Gå til innhold

I årets tre første uker er strømregningen 400 kroner høyere enn på samme tid i fjor


Anbefalte innlegg

Spekulantar som Einar Aas gjer det mogeleg å tilby fastprisavtaler til alle som slett ikkje ynskjer å spekulere i framtidig straumpris. Det er eit gode for alle. No tok Einar Aas maks risiko og tapte alt. Eit godt stykkje frå maks profitt.

Norge har eksportert netto 2,2 TWh i vinter, sjølvsagt ville straumen vore billigere uten dette? Til og med 2 januar var norske straumpriser høge til tross for stor import og sterkt negative priser i Danmark. "Prisoptimalisering" som informasjonskonsulentane så kjekt kaller det.

 

Einar Aas satsa på at norge ville kome opp i same prisnivå som Tyskland, og fekk rett.

Dessverre for han hadde han ikkje likviditet til å sitte med posisjonen lenge nok.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har du interesser i kraftbransjen? Du velger ut perioder for å få dei tala du ønsker. Frå sist vinter til i dag har norge eksportert netto 12,8 TWh. Uten denne eksporten ville magasinfyllinga vore langt over median.

Nei, og det er ei grunnleggjande misforståing som har spreidd seg blant mange.

 

Norske magasin har ikkje uendeleg kapasitet. Når vår- og haustflaumane kjem, kan vi ikkje berre demme opp Glomma og leggje Austlandet under vatn. Svært lite av norsk vasskraft kan sparast til vinteren. Krafta må produserast når vatnet renn gjennom kraftverket. Dersom vi ikkje har ein kjøpar til krafta då, må vi la vatnet renne utanom.

 

Vi har òg haugevis av magasin med veldig lite reguleringsrom. Det er nok til å flytte produksjon frå natt til dag i eit døger med normal vassføring, men du kan berre drøyme om å bruke det til å flytte produksjon frå snøsmeltinga til vårknipa. Mange vassdrag har reguleringsplanar som styrer detaljert korleis nivået skal vere gjennom året. Det skal tappast ned for å kunne ha plass til vår- og haustflaum, og fungere som buffer for å unngå flaum nedstraums. Dei har kraftverk, men ofte tvungen produksjon. Alternativet er å la vatnet renne forbi utan å produsere.

 

Det er sannsynleg at utan denne eksporten, hadde vi hatt minst 12,8 TWh mindre kraftproduksjon. Magasina hadde sannsynlegvis vore tommare, fordi vi ikkje kunne importert billig vindkraft i vinter.

 

Vi er på vei inn i en situasjon der verdien av reguleringsevna til norske vannmagasin blir vesentlig større. Våre naboer har svært stor fordel av å kunne kjøpe kraft når dei treng den, og selge når dei har for mykje, pga aukande andel periodiske kraftkilder.

Dette burde dei betale for, og norske forbrukere bør ikkje sitte igjen med svarteper som i dag.

Dei betaler masse for det, og litt av pengane kjem norske forbrukarar til gode. Vi får omlag 2 øre/kWh lågare nettleige pga inntekter frå utlandskablane, men mykje av pengane går i utbyte til staten. Med import om natta og eksport om dagen kjem sjølv dei små magasina til sin rett. Dei kan spare på vatnet om natta og produsere om dagen, utan at vasstand eller vassføring går over det maksimale nivået.

 

Vi kunne sluppe nettleiga, så kunne våre kjære naboer betalt den for å ha tilgang til

Norske vannmagasin

Staten kunne gjerne forsynt seg av mindre av inntektene frå utlandskablane, i alle fall.
  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Spekulantar som Einar Aas gjer det mogeleg å tilby fastprisavtaler til alle som slett ikkje ynskjer å spekulere i framtidig straumpris. Det er eit gode for alle. No tok Einar Aas maks risiko og tapte alt. Eit godt stykkje frå maks profitt.

Norge har eksportert netto 2,2 TWh i vinter, sjølvsagt ville straumen vore billigere uten dette? Til og med 2 januar var norske straumpriser høge til tross for stor import og sterkt negative priser i Danmark. "Prisoptimalisering" som informasjonskonsulentane så kjekt kaller det.
Definer vinter. Vintermånadane er normalt definert som desember, januar og februar. Frå 1. desember til no har vi importert netto 38 GWh.

 

Rekordnebøren i september og oktober ga mykje eksport i haust.

 

Einar Aas satsa på at norge ville kome opp i same prisnivå som Tyskland, og fekk rett.

Dessverre for han hadde han ikkje likviditet til å sitte med posisjonen lenge nok.

Stemmer det. Han er kjend for å gire posisjonane sine ekstremt, og då kan det svinge som det gjorde der.
Lenke til kommentar

Definer vinter. Vintermånadane er normalt definert som desember, januar og februar. Frå 1. desember til no har vi importert netto 38 GWh.

Rekordnebøren i september og oktober ga mykje eksport i haust.

Stemmer det. Han er kjend for å gire posisjonane sine ekstremt, og då kan det svinge som det gjorde der.

Vinterhalvåret begynder 14 oktober og varer til 14 april.

For øvrig var det eksportert netto 3,368 TWh frå 01.06-31.08, og frå 01.09-31.10 var det eksportert netto 3,135 TWh.

Frå 01.12.18 til i dag har det vore 50% import og 50% eksport, så dei 38GWh i import sparer virkelig på vatnet i magasina!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei, og det er ei grunnleggjande misforståing som har spreidd seg blant mange.

Norske magasin har ikkje uendeleg kapasitet. Når vår- og haustflaumane kjem, kan vi ikkje berre demme opp Glomma og leggje Austlandet under vatn. Svært lite av norsk vasskraft kan sparast til vinteren. Krafta må produserast når vatnet renn gjennom kraftverket. Dersom vi ikkje har ein kjøpar til krafta då, må vi la vatnet renne utanom.

Vi har òg haugevis av magasin med veldig lite reguleringsrom. Det er nok til å flytte produksjon frå natt til dag i eit døger med normal vassføring, men du kan berre drøyme om å bruke det til å flytte produksjon frå snøsmeltinga til vårknipa. Mange vassdrag har reguleringsplanar som styrer detaljert korleis nivået skal vere gjennom året. Det skal tappast ned for å kunne ha plass til vår- og haustflaum, og fungere som buffer for å unngå flaum nedstraums. Dei har kraftverk, men ofte tvungen produksjon. Alternativet er å la vatnet renne forbi utan å produsere.

Det er sannsynleg at utan denne eksporten, hadde vi hatt minst 12,8 TWh mindre kraftproduksjon. Magasina hadde sannsynlegvis vore tommare, fordi vi ikkje kunne importert billig vindkraft i vinter.

Dei betaler masse for det, og litt av pengane kjem norske forbrukarar til gode. Vi får omlag 2 øre/kWh lågare nettleige pga inntekter frå utlandskablane, men mykje av pengane går i utbyte til staten. Med import om natta og eksport om dagen kjem sjølv dei små magasina til sin rett. Dei kan spare på vatnet om natta og produsere om dagen, utan at vasstand eller vassføring går over det maksimale nivået.

Staten kunne gjerne forsynt seg av mindre av inntektene frå utlandskablane, i alle fall.

Ny beregna totalkapasitet på norske vannmagasin er 86,5TWh ifølge NVE, og normal årsproduksjon er 141 TWh.

Å påstå at all eksport ville gått tapt er tynt, og å påstå at 0% import fyller norske vannmagasin er enda tynnere.

2 øre i hypotetisk reduksjon er lite når norske kunder skal betale halve kostnaden for kabler til england og tyskland.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Definer vinter. Vintermånadane er normalt definert som desember, januar og februar. Frå 1. desember til no har vi importert netto 38 GWh.

Rekordnebøren i september og oktober ga mykje eksport i haust.

Stemmer det. Han er kjend for å gire posisjonane sine ekstremt, og då kan det svinge som det gjorde der.

Vinterhalvåret begynder 14 oktober og varer til 14 april.

For øvrig var det eksportert netto 3,368 TWh frå 01.06-31.08, og frå 01.09-31.10 var det eksportert netto 3,135 TWh.

Frå 01.12.18 til i dag har det vore 50% import og 50% eksport, så dei 38GWh i import sparer virkelig på vatnet i magasina!

Din definisjon av vinterhalvåret inkluderer halve hausten, heile vårknipa og i dei siste åra starten av snøsmeltinga i Sør-Noreg. Nedbørmessig er det veldig ulike årstider.

 

Dei har i alle fall ikkje brukt meir av vatnet enn vanleg. Fyllingsgrada utviklar seg normalt for årstida. Det er stort sett eksport på dagen og import om natta, og denne handelen er med på å redusere nettleiga di.

Lenke til kommentar

Bruker ikke mer strøm enn jeg må. Kaster ikke penger... Danskene bruker 4 ganger så lite strøm som oss. Men min danske kollega fyrer med pellets. Jeg fyrer med strøm. 

 

Høye energi priser rammer de svakeste i samfunnet hardest, som alltid. Du må jo ser på det totale energiforbruket til tyskerne. Ikke bare strøm. De bruker ofte oljefyring for og varme. Er jo klart man bruker mindre strøm da.

 

Også er det vel de fattige som bor i eldre hjem, med vinduer som er tykke som papir. Gliper og gap overalt så det trekker godt.

 

Energi er ikke noe vi bør la blir for dyrt, har sosiale konsekvenser også.

 

Edit: Når man ser på totale energi forbruk er det lite forskjell på vestlig land gitt.. Den forskjellen som er er nok temperatur, dog Sverige ser veldig flinke ut når man sammenligner med Norge eller resten av verden. Når man tenker på at Sverige ligger såpass langt nord.

 

Subsidiere nye vinduer til dem som er under en viss inntekt ved behov, kanskje det vil hjelpe landets strøm regning? :p

 

https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=File:Fuels_in_the_final_energy_consumption_in_the_residential_sector,_2016_(%25).png

Norske straumkunder betaler kvart år millioner til enova som skulle gå til energieffektivisering. Men du får ikkje støtte til å etterisolere og skifte vindu, berre dersom du oppgraderer til passivhus. Berre ventilasjonsanlegget blir gjerne dyrere enn støtta.

Folk flest kjøper luft til luft varmepumpe, men det gir heller ikkje støtte. Berre jord og bergvarme.

Så enova gir mindre tilskudd til strømkunder enn det dei betaler,og bruker pengane på ting som landstraum til cruiseskip( kjempeflott med landstraum men det kan cruisenæringa faen meg betale for sjølv)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvis en artikkel er basert på fakta som stemte over 3 dager siden, og er rene sitat fra talspersoner fra NVE helt uten faktasjekk, statistikk og forklarende kurver, så mener jeg at NVE får til å bruke TU som sitt ukritiske talsrør. Så det er godt mulig NVE ikke har oppgitt noe direkte feil informasjon, men at informasjonen lagget så mye at den ikke lenger stemmer. Når det da kommer opp som en nyhetssak på framsiden av TU så mener jeg det er falske nyheter. 

 

Så dette med flaskehalser. 

Hvis man har en flaskehals i kraftnettet må Statnett betale den som er på overproduksjonssiden ekstra penger for å ikke produsere, og den som bor på den siden med for lite produksjon ekstra penger for å produsere mer. Derfor er det greit å dele opp i ett prisområde der flaskehalsen er, og Statnett kan i stedet tjene penger på at det er en prisgradient på denne. Men dette synliggjør for produsentene at det ligger en stor verdiskapning i å fjerne flaskehalsen, fordi de ellers kunne eksportert mer / fått bedre pris på å produsere. Så Statnett bygger en bedre linje over flaskehalsen der det tidligere var et prisområde-skille, og prisdifferansen går til null de aller fleste timene i året. Dermed sitter de igjen med utgiften på den nye ledningen men ikke lenger en inntekt på prisdifferansen mellom områdene, mens produsenten nå får en langt høyere pris for sin produksjon siden den ikke lenger er innestengt. Verdiskapningen i landet går opp og nettleia går opp. 

 

Så når både nettleia går opp og strømprisen går opp må forbrukeren, den norske innbyggeren, betale mer for en vare som han må ha for å i det hele tatt kunne overleve, for å ta vare på familien sin. Vi sier prisene har gått opp, men prisen er for en vare som kun staten og dens fylker og kommuner står som eiere av. Forbruket er det samme som før, den norske borgeren får ikke mer igjen for pengene sine. Det er egentlig en stor økning i beskatning, men økonomene har greid å døpe det om til inflasjon. Inflasjonen gjør at pengene mister sin verdi - man får mindre for pengene enn før. Inflasjonen stiger og det gjør at også rentene skal stige for å dempe inflasjonen, som igjen egentlig bare beskatter den delen av befolkningen som står med gjeld - middelklassen - og som igjen øker skillene mellom fattig og rik. En økning i skatten betalt via strøm forårsaker en ny økning i beskatningen betalt via lån. Blårussen ler. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er korrekt - det er blitt butikk - og en økt skatt. NVE gjør som du skriver - det er ikke direkte løgn det de driver med - men hele sannheten er det lang i fra. 

 

Sture S kjører på med Win-Win argumentasjonen sin enda - stå på synes jeg - Heia Sturle  :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvis en artikkel er basert på fakta som stemte over 3 dager siden, og er rene sitat fra talspersoner fra NVE helt uten faktasjekk, statistikk og forklarende kurver, så mener jeg at NVE får til å bruke TU som sitt ukritiske talsrør. Så det er godt mulig NVE ikke har oppgitt noe direkte feil informasjon, men at informasjonen lagget så mye at den ikke lenger stemmer. Når det da kommer opp som en nyhetssak på framsiden av TU så mener jeg det er falske nyheter. 

 

Så dette med flaskehalser. 

Hvis man har en flaskehals i kraftnettet må Statnett betale den som er på overproduksjonssiden ekstra penger for å ikke produsere, og den som bor på den siden med for lite produksjon ekstra penger for å produsere mer. Derfor er det greit å dele opp i ett prisområde der flaskehalsen er, og Statnett kan i stedet tjene penger på at det er en prisgradient på denne. Men dette synliggjør for produsentene at det ligger en stor verdiskapning i å fjerne flaskehalsen, fordi de ellers kunne eksportert mer / fått bedre pris på å produsere. Så Statnett bygger en bedre linje over flaskehalsen der det tidligere var et prisområde-skille, og prisdifferansen går til null de aller fleste timene i året. Dermed sitter de igjen med utgiften på den nye ledningen men ikke lenger en inntekt på prisdifferansen mellom områdene, mens produsenten nå får en langt høyere pris for sin produksjon siden den ikke lenger er innestengt. Verdiskapningen i landet går opp og nettleia går opp. 

 

Så når både nettleia går opp og strømprisen går opp må forbrukeren, den norske innbyggeren, betale mer for en vare som han må ha for å i det hele tatt kunne overleve, for å ta vare på familien sin. Vi sier prisene har gått opp, men prisen er for en vare som kun staten og dens fylker og kommuner står som eiere av. Forbruket er det samme som før, den norske borgeren får ikke mer igjen for pengene sine. Det er egentlig en stor økning i beskatning, men økonomene har greid å døpe det om til inflasjon. Inflasjonen gjør at pengene mister sin verdi - man får mindre for pengene enn før. Inflasjonen stiger og det gjør at også rentene skal stige for å dempe inflasjonen, som igjen egentlig bare beskatter den delen av befolkningen som står med gjeld - middelklassen - og som igjen øker skillene mellom fattig og rik. En økning i skatten betalt via strøm forårsaker en ny økning i beskatningen betalt via lån. Blårussen ler. 

Ja, egentlig en bra analyse etter min mening.

Det er egentlig rett å kalle det "Falske nyheter" når folk fra NVE snakker slik at journalistene tror lite snø i fjellet på denne årstiden forklarer de høye strømprisene, slik det går frem av en artikkel i min lokalavis.

Alle med noe kjennskap til kraftmarkedet vet at snøen i fjellet fyller vannmagasinene fra Mai til Juli, og snøen denne vinteren bestemmer strømprisen neste vinter.

Dersom NVE bevist bruker media og planter falske nyheter på denne måten i håp om at kraftmarkedet er så komplisert at de ikke blir oppdaget, er vi på ville veier.

Trolig er det NVE som har fått politikerne til å tro at ACER- samarbeidet er bra for oss i Norge, men det er Tyskland som er prisbestemmende i et marked hvor Tyskland, Frankrike og England er med.

Statnett har et kart som er farget blått, med tekst som sier at dette er markedet for alle som handler med strøm på Nord Pool.

Statkraft tjener grovt med penger, ved at strømprisen presses opp og 95% av pengene kommer fra norske strømkunder.

Dette er markedskreftene på sitt verste, ved at det blir enormt urettferdig.

Politiske grep øker prisen på en vare vi har brukt skattepenger for å bygge ut, og når anleggene er nedbetalt kommer blårussen og tar pengene våre.

En kynisk måte å øke skattebyrden til folk flest på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er egentlig rett å kalle det "Falske nyheter" når folk fra NVE snakker slik at journalistene tror lite snø i fjellet på denne årstiden forklarer de høye strømprisene, slik det går frem av en artikkel i min lokalavis.

Alle med noe kjennskap til kraftmarkedet vet at snøen i fjellet fyller vannmagasinene fra Mai til Juli, og snøen denne vinteren bestemmer strømprisen neste vinter.

Du legg til grunn at kraftprodusentane ikkje planlegg produksjonen framover. NVE har erfart at dei gjer det. Stadig betre verprognoser og data har gjort at kraftprodusentane kan planleggje stadig betre, og det er ein av grunnane til at kraftproduksjonen har auka meir enn den totale kapasiteten har auka.

 

Ingen kraftprodusent ynskjer å komme i ein situasjon der kraftmagasina renn over. Når det er mykje snø i fjellet, vil dei passe på å tømme magasina litt ekstra før snøsmeltinga startar i april-juli (avhengig av breiddegrad og høgde over havet). Den tømminga fører til låge prisar. Med lite snø i fjellet er det færre magasin som treng tømming, og då er prisen høgare. Den effekta ser vi allereie no. Under sjølve snøsmeltinga har vi alltid overproduksjon som må eksporterast, men overproduksjonen vert sjølvsagt større – og prisen lågare – dersom det er mykje snø i fjellet. Den effekta får vi allereie frå april i Sør-Noreg. Dei fleste magasin er sopass små at dei må produsere mykje om sommaren for å lage plass til haustregnet. Haustregnet påverkar difor straumprisen neste vinter minst like mykje – kanskje meir enn – snøen i fjellet denne vinteren.

 

Dersom NVE bevist bruker media og planter falske nyheter på denne måten i håp om at kraftmarkedet er så komplisert at de ikke blir oppdaget, er vi på ville veier.

Du er veldig rask med å kalle dette falske nyhende. På kva grunnlag meiner du at kraftprodusentane ikkje brukar data om snømengde i fjellet til å planleggje produksjonen utover vinteren og våren? Dersom dei faktisk brukar den informasjonen, er det ikkje falske nyhende.

 

Trolig er det NVE som har fått politikerne til å tro at ACER- samarbeidet er bra for oss i Norge, men det er Tyskland som er prisbestemmende i et marked hvor Tyskland, Frankrike og England er med.

*Sukkk*

 

Du vil nok aldri forstå kva ACER er for noko.

 

Utan ACER var vi ikkje garantert frihandel med kraft og gass. DÅ kunne eksportlanda diktert prisane. Med ACER har vi ein fri marknad. Dersom "Tysland" krev 100 kroner pr kWh dei eksporterer til Noreg, kan ein liten kraftprodusent i Tyskland eller eit anna land tilby kraft til 99 kroner/kWh i staden. Kanskje ein annan underbyr til 98 kroner/kWh. Osb. Dei er garantert same rett til å bruke kraftnettet og handle på same vilkår som denne "Tyskland". Dermed får vi alltid beste pris.

 

Dette er ei ordning som det er tverrpolitisk semje om, som alle norske regjeringar og Stortinget har arbeidd for sidan langtransport av elektrisk kraft vart praktisk mogeleg. Her er det EU som jobbar for oss – mot Tyskland – ikkje omvendt. Det kan vi takke Sverige, Finland, Danmark og andre samarbeidsland for.

 

Statnett har et kart som er farget blått, med tekst som sier at dette er markedet for alle som handler med strøm på Nord Pool.

Statkraft tjener grovt med penger, ved at strømprisen presses opp og 95% av pengene kommer fra norske strømkunder.

Statkraft har tapt enormt med pengar etter at Stoltenberg-regjeringa bytte aksjar i svenske vasskraftverk mot tyske gasskraftverk. Statkraft er avhengig av å mjølke norske kundar for å tene inn att over 14 milliardar kroner i tap og avskrivingar på dei ulønsame gasskraftverka. Før var Statkraft ei av dei største og sikraste inntektskjeldene for staten. Dette bytet av vasskraft mot gasskraft meiner eg var på grensa til kriminelt, men det er det Stoltenberg-regeringa som har ansvar for, ikkje ACER.
Lenke til kommentar

https://m.nettavisen.no/na24/dyrere-strm-enn-noensinne---eksporttopp-i-kraftbransjen/3423584761.html

https://e24.no/energi/stroem/januar-stroemmen-kan-koste-deg-800-kroner-ekstra-i-dag-er-stroemprisen-skyhoey/24547461

 

Det har kommet mye bedre informasjon i media i dag, og nå er saken at det er ikke mangel på vann i magasinene eller snø i fjellet som er årsaken til de høye prisene, men at det rett og slett ikke er installert mer effekt i dette landet til å holde prisene lave. Det betyr med andre ord at flaskehalsen er borte, maskinene går for fullt og det er ikke mangel på vann eller noe annet som er problemet. Og det er også kommet fram at eksporten er ni ganger høyere enn importen den siste tiden.

 

Altså bekrefter dette at vi ikke hadde den situasjonen som først kom frem i saken til TU vinklet fra NVEs side.

 

Og la det være klart .. Jeg er ikke imot ACER, frihandel, Statnett eller NVE eller OED. Jeg er bare veldig provosert av å bli servert falske forklaringer i anerkjent media.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

https://m.nettavisen.no/na24/dyrere-strm-enn-noensinne---eksporttopp-i-kraftbransjen/3423584761.html

https://e24.no/energi/stroem/januar-stroemmen-kan-koste-deg-800-kroner-ekstra-i-dag-er-stroemprisen-skyhoey/24547461

Det har kommet mye bedre informasjon i media i dag, og nå er saken at det er ikke mangel på vann i magasinene eller snø i fjellet som er årsaken til de høye prisene, men at det rett og slett ikke er installert mer effekt i dette landet til å holde prisene lave. Det betyr med andre ord at flaskehalsen er borte, maskinene går for fullt og det er ikke mangel på vann eller noe annet som er problemet. Og det er også kommet fram at eksporten er ni ganger høyere enn importen den siste tiden.

Altså bekrefter dette at vi ikke hadde den situasjonen som først kom frem i saken til TU vinklet fra NVEs side.

Og la det være klart .. Jeg er ikke imot ACER, frihandel, Statnett eller NVE eller OED. Jeg er bare veldig provosert av å bli servert falske forklaringer i anerkjent media.

Ikkje nok effekt? Maks produksjon siste veke var 27,03GWh og maks forbruk 22,87GWh. Det er veret/prisen i nabolanda våre som set norsk straumpris, bortsett frå når prisen er lav. Då skal det vere "prisoptimalisering" i norge

Lenke til kommentar

Ja, den "prisoptimalisering" kom overraskende på meg - jeg trodde faktisk at vi skulle få ta del i de billige prisene på strøm når nabolandene våre hadde overskudd.

 

Men det får vi ikke. De bare "slo av" en del av vannkraften, importerte og slengte på et saftig pristillegg? Slik at prisen holdt seg på like høyt nivå? Selv om de antagelig importerte negativ strømpris??

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja, den "prisoptimalisering" kom overraskende på meg - jeg trodde faktisk at vi skulle få ta del i de billige prisene på strøm når nabolandene våre hadde overskudd.

 

Men det får vi ikke. De bare "slo av" en del av vannkraften, importerte og slengte på et saftig pristillegg? Slik at prisen holdt seg på like høyt nivå? Selv om de antagelig importerte negativ strømpris??

kraftbransjen det her: kjøpe for -45€, selge for 45€ og gni seg i hendene.

"Kva meir kan vi gjere med desse idiotane? Vi bygger kabler til tyskland og england så dei får enda dyrere straum, og tvinger dei til å betale halvparten av kostnaden! Hei, skål!"

Lenke til kommentar

kraftbransjen det her: kjøpe for -45€, selge for 45€ og gni seg i hendene.

"Kva meir kan vi gjere med desse idiotane? Vi bygger kabler til tyskland og england så dei får enda dyrere straum, og tvinger dei til å betale halvparten av kostnaden! Hei, skål!"

 

Man blir nesten litt ufrivillig imponert over hvordan de har rodd dette i land og kommet unna med det  :hmm:

 

Det var ikke få fordeler vi skulle få - Win-Win.

 

Dumme meg skjønte ikke at det egentlig betydde Win-Win for Strømselskapene!

 

Men det er nok bare å sprette en pils, betale og klage i vei på diskusjonsforum  :D

 

Skål!

Lenke til kommentar

 

https://m.nettavisen.no/na24/dyrere-strm-enn-noensinne---eksporttopp-i-kraftbransjen/3423584761.html

https://e24.no/energi/stroem/januar-stroemmen-kan-koste-deg-800-kroner-ekstra-i-dag-er-stroemprisen-skyhoey/24547461

Det har kommet mye bedre informasjon i media i dag, og nå er saken at det er ikke mangel på vann i magasinene eller snø i fjellet som er årsaken til de høye prisene, men at det rett og slett ikke er installert mer effekt i dette landet til å holde prisene lave. Det betyr med andre ord at flaskehalsen er borte, maskinene går for fullt og det er ikke mangel på vann eller noe annet som er problemet. Og det er også kommet fram at eksporten er ni ganger høyere enn importen den siste tiden.

Altså bekrefter dette at vi ikke hadde den situasjonen som først kom frem i saken til TU vinklet fra NVEs side.

Og la det være klart .. Jeg er ikke imot ACER, frihandel, Statnett eller NVE eller OED. Jeg er bare veldig provosert av å bli servert falske forklaringer i anerkjent media.

Ikkje nok effekt? Maks produksjon siste veke var 27,03GWh og maks forbruk 22,87GWh. Det er veret/prisen i nabolanda våre som set norsk straumpris, bortsett frå når prisen er lav. Då skal det vere "prisoptimalisering" i norge

vindkraften står stille og europa er villige til å kjøpe strøm helt til det er full pedal på alle kraftverk i landet. Så da går prisen opp når nettet ikke setter noen begrensning, og når prisen er så høy at kjøperne hopper av budrunden så er markedet i balanse. Så prisen er ikke satt av vannverdi eller utenlandsk CO2-pris, men prissensitive kunder som tilpasser forbruket.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...