For 15 år siden ble jeg og 2 andre personer dømt for svindel.

[Primusvera]

Vi svindlet Norske banker for penger, og ble dømt til fengselstraffer, samt at vi ble dømt til å betale tilbake pengene. Vi ble dømt til solidarisk ansvar, dvs. at den første som begynte å jobbe av oss tre domfelte, blir trukket i lønn.

For meg virker dette som en lite smart og gjennomtenkt løsning. En ond og utspekulert løsning.

I alle fall ikke til hjelp for noen av oss, når vi etter å ha sonet ferdig dommene, skal ha muligheter til å rehabiliteres slik at vi kan fungere i samfunnet..

 

Finnes denne domspraksisen enda? Altså det å dømme mennesker i samme økonomiske lovbrudd, til solidarisk ansvar?

 

Etter at jeg var ferdig å sone dommen, begynte jeg og arbeide i en bedrift. Og da jeg fikk første  lønning, var det ingen trekk fra kreditorene. Jeg tok meg nok en jobb, men da jeg fikk lønningen etter nok en måned, var det lusne 500 kr som kreditorene hadde vært så snill og la ligge igjen. Da sa jeg opp begge jobbene.

 

Etter det, og til dags dato, har jeg jobbet gratis for de som trenger hjelp. Det er viktig å ha noe meningsfylt å fylle dagene med, men har jo tenkt på alle de årene med tapt opptjente pensjonspoeng og pensjonssparing, ja alle de godene dere vanlige mennesker lever med til daglig. Alle de rettighetene er fratatt meg, fordi jeg en gang var så dum i hodet mitt at jeg  svindlet den Norske staten for penger. 

 

Det heter så fint at det IKKE er gjeldsfengsel i Norge. Det er en STOR løgn!

Slik jeg ser det, soner jeg den dag i dag, og kommer til å gjøre det resten av livet mitt.

Ikke får jeg bankkonto i noen bank eller finansinstitusjon. Ikke får jeg hjelp i fra NAV.

Jeg fikk avslag på søknaden min om gjeldssanering. Jeg ventet i tre år på det avslaget.   

 

De to medskyldige kommer aldri til å begynne å jobbe, fordi jeg er ganske sikker på

at begge to er uføretrygdet. 

Ergo er jeg den som blir sittende med all gjelden alene, i og med jeg er den eneste av oss som i teorien kan arbeide. Slik jeg ser det, er jeg både rettsløs og statsløs. Har ingen livslyst eller livsglede igjen. Ikke at jeg er suisidal, men når man bare opplever avslag på avslag, og en håpløs framtid i vente, så er det tungt å være menneske.

[Herr Brun]

Slik er praksisen fortsatt. Solidaransvar har mye for seg, det store problemet her er slik jeg ser det at du ikke får gjeldsordning. Der har vi en brutal praksis i Norge, hvor det i saker der skyldner har gjeld som det er grunn til å moralisere overhodet ikke tas hensyn til skyldnerens (manglende) incentiver til å bidra til samfunnet.

 

Jeg er helt enig i at dette er et stort problem, og du burde få muligheten til å bli gjeldfri. Men slik jussen er i dag er det svært vanskelig for deg å få den muligheten.

[Tor C]

Dette kan selvsagt oppleves som urettferdig, men samtidig har dere jo faktisk sammen gjort forbrytelsen og da er det jo logisk at dere sammen må rette opp de problemene dere har skapt. 

 

Og selv om man fra et rent direkte samfunnsøkonomisk perspektiv kan se at det kan være lønnsomt å redusere gjeldsbyrden slik at du og de to andre har et godt incitament for å bli skattebetalende borgere igjen, så er ikke denne straffen du har fått bare for deg. Den er også for å avskrekke andre fra å gjøre noe liknende. Et siste moment, som ikke mye vektlegges i Norge, men som er likefult tilstede, er hensynet til offeret.  I forhold til ren straff blir dette ofte holdt helt utenom, men når det kommer til inndriving av erstatning er dette et vesentlig poeng. 

 

Siden det er banker dere har svindlet så er nok ikke dette hensynet det viktigste.

 

Du har vel fortsatt mulighet til å kontakte Statens Innkrevingssentral og søke dem?

 

Jeg kan på et personlig nivå forstå at det er lite motiverende å jobbe når man mesteparten av pengene går til nedbetaling av gjeld. Men samtidig viser det jo at du kanskje ikke helt er rehabilitert. Det fremstår som at du ikke helt er villig til å ta ansvar for de handlinger du har gjort. 

 

Det å få en ny sjanse er noe man må gjøre seg fortjent til, ikke bare fordi man ikke har gjort noe mer galt. 

 

Og det er nok også noe S.I. og ofrene vil se på. Hvis du bare "lar være å gjøre noe galt" er de nok mindre villig til å finne en løsning, enn at du forsøker ditt beste for å betale for den skaden du har gjort. 

[Herr Brun]

Dette kan selvsagt oppleves som urettferdig, men samtidig har dere jo faktisk sammen gjort forbrytelsen og da er det jo logisk at dere sammen må rette opp de problemene dere har skapt. 

 

Og selv om man fra et rent direkte samfunnsøkonomisk perspektiv kan se at det kan være lønnsomt å redusere gjeldsbyrden slik at du og de to andre har et godt incitament for å bli skattebetalende borgere igjen, så er ikke denne straffen du har fått bare for deg. Den er også for å avskrekke andre fra å gjøre noe liknende. Et siste moment, som ikke mye vektlegges i Norge, men som er likefult tilstede, er hensynet til offeret.  I forhold til ren straff blir dette ofte holdt helt utenom, men når det kommer til inndriving av erstatning er dette et vesentlig poeng. 

 

Siden det er banker dere har svindlet så er nok ikke dette hensynet det viktigste.

 

Du har vel fortsatt mulighet til å kontakte Statens Innkrevingssentral og søke dem?

 

Jeg kan på et personlig nivå forstå at det er lite motiverende å jobbe når man mesteparten av pengene går til nedbetaling av gjeld. Men samtidig viser det jo at du kanskje ikke helt er rehabilitert. Det fremstår som at du ikke helt er villig til å ta ansvar for de handlinger du har gjort. 

 

Det å få en ny sjanse er noe man må gjøre seg fortjent til, ikke bare fordi man ikke har gjort noe mer galt. 

 

Og det er nok også noe S.I. og ofrene vil se på. Hvis du bare "lar være å gjøre noe galt" er de nok mindre villig til å finne en løsning, enn at du forsøker ditt beste for å betale for den skaden du har gjort.

Nå er det jo slik at erstatningskravet ikke er straff og ikke har til hensikt å virke avskrekkende, og at hensynet til offeret uansett ikke ivaretas av eksistensen av et krav dersom skyldneren er varig ute av stand til å betjene gjelden sin, som er grunnvilkåret for å få gjeldsordning.

[PgUp]

Såklart du skal betale tilbake det du svindlet for og med renter? Hva trodde du skulle skje? herregud ta litt ansvar mann. 

Endret 31. januar 2019 av PgUp

[Dubious]

Dette kan selvsagt oppleves som urettferdig, men samtidig har dere jo faktisk sammen gjort forbrytelsen og da er det jo logisk at dere sammen må rette opp de problemene dere har skapt. 

 

Det er her problemet ligger

Hele problemet blir dyttet på den personen som blir lovlydig og får seg jobb

"Regningen" skulle ha vært delt på 3

 

Såklart du skal betale tilbake det du svindlet for og med renter? Hva trodde du skulle skje? herregud ta litt ansvar mann. 

Skal han, 1 person, betale for all 3?

 

 

Endret 1. februar 2019 av Countryman

[oddeh]

Skal han, 1 person, betale for all 3?

Om de ikke betaler, så ja. solidarisk ansvar.

[tigerdyr]

Skal han, 1 person, betale for all 3?

 

Ja, om nødvendigt, men han kunne i det minste vente med å klage til han hadde betalt en 1/3-del.  Istedet droppet han å jobbe, selv om kan _kan_, allerede etter første lønning.  Siden han ikke fikk gjeldssanering er gjelden åpenbart ikke større end at han med rimelighet klarer å betale den om bare han tar seg sammen og tar en ærlig jobb.

[Zork]

Om de ikke betaler, så ja. solidarisk ansvar.

 

At én person skal måtte ta byrden for alle 3 er jo det stikk motsatte av solidarisk.

[0laf]

Nå er det jo slik at erstatningskravet ikke er straff og ikke har til hensikt å virke avskrekkende, og at hensynet til offeret uansett ikke ivaretas av eksistensen av et krav dersom skyldneren er varig ute av stand til å betjene gjelden sin, som er grunnvilkåret for å få gjeldsordning.

 

Å ettergi gjeld som dreier seg om erstatning etter svindel vil oppleves støtende, både for kreditor og samfunnet forøvrig, derfor gies det generelt ikke gjeldsordning i slike saker.

 

Solidarisk ansvar kan virke urettferdig, og på mange måter er det urettferdig også, men dere var altså tre som svindlet til dere penger, nå må dere alle tre betale så mye som mulig, solidarisk, til gjelden er betalt, for at de dere svindlet skal få sine penger tilbake så raskt som mulig.

 

Solidarisk ansvar gjør at kreditor kan kreve hver og en av dere for hele beløpet dere skylder, og det er helt vanlig i slike saker.

 

Likevel har man krav på å sitte igjen med 8 658,- kroner i livsopphold, samt rimelige boutgifter, så dersom det kun blir igjen en femhundrelapp etter trekk, bør man klage.

 

Det er en mulighet å forsøke å forhandle direkte med kreditor, altså bankene dere svindlet, men i og med at det dreier seg om svindel, og at dere som svindlet til dere disse pengene ikke ser ut til å være særlig interessert i å betale noe som helst, så kan nok det være vanskelig også, men det kan likevel være mulig å få til en god avtale.

Endret 31. januar 2019 av 0laf

[oddeh]

At én person skal måtte ta byrden for alle 3 er jo det stikk motsatte av solidarisk.

"Solidarisk ansvar (i «ren» form), også kalt «solidaransvar» eller ansvar «én for alle og alle for én», er det at flere personer (skyldnere/ debitorer) hefter for samme forpliktelse, slik at hver av dem er ansvarlig for hele forpliktelsen."

https://snl.no/solidarisk_ansvar

[krikkert]

Solidarisk ansvar betyr at kreditor kan gå på hvem han vil for gjelden. Det får ingenting å si for debitorenes forhold til hverandre. Her gjelder regler om regress, se skadeserstatningsloven § 5-3 nr. 2.

[PgUp]

Hvis 3 personer svindler for 1 millon kroner, da skal det være "rettferdig" at alle må betale 333 333 kr tilbake hver? Blir for dumt. Svindler man for 1 million skal den millionen betales tilbake uansett. 

[Dubious]

Hvis 3 personer svindler for 1 millon kroner, da skal det være "rettferdig" at alle må betale 333 333 kr tilbake hver? Blir for dumt. Svindler man for 1 million skal den millionen betales tilbake uansett. 

Så om du kjører for fort og har 3 passasjerer i bilen så skal 1 av passasjerne betale?  For du er jo ufør og kan ikke betale...

 

Beløpet i denne saken burde vært delt på 3 med 20% rente, så har alle måttet betale, uansett om de er uføre, sånn som alle med kredittkort gjeld må gjøre

[PgUp]

Så om du kjører for fort og har 3 passasjerer i bilen så skal 1 av passasjerne betale?  For du er jo ufør og kan ikke betale...

 

Beløpet i denne saken burde vært delt på 3 med 20% rente, så har alle måttet betale, uansett om de er uføre, sånn som alle med kredittkort gjeld må gjøre

Haha nei? Hva preiker du om.... De 3 andre var jo ikke skyldig i at du kjørte fort. Her har vi 3 personer som alle er skyldige. 

Endret 31. januar 2019 av PgUp

[Tor C]

At én person skal måtte ta byrden for alle 3 er jo det stikk motsatte av solidarisk.

 

Hva i alle dager tror du "solidarisk" betyr?  Det betyr jo faktisk at noen må være solidariske med alle de andre, og kanskje betale mer enn som kan anses som strengt sett korrekt.. Man tar et ansvar for andres forpliktelser.

 

For noen år siden fikk jeg en bot i Spania på den leiebilen som var i mitt navn. De jeg reiste sammen med tok et solidarisk ansvar, og delte boten så alle betalte like mye. Boten var min skyld, og mitt ansvar. De var 100% uforskyldt, og jeg var 100% ansvarlig. De tok dermed en større del av ansvaret enn det som faktisk var korrekt. De var solidariske. Det betyr imidlertid ikke at det skal fordeles helt jevnt. Hvis den ene personen da har ekstremt dårlig økonomi, så kan de andre ta et solidarisk ansvar ved å dekke vedkommendes andel.

 

Når man blir dømt til solidarisk ansvar, så står man alle til ansvar for de andres ansvar. Hvis den ene part betaler hele summen, så står han fritt til å kreve andelsmessig dette tilbake fra de to parter. 

[oddeh]

Så om du kjører for fort og har 3 passasjerer i bilen så skal 1 av passasjerne betale?  For du er jo ufør og kan ikke betale...

 

Beløpet i denne saken burde vært delt på 3 med 20% rente, så har alle måttet betale, uansett om de er uføre, sånn som alle med kredittkort gjeld må gjøre

Meget dårlig sammenligning. En sjåfør har fullt ansvar. Et bedre eksempel vil være selskapsformen Ansvarlig selskap (ANS/DA) hvor samtlige deltakerne har delt ansvar for selskapets forpliktelser.

[Herr Brun]

Å ettergi gjeld som dreier seg om erstatning etter svindel vil oppleves støtende, både for kreditor og samfunnet forøvrig, derfor gies det generelt ikke gjeldsordning i slike saker.

Synes du det virker som at jeg trenger opplæring i begrunnelsen for denne regelen? Jeg synes bare den er dårlig, fordi "det vil virke støtende" er en tullete begrunnelse.

[0laf]

Synes du det virker som at jeg trenger opplæring i begrunnelsen for denne regelen?

 

Ja, i aller høyeste grad, sett ut i fra kommentaren din, som jeg svarte på ?

[Zork]

Hva i alle dager tror du "solidarisk" betyr?  Det betyr jo faktisk at noen må være solidariske med alle de andre, og kanskje betale mer enn som kan anses som strengt sett korrekt.. Man tar et ansvar for andres forpliktelser.

 

For noen år siden fikk jeg en bot i Spania på den leiebilen som var i mitt navn. De jeg reiste sammen med tok et solidarisk ansvar, og delte boten så alle betalte like mye. Boten var min skyld, og mitt ansvar. De var 100% uforskyldt, og jeg var 100% ansvarlig. De tok dermed en større del av ansvaret enn det som faktisk var korrekt. De var solidariske. Det betyr imidlertid ikke at det skal fordeles helt jevnt. Hvis den ene personen da har ekstremt dårlig økonomi, så kan de andre ta et solidarisk ansvar ved å dekke vedkommendes andel.

 

Når man blir dømt til solidarisk ansvar, så står man alle til ansvar for de andres ansvar. Hvis den ene part betaler hele summen, så står han fritt til å kreve andelsmessig dette tilbake fra de to parter. 

 

 

Tror det er du som sliter med definisjonen på "solidarisk". Om du slår opp i ordboken, så finner du formuleringer som 'Står last og brast sammen' og 'bundet av felles interesser eller ansvar'.

 

At to stykker gir f mens tredjemann må ta alt alene er altså ikke solidarisk - det er faktisk det stikk motsatte.