For 15 år siden ble jeg og 2 andre personer dømt for svindel.

[oddeh]

Tror det er du som sliter med definisjonen på "solidarisk". Om du slår opp i ordboken, så finner du formuleringer som 'Står last og brast sammen' og 'bundet av felles interesser eller ansvar'.

 

At to stykker gir f mens tredjemann må ta alt alene er altså ikke solidarisk - det er faktisk det stikk motsatte.

Du motstrider deg selv...

[Tor C]

Synes du det virker som at jeg trenger opplæring i begrunnelsen for denne regelen? Jeg synes bare den er dårlig, fordi "det vil virke støtende" er en tullete begrunnelse.

 

Du må gjerne mene den er tullete, og det er kanskje derfor du kunne trengt e "opplæring i begrunnelsen"? 

 

Med innføring av kristendommen (som en av de svært få positive sider ved dette her i landet) så har vi forlatt både blodshevn og det absolutte objektive ansvar. Det betød at vi fikk konseptet med "hendelige uhell" samt at konseptet "øye for øye" ble forlatt. 

 

Ved at vi forlot blodhevn ble "øye for øye" forlatt, men det betyr ikke at den som er skadelidt skal ikke skal få dekket de skader han har lidd. 

 

Hvis de som er blitt utsatt for kriminalitet ikke engang skal få dekket sine økonomiske tap mister fort tilliten til samfunnet. 

 

Jeg vil faktisk påstå at dette er en av grunnbjelkene i rettspleien. 

[Toobig]

Hvor mye er gjelden på? Om jeg kan spørre

[Tor C]

Tror det er du som sliter med definisjonen på "solidarisk". Om du slår opp i ordboken, så finner du formuleringer som 'Står last og brast sammen' og 'bundet av felles interesser eller ansvar'.

 

At to stykker gir f mens tredjemann må ta alt alene er altså ikke solidarisk - det er faktisk det stikk motsatte.

 

Les det du selv har skrevet: 'bundet av felles interesser eller ansvar'.

La meg utheve:  'bundet av felles interesser eller ansvar'

 

Det at to stykker  gir f betyr bare at de to ikke er solidarisk. De oppfører seg ikke solidarisk. De har fortsatt et felles ansvar.

[Herr Brun]

Du må gjerne mene den er tullete, og det er kanskje derfor du kunne trengt e "opplæring i begrunnelsen"? 

 

Med innføring av kristendommen (som en av de svært få positive sider ved dette her i landet) så har vi forlatt både blodshevn og det absolutte objektive ansvar. Det betød at vi fikk konseptet med "hendelige uhell" samt at konseptet "øye for øye" ble forlatt. 

 

Ved at vi forlot blodhevn ble "øye for øye" forlatt, men det betyr ikke at den som er skadelidt skal ikke skal få dekket de skader han har lidd. 

 

Hvis de som er blitt utsatt for kriminalitet ikke engang skal få dekket sine økonomiske tap mister fort tilliten til samfunnet. 

 

Jeg vil faktisk påstå at dette er en av grunnbjelkene i rettspleien.

Poenget er at når skyldner er varig ute av stand til å betjene gjelden sin så får du uansett ikke pengene dine. Så du stilles ikke noe dårligere om skyldneren får gjeldsordning.

[0laf]

Poenget er at når skyldner er varig ute av stand til å betjene gjelden sin så får du uansett ikke pengene dine. Så du stilles ikke noe dårligere om skyldneren får gjeldsordning.

 

Det kan så være, men dersom man kan svindle andre, banker inkludert, for så få ettergitt gjelden i en offentlig gjeldsordning, så blir det litt for lettvint.

 

Det er støtende ovenfor den som har blitt svindlet, og samfunnet forøvrig, at noen slipper unna den typen krav fordi de ikke har råd til å betale.

 

For andre typer gjeld er det normalt slik, at har man varig mistet evnen til å betale for seg, så finnes det en siste utvei i å få gjeldsordning.

 

For kriminelle handlinger derimot, så er det støtende ovenfor rettssamfunnet at penger man har svindlet til seg, og sikkert brukt opp, ikke skal betales tilbake, fordi man ikke har råd eller vilje.

 

I praksis er det selvfølgelig slik at "...der det intet er å hente, har selv keiseren mistet sin rett", men det betyr ikke at gjelden bør ettergis og skyldneren slippe unna.

 

Her har trådstarter vært delaktig i svindel, og er dømt til å betale tilbake pengene de tok.

Det er helt forståelig at dette er kjipt, særlig etter man har sonet en dom og kanskje ønsker å komme seg videre i livet, men det burde man kanskje tenkt på før man svindlet en bank for penger.

 

Det finnes dog alltid muligheter, å snakke med den som har kravet må vel være første skritt.

De fleste kreditorer er såpass at dersom de forstår at det er lite sannsynlig at de får inn hele kravet, så kan det være mulig å få til en avtale.

 

Dersom de forstår at trådstarter er angrende, og vil gjøre sitt ytterste for å komme ut av situasjonen, så vil det være bedre for kreditor å få noe, enn ingenting.

Nå vet ikke jeg om de lovlig kan frita en av skyldnerne fra det solidariske ansvaret dersom en avtale inngås, men det kan sikkert @Krikkert svare på?

 

Alternativt får man flytte til et land hvor det er vanskelig for norske myndigheter å foreta trekk i lønn.

Endret 31. januar 2019 av 0laf

[Herr Brun]

Med andre ord så skal altså kriminalitet med en økonomisk komponent straffes livet ut, mens kriminalitet uten en slik økonomisk komponent kun skal straffes for den tiden man faktisk dømmes til. Fordi det er umoralsk å la folk slippe unna gjelden. I motsetning til å la dem slippe ut av fengsel. Jeg skjønner ærlig talt ikke at folk forsvarer en slik praksis, utelukkende basert på at det er "galt" å la kriminelle "slippe unna".

[aklla]

Men er det straff å gi tilbake det man har svindlet til seg?

Svindler jeg en bil fra deg, er det da en straff i seg selv at jeg må gi denne tilbake til deg?

Hvorfor skal det evt. være anderledes med penger?

[Merko]

Av ren nysgjerrighet. hvilke summer er det snakk om? Hva ble gjort med disse pengene i etterkant?

[0laf]

Med andre ord så skal altså kriminalitet med en økonomisk komponent straffes livet ut, mens kriminalitet uten en slik økonomisk komponent kun skal straffes for den tiden man faktisk dømmes til. Fordi det er umoralsk å la folk slippe unna gjelden. 

 

Prinsipielt er jeg enig med deg. Det er to sider, trådstarter har gjort noe dumt, sonet sin straff, å bør ha en mulighet til å komme seg videre i livet.

 

På den andre siden, dersom jeg stjeler penger av deg, bruker de på en fantastisk teateroppstilling med meg selv i hovedrollen, for så å bli tatt for svindel, synes du det er greit at jeg slipper å betale deg tilbake?

 

Dersom jeg dømmes av en domstol til å betale deg pengene jeg har stjålet fra deg, synes du det er greit at en annen domstol fritar meg fra å betale deg tilbake, fordi jeg ikke har penger, og ikke gidder å jobbe fordi alle pengene uansett går til å betale deg tilbake?

 

Det er ikke bare umoralsk, det er støtende ovenfor deg. Du har vært offer for kriminalitet, jeg har stjålet fra deg, så blir jeg med et pennestrøk fritatt fra å betale de pengene tilbake.

 

Du sitter igjen med tapet, mens jeg lever videre som om ingenting har hendt.

 

 

Igjen, det finnes som regel muligheter til å komme seg ut av det meste, også et slikt krav, men det krever at man er villig til å gjøre noe for å få det til, som å snakke med banken, forklare situasjonen, å forsøke å komme til en enighet om delvis betaling av det man kan klare å få til.

Endret 1. februar 2019 av 0laf

[Dubious]

Prinsipielt er jeg enig med deg. Det er to sider, trådstarter har gjort noe dumt, sonet sin straff, å bør ha en mulighet til å komme seg videre i livet.

 

På den andre siden, dersom jeg stjeler penger av deg, bruker de på en fantastisk teateroppstilling med meg selv i hovedrollen, for så å bli tatt for svindel, synes du det er greit at jeg slipper å betale deg tilbake?

 

Dersom jeg dømmes av en domstol til å betale deg pengene jeg har stjålet fra deg, synes du det er greit at en annen domstol fritar meg fra å betale deg tilbake, fordi jeg ikke har penger, og ikke gidder å jobbe fordi alle pengene uansett går til å betale deg tilbake?

 

Det er ikke bare umoralsk, det er støtende ovenfor deg. Du har vært offer for kriminalitet, jeg har stjålet fra deg, så blir jeg med et pennestrøk fritatt fra å betale de pengene tilbake.

 

Du sitter igjen med tapet, mens jeg lever videre som om ingenting har hendt.

 

 

Igjen, det finnes som regel muligheter til å komme seg ut av det meste, også et slikt krav, men det krever at man er villig til å gjøre noe for å få det til, som å snakke med banken, forklare situasjonen, å forsøke å komme til en enighet om delvis betaling av det man kan klare å få til.

Synes du det er greit å betale andres gjeld?

For det er det denne tråden handler om, 1 må betale gjelden til 3 personer

[nomore]

Det er ikke «andres gjeld». Det er felles gjeld.

[Primusvera]

Hvor mye er gjelden på? Om jeg kan spørre

 

Den er på totalt 2,5 millioner kr.

 

Slik er praksisen fortsatt. Solidaransvar har mye for seg, det store problemet her er slik jeg ser det at du ikke får gjeldsordning. Der har vi en brutal praksis i Norge, hvor det i saker der skyldner har gjeld som det er grunn til å moralisere overhodet ikke tas hensyn til skyldnerens (manglende) incentiver til å bidra til samfunnet.

 

Jeg er helt enig i at dette er et stort problem, og du burde få muligheten til å bli gjeldfri. Men slik jussen er i dag er det svært vanskelig for deg å få den muligheten.

 

Hadde retten delt opp beløpet, hadde jeg i alle fall hatt en sjanse til å betale min del. Skal jeg stå for hele beløpet alene, kommer jeg til å måtte leve på minstesatsen resten av mitt liv. Beløpet som må betales tilbake er 2,5 millioner kroner. 

 

 

 

Dette kan selvsagt oppleves som urettferdig, men samtidig har dere jo faktisk sammen gjort forbrytelsen og da er det jo logisk at dere sammen må rette opp de problemene dere har skapt. 

 

Og selv om man fra et rent direkte samfunnsøkonomisk perspektiv kan se at det kan være lønnsomt å redusere gjeldsbyrden slik at du og de to andre har et godt incitament for å bli skattebetalende borgere igjen, så er ikke denne straffen du har fått bare for deg. Den er også for å avskrekke andre fra å gjøre noe liknende. Et siste moment, som ikke mye vektlegges i Norge, men som er likefult tilstede, er hensynet til offeret.  I forhold til ren straff blir dette ofte holdt helt utenom, men når det kommer til inndriving av erstatning er dette et vesentlig poeng. 

 

Siden det er banker dere har svindlet så er nok ikke dette hensynet det viktigste.

 

Du har vel fortsatt mulighet til å kontakte Statens Innkrevingssentral og søke dem?

 

Jeg kan på et personlig nivå forstå at det er lite motiverende å jobbe når man mesteparten av pengene går til nedbetaling av gjeld. Men samtidig viser det jo at du kanskje ikke helt er rehabilitert. Det fremstår som at du ikke helt er villig til å ta ansvar for de handlinger du har gjort. 

 

Det å få en ny sjanse er noe man må gjøre seg fortjent til, ikke bare fordi man ikke har gjort noe mer galt. 

 

Og det er nok også noe S.I. og ofrene vil se på. Hvis du bare "lar være å gjøre noe galt" er de nok mindre villig til å finne en løsning, enn at du forsøker ditt beste for å betale for den skaden du har gjort. 

 

Det er ikke noe problem å jobbe for å betale tilbake det JEG er skyldig. Problemet er å stå alene med all gjelden, og at jeg derfor alltid må leve på minimumsbeløpet. Derfor mener jeg at det måtte vært bedre om retten hadde delt opp beløpet, da hadde jeg betalt min del, og de hadde fått noe av pengene tilbake. Slik det er nå, er det håpløst. Hadde du med hånden på hjertet, betalt ned hele skylden alene, så de medskyldige hadde gått fri?

 

 

 

Såklart du skal betale tilbake det du svindlet for og med renter? Hva trodde du skulle skje? herregud ta litt ansvar mann. 

 

For det første så er jeg kvinne og ikke mann. For det andre så håper jeg ikke du studerer til å bli advokat, eller enda verre, er advokat. Jeg har ingen problemer med å betale tilbake MIN del av beløpet. Det jeg IKKE har lyst til, er å betale tilbake det de to medskyldige skylder. Men det hadde vel kanskje du gjort med GLEDE?

 

Det er her problemet ligger

Hele problemet blir dyttet på den personen som blir lovlydig og får seg jobb

"Regningen" skulle ha vært delt på 3

 

Takk, du har forstått det! 

 

 

 

Skal han, 1 person, betale for all 3?

 

Hun, ikke han  

 

 

 

Om de ikke betaler, så ja. solidarisk ansvar.

 

Synes du det er en god løsning? Sett deg inn i min situasjon. Hadde du betalt gjelden til de medsammensvorne?

 

 

 

 

Endret 2. februar 2019 av Omnia vincit amor

[Bjerknez]

Det er lett og være opptatt av rettferdighet når den kommer en selv til gode. Jeg vil tippe du ikke tenkte mye rundt dette når du/dere svindlet penger. 

 

Du er nok (forhåpentligvis) ikke ute etter sympati her, men allikevel må jeg bare si at jeg ikke synes noe synd på deg.

 

DU har stjålet penger. Å betale tilbake disse pengene ser ikke jeg som straff. Det er ikke straff og betale på lån, eller betale månedlig avdrag på ting man har kjøpt seg. Straffen er den som kommer i tillegg til dette. Som feks. fengselsstraff, bøter etc. 

 

Sorry, men for min del kan du gjerne bli gjeldsslave resten av livet. Fengselsstraff har jeg dog ingen tro på ( i dette tillfellet) Mye bedre at du må jobbe og slite for minstelønn for å tilbakebetale det du skylder. Da gir man vertfall NOE tilbake til samfunnet. 

 

Du har gjort noe galt som du nå blir straffet for. Ta det som en mann og lær av tabben. Du er nok ikke alene.

[Primusvera]

Å ettergi gjeld som dreier seg om erstatning etter svindel vil oppleves støtende, både for kreditor og samfunnet forøvrig, derfor gies det generelt ikke gjeldsordning i slike saker.

 

Solidarisk ansvar kan virke urettferdig, og på mange måter er det urettferdig også, men dere var altså tre som svindlet til dere penger, nå må dere alle tre betale så mye som mulig, solidarisk, til gjelden er betalt, for at de dere svindlet skal få sine penger tilbake så raskt som mulig.

 

Solidarisk ansvar gjør at kreditor kan kreve hver og en av dere for hele beløpet dere skylder, og det er helt vanlig i slike saker.

 

Likevel har man krav på å sitte igjen med 8 658,- kroner i livsopphold, samt rimelige boutgifter, så dersom det kun blir igjen en femhundrelapp etter trekk, bør man klage.

 

Det er en mulighet å forsøke å forhandle direkte med kreditor, altså bankene dere svindlet, men i og med at det dreier seg om svindel, og at dere som svindlet til dere disse pengene ikke ser ut til å være særlig interessert i å betale noe som helst, så kan nok det være vanskelig også, men det kan likevel være mulig å få til en god avtale.

 

Nå er totalbeløpet på 2,5 millioner kroner. Hvis jeg skal betale hele beløpet alene, og har krav på 8658 kroner til livsopphold og husleie i måneden, så kan jeg ikke bo i Norge. Da må jeg i så fall bo i telt for resten av mitt liv.

[Herr Brun]

Prinsipielt er jeg enig med deg. Det er to sider, trådstarter har gjort noe dumt, sonet sin straff, å bør ha en mulighet til å komme seg videre i livet.

 

På den andre siden, dersom jeg stjeler penger av deg, bruker de på en fantastisk teateroppstilling med meg selv i hovedrollen, for så å bli tatt for svindel, synes du det er greit at jeg slipper å betale deg tilbake?

 

Dersom jeg dømmes av en domstol til å betale deg pengene jeg har stjålet fra deg, synes du det er greit at en annen domstol fritar meg fra å betale deg tilbake, fordi jeg ikke har penger, og ikke gidder å jobbe fordi alle pengene uansett går til å betale deg tilbake?

 

Det er ikke bare umoralsk, det er støtende ovenfor deg. Du har vært offer for kriminalitet, jeg har stjålet fra deg, så blir jeg med et pennestrøk fritatt fra å betale de pengene tilbake.

 

Du sitter igjen med tapet, mens jeg lever videre som om ingenting har hendt.

 

 

Igjen, det finnes som regel muligheter til å komme seg ut av det meste, også et slikt krav, men det krever at man er villig til å gjøre noe for å få det til, som å snakke med banken, forklare situasjonen, å forsøke å komme til en enighet om delvis betaling av det man kan klare å få til.

Jeg vet ikke hvor mye erfaring du har fra slike prosesser, men jeg har jobbet en del med dem, og det du skriver om at det "som regel finnes muligheter til å komme seg ut av det meste" er rett og slett galt.

 

I situasjonen du beskriver så sitter jeg uansett igjen med tapet. Så enten så kan du leve videre som om ingenting har hendt (etter en lang gjeldsordningsperiode), eller så er du gjeldsslave for livet, og uansett får jeg ikke dekning for kravet mitt. Det samme du skriver om å leve videre som om ingenting har hendt kan du skrive om at det er urettferdig at du slipper ut av fengsel. Men vi har jo ikke livstidsstraff for noe som helst i Norge.

[Primusvera]

Hva i alle dager tror du "solidarisk" betyr?  Det betyr jo faktisk at noen må være solidariske med alle de andre, og kanskje betale mer enn som kan anses som strengt sett korrekt.. Man tar et ansvar for andres forpliktelser.

 

For noen år siden fikk jeg en bot i Spania på den leiebilen som var i mitt navn. De jeg reiste sammen med tok et solidarisk ansvar, og delte boten så alle betalte like mye. Boten var min skyld, og mitt ansvar. De var 100% uforskyldt, og jeg var 100% ansvarlig. De tok dermed en større del av ansvaret enn det som faktisk var korrekt. De var solidariske. Det betyr imidlertid ikke at det skal fordeles helt jevnt. Hvis den ene personen da har ekstremt dårlig økonomi, så kan de andre ta et solidarisk ansvar ved å dekke vedkommendes andel.

 

Når man blir dømt til solidarisk ansvar, så står man alle til ansvar for de andres ansvar. Hvis den ene part betaler hele summen, så står han fritt til å kreve andelsmessig dette tilbake fra de to parter. 

 

Det er helt feil, om jeg betaler hele beløpet tilbake, så går de andre fri. Jeg kan ikke kreve de andre for penger i etterkant.

[Vegard#]

Hva hendte med de 2,5 millionene? I prinsippet burde en eller flere av dere sitte igjen med mesteparten av disse pengene og kunne betale ned den største delen av erstatningssummen. I praksis blir vel ofte en så stor sum spist opp av overforbruk relativt fort.

[Primusvera]

Det kan så være, men dersom man kan svindle andre, banker inkludert, for så få ettergitt gjelden i en offentlig gjeldsordning, så blir det litt for lettvint.

 

Det er støtende ovenfor den som har blitt svindlet, og samfunnet forøvrig, at noen slipper unna den typen krav fordi de ikke har råd til å betale.

 

For andre typer gjeld er det normalt slik, at har man varig mistet evnen til å betale for seg, så finnes det en siste utvei i å få gjeldsordning.

 

For kriminelle handlinger derimot, så er det støtende ovenfor rettssamfunnet at penger man har svindlet til seg, og sikkert brukt opp, ikke skal betales tilbake, fordi man ikke har råd eller vilje.

 

I praksis er det selvfølgelig slik at "...der det intet er å hente, har selv keiseren mistet sin rett", men det betyr ikke at gjelden bør ettergis og skyldneren slippe unna.

 

Her har trådstarter vært delaktig i svindel, og er dømt til å betale tilbake pengene de tok.

Det er helt forståelig at dette er kjipt, særlig etter man har sonet en dom og kanskje ønsker å komme seg videre i livet, men det burde man kanskje tenkt på før man svindlet en bank for penger.

 

Det finnes dog alltid muligheter, å snakke med den som har kravet må vel være første skritt.

De fleste kreditorer er såpass at dersom de forstår at det er lite sannsynlig at de får inn hele kravet, så kan det være mulig å få til en avtale.

 

Dersom de forstår at trådstarter er angrende, og vil gjøre sitt ytterste for å komme ut av situasjonen, så vil det være bedre for kreditor å få noe, enn ingenting.

Nå vet ikke jeg om de lovlig kan frita en av skyldnerne fra det solidariske ansvaret dersom en avtale inngås, men det kan sikkert @Krikkert svare på?

 

Alternativt får man flytte til et land hvor det er vanskelig for norske myndigheter å foreta trekk i lønn.

 

La meg spørre ta et eksempel. En person går i banken for å ta opp huslån, etter en stund misligholder han lånet. Alt baller seg på, og han er skikkelig ute å kjører. Han får gjeldssanering, og får ryddet opp i det økonomiske rotet sitt. Den eneste forskjellen her, er faktisk at denne personen fikk låne pengene i banken, men "stjal" dem i ettertid, altså lot være å betale tilbake til banken. Er denne personen altså mer berettiget enn meg da? Jeg har sittet nesten 2 år i fengsel i tillegg. Hadde det vært gjeldsfengsel istedenfor ordningen med gjeldssanering i dag, så har denne personen også måtte sone i fengsel.

[PgUp]

For det første så er jeg kvinne og ikke mann. For det andre så håper jeg ikke du studerer til å bli advokat, eller enda verre, er advokat. Jeg har ingen problemer med å betale tilbake MIN del av beløpet. Det jeg IKKE har lyst til, er å betale tilbake det de to medskyldige skylder. Men det hadde vel kanskje du gjort med GLEDE?

Jeg hadde aldri vært så idiot at jeg hadde svindlet for 2.5 mill i utgangspunktet, men hadde jeg gjort det hadde jeg nok følt såpass ansvar og skyldfølelse at jeg fint hadde betalt tilbake de 2.5 mill jeg svindlet på. Det at du får leve på 9000 i måneden, omtrent som studenter gjør i dag som det finnes flere hundre tusen av burde da ikke være noe problem. Bare å flytte til en billig by og bo i et bofelesskap. Mye bedre enn å fortsette å snylte som du gjør nå.