Offentlig sektor eser ut

[Vaniman]

Høyre og Frp i regjering og offentlig sektor eser ut, til tross for kommune -og fylkessammenslåing.

70 % av jobbene kom i offentlig sektor de fire første årene til Solberg-regjeringen. (Vet ikke hvordan tallene ser ut nå etter fem år). Statsforvaltningen ser ut til å bli større enn noensinne, med rekordhøye 22 statsråder.

 

Hva mener vi om dette? Er det greit sålenge Norge har råd til det? Kanskje tilmed en fordel?

[0laf]

Har du noen kilder på denne enorme økningen, for eksempel fra SSB?

Statsforvaltningen består av minst 10 000 årsverk, jeg kan ikke se for meg at en minister eller to ekstra spiller særlig stor rolle?

[Vaniman]

Har du noen kilder på denne enorme økningen, for eksempel fra SSB?

Statsforvaltningen består av minst 10 000 årsverk, jeg kan ikke se for meg at en minister eller to ekstra spiller særlig stor rolle?

De fleste statsråder er ministere, som leder hvert sitt depertement. Under depertementene ligger direktoratene. Når nye depertementer blir opprettet, kan dette innebære mange årsverk. (Kanskje det også finnes noen små depertement som ikke har direktorater underlagt seg).

 

Når offentlig sektor vokser, skjer dette i dag på alle tre nivåer. Stat, fylke og kommune. Jeg gidder ikke finne kilder som vanlig. Bare arrester meg hvis det er noe som ikke stemmer. Men at offentlig sektor har vokst de siste årene, det vet jeg for sikkert.

Endret 23. januar 2019 av Vaniman

[bas]

Og hvis wikipedia er noe å stole på så har NAV ca.19000 ansatte. Det er jo fullstendig spinnvilt, det vil si at hver eneste kommune i Norge i snitt kunne hatt ca. 45 ansatte på NAV kontoret (19000/422).

[0laf]

Når offentlig sektor vokser, skjer dette i dag på alle tre nivåer. Stat, fylke og kommune. Jeg gidder ikke finne kilder som vanlig. Bare arrester meg hvis det er noe som ikke stemmer. Men at offentlig sektor har vokst de siste årene, det vet jeg for sikkert.

 

Det har du nok rett i, men befolkningen samt statens inntekter og utgifter vokser også, slik at det er naturlig at offentlig sektor vokser.

 

Spørsmålet er vel heller om den har vokst unormalt mye under Erna Solberg sine regjeringer?

For å finne ut det, må det nesten hostes opp noen tall, ikke bare en påstand om at har blitt flere arbeidsplasser i det offentlige.

Endret 23. januar 2019 av 0laf

[The Avatar]

Høyre og Frp i regjering og offentlig sektor eser ut, til tross for kommune -og fylkessammenslåing.

Grunnen er at i mange tilfeller så fører ikkje samanslåing til betre effektivitet og besparingar, sjølv om det kanskje er det ein intuitivt trur.

Det er fleire grunnar til dette, men dei viktigaste er at i store einingar så blir det viktigare å påsjå at alt skjer etter 'boka' med det byråkratiet og papirarbeidet som følger med.

Og sjølv om ein får fjerna nokre mellomleiarar, så dukker det opp nye behov for støttefunksjonar til sjefane. I tillegg så aukar avstanden mellom leiing og tilsette, så eventuelle feiltolkningar ein eller anna stad i hierkiet får utvikle seg i lang tid før nokon grip tak i det.

[Skatteflyktning]

 

Høyre og Frp i regjering og offentlig sektor eser ut, til tross for kommune -og fylkessammenslåing.

70 % av jobbene kom i offentlig sektor de fire første årene til Solberg-regjeringen. (Vet ikke hvordan tallene ser ut nå etter fem år). Statsforvaltningen ser ut til å bli større enn noensinne, med rekordhøye 22 statsråder.

 

Hva mener vi om dette? Er det greit sålenge Norge har råd til det? Kanskje tilmed en fordel?

Litt mer bekymret over de 800 000 andre offentlig ansatte enn de 22 statsrådene.

[Vaniman]

 

Litt mer bekymret over de 800 000 andre offentlig ansatte enn de 22 statsrådene.

Pluss en god del subsidierte bedrifter og arbeidsplasser.

[Vaniman]

Oljepenger er vel et nøkkelord her.

 

Kanskje ikke så lett å hindre industri fra å forsvinne med det prisnivået og den kronen vi har i Norge. Ved å bruke mer penger over statsbudsjettet, holdes sektorer og personer i aktivitet. Men det begynner å bli vanskelig å få øye på verdiskapingen. Det går nok mot en veldig vanskelig overgang når oljen en gang tar slutt. Politikerne vil ikke tillate arbeidsledighet og oppretter en masse offentlige stillinger vi ikke har bruk for ved enhver nedgangskonjunktur. Eller slik tolker jeg det. Det kan jo være feil.

[FrihetensRegn]

Grunnen er at i mange tilfeller så fører ikkje samanslåing til betre effektivitet og besparingar, sjølv om det kanskje er det ein intuitivt trur.

Det er fleire grunnar til dette, men dei viktigaste er at i store einingar så blir det viktigare å påsjå at alt skjer etter 'boka' med det byråkratiet og papirarbeidet som følger med.

Og sjølv om ein får fjerna nokre mellomleiarar, så dukker det opp nye behov for støttefunksjonar til sjefane. I tillegg så aukar avstanden mellom leiing og tilsette, så eventuelle feiltolkningar ein eller anna stad i hierkiet får utvikle seg i lang tid før nokon grip tak i det.

I flere små kommuner vil jeg påstå at sammenslåing er et effektivt middel mot byråkratiet. Noen små kommuner med hvert sitt rådhus blir om ett år slått sammen til to eller flere kommuner, noe som vil si at det blir færre rådhus, færre ordførere, færre rådmenn, færre kommuneadvokater, færre konsulenter og andre stillinger som automatisk reduseres når antall kommuner reduseres.

 

Det som ikke vil slankes ned er derimot de som jobber i servicerelaterte yrker som feks sykepleiere og lærere. Mye av dagens service går gjennom offentlig sektor istedenfor privat sektor og man vil dermed fortsatt ha en feit offentlig sektor. Man kan løse dette ved å privatisere og la privat sektor gradvis ta over mer jobbene som i dag utføres av stat, kommune og fylkeskommune.

Endret 28. januar 2019 av FrihetensRegn

[The Avatar]

I flere små kommuner vil jeg påstå at sammenslåing er et effektivt middel mot byråkratiet. Noen små kommuner med hvert sitt rådhus blir om ett år slått sammen til to eller flere kommuner, noe som vil si at det blir færre rådhus, færre ordførere, færre rådmenn, færre kommuneadvokater, færre konsulenter og andre stillinger som automatisk reduseres når antall kommuner reduseres.

 

Litt av poenget mitt er det er dette som ein lett trur vil skje, og derfor virker det som ein god idé å slå saman mest mulig.

Men eg er nesten heilt sikker på at det som vil skje er at i staden for at kvar kommune har kvart sitt rådhus, så vil den nye storkommunen få eit fellesrådhus og dei gamle rådhusa blir omdøypt til kommunehus.

På kommunehuset så kjem det til å sitte ein tidlegare rådmann, som no har tittelen kommunalrådgiver og som skal utføre rådmannsjobben i den regionen og rapportere til den som har fått tittelen Rådmann med stor R.

Vi får færre ordførarar, men i staden vil vi få bydelsutvalg og bygdeutvalg som har sin politiske representant.

Kommuneadvokatar, konsulentar og liknande administrative støttestillingar vil som minimum ha like mange personar som i dag. Ein vil få eit sterkare fagmiljø ved å samle dei, men sterkare fagmiljø vil også avdekke faglege svakheiter i arbeidet som blei utført før og som ein vil foreslå å dekke opp med fleire tilsette og meir utdanning.

 

På dei forskjellige kommunehusa og rådhuset så kjem dei tilsette til å bli fordelt utover, ein må tross alt bruke den kontorkapasiteten som fins. Så kjem det til bli mykje køyring mellom kommunehusa og rådhuset for å delta på 30 minutts møter fleire gongar for dag, med dei reiseutgiftene og tapt arbeidstid som høyrer med.

 

 

Summa summarum kjem ein ikkje til å spare pengar i mange av samanslåingskommunene, men ein vil få høgare kompetanse ved at ein får etablert fagmiljø som kan spesialisere seg. Desse spesialiserte avdelingane kjem til å bruke mykje av arbeidstida på å sende ut og besvare høyringsuttalelsar frå dei andre spesialistane i kommunen for å være sikker på at alle detaljar er fanga opp før ein fattar endeleg vedtak.

Å ha ein person som godkjenner byggesøknadar, og som også er den som har utarbeida reguleringsplanen, dimensjonert avløsanlegget og er skogforvaltaren i kommuna vil være meir effektivt, til tross for at det er meir sårbart og at vedkommande kanskje ikkje er fagekspert på alle felta.

[Papegøye]

Her er noen tall:

https://tradingeconomics.com/norway/government-spending-to-gdp

Fra 2014 har offentlige utgifter som andel av BNP økt fra 45.8 % til 50.3 %

[GaiusMarius]

Hva mener vi om dette? Er det greit sålenge Norge har råd til det? Kanskje tilmed en fordel?

Jeg er imot velferdsstaten og vår store offentlige sektor. Både fordi det er dypt umoralsk å ta andre sine penger, uansett hvor gode formål man måtte mene at de går til, men også fordi det ikke er økonomisk bærekraftig over tid. Det kan fungere greit så lenge man har olje og gassinntekter eller har et høyt skatte og avgiftsnivå, men når man før eller siden går tom for andres penger, ja da får man en lite trivelig situasjon med mye lidelse for hele befolkningen. 

[Vaniman]

Jeg er imot velferdsstaten og vår store offentlige sektor. Både fordi det er dypt umoralsk å ta andre sine penger, uansett hvor gode formål man måtte mene at de går til, men også fordi det ikke er økonomisk bærekraftig over tid. Det kan fungere greit så lenge man har olje og gassinntekter eller har et høyt skatte og avgiftsnivå, men når man før eller siden går tom for andres penger, ja da får man en lite trivelig situasjon med mye lidelse for hele befolkningen.

 

Barn, eldre, syke og skadde personer kan ikke arbeide. Uten en velferdsstat, ville vi fått fattigdom. Ikke relativ fattigdom, men virkelig fattigdom.

[GaiusMarius]

Barn, eldre, syke og skadde personer kan ikke arbeide. Uten en velferdsstat, ville vi fått fattigdom. Ikke relativ fattigdom, men virkelig fattigdom.

De fleste ville da være i stand til å sikre seg selv gjennom forsikringer, for de som faller igjennom ville det være frivillige som kunne hjulpet dem. Et slikt samfunn ville vært langt mer velstående enn idag hvor de som skaper velstanden knebles gjennom høye skatter og avgifter. Sosialisme skaper mye fattigdom, nød og lidelse når de går tom for penger å dele ut, da kan vi snakke om skikkelig fattigdom, dette har vi fått eksempler på gang på gang, senest med Venezuela.

[adolf2]

Problemet er at folk blir fremmedgjorte overfor den nødvendige finansieringen av det de helst vil ha. For 50 år siden innebar femti prosent skatt at vi årlig måtte overføre en inntekt til staten som tilsvarer det en kvart bil kostet. I dag innebærer den samme skattesatsen at vi må overføre en inntekt til staten som
tilsvarer en hel bil. Oppofringene ved skattlegging blir tilsynelatende større fordi vi er rikere.

Produktivitetens paradoks.pdf

[Vaniman]

De fleste ville da være i stand til å sikre seg selv gjennom forsikringer, for de som faller igjennom ville det være frivillige som kunne hjulpet dem. Et slikt samfunn ville vært langt mer velstående enn idag hvor de som skaper velstanden knebles gjennom høye skatter og avgifter. Sosialisme skaper mye fattigdom, nød og lidelse når de går tom for penger å dele ut, da kan vi snakke om skikkelig fattigdom, dette har vi fått eksempler på gang på gang, senest med Venezuela.

Det er mulig å senke skatte -og avgiftsnivået i Norge, men likevel beholde et sosialt sikkerhetsnett.

[Vaniman]

Problemet er at folk blir fremmedgjorte overfor den nødvendige finansieringen av det de helst vil ha. For 50 år siden innebar femti prosent skatt at vi årlig måtte overføre en inntekt til staten som tilsvarer det en kvart bil kostet. I dag innebærer den samme skattesatsen at vi må overføre en inntekt til staten som

tilsvarer en hel bil. Oppofringene ved skattlegging blir tilsynelatende større fordi vi er rikere.

Interessant poeng. Men skattene øker fordi offentlig sektor vokser og fordi lønningene går opp. Og det finnes ingen politikere i Norge som er villig til å stanse denne utviklingen. Ikke for øyeblikket.

[GaiusMarius]

Det er mulig å senke skatte -og avgiftsnivået i Norge, men likevel beholde et sosialt sikkerhetsnett.

Det er det de blåblå driver med, og betaler det med mer bruk av oljepenger. I andre land har de kuttet skattene og dekt det inn med lån, ingen av delene er særlig smart i lengden.

[Vaniman]

Det er det de blåblå driver med, og betaler det med mer bruk av oljepenger. I andre land har de kuttet skattene og dekt det inn med lån, ingen av delene er særlig smart i lengden.

Regjeringen bruker mer oljepenger. Men når de kutter på skatt, erstatter de dette med økte avgifter eller nye avgifter, slik at over tid øker det samlede skatte -og avgiftsnivået.