For 15 år siden ble jeg og 2 andre personer dømt for svindel.

[PgUp]

Det er akkurat det beløpet NAV ville ha betalt.

Håpløst. Virker fremdeles som du kun tenker på deg selv. Ikke viktig for deg å betale ned gjeld og gjøre opp for deg. Husk at du også gir samfunnet noe ved jobben i seg selv. Alt handler ikke om penger som det virker som det kun er det du bryr deg om, og ditt eget egoistiske syn på "rettferdighet". 

 

Kjipt å leve slik. 

Endret 1. februar 2019 av PgUp

[Legalia]

Det er akkurat det beløpet NAV ville ha betalt.

 

Da bor du i en gavmild kommune! NAV sosial sin gjeldende sats er kr. 6150, 2508 kroner mindre enn hva du ville sittet igjen med ved jobb. Når inntekten er såpass lav, vil de 2508 kronene spille stor rolle. Det er 30.000 kroner i året mer å rutte med. 

 

https://www.nav.no/380109/veiledende-retningslinjer-for-%C3%B8konomisk-st%C3%B8nad

[Primusvera]

Nå er det sånn at man ikke er fritatt trekk i «lønn» om man mottar uføretrygd. De kan trekke fra den også.

 

Til avslaget på gjeldssanering: gjeldsordningsloven sier at du skalv ære varig ute av stand til å betale gjelden din og at du skal utnytte ditt fulle inntektspotensiale. Det siste har du ikke gjort og derfor får du avslag.

 

Har du sjekket om de andre to trekkes noe? Om gjelden fortsatt er på 2,5 mill? Det kan være at den er blitt lavere med innbetalinger og at de to som nå er uføre sitter og betaler «din del» av gjelden.

 

Du sluttet i jobbene du hadde fordi du endte med å betale gjelden du selv har påført deg. Hadde du ikke gjort det, så hadde gjelden vært betydelig lavere nå og du hadde vært nærmere målet om å «leve som alle andre».

 

Kort oppsummert: du gjorde noe ulovlig, ble straffet og dømt til å betale tilbake, du ønsker ikke betale tilbake og jobber derfor ikke. Altså nekter du deg selv å komme tilbake til den hverdagen du drømmer om. Ved å jobbe beinhardt i noen år, har du sjansen til å være både gjeldfri og tjene penger.

 

Anonymous poster hash: 85436...036

 

Jeg ønsker å betale tilbake pengene jeg har svindlet, men ønsker ikke å være gjeldsslave for alltid, bare for å hjelpe de andre to ut av uføret. 

[nomore]

Vel - det burde du kanskje tenkt over tidligere?

 

Som Krikkert uansett har poengtert, du kan fortsatt kreve tilbake 2/3 av beløpet fra de andre, dersom de har mulighet for å betale noe.

[Zork]

Håpløst. Virker fremdeles som du kun tenker på deg selv. Ikke viktig for deg å betale ned gjeld og gjøre opp for deg. Husk at du også gir samfunnet noe ved jobben i seg selv. Alt handler ikke om penger som det virker som det kun er det du bryr deg om, og ditt eget egoistiske syn på "rettferdighet". 

 

Kjipt å leve slik. 

 

Det må da være lov å rette på en faktaopplysning når en annen debattant påstår noe som er feil, uten at det skal resultere i en "tsk, tsk... du tenker bare på deg selv.. *smh*"?

[AnonymDiskusjon]

Jeg ønsker å betale tilbake pengene jeg har svindlet, men ønsker ikke å være gjeldsslave for alltid, bare for å hjelpe de andre to ut av uføret.

Men slik er du dømt og om du tar den straffen, så går det fortere mot det du ønsker deg. Om du skal droppe alt fordi ikke vil betale dette, så straffer du deg selv, ingen andre.

 

Og jeg ville sjekket hva gjelden er på per i dag

 

Anonymous poster hash: 85436...036

[Primusvera]

Nå er det sånn at man ikke er fritatt trekk i «lønn» om man mottar uføretrygd. De kan trekke fra den også.

 

Til avslaget på gjeldssanering: gjeldsordningsloven sier at du skalv ære varig ute av stand til å betale gjelden din og at du skal utnytte ditt fulle inntektspotensiale. Det siste har du ikke gjort og derfor får du avslag.

 

Har du sjekket om de andre to trekkes noe? Om gjelden fortsatt er på 2,5 mill? Det kan være at den er blitt lavere med innbetalinger og at de to som nå er uføre sitter og betaler «din del» av gjelden.

 

Du sluttet i jobbene du hadde fordi du endte med å betale gjelden du selv har påført deg. Hadde du ikke gjort det, så hadde gjelden vært betydelig lavere nå og du hadde vært nærmere målet om å «leve som alle andre».

 

Kort oppsummert: du gjorde noe ulovlig, ble straffet og dømt til å betale tilbake, du ønsker ikke betale tilbake og jobber derfor ikke. Altså nekter du deg selv å komme tilbake til den hverdagen du drømmer om. Ved å jobbe beinhardt i noen år, har du sjansen til å være både gjeldfri og tjene penger.

 

Anonymous poster hash: 85436...036

 

Ingen av de har betalt ned noe. Gjelden er den samme.

[nomore]

Øker den ikke med renter?

[Primusvera]

Livsoppholdet reduserer dersom du flytter til et land med lavere kostnadsnivå. Dog kan det være vanskeligere for norsk namsmann å ta utlegg i lønn som betales ut i enkelte andre land.

 

Som nevnt tidligere, så skal du altså sitte igjen med 8658,- kroner i livsopphold, i tillegg til rimelige boutgifter.

De aller fleste klarer helt fint å leve på 2165,- kroner i uken, etter at skatt og husleie er betalt.

 

 

 

Vel nei, den store forskjellen er at det er ulovlig å svindle banken for penger.

Du har begått et lovbrudd med økonomisk vinning, og du er dømt til å betale tilbake pengene dere stjal.

Å ikke klare å betjene gjelden sin er noe annet.

 

 

 

Generelt kan namsmannen ta alle formuesgoder, inkludert lottogevinster, arv, tilbakebetaling av for mye betalt skatt osv.

Det finnes muligheter for å testamentere arv slik at den ikke kan gå til fordel for kreditorene osv.

 

Som det er nevnt flere ganger, det er muligheter for å forhandle med banken, selv om enkelte påstår noe annet.

 

Generelt bør det ha gått noen år, og muligheten for å betale hele kravet bør være liten, men som Krikkert skriver så står altså banken fritt til å gå på en eller alle av de som er dømt til solidarisk ansvar, og de kan også frita, slik at det kan være mulig å få til en avtale med banken om å betale kun din del, ikke de andres, eller kanskje til og med bare deler av din del.

 

 

"Vel nei, den store forskjellen er at det er ulovlig å svindle banken for penger.

Du har begått et lovbrudd med økonomisk vinning, og du er dømt til å betale tilbake pengene dere stjal.

Å ikke klare å betjene gjelden sin er noe annet."

 

Men en som tar opp lån, og ikke betaler pengene tilbake til låntaker. Hva har den personen gjort? Jeg har sonet nesten 2 år i fengsel for det kriminelle jeg gjorde. 

[AnonymDiskusjon]

Ingen av de har betalt ned noe. Gjelden er den samme.

Det vil si at resultatet her er at dere alle vil abonnere unna gjelden og derfor lever «crappy» liv og så skylder på dommen/systemet/de andre?

 

Du er ikke varig ute av stand til å betale og du utnytter ikke ditt fulle inntektspotensiale. Du kan derfor ikke få gjeldsordning og du vil ikke jobbe fordi du da må betale det du har svindlet.

 

Hvor sta skal du være? Skal du nekte deg selv et normalt liv hvor du jobber, betaler skatt og får pensjonspoeng i stedet for å bite i det sure eplet og jobbe, betale skatt og gjeld og slippe å bli minstepensjonist? Alt fordi du ikke vil betale «andres gjeld»?

 

Anonymous poster hash: 85436...036

[Primusvera]

Vel - det burde du kanskje tenkt over tidligere?

 

Som Krikkert uansett har poengtert, du kan fortsatt kreve tilbake 2/3 av beløpet fra de andre, dersom de har mulighet for å betale noe.

 

Veldig naivt å tro at de vil betale meg tilbake, når de ikke vil betale bankene engang.

 

Men slik er du dømt og om du tar den straffen, så går det fortere mot det du ønsker deg. Om du skal droppe alt fordi ikke vil betale dette, så straffer du deg selv, ingen andre.

 

Og jeg ville sjekket hva gjelden er på per i dag

 

Anonymous poster hash: 85436...036

 

Gjelden er det samme som det var. Ingen forandring. Jeg blir årlig minnet på om dette.

 

 

Endret 2. februar 2019 av Omnia vincit amor

[AnonymDiskusjon]

Gjelden er det samme som det var. Ingen forandring. Jeg blir årlig minnet på om dette.

Da ville jeg gjort noe med det så jeg kunne leve normalt. Det er jo det du ønsker?

 

Anonymous poster hash: 85436...036

[Legalia]

Jeg ønsker å betale tilbake pengene jeg har svindlet, men ønsker ikke å være gjeldsslave for alltid, bare for å hjelpe de andre to ut av uføret. 

 

Vel, nå er din andel av gjelden trolig over en million med renter osv. Hvis du kun ser for deg at du skulle betalt din andel, vil det likevel være på greit å starte nedbetalingen nå. Et raskt overslag tilsier at det tar deg litt under 30 år å betale ned din andel (1 million) hvis du betaler kr. 8000 pr. måned. 

[Primusvera]

Det vil si at resultatet her er at dere alle vil abonnere unna gjelden og derfor lever «crappy» liv og så skylder på dommen/systemet/de andre?

 

Du er ikke varig ute av stand til å betale og du utnytter ikke ditt fulle inntektspotensiale. Du kan derfor ikke få gjeldsordning og du vil ikke jobbe fordi du da må betale det du har svindlet.

 

Hvor sta skal du være? Skal du nekte deg selv et normalt liv hvor du jobber, betaler skatt og får pensjonspoeng i stedet for å bite i det sure eplet og jobbe, betale skatt og gjeld og slippe å bli minstepensjonist? Alt fordi du ikke vil betale «andres gjeld»?

 

Anonymous poster hash: 85436...036

 

Hei. Jeg er 50 år gammel. Og uten utdannelse. Jeg må derfor ta de jobbene ingen andre vil ha, dvs. lavt lønns arbeid. Jeg har ikke lyst til å bruke resten av livet mitt til å betale ned andres gjeld. Er det så vanskelig å forstå? 

 

Vel, nå er din andel av gjelden trolig over en million med renter osv. Hvis du kun ser for deg at du skulle betalt din andel, vil det likevel være på greit å starte nedbetalingen nå. Et raskt overslag tilsier at det tar deg litt under 30 år å betale ned din andel (1 million) hvis du betaler kr. 8000 pr. måned. 

 

I følge ditt regnskap så må jeg få utbetalt en lønn som jeg overhodet ikke har mulighet til å få. Du sa 10 000 i husleie, ca. 9000 i livsopphold og 8000 til nedbetaling av gjeld. Det er 27 000 utbetalt i måneden. 

 

I følge ditt regnskap så må jeg få utbetalt en lønn som jeg overhodet ikke har mulighet til å få. Du sa 10 000 i husleie, ca. 9000 i livsopphold og 8000 til nedbetaling av gjeld. Det er 27 000 utbetalt i måneden. 

 

Dessuten hadde jeg kunne forholdt meg til bare min gjeld, og ikke de andres, så hadde jeg fortsatt å jobbe da jeg slapp ut fra soning.

 

 

Endret 2. februar 2019 av Omnia vincit amor

[Frank Drebin]

Primusvera, hva tenker du om følgende løsning?

Du får deg lønnet arbeid igjen (du fikk jo til og med to stk. tidligere, så det bør være overkommelig) og etter noen måneder tar du kontakt med banken og hører om de kan vurdere å splitte gjelden i tre deler. Du har da vist at du har betalingsvilje og -evne, og jeg mener du da stiller sterkere i forhandlingene, slik noen andre også nevnte. Hvorfor skal de forhandle med noen som nesten ikke har betalt noenting?

Hvis de er negative til dette kan du true med å slutte å jobbe igjen, og de vil da få null. 

[0laf]

Har du vært i kontakt med gjeldsrådgiver i kommunen du bor?

Du nevner at du ventet tre år for å søke gjeldsordning, men fikk avslag, veldig generelt hva begrunnes avslaget med?

Det er jo slik at dersom en større del av gjelden stammer fra straffbare forhold som er avgjort ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknad leveres, så vil det være støtende med en gjeldsordning, men etter tre år skal det likevel være mulig?

 

Du står vel fritt til å søke på nytt, dess eldre gjelden blir, dess enklere er det som oftest å få til en ordning, både utenomrettslig og gjennom tvungen gjeldsordning.

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg er 50 år gammel. Og uten utdannelse. Jeg må derfor ta de jobbene ingen andre vil ha, dvs. lavt lønns arbeid. Jeg har ikke lyst til å bruke resten av livet mitt til å betale ned andres gjeld. Er det så vanskelig å forstå?

Ja, det er vanskelig å forstå ar du ikke vil prøve å komme noen vei bare fordi du ikke vil betale andres gjeld som du er en del av. Det er vanskelig å forstå at du ikke vil jobbe og skaffe deg pensjonspoeng. Det er vanskelig å forstå at du er blitt så opphengt i hvem som har ansvar for hva at du rett og slett ikke gidder å jobbe. Det er vanskelig å forstå at du som 50 år, dømt og ferdigsonet ikke klarer å se at dette må du gjennom for å kunne komme videre.

 

Anonymous poster hash: 85436...036

[krikkert]

Jeg mener at du ikke kan bestemme at det skal legges ned trekk i uførepensjonen til de to andre. Du kan selvfølgelig minne banken på at det kan være rom for trekk hos de to andre, men du kan ikke pålegge banken å gå etter dem. Det er kreditor som selv bestemmer hvem de ønsker å gå etter.

Straks du har betalt vil du imidlertid ha et regresskrav mot de to andre, og dette kan du begjære utlegg for. Ditt utlegg kan imidlertid ikke fortrenge skadelidtes utlegg, jf. skadeserstatningsloven § 5-4.

[Legalia]

I følge ditt regnskap så må jeg få utbetalt en lønn som jeg overhodet ikke har mulighet til å få. Du sa 10 000 i husleie, ca. 9000 i livsopphold og 8000 til nedbetaling av gjeld. Det er 27 000 utbetalt i måneden. 

Nei, men det var også litt av poenget mitt. Du ønsket ikke å jobbe, fordi du med trekk ville betale ned på de to andres gjeld. Mitt regnestykke viser at du mest realistisk ikke vil dekke selv din egen andel av gjelden en gang. Dermed faller argumentet "jeg vil ikke jobbe for da må jeg betale for de andre" bort. Det som gjenstå er da at "jeg vil ikke jobbe fordi jeg uansett ikke vil bli gjeldsfri - jeg vil ikke gjøre en innsats en gang."

 

Beklager at jeg høres litt frekk ut, men etter å ha jobbet 12 år med å kreve inn penger (og tilstå gjeldsordning) vet jeg at det ofte er mye lettere å finne gode argumenter for hvorfor man ikke skal starte å gjøre opp gjelden enn motsatt. Jeg prøver å motbevise dine argumenter for å forsøke å snu innstillingen din. Husk at det stort sett kun er deg som kan hjelpe deg selv. 

 

Når det er sagt: Du er varig ute av stand til å gjøre opp gjelden din. Det er ett av vilkårene for å få gjeldsordning. Andre vilkår er at det ikke må være støtende. Støtendebegrepet er ikke helt lett å få grep på, heller ikke hos namsmannen. Argumenter mot deg, er at det ikke skal være lett å få ettergitt gjeld som stammer fra en straffbar handling. Argumenter som taler for deg er at det begynner å bli lenge siden og grunnen til svindelen var en patologisk spilleavhengighet. Hvis du i tillegg krydrer dette med et ektefølt ønske om å gjøre alt du kan (inkludert å ta arbeid) for å bidra til å begynne nedbetalingen så smått, kan det være grunnlag for å få åpnet for gjeldsforhandlinger. 

 

Straks du har betalt vil du imidlertid ha et regresskrav mot de to andre, og dette kan du begjære utlegg for. Ditt utlegg kan imidlertid ikke fortrenge skadelidtes utlegg, jf. skadeserstatningsloven § 5-4.

Det er et godt poeng.

 

Men hvis vi skal være realistiske kommer det neppe til å være spesielt gunstig for trådstarter å begjære utlegg mot to personer som trolig ikke er søkegode. Hvis ikke banken har klart å få utlegg hos dem (trådstarter opplyser vel at gjelden ikke er påbegynt nedbetalt av noen), vil ikke jeg anbefale henne å begjære utlegg. Det vi koste henne 1955*2=3910 kroner for å få beskjed om at det er intet til utlegg. Skulle derimot noen av de to andre komme dithen at de er søkegode er ditt poeng helt klart fornuftig

 

 

Endret 2. februar 2019 av Omnia vincit amor

[tigerdyr]

Hei. Jeg er 50 år gammel. Og uten utdannelse. Jeg må derfor ta de jobbene ingen andre vil ha, dvs. lavt lønns arbeid. Jeg har ikke lyst til å bruke resten av livet mitt til å betale ned andres gjeld. Er det så vanskelig å forstå? 

 

Hvorfor fortsetter du å påstå at det er andres gjeld?  Det er faktisk din gjeld og du startet tråden med å forteller oss at du heller ikke vil betale "din andel".