin gjeld hvor skyldner gjør som deg og innfinner seg med å ikke arbeide slik at livsoppholdet til den andre betales av nav mens jeg er nødt til å betjene både mitt eget opphold og gjelden.

 

Dette oppleves forferdelig trist og urettferdig pgså for oss kreditorer, spesielt når skyldner kan misbruke systemet ved å sabotere sin egen økonomi inntill man kvalifiserer til sanering.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ikke nødvendigvis. Renter må faktisk idømmes. Tidligere var politiet temmelig slappe på dette punktet. De glemte som regel å inkludere det i påstanden, og da ble det ikke idømt. I tillegg ble det også bevisst utelatt fordi beløpene ble for store, dette gjøres fortsatt. 

Det høres ut som en vandrehistorie at man "vanligvis" glemte dette. Hørte vel om én advokat én gang i løpet av studietiden som hadde glemt å be om saksomkostninger, mulig det var Per Danielsen. Vet ikke hvorfor politiet skulle være noe dårligere på dette, uten forsinkelsesrente vil jo pengene bli spist opp av inflasjon også, det blir lønnsomt ikke å betale.

 

Man må jo også få dom for at kravet faktisk skal betales, og ikke bare for at det eksisterer også. 

Endret av coffeee
Lenke til kommentar

Jeg er en kvinne, og ikke mann. Og problemet mitt er ikke å betale tilbake det JEG er skyldig, men du synes det er rimelig å betale tilbake det de ANDRE to er skyldig i tillegg? 

Det blir egentlig litt ironisk og snakke om hva som er "rimelig" å gjøre i en slik sammenheng. Hva jussen sier vet jeg ikke, men spør du meg personlig så synes jeg den av dere som har økonomisk grunnlag skal betale tilbake. Pengene er stjålet og brukt (regner jeg med) og da blir det litt flaut og snakke om hva som er "rimelig" å gjøre i etterkant. 

 

Det høres rart ut forsåvidt ja, men jeg klarer egentlig ikke å bry meg om det. 

 

Når man først snakker om rimelig. Tror du dem som fikk frastjålet pengene synes at dette var "rimelig"? Mener du i etterkant at deres rettigheter står forran offrene?

 

Jeg vet at jeg er litt på sidespor her og dette har ikke mye med juss å gjøre, men jeg blir litt ilter når kriminelle synes synd på seg selv i etterkant og føler seg urettferdig behandlet. Jeg mener dere har gravd deres egen grav og må ta lærdom av dette.

 

Så for andre svare på det som har med juss å gjøre.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det høres ut som en vandrehistorie at man "vanligvis" glemte dette. Hørte vel om én advokat én gang i løpet av studietiden som hadde glemt å be om saksomkostninger, mulig det var Per Danielsen. Vet ikke hvorfor politiet skulle være noe dårligere på dette, uten forsinkelsesrente vil jo pengene bli spist opp av inflasjon også, det blir lønnsomt ikke å betale.

 

Man må jo også få dom for at kravet faktisk skal betales, og ikke bare for at det eksisterer også. 

 

Det er forskjell på saksomkostninger og renter. Og straffesaker så er ikke saksomkostninger så viktig uansett. Forsvarsadvokatenes honorarer har ingenting med dommen å gjøre. 

 

Jeg har hørt fra flere at dette var ganske vanlig "feil" politiet gjorde tidligere. Jeg har selv opplevd det med en erstatning. Da jeg etter 16-17 år fikk erstatningen så fikk jeg bare de lusne 2000,- kronene jeg ble idømt.... Jeg snakket med både S.I. og Tingretten, og de sa at dette var ganske vanlig tidligere. 

 

Husk at erstatningen har forfall 14 dager at dommen er forkynt. Så rentene har liten betydning her. Det er først når folk ikke vil betale frivillig det er en betydning for renter. Det å betale er ikke frivillig, så det er ikke snakk om hva som er "lønnsomt" å gjøre. Betaler man ikke så skal det tvangsinndrives. 

Lenke til kommentar

Ikke nødvendigvis. Renter må faktisk idømmes. Tidligere var politiet temmelig slappe på dette punktet. De glemte som regel å inkludere det i påstanden, og da ble det ikke idømt. I tillegg ble det også bevisst utelatt fordi beløpene ble for store, dette gjøres fortsatt.

Dette gjelder bare for renter påløpt før domstidspunktet. Etter forfallstidspunktet fastslått i dommen påløper det forsinkelsesrente etter loven, det trenger ikke tas med i domsslutningen.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Dette gjelder bare for renter påløpt før domstidspunktet. Etter forfallstidspunktet fastslått i dommen påløper det forsinkelsesrente etter loven, det trenger ikke tas med i domsslutningen.

 

Er du sikker på det? Har du en kilde på det?  Fant dette på SIs sider: "Hvis du som privatperson, foretak eller organisasjon har vært utsatt for en straffbar handling, kan SI kreve inn erstatning som er blitt tilkjent i saken. Vi krever kun inn renter i de sakene der det står i forelegget/domsslutningen at det skal beregnes renter i tillegg til kravet." (min utheving)  

Lenke til kommentar

Det som står i denne linken stemmer ikke overens med det som står i lov om statens innkrevingssentral § 7 og SI-forskriften § 3.

 

Hadde det vært slik at SI ikke krevde inn forsinkelsesrenter selv om dette er noe man hadde hatt krav på, ville det jo vært dumt å bruke SI som innkrever, da kan man like gjerne gjøre det selv eventuelt bruke vanlig namsmann.

Endret av coffeee
Lenke til kommentar
Jeg vet ikke hva som er grunnlaget for denne praksisen, men hvis man krever inn selv kan man kreve renter etter forsinkelsesrenteloven § 2.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det som står i denne linken stemmer ikke overens med det som står i lov om statens innkrevingssentral § 7 og SI-forskriften § 3.

 

Hadde det vært slik at SI ikke krevde inn forsinkelsesrenter selv om dette er noe man hadde hatt krav på, ville det jo vært dumt å bruke SI som innkrever, da kan man like gjerne gjøre det selv eventuelt bruke vanlig namsmann.

 

 

 

Jeg vet ikke hva som er grunnlaget for denne praksisen, men hvis man krever inn selv kan man kreve renter etter forsinkelsesrenteloven § 2.

 

 

Veldig interessant. Skulle gjerne visst hvorfor SI gjør dette. Det er jo ingen annen logisk grunn enn at de har en hjemmel for det. SI har jo faktisk plikt til å inndrive disse kravene, og skadelidte har jo ifølge dere to krav på renter. Hvorfor velger da SI å ikke inndrive hele kravet? Det er jo bare skadelidte som kan frafalle hele eller deler av kravet. 

 

Veldig snodig. Lurer på om ikke jeg skal sende en mail til SI for å høre om de har en forklaring. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...