Utbrent igjen?

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Jeg er en mann på 27 år (veldig snart 28) som sliter veldig. Jeg jobber som kontaktlærer i barneskole. Jeg har depresjon og angst. Nå lurer jeg på om jeg er i ferd med å bli utbrent igjen....

 

Problemene startet i august 2016. Jeg fikk streptokokker og ble veldig dårlig. Jeg har aldri vært så slapp og dårlig i hele mitt liv som da. Jeg fikk piller og ble etterhvert frisk. Men ble jeg egentlig det? Jeg gikk og hanglet i flere månder etter dette. Hodepine, slapp, vondter i kroppen, sliten og nedstemt. I oktober 2016 sa det stopp. Legen sa jeg hadde blitt utbrent. Jeg ble sykemeldt 100 % frem til jul. Da jeg kom tilbake i januar 2017 var alt som før igjen. Mye mas og stress. Dette førte til at jeg frem til sommeren 2017 jobbet 50 %. Jeg mistet kontaktlæreransvaret og følte meg dårlig behandlet på jobben. Både av kollegaer jeg tidligere så på som venner og ledelsen på skolen. Jeg byttet jobb til en annen skole, i rent sinne. Jeg er nå på mitt andre skoleår på denne nye skolen. Jeg har vært mye sykmeldt også her pga. depresjon og ulike behandlinger. Jeg har stort sett vært sykemeldt 40 % på den nye skolen.

 

Problemet er at nå kjennes det ut som om at jeg har møtt veggen igjen. Jeg kom meg ikke på jobb torsdag og fredag forrige uke. Ikke i dag, tirsdag, heller. Jeg var på jobb noen timer i går, men da var jeg sliten etterpå da. Det har egentlig vært store problemer siden midten av november. Jeg gruer meg noe sinnsykt til å dra på jobb. Helga ser jeg på som ferdig allerede lørdag ettermiddag. For resten av helga bruker jeg på å grue meg. Juleferien var over allerede i midten av romjula, grua meg til jobb resten av tida. Det kan da ikke være normalt å grue seg så fælt? I tillegg har jeg begynt å sove mye lengre enn vanlig, gjerne 9 til 10 timer i døgnet. Det blir som regel en eller to timer på ettermiddagen også. Det verste for meg er humørsvingningene. Stort sett er jeg i et ganske mutt men stabilt humør. Men jeg får stadig oftere sinneanfall. I disse anfallene kaster jeg ting, biter meg selv i armene, skaller hodet i veggen, slår meg selv i hodet, osv. Kan dette også være et tegn? Jeg får disse sinneanfallene kun når jeg føler det begynner å hope seg opp med oppgaver og krav. Som f.eks. møter, middagslaging, osv.

 

Jeg er sykemeldt 40 % nå. Vi har lagt det opp slik at jeg jobber fra kl. 10 og ut hver dag. I tillegg har jeg en ekstra lærer inne sammen med meg i timene. Dette hjelper noe, men det føles som om at jeg jobber 100 % på 60 % av tiden. Jeg er fortsatt kontaktlærer, noe jeg har prøvd å si fra meg uten at det går. Jeg har fortsatt ansvaret for planlegging av all undervisning, oppfølging av alle elever, skriving av rapporter til PPT, osv. Det hjelper ikke at arbeidsgiver har lagt alle mine plantimer til før kl. 10 om dagene. Jeg har fått beskjed at jeg må anse tiden før kl. 10 som hjemmekontor. Etter undervisning har vi møter omtrent hver dag. Møter helt uten innhold og engsjement slik jeg ser det. Møter ledelsen holder bare for å holde på oss lærere. Fellestid kaller de det.

 

Jeg kjenner at jeg trenger en liten pause nå. Men jeg syns det er vanskelig å skulle gå til legen med dette siden jeg allerede er 40 % sykemeldt. Og siden det har vart så lenge. Hva mener dere?

 

Anonymous poster hash: 8414e...da3

[Taurean]

Her var det mye å nøste opp i. Det ville tatt i hvert fall meg timesvis å komme med alle mulige utfall og retninger å rådgi deg til å prøve her.

 

For å svare på hva jeg mener: Du skriver du har depresjon og angst. Er dette noe som er stadfestet av noen psykolog?

 

Det virker som at du har litt friksjoner med arbeidsplasser. I første avsnitt angående arbeidsplass, så skriver du at du ble fratatt kontaktlæreransvaret og følte deg sviktet. I andre avsnitt står det at du prøver å si fra deg kontaktlæreransvaret. Er dette bare situasjonsbetont, eller er det noe som er viktig for deg?

 

Det virker jo som du genuint føler deg sviktet i i hvert fall det første arbeidsmiljøet. Dette er jo uheldig. Det virker for meg som at det har blitt litt mye press for deg.

 

I andre avsnitt om den andre arbeidsplassen, så viser du uttrykk for frustrasjon over hvordan arbeidsoppgavene dine er lagt opp. Er dette noe du kunne prøve å ta opp med ledere, kanskje endre ting litt?

 

Uansett, så skriver du at du føler du trenger en liten pause. Da får jeg lyst til å spørre: Hvordan ser din ideelle arbeidssituasjon ut? Hvis du plutselig ble økonomisk uavhengig, hva ville du gjort med tanke på arbeidssituasjonen? Hvor lang tid ville du trengt, og hva slags hjelp eller opplegg, er det som mangler, for at du skal føle deg bra nok til å stå 100% i jobb, uten overhengende fare for tilbakefall? Dette er rene objektive spørsmål.

[AnonymDiskusjon]

Det er stadfestet av psykolog ja at jeg har depresjon og angst. Jeg går på kurs oh samtaler for dette. Tar også piller for å roe ned når angsten er som verst.

 

Jeg ønsker å bli kvitt kontaktlærer ansvret nå fordi jeg selv innser at det blir for mye. Jeg ser for meg å jobbe som faglærer noen år dør jeg igjen kan prøve meg som kontaktlærer. I min forrige jobb ble denne tatt fra meg uten at jeg følte at det var en del av problemet.

 

Jeg er litt usikker på hva min ideelle arbeidssituasjon er. Jeg har stortrivdes å jobbe som lærer. Syns dog det blir mer og mer styring fra kommunens og ledelsens side. Altså at vi blir pålagt å undervise på de og de måtene. Før kunne lærerne aelv bestemme mer.

 

Anonymous poster hash: 8414e...da3

[Taurean]

Det virker for meg som at du håndterer det her ok da, at du har en del ressurser.

 

Når det kommer til overformynderi, så er det tre måter å håndtére det på: 1) Finne seg i det, gjøre det man kan, godta alle endringer, 2) Gå i dialog så ofte som mulig, samle andre lærere som mener det samme, komme med innspill, presse mot endringene, 3) Finne en annen jobb.

 

Hvis det blir for mye press for deg over tid, og hvis du føler det løsner opp og fører noe sted hen, så bør du vurdere å bytte jobb igjen, enten innenfor læreryrket som du gjør eller til noe annet.

 

Grunnen til at jeg spurte om økonomisk uavhengighet var for å prøve å avdekke om du har noen andre skjulte drømmer eller ambisjoner.

 

Jeg vil nødig foreslå uføretrygd til noen som har ressurser, men det er også en mulighet. Da kan du jobbe hvis du har overskudd, gjøre det du kan for å bidra. Vil bare ha alle muligheter på bordet her.