Angrer på utdanning, sykepleier. Hva gjør jeg videre?

[Tarzan93]

Hei.

 

Jeg er en 26 år gammel mann. Angrer veldig på utdanningsvalget jeg har tatt. Ble ferdigutdannet i 2018 og jobber nå som sykepleier. Aldri vært borti så mye dritt før mtp intriger i arbeidsmiljø osv osv. Er stort sett bare kvinner jeg jobber med, mange av de er så twofaced og har meninger om ALT du kan tenke deg. 

Her om dagen ble jeg skjelt ut av en annen sykepleier i tlf foran kollegaer, selvfølgelig var det helt unødvendig. 

På toppen av det hele har jeg nettopp startet i ny jobb, og jobber nå 100 fast. Leilighet eier jeg også, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil bare bort fra hele helse-sektoren. Har masse erfaring fra helsa da jeg har jobbet i det før jeg ble utdannet, men var egentlig litt ambivalent før jeg startet å studere. Som sykepleier har man jo så mange valgmuligheter, men helt ærlig så frister ingen ting. 

 

For å tjene greit med penger må jeg jobbe kveldsvakter, og det er rett og slett ikke verdt det mtp alt ansvar en sykepleier har.  Hadde jeg likt yrket mitt, ville jeg nok tenkt litt annerledes. 

Merket at interessen ikke alltid var til stedet under forelesninger, men det er jo egentlig ganske normalt, så jeg fortsatte å studere. Tenkte også at det er bedre å fullføre enn å droppe ut når jeg har så lite igjen av bachelorgraden. 

 

Noen som har omskolert seg? Hva bør jeg gjøre med tanke på min situasjon? 

 

 

 

 

[Locrin]

Det spørs jo litt hva du er villig til å gjøre da. Jeg jobbet mange år i hotell og resepsjon og etter 5 år var jeg drittlei. Begynte å studere på kveldstid / helger og etter 2 år fant jeg meg en ny jobb som jeg trives godt i innen det jeg studerte. Jeg visste jo hva jeg ville jobbe med da ( it ). Vet du hvilken karierere du vil ha?

 

Hvis du ikke orker tanken på å jobbe heltid eller deltid innen sykepleie så er vel alternativet enten å selge eller leie ut leiligheten du eier og selv bo i kollektiv for å ha råd til studentlivet igjen. Moren min utdannet seg til sykepleier og trivdes bare sånn passe. Hun tok derfor videreutdanning, og etter mange år jobber hun nå som rådgiver i kommunen der hun trives godt.

Endret 25. januar 2019 av Locrin

[49neffets]

Du kan utdanne deg innen noe som du kan kombinere med sykepleier utdannelsen din. Ta IT f.eks. Sykehuspartner ønsker stort sett alltid at de som blir ansatt der har erfaring fra helsesektoren.

[Fenrisúlfr]

Ta en samtale med nav, de har hjulpet meg med stort sett alt jeg har lurt på.

[The Avatar]

Det enkle rådet er å ta ei ny utdanning innanfor eit eller anna som du liker. Ein del av studiepoenga som du har tatt kan du bruke som valgfag for å fylle opp neste bachelor eller mastergrad.

 

Det andre rådet er å sjå deg rundt etter ein ny arbeidsplass. Kva med å jobbe på ambulanse? Eller som instruktør i fyrstehjelp?

Private klinikkar kan også være eit alternativ.

 

Spørsmålet er om det er utdanninga eller arbeidsplassen som er problemet.

[Anonymous821]

Vet om en del med helsefaglig utdannelse som jobber som veiledere i arbeid- og inkluderingsbransjen. Du må mest sannsynlig ta et år med pedagogisk videreutdannelse da.

[kremt]

Gå videre som yrkesfaglærer? 3 år deltid etter hva jeg har fått med meg.

[Gjest Slettet+921324]

En god mulighet, Kremt, men mener å ha lest at det fordrer noe arbeidserfaring. Mulig det var så mye som fem år fulltidsarbeid. Litt usikker.

[Ung Spiller]

Ta en liten utdanning innenfor økonomi og deretter kan du få en kontorstilling innenfor helsesektoren. Etter hvert kanskje en lederstilling også. 

[Gjest Slettet+921324]

Om du er åpen for å ta en mastergrad, er det mange interessante alternativer der ute. En mastergrad i karriereveiledning vil kanskje kunne lede til lukrativt og sikkert arbeid i offentlig sektor (1). Ok, Nav da.

Om du ikke helt feier bort din valgte yrkesretning, kanskje vil du kunne yte en god jobb som leder? Kan tenke meg det er greiere å forhandle frem et godt arbeidsmiljø når en er i en lederposisjon og vet hvordan det kan være å både gi og motta kritikk til kollegialet. Du kan bli leder på avdelingsnivå uten mye videreutdanning, i hvertfall ute i distriktene, men du bedrer kanskje sjansene for lederansvar i byen ved å ta en relevant mastergrad (2).

Du har en utdanning som gir mange muligheter. Jeg nevner også en masterutdanning i kriminologi som et alternativ (3). UiO sine opptakskrav er fullført bachelorgrad med snittkarakter C, og krav om at du behersker norsk språk og har norsk utdanning. Arbeid i Kriminalomsorgen som kunne vært aktuelt er miljøterapeut eller veiledere i ulike former (f. eks livsmestring og motiverende samtaler). Personlig tror jeg du kunne landet arbeid i Kriminalomsorgen uten mer utdanning. Etter et praksissemester i rusomsorg, søkte jeg på stillinger som miljøterapeut i fengsel. Kompetansekravene var stort sett fullført helse- eller sosialfaglig bachelorgrad.

1: https://www.studentum.no/skole/hogskolen-i-innlandet/karriereveiledning-master-604497
2: https://www.studentum.no/skole/hogskolen-i-ostfold/tverrfaglig-samarbeid-i-helse-og-sosialsektoren-master-65230
3: https://www.uio.no/studier/program/kriminologi-master/

Jeg har ikke stor tilknytning eller noe som helst erfaring med studiestedene over. Det kan utmerket godt være at det fins andre utdanningsalternativer, og det kan selvsagt hende at du finner en aldeles flott jobb som passer deg og den kompetansen du allerede har. Vil anbefale deg å leite opp og lese om flere utdanninger mens du sjekker hva som er der ute i arbeidsmarkedet.

Til sist vil jeg anbefale deg å sjekke ut andre helsefaglige arbeidsområder enn den du allerede jobber i. Kanskje rusomsorg er et alternativ? Palliativ omsorg? En bemerkning til sistnevnte er at jeg vil tro det ikke er rom for så mange intriger på en institusjon for mennesker som er i sin siste fase av livet. Eksempler på slike institusjoner er Sunniva senter og Røde kors sykehjem i Bergen.


 

[Tarzan93]

 

Det spørs jo litt hva du er villig til å gjøre da. Jeg jobbet mange år i hotell og resepsjon og etter 5 år var jeg drittlei. Begynte å studere på kveldstid / helger og etter 2 år fant jeg meg en ny jobb som jeg trives godt i innen det jeg studerte. Jeg visste jo hva jeg ville jobbe med da ( it ). Vet du hvilken karierere du vil ha?

 

Hvis du ikke orker tanken på å jobbe heltid eller deltid innen sykepleie så er vel alternativet enten å selge eller leie ut leiligheten du eier og selv bo i kollektiv for å ha råd til studentlivet igjen. Moren min utdannet seg til sykepleier og trivdes bare sånn passe. Hun tok derfor videreutdanning, og etter mange år jobber hun nå som rådgiver i kommunen der hun trives godt.

Hei! takk for svar. Jeg kunnet tenkt meg å jobbe innen IT, jeg og. Hva slags utdanning har du?

 

 

Du kan utdanne deg innen noe som du kan kombinere med sykepleier utdannelsen din. Ta IT f.eks. Sykehuspartner ønsker stort sett alltid at de som blir ansatt der har erfaring fra helsesektoren.

Takk for god tips! Er det likegyldig hva slags utdanning innen IT?

 

 

Gå videre som yrkesfaglærer? 3 år deltid etter hva jeg har fått med meg.

Ja, man kan det, men jeg er ikke interessert, men takk for forslaget !

 

 

Om du er åpen for å ta en mastergrad, er det mange interessante alternativer der ute. En mastergrad i karriereveiledning vil kanskje kunne lede til lukrativt og sikkert arbeid i offentlig sektor (1). Ok, Nav da.

 

Om du ikke helt feier bort din valgte yrkesretning, kanskje vil du kunne yte en god jobb som leder? Kan tenke meg det er greiere å forhandle frem et godt arbeidsmiljø når en er i en lederposisjon og vet hvordan det kan være å både gi og motta kritikk til kollegialet. Du kan bli leder på avdelingsnivå uten mye videreutdanning, i hvertfall ute i distriktene, men du bedrer kanskje sjansene for lederansvar i byen ved å ta en relevant mastergrad (2).

 

Du har en utdanning som gir mange muligheter. Jeg nevner også en masterutdanning i kriminologi som et alternativ (3). UiO sine opptakskrav er fullført bachelorgrad med snittkarakter C, og krav om at du behersker norsk språk og har norsk utdanning. Arbeid i Kriminalomsorgen som kunne vært aktuelt er miljøterapeut eller veiledere i ulike former (f. eks livsmestring og motiverende samtaler). Personlig tror jeg du kunne landet arbeid i Kriminalomsorgen uten mer utdanning. Etter et praksissemester i rusomsorg, søkte jeg på stillinger som miljøterapeut i fengsel. Kompetansekravene var stort sett fullført helse- eller sosialfaglig bachelorgrad.

 

1: https://www.studentum.no/skole/hogskolen-i-innlandet/karriereveiledning-master-604497
2: https://www.studentum.no/skole/hogskolen-i-ostfold/tverrfaglig-samarbeid-i-helse-og-sosialsektoren-master-65230
3: https://www.uio.no/studier/program/kriminologi-master/

 

Jeg har ikke stor tilknytning eller noe som helst erfaring med studiestedene over. Det kan utmerket godt være at det fins andre utdanningsalternativer, og det kan selvsagt hende at du finner en aldeles flott jobb som passer deg og den kompetansen du allerede har. Vil anbefale deg å leite opp og lese om flere utdanninger mens du sjekker hva som er der ute i arbeidsmarkedet.

 

Til sist vil jeg anbefale deg å sjekke ut andre helsefaglige arbeidsområder enn den du allerede jobber i. Kanskje rusomsorg er et alternativ? Palliativ omsorg? En bemerkning til sistnevnte er at jeg vil tro det ikke er rom for så mange intriger på en institusjon for mennesker som er i sin siste fase av livet. Eksempler på slike institusjoner er Sunniva senter og Røde kors sykehjem i Bergen.

 

Takk for gode råd! Har vurdert å jobbe innen rusomsorgen, men det frister egentlig heller ikke så mye, men skal vurdere det.

 

Jeg vet ikke om det er pga at jeg er umotivert og skuffet over yrkeslivet, men jeg betrakter meg som en under middels god sykepleier. Blir ofte usikker på ting, har ikke så mye å bidra med. Masse jeg ikke husker pga interessen er så dalende innen faget. Slikt gjør noe med meg.

 

Jeg har lyst til å omskolere meg helt, ta utdanning innen IT, eller så blir jeg en slags terapeut, altså videreutdanner meg.

 

Er det mange som omskolerer seg etter så kort tid? Innrømmer at jeg tar det som et nederlagt, dog angrer jeg ikke på utdannelsen for studietiden var fantastisk.

[Taurean]

1) Forestill deg at du var milliardær og økonomisk uavhengig. Så tar du en balanse av dét, din nåværende sosioøkonmiske posisjon, stuidetid til eventuell ny jobbretning, tilgjengelighet til eventuell ny jobbretning, og ambisjonsnivå, altså hvor fort du er villig til å søke jobber og lære.

 

2) Studér dette jobbkompasset så lenge som nødvendig til du finner ut hva du vil:

 

https://utdanning.no/jobbkompasset/

[Tarzan93]

Hei igjen!

Jobben jeg jobber i nå har jeg hatt i ca 8 uker. Dette er også en grunn til at jeg angrer å utdanning. Jeg trives ikke i jobben, og tenker at for å bedre situasjonen kunne jeg eventuelt funnet ny jobb? Det ser ikke bra ut på CVen da jeg ble ferdig utdannet i juni og allerede er på min andre jobb innen faget ( gode årsaker til at første jobben ble byttet, det var også bare et vikariat). I min nåværende jobb er arbeidsmiljø og for lite tid et problem, jeg får ikke gjort det jeg må pga liten tid, og arbeidsmiljøet kan være krevende.

 

Jeg har nå mulighet til å dra på nytt intervju, men jeg er usikker. Kunne tenkt meg å gitt yrket en ny sjangs før omskolering. Hva tenker dere ? Bør jeg holde ut i jobben jeg har og heller omskolere meg om et år eller til sommeren? eller bør jeg bytte jobb nå, og gi yrket en ny sjangs?

Endret 28. januar 2019 av Tarzan93

[kremt]

Du har jobbet en plass i 2 måneder, og gir opp allerede?

Du kommer til å få et hardt arbeidsliv, og liv generelt.

Kanskje har du helt urealistiske forventninger til hvor bra og perfekt ting skal være? Det er bare å legge bort slikt først som sist, ingenting er perfekt.

[Tarzan93]

Du har jobbet en plass i 2 måneder, og gir opp allerede?

Du kommer til å få et hardt arbeidsliv, og liv generelt.

Kanskje har du helt urealistiske forventninger til hvor bra og perfekt ting skal være? Det er bare å legge bort slikt først som sist, ingenting er perfekt.

Jeg har valgt å ikke utdype meg for mye i hva problemet med arbeidsplassen er her på forumet. Rett og slett for at jeg ikke ønsker å bli gjenkjent og fordi det ikke passer seg på forumet, men jeg har god grunn til å finne ny jobb slik ting er nå hvis det ikke blir bedre. Jeg vet også hva jeg snakker om. Jeg har jobbet mange år i arbeidslivet, ikke som sykepleier vel og merke, men innen omsorgsyrket. 

 

Jeg er heller ikke typen som gir opp eller slutter, så den talen din kan du spare deg Jeg har hverken høye forventninger eller krav til perfeksjonisme mtp jobb. Nå har det seg sånn at jeg skal måtte slippe å grue meg til å dra på jobb. Jeg har tatt i mot tipsene i tråden, og tenker at det kanskje er like greit å prøve noe annet innen sykepleierfaget. 

[49neffets]

Takk for god tips! Er det likegyldig hva slags utdanning innen IT?

I utgangspunktet ja. Du bør velge det som interesserer deg mest. Men det finnes en skredderskydd utdanning for deg: 

https://www.ntnu.no/studier/mhi

 

Helseinformatikk hos NTNU er en erfaringsbasert (både fra helse og IT) og samlingsbasert mastergradsstudie. Da kan du jo f.eks. bytte arbeidssted og jobbe 50%, og heller jobber ekstra vakter hvis du har tid og lyst til det. Regner med du får 100% studielån hvor 40% er stipend på dette studiet også, men er ikke sikker på det.

 

 

Du har jobbet en plass i 2 måneder, og gir opp allerede?

Du kommer til å få et hardt arbeidsliv, og liv generelt.

Kanskje har du helt urealistiske forventninger til hvor bra og perfekt ting skal være? Det er bare å legge bort slikt først som sist, ingenting er perfekt.

Denne kunne du spart deg for synes jeg. 

Endret 29. januar 2019 av 49neffets

[Tarzan93]

I utgangspunktet ja. Du bør velge det som interesserer deg mest. Men det finnes en skredderskydd utdanning for deg: 

https://www.ntnu.no/studier/mhi

 

Helseinformatikk hos NTNU er en erfaringsbasert (både fra helse og IT) og samlingsbasert mastergradsstudie. Da kan du jo f.eks. bytte arbeidssted og jobbe 50%, og heller jobber ekstra vakter hvis du har tid og lyst til det. Regner med du får 100% studielån hvor 40% er stipend på dette studiet også, men er ikke sikker på det.

 

 

Denne kunne du spart deg for synes jeg. 

Takk for hjelpen! skal definitivt sjekke det ut , så får jeg se hva jeg gjør. 

[Maxopp]

Hva med ambulanse? 

[Tarzan93]

Hva med ambulanse? 

Hei! Det har jeg vurdert! Virker spennende det, så skal sjekke ut muligheten. Sykt kjipt for jeg gruer meg til jobb i morra.   Er en grunn til at jeg har prøvetid, er det lov at jeg benytter meg av prøvetiden? Altså sier opp i prøvetiden, eller bør jeg bite tenna sammen i 1 års tid? ( minimum)

[The Avatar]

Hei! Det har jeg vurdert! Virker spennende det, så skal sjekke ut muligheten. Sykt kjipt for jeg gruer meg til jobb i morra.   Er en grunn til at jeg har prøvetid, er det lov at jeg benytter meg av prøvetiden? Altså sier opp i prøvetiden, eller bør jeg bite tenna sammen i 1 års tid? ( minimum)

 

Ja, det er lov å bruke prøvetida.

Prøvetida er gjensidig slik at begge partar kan seie opp arbeidsavtalen med kortare varsel, normalt er det 14 dagars varsel.

I praksis kan du ofte avtale å gå meir eller mindre på dagen også, då du nok ikkje jobbar så sjølvstendig at arbeidsgiver treng dei 14 dagane på å finne nokon som kan ta over for deg.

 

Største minuset med å bruke prøvetida er at det ikkje nødvendigvis ser bra ut på CV'en dersom du har mange kortvarige tilsettningsforhold, men dårleg arbeidsmiljø eller uprofesjonell leiing er ein heilt legitim grunn til å slutte i jobben.

Dersom du uansett vil omskulere deg og ikkje vil tilbake i tilsvarande jobb så speler det mindre rolle at du sluttar etter berre 2-3 månedar, det kan du enkelt forklare med at yrket i praksis var heilt annaleis enn kva du trudde når du tok utdanninga.

Dersom du hadde hatt ein CV med 5 forskjellige sjukeheimsjobbar som du har hatt i under ein måned, så ville det vært naturleg å spørre seg om det er arbeidsmiljøet eller du som er problemet, men eit feilskjær skal være lov.

 

Så er det også spørsmålet? Klarer du å holde ut i eit år til? For det er klart at du får ein betre CV og dokumentert erfaring dersom du har hatt jobben i eit år før du sluttar. Men om du mistrives så er det betre å bruke prøvetida enn å forbli i jobben og kansje også gjere ein dårleg jobb fordi du ikkje trives.

 

 

 

Når alt det er sagt. Så vil eg anbefale deg å gjere følgande dersom du no vil seie opp.

Skriv oppsigelsen der du viser til prøvetida slik at du har den klar. Deretter ber du om eit møte med sjefen der du tek opp problemet.

Grunnen til at du bør ta eit møte før du slår oppsigelsen i bordet, er at det finnes ein liten muligheit for at sjefen tek sjølvkritikk og kan tilby å tilpasse arbeidsplassen din slik at du kan holde ut litt lenger. At nytilsette og nyutdanna skal bli hengt ut foran kollegaene høyrer ingen plass heime.

Ved å ta eit møte før du leverer oppsigelsen så kan du også lettare få til ein avtale om meir fleksibel avvikling.