Søstra til kompis

[Taurean]

Må innrømme at jeg er litt overrasket over hvor mange brødre det er her inne som ikke hadde hatt noe problemer med at kamerater ligger med søsteren sin. I motsetning til mange andre her mener jeg det er ganske åpenbart at dette er fullstendig unødvendig. Det finnes 3,5 milliarder damer her i verden du kan ligge med. Dette handler ikke om hvem som får lov å ta egne valg eller ikke. Jeg kan på ingen måte hindre kompisen min i ligge med søstera mi, men jeg kan heller ikke styre min reaksjon på at han setter verdien av et ligg over risikoen for å skade vårt vennskap. 

 

La oss være realistiske her. Sannsynligheten for at disse to gifter seg og lever lykkelig alle sin dager er omtrent lik 0, på tross av tre anekdoter over her. 

 

Jeg er ikke for tilfeldige ligg, og jeg er enig i at det skaper psykologiske undertoner som kan skape forviklinger i mange slags relasjoner.

 

Men, hvis jeg skal snakke "den rene psykologiske fornuftens stemme": 1) Har ikke din søster lov til å bestemme over sitt eget liv? Familie er familie, jeg forstår det, men egentlig er jo hele menneskeheten i slekt. Bare fordi man har vokst opp sammen, og deler mange minner og mye investert energi i forhold til lek og plikter, gir dét noen rett til å bestemme i den personens liv, med mindre personen eksplisitt ber deg om råd? Selv om det kan virke urettferdig. Og det er bra at du har følelser rundt at du bryr deg, det viser at du har empati.

 

Ett siste poeng jeg skal gi, er at hvis din kamerat da bruker dette som et påskudd for å gjøre narr av deg, eller mobbe deg via å "skryte" til andre av det, så er det et godt tegn for deg på at han ikke er mye verdt til kamerat. Hva andre har mellom seg i soverommet, er mellom de to, og skal ikke brukes som et påskudd til å skryte eller mobbe. Det er der jeg mener det skapes forviklinger, og med rette. Det er akkurat de samme som å skryte av å være rik, ha et fint hus, en dyr bil og alt mulig annet. Dog på en litt annen måte, siden det dreier seg om mennesker.

 

Men prinsippet kan være det samme.

[€uropa]

Må innrømme at jeg er litt overrasket over hvor mange brødre det er her inne som ikke hadde hatt noe problemer med at kamerater ligger med søsteren sin. I motsetning til mange andre her mener jeg det er ganske åpenbart at dette er fullstendig unødvendig. Det finnes 3,5 milliarder damer her i verden du kan ligge med. Dette handler ikke om hvem som får lov å ta egne valg eller ikke. Jeg kan på ingen måte hindre kompisen min i ligge med søstera mi, men jeg kan heller ikke styre min reaksjon på at han setter verdien av et ligg over risikoen for å skade vårt vennskap. 

 

La oss være realistiske her. Sannsynligheten for at disse to gifter seg og lever lykkelig alle sin dager er omtrent lik 0, på tross av tre anekdoter over her. 

 

Min søster klarer fint å ta vare på seg selv. Jeg verken kan eller vil legge meg opp i hva hun gjør med hvem. Hva jeg liker eller misliker, eller sagt på en annen måte har problemer med, er ikke spørsmålet her. Det er rett og slett ikke min sak.

[toth]

Må innrømme at jeg er litt overrasket over hvor mange brødre det er her inne som ikke hadde hatt noe problemer med at kamerater ligger med søsteren sin

Vi snakker om forelskelse her, ikke en en-natts-stå i fylla. Hvis min søster og kamerat liker hverandre vil det være utrolig egoistisk av meg å hindre dem iå utforske det. Vi snakker om voksne mennesker her, ikke ungdomsskolen.

[Capa Barsavi]

Jeg er ikke for tilfeldige ligg, og jeg er enig i at det skaper psykologiske undertoner som kan skape forviklinger i mange slags relasjoner.

 

Men, hvis jeg skal snakke "den rene psykologiske fornuftens stemme": 1) Har ikke din søster lov til å bestemme over sitt eget liv? Familie er familie, jeg forstår det, men egentlig er jo hele menneskeheten i slekt. Bare fordi man har vokst opp sammen, og deler mange minner og mye investert energi i forhold til lek og plikter, gir dét noen rett til å bestemme i den personens liv, med mindre personen eksplisitt ber deg om råd? Selv om det kan virke urettferdig. Og det er bra at du har følelser rundt at du bryr deg, det viser at du har empati.

 

Ett siste poeng jeg skal gi, er at hvis din kamerat da bruker dette som et påskudd for å gjøre narr av deg, eller mobbe deg via å "skryte" til andre av det, så er det et godt tegn for deg på at han ikke er mye verdt til kamerat. Hva andre har mellom seg i soverommet, er mellom de to, og skal ikke brukes som et påskudd til å skryte eller mobbe. Det er der jeg mener det skapes forviklinger, og med rette. Det er akkurat de samme som å skryte av å være rik, ha et fint hus, en dyr bil og alt mulig annet. Dog på en litt annen måte, siden det dreier seg om mennesker.

 

Men prinsippet kan være det samme.

 

 

Min søster klarer fint å ta vare på seg selv. Jeg verken kan eller vil legge meg opp i hva hun gjør med hvem. Hva jeg liker eller misliker, eller sagt på en annen måte har problemer med, er ikke spørsmålet her. Det er rett og slett ikke min sak.

 

Nå har jeg heller aldri antydet at jeg kan eller vil legge meg opp i hva hun gjør med hvem, søsteren min får gjøre som hun selv vil. Problemet mitt er med kameraten som bestemmer seg for å gå etter søsteren min. I min krets er det en felles oppfattning av dette ikke er greit. Det følger da også at kameraten min velger å gjøre noe vi begge i utgangspunktet er enige om at ikke er greit ovenfor meg. 

 

Vi snakker om forelskelse her, ikke en en-natts-stå i fylla. Hvis min søster og kamerat liker hverandre vil det være utrolig egoistisk av meg å hindre dem iå utforske det. Vi snakker om voksne mennesker her, ikke ungdomsskolen.

Det står ikke noe om hvor gammel OP er, men utifra innlegget tviler jeg på at de kan være så mye eldre enn 16-18år. Det er helt normalt å være betatt av det motsatte kjønn, men det finnes mange situasjoner hvor det ikke er så lurt å handle på det. Hvis OP verdsetter forholdet med kameraten sin mener jeg at dette er noen han burde la være å handle på. 

[Taurean]

Nå har jeg heller aldri antydet at jeg kan eller vil legge meg opp i hva hun gjør med hvem, søsteren min får gjøre som hun selv vil. Problemet mitt er med kameraten som bestemmer seg for å gå etter søsteren min. I min krets er det en felles oppfattning av dette ikke er greit. Det følger da også at kameraten min velger å gjøre noe vi begge i utgangspunktet er enige om at ikke er greit ovenfor meg.

 

Kan forstå det der da. Men generelt; Hvis de du har med å gjøre er noen drittsekker som ikke viser deg respekt i henhold til avtaler dere har gjort dere imellom, eller via interpersonlig kommunikasjon, som at det er greit for noen og ikke for andre, så anbefaler jeg deg å kutte kontakten med dem. Dødlast drar en bare ned. Eller i hvert fall ta avstand, ikke ha kontakt, for å vise hva du synes om oppførselen. Innføre sanksjoner. Man er sterkere alene enn med folk som ikke viser en respekt.

[Isbilen]

Kommer litt an på hvor langt dette er kommet. Det er en ting om de kanskje tenker at dette kan bli noe, men ikke føler noe særlig enda, men du kan ikke mene at noen skal slutte å være forelsket. Livet er kort, de aller fleste av oss kjenner ikke skrekkelig mange aktuelle kandidater, og må nesten få lov å gripe sjansene som byr seg. Fint for deg om du er så player at du har flere alternativer til enhver tid, men sånn er det ikke for alle, og det er helt greit. De som sier noe annet er stort sett usikre folk som overtenker og trenger en unnskyldning til ikke å ta initiativet, og de som har forlest seg på bro code og vil unngå et par uker med kleinhet (det går over).

[n0mad]

Alle de jeg kaller mine venner er alrighte folk, vil at soestera mi skal finne en alright type. Det er ogsaa forskjell paa ONS og et forhold, hade ikke vaert saa happy hvis bestekameraten min hadde et ONS med soestera i.

[Sithric]

Man kan ikke styre hvem man forelsker seg i. Hvis min søster og bestekompis skulle forelske seg i hverandre og bli kjærester, så er jo det utelukkende positivt. Hadde han "playet" henne, så hadde det vært noe annet, men det er ikke det som er tilfellet her.

 

TS ønsker jo ikke å "playe" søstra til kompisen sin. Han liker henne og er ganske sikker på at hun liker han og. Om kompisen til TS setter seg på bakbeina og prøver å hindre et forhold, er det han som er dritten. Ikke TS.

Endret 6. februar 2019 av Sithric

[tezzo]

Snakker om TS... jeg lurer på hvordan det hele gikk/har gått i det siste igrunn jeg

 

Det var jo startet av anonym såklart så jeg bare håper ikke det er troll topic der man kommer med et kontroversiellt tema og deretter bare ser folk hive løs på hverandre. Hvis ikke det kommer noe fra TS snart så blir det unsub herfra

[€uropa]

Nå har jeg heller aldri antydet at jeg kan eller vil legge meg opp i hva hun gjør med hvem, søsteren min får gjøre som hun selv vil. Problemet mitt er med kameraten som bestemmer seg for å gå etter søsteren min. I min krets er det en felles oppfattning av dette ikke er greit. Det følger da også at kameraten min velger å gjøre noe vi begge i utgangspunktet er enige om at ikke er greit ovenfor meg.

 

Hvis du fremmer eller støtter en norm eller regel i kretsen din om at ingen har lov til å gå etter søsteren din, legger du deg opp i relasjonene til søsteren din, selv om du mener det er legitimt å forvente av kompisene dine og selv om søsteren din selv ikke er med på forståelsen dere imellom.

 

Relasjoner går jo begge veier. Søsteren din kan ikke innlede noen relasjon til for eksempel kompisen din uten at kompisen din også får en relasjon til henne.

 

Det er selvsagt dårlig gjort å bryte avtaler, men det er en annen sak.

 

Og noen av oss mener altså at det ikke er greit å inngå avtaler som tar sikte på å bygge barrierer rundt ens søster eller på andre måter kontrollere det sosiale, romantiske eller seksuelle livet hennes.

[Capa Barsavi]

OP ønsker ikke å bli dårlig venn med kameraten sin. Jeg mener at risikoen for at det det vennskapet kan ta skade av hans valg om å prøve seg på søstera helt klart er tilstede og at han derfor bør være klar over at han tar den risikoen. Så får OP håpe at det er dere som er kameraten hans og ikke meg. 

 

£uropa: Ettersom OP spesifikt sier at han ikke ønsker å skade forholdet med kameraten sin så er det vel heller det som er saken og ikke "en annen sak". 

 

Argumentene som er basert på at man ikke kan styre hvem man blir forelsket i er bare tull. En leder bør sjeldent prøve seg på underordnede. Er du 25 bør du ikke prøve deg på en 14-åring. Er du gift bør du ikke prøve deg på en kollega. Om du er forelsket eller ikke har ingenting å si. Du bestemmer uansett selv om du skal agere på det. 

[€uropa]

£uropa: Ettersom OP spesifikt sier at han ikke ønsker å skade forholdet med kameraten sin så er det vel heller det som er saken og ikke "en annen sak".

 

Den andre saken her er avtaler man eventuelt har inngått. Du sa nemlig blant annet at "Det følger da også at kameraten min velger å gjøre noe vi begge i utgangspunktet er enige om at ikke er greit ovenfor meg."

 

Det kommer ikke frem av innlegget til trådstarter at han og kompisen har noen avtale eller implisitt forståelse. I så fall må det være en holdning kompisen har som han har latt trådstarter være utenforstående til.

[Sithric]

Sånne avtaler og forståelser er bare tull i grunn. At en fyr skal bli sur fordi en kompis blir sammen med søstra hans, har jeg lite forståelse for. Om de to er glade i hverandre og vil være kjærester, er jo bare fint for de.

Om kompisen "player" nevnte søster, så skjønner jeg det, for da har jo han muligens såret henne. Da har man jo grunn til å bli forbanna på kompisen. Men at to stykker som tilfeldigvis er søster og kompis av en fyr blir kjærester, gir ingen grunn til sinne overhodet. Slikt minner mest om en utdatert idé om eierskap over kvinner i familien.

 

Edit: Skrivefeil.

Endret 12. februar 2019 av Sithric

[Corp Por]

OP ønsker ikke å bli dårlig venn med kameraten sin. Jeg mener at risikoen for at det det vennskapet kan ta skade av hans valg om å prøve seg på søstera helt klart er tilstede og at han derfor bør være klar over at han tar den risikoen. Så får OP håpe at det er dere som er kameraten hans og ikke meg.

 

£uropa: Ettersom OP spesifikt sier at han ikke ønsker å skade forholdet med kameraten sin så er det vel heller det som er saken og ikke "en annen sak".

 

Argumentene som er basert på at man ikke kan styre hvem man blir forelsket i er bare tull. En leder bør sjeldent prøve seg på underordnede. Er du 25 bør du ikke prøve deg på en 14-åring. Er du gift bør du ikke prøve deg på en kollega. Om du er forelsket eller ikke har ingenting å si. Du bestemmer uansett selv om du skal agere på det.

Enig i at man fint kan velge hvem man har følelser for. Når folk sier "jo men jeg er forelsket og kan ikke hjelpe for det" så er det noe av det dummeste jeg hører.

 

Jeg er selv en "primitiv" type som underholder mine drifter - noen vil kanskje mene at jeg tenker med pikken - men jeg har allikevel aldri hatt problemer med å styre mine egne følelser rundt andre mennesker. Vi har jo tross alt utviklet oss litt fra huleboerne.

 

Nå ser ikke jeg problemet med en søster - ingen av mine venner er så fæle at jeg umiddelbart ville antatt at de skulle vært stygge med søsteren min. Hvis vennen til ts tar den posisjonen sier det mye om hva vennen tenker om ts.

 

Hadde det omhandlet en eks av vennen så stiller saken seg annerledes og det burde være åpenbart for enhver at man søker velsignelse fra den som evt kunne blitt såret.

 

Men selvfølgelig, man bør jo vise respekt ovenfor andre, så om det generelt sett blir ansett som respektløst å gjøre fremstøt mot en venns søster så kan det nok være greit å gi beskjed - men jeg har ikke tidligere hørt om at dette er ei greie.

[toth]

Enig i at man fint kan velge hvem man har følelser for. Når folk sier "jo men jeg er forelsket og kan ikke hjelpe for det" så er det noe av det dummeste jeg hører.

 

Jeg er selv en "primitiv" type som underholder mine drifter - noen vil kanskje mene at jeg tenker med pikken - men jeg har allikevel aldri hatt problemer med å styre mine egne følelser rundt andre mennesker. Vi har jo tross alt utviklet oss litt fra huleboerne.

Man kan ignorere (eller underholde) egne følelser, men kan da så absolutt ikke velge dem.

[Corp Por]

Man kan ignorere (eller underholde) egne følelser, men kan da så absolutt ikke velge dem.

Jeg vil påstå at man kan velge dem.

Selv i forhold man dyrker så dabber følelser. Så om man ikke tillater seg å underholde slike følelser så forsvinner de. Da nå man undertrykke dem en tid såklart, men det er jo hvordan man styrer følelser i utgangspunktet og evnen vi har som skiller oss fra dyra.

[toth]

Jeg vil påstå at man kan velge dem.

Har du aldri opplevd en ufrivillig forelskelse? Det er det hvertfall nok av oss som har.. Man kan kjempe imot og bli kvitt det til en viss grad over tid, men man kan definitivt ikke velge det i forståelsen "nei, jeg gidder ikke være forelska i ham - slutter med det nå".

[Corp Por]

Har du aldri opplevd en ufrivillig forelskelse? Det er det hvertfall nok av oss som har.. Man kan kjempe imot og bli kvitt det til en viss grad over tid, men man kan definitivt ikke velge det i forståelsen "nei, jeg gidder ikke være forelska i ham - slutter med det nå".

Ja. For meg har der skjedd mange ganger, som det helt sikker har for de aller fleste. Jeg har aldri hatt problemer med å kontrollere meg selv allikevel.

De gangene jeg har "mistet" kontroll over følelsene så handler det om forhold jeg er i. Da har jeg selv tatt skritt for å la følelsene gro og blitt så "sterke".

 

Man blir ikke så knyttet eller tiltrukket helt ut av det blå uten at man må ha svært lite selvkontroll, tror jeg.

 

Og jeg er da en type som lett blir "pang" forelsket.

[toth]

Ja. For meg har der skjedd mange ganger, som det helt sikker har for de aller fleste. Jeg har aldri hatt problemer med å kontrollere meg selv allikevel.

Nei, dette er vi enige om - det går fint å kontrollere seg selv. Det jeg sier er at man kan velge hva man gjør med følelsene, men ikke hvorvidt de i utgangspunktet dukker opp eller ikke, og når man vil de skal forsvinne og ikke.

Endret 12. februar 2019 av toth

[Corp Por]

Nei, dette er vi enige om - det går fint å kontrollere seg selv. Det jeg sier er at man kan velge hva man gjør med følelsene, men ikke hvorvidt de i utgangspunktet dukker opp eller ikke, og når man vil de skal forsvinne og ikke.

 

Jeg kan jo ikke være uenig i det.

Vi er nok ganske enige, allikevel. Vi har bare forskjellige grenser for når vi velger å "anerkjenne" følelsene. og når man ikke anerkjenner dem så forsvinner de. Derfor velger jeg å kalle det å kunne velge sine følelser i den grad det betyr noe.

Jeg har hatt et øye for jenter i min krets hvor jeg ikke føler det er passende og relativt lett undertrykket disse følelsene inntil de forsvinner/jeg ikke føler behov for å agere på disse. Jeg har aldri truffet et menneske som har overveldet meg i den grad at jeg ikke klarer å styre meg selv og dermed følelsene. 

Ikke på et platonisk nivå, iallefall. Klart jeg har havnet i følelsesmessige stormer jeg også, som de fleste, men som sagt bare når jeg først har involvert meg og selv deltatt i å piske opp en shitstorm av følelser som ikke alltid er like lette å kontrollere.