Gå til innhold

I årets tre første uker er strømregningen 400 kroner høyere enn på samme tid i fjor


Anbefalte innlegg

Dersom det berre er prisen dei fem dagane i året som er viktig for deg, og resten av året er uinteressant, so kan det gje meining å handplukke på den måten. Men dagane seier ikkje so mykje. Prisen var den same i Sør-Noreg, Sør-Sverige og Danmark. I ein periode på mange timar i går og i dag var derimot prisen høgre i Noreg enn i Danmark . Då er det ingen tvil om kvar den høge prisen kjem frå. Norske kraftprodusentar legg seg so høgt dei kan i pris, og held prisen oppe so godt dei kan når dei møter konkurranse frå lågare prisar i utlandet. Utan kabel til utlandet, hadde vi nok ikkje sett lågare prisar i helga. Då hadde prisen vore permanent høg pga alt for stor eigarskapskonsentrasjon i kraftverk som er store nok, med nok magasinkapasitet, til å dominere prisen.

Faktisk så var prisen lavere i no4 der fyllingsgrada i norge er lavast, men det er vel også et bevis på at det er norge som presser opp prisen?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dersom det berre er prisen dei fem dagane i året som er viktig for deg, og resten av året er uinteressant, so kan det gje meining å handplukke på den måten. Men dagane seier ikkje so mykje. Prisen var den same i Sør-Noreg, Sør-Sverige og Danmark. I ein periode på mange timar i går og i dag var derimot prisen høgre i Noreg enn i Danmark . Då er det ingen tvil om kvar den høge prisen kjem frå. Norske kraftprodusentar legg seg so høgt dei kan i pris, og held prisen oppe so godt dei kan når dei møter konkurranse frå lågare prisar i utlandet. Utan kabel til utlandet, hadde vi nok ikkje sett lågare prisar i helga. Då hadde prisen vore permanent høg pga alt for stor eigarskapskonsentrasjon i kraftverk som er store nok, med nok magasinkapasitet, til å dominere prisen.

Faktisk så var prisen lavere i no4 der fyllingsgrada i norge er lavast, men det er vel også et bevis på at det er norge som presser opp prisen?

Lenke til kommentar

Det er helt klart at den norske stat har hatt en strategi for å øke innlands forbruk. Har sett dette lenge. Elbiler og hydrogen satsing har et formål å øke innlands etterspørsel. Det eneste som er overraskende er hvor vellykket strategien har vert.

 

Når strømprisen stiger 20-40 øre PR kWh gir det enorme økninger i stat og kommuners inntekter. Norsk produksjonspris for strøm ligger på et par øre for de store anleggene.

 

Vi har betalt alle kraftutbyggingen over strømregningen. Nå skal de ha betalt kunstig høy pris fordi andre land ikke har uendelig tilgang på fossekraft.

 

Vi burde egentlig bare betalt for vedlikehold av systemet.

 

Det blir nesten som å kjøpe en varmepumpe og så kommer staten å skal ha betaling for energien vi fjerner fra uteluften.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er helt klart at den norske stat har hatt en strategi for å øke innlands forbruk. Har sett dette lenge. Elbiler og hydrogen satsing har et formål å øke innlands etterspørsel. Det eneste som er overraskende er hvor vellykket strategien har vert.

 

Når strømprisen stiger 20-40 øre PR kWh gir det enorme økninger i stat og kommuners inntekter. Norsk produksjonspris for strøm ligger på et par øre for de store anleggene.

 

Vi har betalt alle kraftutbyggingen over strømregningen. Nå skal de ha betalt kunstig høy pris fordi andre land ikke har uendelig tilgang på fossekraft.

 

Vi burde egentlig bare betalt for vedlikehold av systemet.

 

Det blir nesten som å kjøpe en varmepumpe og så kommer staten å skal ha betaling for energien vi fjerner fra uteluften.

Ja, det er denne siden av H og Frp politikken jeg missliker.

Politisk styring, som medlemskapet i ACER og et utvidet marked, som gjør at vi får tyske strømpriser i Norge.

Uten tanke for at vannkraften er betalt over skatteseddelen og norske husholdninger har tilpasset forbruket etter nedbetalt og billig strøm.

Statkraft tjener grovt med penger, men pengene er i all hovedsak tatt fra norske husholdninger som bruker i snitt 20 000 kWh.

Tyske husholdninger bruker 5000 kWh og har tilpasset seg en høy strømpris.

En kynisk måte ta penger fra folk på, og når dagens politikere heller ikke ønsker å bygge ut mer fornybar energi for å øke tilgangen er det dystre utsikter for oss som bor her i landet

Vi hadde flaks i høst ved at det kom mye regn og vannmagasinene hadde tilnærmet normal fyllingsgrad i inngangen til vinteren.

Hva ville prisen på strømmen vært om ikke all denne nedbøren hadde kommet? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

... pengene er i all hovedsak tatt fra norske husholdninger som bruker i snitt 20 000 kWh.

Tyske husholdninger bruker 5000 kWh og har tilpasset seg en høy strømpris.

Tyske husholdninger kjøper naturgass og olje for disse 15000 kWh varme. Og hvor havner disse pengene? I det norske oljefondet.  :dribble:

(Jeg er klar over at tyskland får mye gass fra øst men tallene gjelder nokså sikkert også for England m. fl som står for den andre store avtakeren av norsk olje og gass.)

Lenke til kommentar

Tyske husholdninger kjøper naturgass og olje for disse 15000 kWh varme. Og hvor havner disse pengene? I det norske oljefondet.  :dribble:

(Jeg er klar over at tyskland får mye gass fra øst men tallene gjelder nokså sikkert også for England m. fl som står for den andre store avtakeren av norsk olje og gass.)

Vil tro at gasspris er vesentlig lavere enn strøm i disse landene. Mindre enn 50 øre PR kWh vil jeg tippe. Ved oppvarming og koking blir virkningsgrad gjerne nær 100%

Lenke til kommentar

Vi har betalt alle kraftutbyggingen over strømregningen. Nå skal de ha betalt kunstig høy pris fordi andre land ikke har uendelig tilgang på fossekraft.

Det er faktisk industrien som har betalt for svært mykje av kraftutbygginga i landet. Staten har fått anlegga gratis på heimfallsrett, og tek seg deretter godt betalt for kraft til industrien som i si tid bygde kraftverka.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er faktisk industrien som har betalt for svært mykje av kraftutbygginga i landet. Staten har fått anlegga gratis på heimfallsrett, og tek seg deretter godt betalt for kraft til industrien som i si tid bygde kraftverka.

No bur eg i et område med svært mange og store kraftverk. Industrien som etablerte seg her på slutten av 1800 tallet kjøpte fallrettigheter og bygget kraftstasjoner. Minst 10 stk slike i 50 km radius fra der eg bor.

 

Desse stasjonene var tenkt til å forsyne fabrikkane med strøm. 1000kw var mye den gongen og samla var nok ikke desse kraftverka på meir enn 6-10 MW. Seinere startet kommuner å bygge sjølv, pga innbyggjarar som ville ha lys.

 

Bergen kommune bygget ut hele kvitingvassdraget på starten av 1900 tallet. Det ble sagt den gangen at Bergen by ville være forsynt i all fremtid herfra. Etter den gangen har Bergen kommune ( bkk)bygget ut flere hundre MW i effekt i Hordaland.

Industriens andel tror jeg er liten.

 

 

Så i mitt område har kraftverkene blitt betalt over strømregninga. Muligens ikke i antall kraftverk, men i installert effekt og damkapasitet er industrien ubetydelig.

 

Oslo har vel gjort noe tilsvarende i Sogn.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...