Deichman Bjørvika regnes som en ingeniørbragd: Slik fikk de det til

[Mona Strande]

Deichman Bjørvika regnes som en ingeniørbragd: Slik fikk de det til

[Mutant_100]

Dette minner meg om rema reklamen om restauranten der de serverer vann fra sydpolen. Hvorfor det?

 

Slik er det i verdens rikeste land. Meningsløst.

[Simen1]

Hva mener du er meningsløst?

[J-Å]

En bragd å bygge på en unødvendig komplisert måte finansiert av offentlige midler? Og hvem går egentlig på bibliotek i en tid hvor alt blir tilgjengelig digitalt?

[Simen1]

Mange bruker bibliotek - digitale utgaver er ofte sterkt begrenset tilgjengelig på grunn av innfløkte rettigheter osv. Den biten har jeg god forståelse for selv om enkelte tror det ikke eksisterer noen verden utenfor facebook.

 

Angående kompleksiteten er jeg delvis enig. Dette kunne blitt en billig og stygg østblokk-blokk. Jeg er glad det ikke ble det, men er samtidig åpen for hypoteser om hvordan det kunne blitt billigere, penere og mer funksjonelt (alle tre faktorene samtidig). Ikke at det er så veldig aktuelt å endre på dette bygget, men i kontekst av inspirasjon for framtidige bygg.

 

En av de tingene jeg føler skurrer med dette bygget er argumentet at utspringet gir større arealutnyttelse. Hvis arealutnyttelse var et reelt problem så hadde de vel ikke brukt så mye innvendig areal på lyssjakter, åpne områder og enorm takhøyde.

Endret 27. januar 2019 av Simen1

[Atib Azzad]

Jeg forstår ikke hvordan det er logisk å flytte hovedbiblioteket fra midt i byen, til vannkanten hvor det bare henger turister.
Det gamle bygget var også fantastisk, jeg forstår at det ble gammelt og lite, men bygget er vanskelig å i det hele tatt bruke til noe annet, da bibliotek-finesser er bygget inn i grunnmuren, fks. hyllearkiver støpt inn i infrastrukturen, hvorfor ikke i det minste ta det i bruk som et mindre lokalbibliotek?

[Coldflight68]

Lek med geometriske former har alltid imponert mennesker, spesielt når det blir store former.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Mange bruker bibliotek - digitale utgaver er ofte sterkt begrenset tilgjengelig på grunn av innfløkte rettigheter osv. Den biten har jeg god forståelse for selv om enkelte tror det ikke eksisterer noen verden utenfor facebook.

 

Angående kompleksiteten er jeg delvis enig. Dette kunne blitt en billig og stygg østblokk-blokk. Jeg er glad det ikke ble det, men er samtidig åpen for hypoteser om hvordan det kunne blitt billigere, penere og mer funksjonelt (alle tre faktorene samtidig). Ikke at det er så veldig aktuelt å endre på dette bygget, men i kontekst av inspirasjon for framtidige bygg.

Kva verdi har dette bygget for meg. Vel eg kommer til å besøke både Dette og Opraen neste gang er er i Oslo, for å se hvordan det ser ut. Er litt vanskelig å si kva det er verdt for meg, men man kan gjøre et anslag.

 

Først et annet bygg «Nidarosdomen», kva skal vi si om tidsperspektiv, kvalitet, kostnad og verdi av dette. Ikke er eg religiøs, ikke leser eg på bibliotek og ikke går eg i opraopsetninger.

Y-blokka i regjeringskvartalet vil eg og besøke før den blir revet, kva er byggekvaliteten og tidsperspektivet med nye bygg. Og er dei enkle å vedlikeholde. Huh..., mange fallgruver.

 

Litt enkelt forklart har vi i vesten noe som heiter «20/80 perspektivet». Mat og husromm 20% og forbruk for å få en følelse 80%.

 

Kan man da si at «Monumentale» bygg og verdien av det utgjør 80% av et års disponibel inntekt pr person i løpet av livet. Skal vi si 160 000,-, Monumental bygningsmasse sin bruks verdi (bare for å se, tjenester er noe annet ) blir da (160 000 x 5,3 millioner) ca 850 000 millioner over en 50 års periode (17 mrd i året, før 20 er Du bare et barn etter 70 for treg i hodet).

Da har vi ca 50 (50 år med opplevelser) andre ting vi kan bruke tilsvarende penger på for å få en følelse.

Endret 27. januar 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV

[G]

Hvorfor må så mye pengebruk og avansert byggeskikk nyttes til noe som knapt vil bli brukt av folk, slik som et spesialbibliotek av denne sorten er? En firkantet boks på bakkenivå ville jo vært mye rimeligere.

 

 

 

Da har vi ca 50 (50 år med opplevelser) andre ting vi kan bruke tilsvarende penger på for å få en følelse.

 

Det er mye du kan gjøre for å trigge følelsene som er veldig annerledes enn et byggbesøk. Du kan spise noe, du kan gjøre noe, og listen blir uendelig lang egentlig..

Endret 27. januar 2019 av G

[Aiven]

Det ser ut som en krøllet papirball på høykant, men både operaen og barcode har vokst på meg, så jeg avventer med å felle dom til jeg har opplevd bygget på nært hold. Savner fra tu.no et overslag over hvor mye penger de har kastet på dette bygget.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Det er mye du kan gjøre for å trigge følelsene som er veldig annerledes enn et byggbesøk. Du kan spise noe, du kan gjøre noe, og listen blir uendelig lang egentlig..

La os si man bruker 1 år på å se på Monumentale bygg

Kjører Du inn mot Oslo for å jobbe der, er Du i kø 1 time hver arbeidsdag. Det trigger følelsene noe, og tar ca 5 av årene (10 000 timer) og koster ca 20 000,- i året.

 

50 - (1 «se på annen type bygg enn bokser» + 5 «vere i kø») = 44 tilsvarende goder som å se på Monumentalbygg igjenn

Endret 27. januar 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Vannlinjen]

En bragd å bygge på en unødvendig komplisert måte finansiert av offentlige midler? Og hvem går egentlig på bibliotek i en tid hvor alt blir tilgjengelig digitalt?

 

Det finnast ein heil haug av litteratur som ikkje er tilgjengeleg på nett. Det veit i alle fall ein kvar universitetsstudent.

[bojangles]

En bragd å bygge på en unødvendig komplisert måte finansiert av offentlige midler? Og hvem går egentlig på bibliotek i en tid hvor alt blir tilgjengelig digitalt?

Om en kun ser på mest mulig areal per krone så ville helt klart en annen form og funksjon vært langt rimeligere å bygge. Men er det et mål i seg selv? At alt skal gjøres billigst mulig? Når slike bygg settes opp så tenkes det i svært lange perspektiver. Kanskje i 100, 200 eller 500 år? Er det ikke da litt hyggelig å vite at vi får et relativt funksjonelt og designmessig utradisjonelt hovedbibliotek? Byutvikling og bruk og båndlegging av det offentlige rom handler jo om langt mer enn max areal per krone. 

 

Et bibliotek er jo ikke kun en plass der bøker til utlåns bor. Bibliotek er jo også en arbeidsplass der "spesialistene på bøker og trykte verker" jobber. Der bibliotekarene med sin kunnskap skaper en arena for folk flest. Bibliotekarene sorterer, rangerer og plasserer. De hjelper med å lete, søke og anbefaler. De fordeler og setter rammer. Og de skaper kultur og en arena for kultur. I svært mange former utover det trykte ord. 

 

Det spiller jo heller ingen rolle at vi ennå er i det digitale skiftet. Bøker i trykt form vil fortsatt være en del av oss i lang tid fremover, også som en del av vår historie. Og selv om vi alle tilsist skulle konsumere alt av bøker, tidsskrifter o.l digitalt i fremtiden så vil den fysiske boken med stive permer fortsatt ha sin historiske plass, og dermed også både en monetær verdi og bruksverdi. Så bibliotekets rolle er ikke over i den nærmeste tiden. Og med et nytt og allsidig bygg så vil nok også biblioteket og bibliotekarene slik vi kjenner der idag ha rom for å utvikle seg i takt med tiden fremover. 

 

Bibliotek er en kulturhub og flerbruksbygg. De rommer alt fra "strikkeklubb" og høytlesning til lyrikk-kvelder eller visesangstunder. Fotoutstillinger, visning av billedkunst. Pensjonistkvelder. Ammegrupper. Det er grupperom for studenter, eller ander som trenger arbeidsro. Vaffelkvelder og intim-konserter. Bibliotek er også en sosial arena der folk møtes, der gleden av kultur fødes for oppvoksende slekter, og som svært mange har stor glede av i store deler av sitt liv. Mange bruker biblioteket aktivt i årevis. Ikke kun i studietid eller som et middel for å skaffe underholdning på lavt budsjett i ungdommen. Besøk ditt lokale bibliotek eller se hva andre bibliotek tilbyr så skjønner du at bruksverdien er langt større for et bibliotek enn at det kun er et "skur der utlånsbøker og filmer bor".

 

En kan lett leve et halvt liv på et bibliotek uten å mangle noe

Endret 28. januar 2019 av bojangles

[janingar]

En bragd å bygge på en unødvendig komplisert måte finansiert av offentlige midler? Og hvem går egentlig på bibliotek i en tid hvor alt blir tilgjengelig digitalt?

 

Jeg blant annet. Mye koseligere å lese en bok eller tidskrift på papir enn foran en skjerm. I tillegg til at man gjerne kan treffe kjente der.

[J-Å]

Om en kun ser på mest mulig areal per krone så ville helt klart en annen form og funksjon vært langt rimeligere å bygge. Men er det et mål i seg selv? At alt skal gjøres billigst mulig? Når slike bygg settes opp så tenkes det i svært lange perspektiver. Kanskje i 100, 200 eller 500 år? Er det ikke da litt hyggelig å vite at vi får et relativt funksjonelt og designmessig utradisjonelt hovedbibliotek? Byutvikling og bruk og båndlegging av det offentlige rom handler jo om langt mer enn max areal per krone.

Stilen har skiftet litt de siste 60 årene, fra rette bokser til litt mer skakke bokser. Men det som er likt er at etter 20 år fremstår disse byggene som umoderne, og etter 50 år må de enten totalrenoveres eller rives.

 

Se for eksempel på Regionsykehuset i Trondheim. Høyblokken fra 60 tallet er revet, hovedbygget fra 1900 står fortsatt. Rådhuset i Bergen fra -70 tallet, det er nå fraflyttet mens det gamle fra før 1900 er i bruk.

 

Jeg ser ingen grunn til at dagens bygg skal være mer holdbare, hverken teknisk eller visuelt enn de som ble bygget for 50 år siden

[Per Magus]

> Slik er det i verdens rikeste land.

 

Du kan ikke har reist mye rundt i verden, Fattige land bygger mye flottere bygg enn det vi gjør – her i Norge er sutringen og småligheten satt i system.

[J-Å]

Du kan ikke har reist mye rundt i verden, Fattige land bygger mye flottere bygg enn det vi gjør – her i Norge er sutringen og småligheten satt i system.

Kanskje derfor de er fattige. Romania f.eks. har bygget en parlamentsbygning til 3 milliarder euro, og nå bygger de verdens største katedral.

[Mutant_100]

> Slik er det i verdens rikeste land.

 

Du kan ikke har reist mye rundt i verden, Fattige land bygger mye flottere bygg enn det vi gjør – her i Norge er sutringen og småligheten satt i system.

 

Tja, jeg har nok vært i rundt 50 land. Verdensdelene antarktis og australia jeg ikke har vært i. Har brukt mer tid enn de flest i fattige land. Jeg skjønner ikke hvilke fattige land du snakker om og hvilke bygg. Zambias president har privatfly til 400millnok. Storslått; ja.

 

Grunnen til at jeg ikke har vært i antarktis og australia er følelsen av åndsfattigdom ved overforbruk. På lik linje som overforbruk med tåpelig arkitektur.