Gå til innhold

Atomkraft i Norge, Følg fremgangsbølgen


Anbefalte innlegg

Jeg møter på mange som har instillingen som er så vanlig: ''ikke i min hage'' ''hva med chernobyl'' ''avfallet vil forurense grunnvannet''

Jeg kan gjerne ha både reaktoren og lagring av avfallet i min hage.
Nå forstår jeg at folk er indoktrinert av frykt for hendelser som Chernobyl og Fukushima, begge som skjedde på grunn av ubegrenset udugelighet. Fukushima lå ved havet, i Japan, og var ikke forberedt på tsunami. Chernobyl skjedde under sovjet med en alvorlig mangel på sikkerhet, struktur, og kvalitetsikring.

Problemet med oppbevaring av Uranium er reelt, halveringstiden er enormt langt, men her vil jeg legge til side Uranium, og fokusere på Thorium

 

Thorium er det langt færre som vet om, og det er dette som vil brukes om atomkraft blir stort i Norge

Poenget er heller å bli en eksportør av strøm, og å ha trygghet fra vær, som har skutt prisene til ti-års-høyde i 2018. 

Norge burde bli en entrepenør i Thorium kraftverk

Jeg vet ikke om det var Viaplay sin intensjon å dytte Norge i retning atomkraft, men serien Okkupert startet min interesse for Thorium. Jeg anbefaler alle å se Okkupert :)

Thorium teknologi er også enda noe Kina vil ta over

Thorium-baserte reaktorer i verden.

https://en.wikipedia.org/wiki/Thorium-based_nuclear_power#Thorium-based_nuclear_power_projects

 

En kan lett fundere på hvorfor thorium ikke tok av på 1900-tallet
Kort sagt kan det nok forklares av at uranium etablert og var godt på vei, fysikerne ble ikke hørt, sannsynligvis tildels den kalde krigen og produksjon av atombomber

 

Fakta, såvidt jeg har forstått.

Thorium har navnet sitt fra den nordiske guden Thor.

Både Fukushima og Chernobyl brukte Solid Uranium som brensel. Bruk av Thorium som brensel sikter på å en langt tryggere og mer kompakt løsning.

Norge har enorme mengder Thorium, se artikkel under.

Uranium blir ufarlig* etter noen 10 000 år.

Thorium avfall blir ufarlig* etter noen 100 år.

Å lage brensel av Thorium er langt rimeligere enn uran.

Å bruke Flytende Thorium er langt tryggere. betegnelsen ''Walk-away-safety'' blir brukt.

Fusjonskraft er høyst sannsynlig flere tiår unna, om det er mulig.

Thorium kraftverk har vært kjent i over 50 år, er bevist og har fått en renessanse dag.

 

Laymans forklaring.

Laymans forklaring, detaljert.

En masse info, fra uranium OG thorium oppfinneren, til dagens mest aktive aktivist.

Videotittelen er feil, men samlingen er bra.

Forskning.no

https://forskning.no/radioaktivitet-bergfag-de-regionale-forskningsfondene/thorium-kan-bli-norges-neste-energieventyr/667731

Sittende regjering sitt syn

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/Eoye5/Hoyre-og-Frp-Norge-ma-bidra-til-mer-kjernekraft

 

Foreslå gjerne tillegg, argumenter for eller mot, spør gjerne spørsmål, korriger meg om jeg har oversett noe, Osv. 

Endret av Alexander4840
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Foreslå gjerne tillegg, argumenter for eller mot, spør gjerne spørsmål, korriger meg om jeg har oversett noe, Osv. 

99% av statlige prosjekter er tapsprosjekter ... hvorfor skulle de ikke klare kjøre dette prosjektet i grøfta?

 

Norge burde bli en entrepenør i Thorium kraftverk

Om du syns dette er en god investering burde du ikke bytte "Norge" med "Alexander4840"?
Lenke til kommentar

Det er mange gode grunner til å begynne med thorium/kjernekraftverk i Norge. De som muligens er sterkest er de som går i mot "not in my backyard" argumentet.

 

Norge har veldig lav befolkningstetthet i store deler av landet.

Norge fører stort sett en politikk som fremmer spredt bebyggelse og bebodde utkanter. Atomkraftverk (som vindkraft, vasskraft osv) kan være god distriktspolitikk.

Norge har allerede flere naboland med eldre atomkraftverk som er mye mer bekymringsverdig enn nye vil være - og med egne ville vi få større beredskap for ulykker som også kunne blitt brukt for å hjelpe naboland.

Norge har sikker og stabil vasskraft/vindkraft i situasjoner hvor atomkraftverk i krise trenger strøm for å kjøle.

Norge har høyt utdannet arbeidsstokk,og så lenge dette blir gjort i statlig regi vil forhåpentligvis ikke sikkerhet bli et økonomisk spørsmål.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg kan gjerne ha både reaktoren og lagring av avfallet i min hage.

 

Det er jammen synd du ikke kan få en reaktor i hagen, med radioaktivt avfall lagret i kjelleren, så kunne du liksom få oppleve det selv, de siste månedene før du stryker med av akutte stråleskader !

Lenke til kommentar

Det er jammen synd du ikke kan få en reaktor i hagen, med radioaktivt avfall lagret i kjelleren, så kunne du liksom få oppleve det selv, de siste månedene før du stryker med av akutte stråleskader !

 

Hvorfor skal jeg stryke med av stråleskader, eller bli påvirket i noen som helst grad?

Er det reaktoren eller avfallet du er redd for?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er jammen synd du ikke kan få en reaktor i hagen, med radioaktivt avfall lagret i kjelleren, så kunne du liksom få oppleve det selv, de siste månedene før du stryker med av akutte stråleskader !

Hvorfor skulle man dø av stråleskader med en reaktor i hagen og radioaktivt avfall under huset?

Selv i Chernobyl jobber det flere tusen mennesker inni sonen og har gjort det helt siden ulykken.

Den siste reaktoren i kraftverket produserte strøm helt frem til år 2000.

Lenke til kommentar

Hvorfor skal jeg stryke med av stråleskader, eller bli påvirket i noen som helst grad?

Er det reaktoren eller avfallet du er redd for?

 

Du kan jo ikke drive en reaktor med Thorium, det er rett og slett ikke mulig, sannsynligvis snakker du om Uranium-233.

 

Dette er et isotop som er farligere enn det som benyttes i konvensjonelle reaktorer, ettersom et av avfallsproduktene vil være Uranium-232, som har langt høyere gammastråling enn tradisjonell plutonium, og derfor er vanskelig hånterbart.

 

Dette er en av årsakene til at Thorium aldri har tatt helt av, det er for farlig og dyrt.

 

Man har i dag prosesser på plass for å sanere og tynne ut radioaktive plutoniums-staver benyttet med tradisjonelle reaktorer, men sanering av avfallet fra Thorium-syklusen er foreløpig i beste fall eksperimentell.

 

I tillegg til at prosessen etterlater deg med avfall som inneholder Uranium-232, så vil avfallet også inneholde ting som protactinium-231, som er virkelig nasty greier, med en halveringstid på rundt 32 000 år.

 

USA hadde en Thorium-reaktor gående i Fort Saint Vrain i ti år, mellom 1979 og 1989. 

De hadde så mye problemer med denne, pluss at avfallet fremdeles er et problem i dag, 30 år etter at reaktoren ble stanset, at de ikke har forsøkt noe lignende siden,

 

India er jo i gang med å bygge en Thorium-reaktor som et testprosjekt, men har allerede uttalt at det vil være vanskelig å drive en slik reaktor sikkert, og at det foreløpig kun er for å teste om teknologien kan utvikles til å bli sikker, og at man i fremtiden finner en god måte å håndtere avfallet på.

 

Dersom du vil ha dette i hagen, med avfall som er mange ganger mer radioaktivt enn plutonium, under huset ditt, så velbekomme !

Endret av 0laf
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fra samme linken som jeg la ved over finner vi følgende om fuel syklusen i en Thorium reaktor som er av typen det nå forskes på.

"Because thorium is a lighter element, more neutron captures are required to produce the transuranic elements. U-233 has two chances to fission in a LFTR. First as U-233 (90% will fission) and then the remaining 10% has another chance as it transmutes to U-235 (80% will fission). The fraction of fuel reaching neptunium-237, the most likely transuranic element, is therefore only 2%, about 15 kg per GWe-year.[52] This is a transuranic production 20x smaller than light water reactors, which produce 300 kg of transuranics per GWe-year. Importantly, because of this much smaller transuranic production, it is much easier to recycle the transuranics. That is, they are sent back to the core to eventually fission. Reactors operating on the U238-plutonium fuel cycle produce far more transuranics, making full recycle difficult on both reactor neutronics and the recycling system. In the LFTR, only a fraction of a percent, as reprocessing losses, goes to the final waste. When these two benefits of lower transuranic production, and recycling, are combined, a thorium fuel cycle reduces the production of transuranic wastes by more than a thousand-fold compared to a conventional once-through uranium-fueled light water reactor. The only significant long-lived waste is the uranium fuel itself, but this can be used indefinitely by recycling, always generating electricity.
If the thorium stage ever has to be shut down, part of the reactors can be shut down and their uranium fuel inventory burned out in the remaining reactors, allowing a burndown of even this final waste to as small a level as society demands.[53] The LFTR does still produce radioactive fission products in its waste, but they don't last very long - the radiotoxicity of these fission products is dominated by cesium-137 and strontium-90. The longer half-life is cesium: 30.17 years. So, after 30.17 years"

 

Altså sitter man i all hovedsak igjen med cesium-137 og strontium-90 som restprodukter i en slik reaktor og ikke tonnevis med uranium-233.

Lenke til kommentar

Du kan jo ikke drive en reaktor med Thorium, det er rett og slett ikke mulig, sannsynligvis snakker du om Uranium-233.

 

Dette er et isotop som er farligere enn det som benyttes i konvensjonelle reaktorer, ettersom et av avfallsproduktene vil være Uranium-232, som har langt høyere gammastråling enn tradisjonell plutonium, og derfor er vanskelig hånterbart.

Dette er en av årsakene til at Thorium aldri har tatt helt av, det er for farlig og dyrt.

 

I tillegg til at prosessen etterlater deg med avfall som inneholder Uranium-233, så vil avfallet også inneholde ting som protactinium-231, som er virkelig nasty greier, med en halveringstid på rundt 32 000 år.

 

India er jo i gang med å bygge en Thorium-reaktor som et testprosjekt, men har allerede uttalt at det vil være vanskelig å drive en slik reaktor sikkert, og at det foreløpig kun er for å teste om teknologien kan utvikles til å bli sikker, og at man i fremtiden finner en god måte å håndtere avfallet på.

Dersom du vil ha dette i hagen, med avfall som er mange ganger mer radioaktivt enn plutonium, under huset ditt, så velbekomme !

Thorium er start-elementet, og det er Thorium alle betegner det som, så jeg følger dems spor og fortsetter å kalle det Thorium.

 

Fint om du kommer med kilder for alt dette, jeg går på informasjon gitt av ganske troverdige folk, tar alle feil? inkludert de som stod bak manhatten-prosjektet? Det er nok ikke mye å tjene på å lyve om at det fins alternativer, imidlertid er det stor interesse i å beholde status quo.

Nå er det forsåvidt sånn at finnland har lagd den mest realistiske og beste løsningen for uran avfall, jeg anser det problemet som løst. Det burde motivere til mer bruk generelt, så hvorfor investere i Thorium om det eneste problemet Thorium løser, er avfallet?

 

Det er veldig mange prosjekter som er satt i gang, enda fler som er planlagt og ett i nederland som er ferdig.

https://www.tu.no/artikler/nytt-skritt-mot-fysikerens-drom-og-ingeniorenes-mareritt/404872

Lenke til kommentar

Foreslå gjerne tillegg, argumenter for eller mot, spør gjerne spørsmål, korriger meg om jeg har oversett noe, Osv. 

 

Går det an å få et eller annet element som ekskluderer dampturbinen? Som en slags solcellefilm eller noe liknende som passer til strålingen?

Lenke til kommentar

Altså sitter man i all hovedsak igjen med cesium-137 og strontium-90 som restprodukter i en slik reaktor og ikke tonnevis med uranium-233.

 

Motstykkene til jod og kalsium altså. Dette må for all del ikke komme ut i naturen da.

 

Edit: Ser nå at jeg misset på jod. Men mener likefullt at jeg traff med strontium vs. kalsium fra egen hukommelse.

 

 

 

The main concern is a long-term increase in the risk of bone cancer caused by strontium being incorporated into the bones in place of calcium.

 

Forsiktighet er elementært. Ergo må samfunnet ha pengene klar dersom ting ikke går som forventet, slik at man slipper fadesen hvor det ikke er blitt nok penger til å rydde opp i testreaktorstavene. Drøyde jo ut i en liten evighet den saken der.

 

Den evigheten har vi ikke råd til, dersom man går for kjernekraft. Det er den aller største bøygen vil jeg si i et kålhode-land som Norge.

 

Kjernekraft betaler seg vel selv ned på strøminntektene?

Endret av G
Lenke til kommentar

Går det an å få et eller annet element som ekskluderer dampturbinen? Som en slags solcellefilm eller noe liknende som passer til strålingen?

Hele konseptet med atomkraft er å konvertere varme til kraft. Kontakt-varme, til kraft.

Om man skal utnytte strålingen på en måte som man direkte skaper strøm via stråling, som solceller, det vet jeg ikke om er praktisk. Det vil være ett helt nytt konsept, helt ny teknologi, eller teknikk.

Det er enormt mye varme involvert, muligens vil materialet smelte om det ikke blir kjølt ned, og om det ikke blir varmt nok, stråler den ikke nok. Muligens kan ett solcellepanel bli lagt inni den nedkjølte reaktoren for å høste noe ioniserende stråling, men muligens vil den strålingen være like godt benyttet i varme-formen.

Endret av Alexander4840
Lenke til kommentar

Thorium er start-elementet, og det er Thorium alle betegner det som, så jeg følger dems spor og fortsetter å kalle det Thorium.

 

 

Thorium er et grunnstoff, du finner det ute i naturen, og det er ikke spaltbart, og kan derfor ikke starte noen kjernefysisk reaksjon.

 

Man bombarderer Thorium med neutroner, å får isotopet Uranium-233, som derimot er spaltbart og kan brukes som drivstoff i reaktorer.

 

Fordelen er at mange land har store forekomster av Thorium, men lite Uran.

Det er i stor grad disse landene som nå forsøker å utvikle reaktorer som benytter Thorium i stedet for Uran, ettersom de ønsker å være selvforsynt.

 

 

Fint om du kommer med kilder for alt dette, jeg går på informasjon gitt av ganske troverdige folk, tar alle feil? inkludert de som stod bak manhatten-prosjektet?

Det er ingen som påstår de tar feil?

Manhattan-prosjektet forsket mye på Uranium-233 hentet fra Thorium, men reaktorer på den tiden var for dårlige, og prosessen for vanskelig.

 

Det fremsto nok som et langt bedre alternativ å benytte isotoper av Plutonium hentet fra Uran i våpenproduksjon, og derfor ble Thorium lagt på hylla.

 

Man produserte riktignok en del Uranium-233 ved reaktoren i Oak Ridge etter 1943, men det viste seg også å være vanskelig og dyrt.

 

Det er nok ikke mye å tjene på å lyve om at det fins alternativer, imidlertid er det stor interesse i å beholde status quo.

Hvem har interesse av å beholde status quo?

Hvorvidt man benytter grunnelementet Thorium eller Uran er vel ett fett for de som driver kraftverkene, sånn utover at Uranium-233 hentet fra Thorium er langt farligere og vanskeligere å håndtere.

 

Nå er det forsåvidt sånn at finnland har lagd den mest realistiske og beste løsningen for uran avfall, jeg anser det problemet som løst. Det burde motivere til mer bruk generelt, så hvorfor investere i Thorium om det eneste problemet Thorium løser, er avfallet?

 

 

Problemet er at de løsningene som finnes for avfall fra reaktorer som benytter plutonium ikke kan benyttes på uranium-233.

 

Det kreves altså helt andre løsninger for å håndtere avfallet fra Thorium-syklusen, noe som er et problem.

 

USA forsøkte for flere år siden å frakte avfallet fra testreaktoren i Fort Saint Vrais, som benyttet Thorium, til et deponi i Idaho, men ble stoppet da guvernøren i Idaho saksøkte staten og fikk stoppet flyttingen, ettersom ingen i Idaho ville ha dette ekstremt farlige avfallet i nærheten.

 

Det er veldig mange prosjekter som er satt i gang, enda fler som er planlagt og ett i nederland som er ferdig.

Vel, i følge artikkelen står det at de driver med testing, og har bygget en testloop for å se på varmgang osv. men at en reaktor som produserer elektrisitet er mange tiår unna, hvis det i det hele tatt blir kommersielt mulig å bygge noe slikt?

Endret av 0laf
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er ingen som påstår de tar feil?

Manhattan-prosjektet forsket mye på Uranium-233 hentet fra Thorium, men reaktorer på den tiden var for dårlige, og prosessen for vanskelig.

Det fremsto nok som et langt bedre alternativ å benytte isotoper av Plutonium hentet fra Uran i våpenproduksjon, og derfor ble Thorium lagt på hylla.

 

Hvem har interesse av å beholde status quo?

Hvorvidt man benytter grunnelementet Thorium eller Uran er vel ett fett for de som driver kraftverkene, sånn utover at Uranium-233 hentet fra Thorium er langt farligere og vanskeligere å håndtere.

 

Problemet er at de løsningene som finnes for avfall fra reaktorer som benytter plutonium ikke kan benyttes på uranium-233.

Det kreves altså helt andre løsninger for å håndtere avfallet fra Thorium-syklusen, noe som er et problem.

 

KILDER. Er det bare frykt-politikk du tar motstanden fra?

 

Alle som har noe å miste på ett skifte, for eksempel de som tjener på Uran-kraft, i dette tilfelle.

De som vil produsere atomvåpen, de som ikke bryr seg om lagringsproblemene.

De som ikke bryr seg om investering i fremtiden.

Industrier som meieri, egg, kjøtt, har veldig mye å miste på at verden går Vegansk, for eksempel.

 

De som drev med Thorium anerkjente at det var vanskelig, og at korrosjon er ett problem med flytende salt. De anerkjente at de kunne løse disse problemene om de fikk fortsette, men Nixxon hørte ikke på, tok pengene, og helte de inn i en sikker sak.

LFTR ble glemt, trolig pga det ikke var uendelig mange som stilte seg i kø for å støtte prosjektet, og/eller viste om det.

Det er ikke noe nytt at en bedre teknologi taper, av forskjellige grunner.

 

Nå har jeg bare hørt og lest at avfallet fra Thorium-avfallet blir ufarlig etter ~300 år, helt ned til ~30 år. ~300 år er det de aller fleste går med, men 30 år er trolig det teoretisk laveste. Jeg har gitt kilder for mitt grunnlag, kan du komme med kilder?

Endret av Alexander4840
  • Liker 1
Lenke til kommentar

KILDER. Er det bare frykt-politikk du tar motstanden fra?

 

Alt dette er enkelt søkbart, du finner mesteparten av informasjon på Wikipedia, alt fra hvordan Thorium-syklusen fungerer, hvordan man benytter Uranium-233 osv. til saken med guvernøren av Idaho og avfallet fra Ft. Saint Vrais.

 

Du finner en del her

 

https://whatisnuclear.com/thorium.html

 

de har også en egen side med vanlige myter om Thorium

 

https://whatisnuclear.com/thorium-myths.html

 

Forøvrig ble Richard Nixon president i 1969, Manhattan-prosjektet ble lagt ned i 1947.

Hvem mener du Nixon tok pengene fra i løpet av sine 4.5 år som president, på begynnelsen av syttitallet?

Lenke til kommentar

Forøvrig ble Richard Nixon president i 1969, Manhattan-prosjektet ble lagt ned i 1947.

Hvem mener du Nixon tok pengene fra i løpet av sine 4.5 år som president, på begynnelsen av syttitallet?

Programmet som utviklet for bruk av Thorium på 60-tallet, og/eller 70-tallet.

Det var veldig mye lenker oppå hverandre der, med lite konkrete svar. Har du konkrete kilder, og riktige svar på spørsmålene du mener folk tar feil?

Endret av Alexander4840
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...