Lojalitetsbrudd ovenfor arbeidsgiver

[Tom Mikalsen]

Hei

Jeg har blitt varslet om mulig oppsigelse av min arbeidsgiver, og dette på grunn av to forhold.

Jeg jobber i en bedrift som først og fremst selger brukte kontormøbler, og ellers alt annet som følger med ved f.eks en tømming av et kontorbygg.

 

Det ene forholdet tar jeg det fulle og hele ansvaret for selv og dette har jeg fått muligheten til å rette opp, og har rettet opp.

Det gjelder bruk av bedriftens firmaavtale for å sende post. Jeg har i løpet av perioden 2012 til høsten 2018 sendt private pakker til personer, og ikke betalt for dette som jeg burde. Det dreier seg om litt over 2000kr. Har betalt og gjort opp for dette etter at jeg ble konfrontert med tema. Skal legge til at dette er enkelt å spore, og jeg har ikke forsøkt å skjule at jeg har gjort det. Jeg fant også flere tilfeller enn hva ledelsen gjorde meg oppmerksom på, og betalte for dette. Uansett, dette må jeg personlig stå for, og gjør også det.

 

Det andre forholdet klarer jeg ikke å slå meg helt til ro med.

 

Vi får som bedrift og ansatte tilgang til svært fine og eksklusive møbler. Vi pleier også å få gode avtaler privat om vi ønsker å kjøpe noe fra bedriften.

Tidlig i fjor fikk bedriften vederlagsfritt en flott, men utslitt stol. En stol som måtte restaureres for å kunne brukes, og for å opprettholde en viss verdi.

Jeg foreslo for ledelsen at vi kostet på stolen en restaurering, og selger denne etterpå. Intet gehør for dette.

Så spør jeg om å få kjøpe stolen, og ber i så fall om pris på denne. Får kjøpe stolen for en god pris, ihvertfall i forhold til hva denne koster i god stand. 

Koster på stolen er relativt dyr restaurering, og er svært fornøyd med resultatet. Bestemmer meg for å legge annonsen ut på finn.no i November 2018, og der ligger den i 8 dager før jeg trekker den fra nettet uten at den selges. Ganske mange henvendelser, men det var aldri planen å selge, og den ble lagt ut til en pris som var omtrent samme som ny tilsvarende stol.

 

Bedriften har på samme tidspunkt ikke tilsvarende stol til salg eller tilgjengelig

 

Jeg blir så i dag konfrontert med dette, og forklart at konkurrende virksomhet blir sett på som svært alvorlig, og at det vurderes oppsigelse på bakgrunn av dette, da også revisor har påpekt at slike frynsegoder er skattepliktige (nye regler fra 01.01.2019).

 

Personlig har jeg vondt for å se hvordan en enkelt episode med salg av en stol som privatperson kan ansees som konkurranse til en bedrift som omsetter for 25mill ++ .

 

Noen saklige kommentarer? er det sabelrasling som pågår?

 

[Taurean]

50/50 etter min mening.

 

Da jeg var ung og uvitende så jobbet jeg for en sjef. Vi jobbet på en større arbeidsplass. Formannen for hele greia spurte meg om jeg ville legge gulvfliser der svart, etter at vårt oppdrag der var ferdig, takket ja til det. Sjefen min fant det ut og ble ikke blid. Jeg forstår i etterkant at det var temmelig ignorant.

 

Samtidig sa formannen at hva jeg avtaler på min fritid ikke er min sjefs affærer. Dét er jo også sant! Sjefen hadde ingen enerett på alle jobbene som fantes. I tillegg var han en vanskelig fyr som ikke kom overens med formannen heller, han var vanskelig å jobbe med, og det var derfor samarbeidet ble avsluttet mellom dem.

 

Min personlige mening er at samfunnet skal utvikle seg, det vil ofte være mer enn nok jobber til alle i økonomiske oppgangstider. Du gjorde jo ingenting svart heller. Men det er jo varer som bedriften din selger, som du selger. Så jeg kan forstå deres reaksjon. Jeg er også enig i det du skriver, én eneste møbel, og de omsetter for titalls millioner. Likevel er det en prinsippsak.

 

Du har også ingenting å stille opp med, med tanke på salgstall. Du er ingen fare for dem som konkurrent. De burde gi deg denne lille bonusen som en liten ekstra takk. Men igjen, samtidig, de må forholde seg til prinsipper som ledelse, hvis de begynner å se ting mellom fingrene med -deg-, så må de jo i prinsippet gjøre det med alle andre ansatte også.

 

Så det heller nok mot at de har rett, og at du burde bare beklage og ikke gjenta det. Hvis du skal drive sånn, burde du gjøre det svart, helst blant folk du stoler på, og penger i henda så ingen kan bevise at du solgte møbelet. Ingen kan si deg opp uten beviser.

 

Det har med kjerneverdier å gjøre. Men ledelsen må også behandle deg med respekt. Du gjorde en feil, ok, men det burde ikke være nødvendig å true med oppsigelse. En vennlig samtale ville antageligvis løst det, ikke sant?

 

Og du var jo åpen nok til å komme med forslag til løsning, uten å få gehør. Ingen takknemlighet for løsningsorientert tankegang. Dét er et lite tegn på ignorant lederskap, men kanskje også at de har for mye å tenke på. Likevel, hvor lang tid tar det å tenke gjennom en sånn sak ...

[*F*]

Dette er nok altfor svakt slik jeg leser din side av saken.

Forøvrig må du skatte av fordelen,logisk nok. Men frynsegoder er ikke ulovlig om de skattes av. Fri mobiltelefon er jo et vanlig eksempel på det.

 

PS: hvorfor legger du ut salgsannonser uten mål om å selge? Husk at andre bruker tid og ressurser på å vuedere annonsen

[Bytex]

Det regnes som å stjele fra bedriften uansett om de tjener 25 mill eller 1 mill i året. Det er som de som nasker i butikker og sier "jamen kjeden tjener jo 10 milliarder i året så da savner de vel ikke noen kroner og et par melkepakker?"

Endret 22. januar 2019 av Bytex

[Nedward]

Jeg synes stolen er litt i gråsonen. Bedriften din hadde vurdert den som "verdiløs" og ville ikke bruke ressurser på å selge den. Men det var en stol du fikk fra bedriften. Sett fra en annen side ville en ordinær kunde kunne kjøpt den forholdsvis billig, satt den i stand og solgt den med fortjeneste.

 

Hvis intensjonen din med å annonsere stolen var å få en verdivurdering, så har du forhåpentligvis dokumentasjon på at du har fått høye bud uten å ha solgt stolen. Da kan du dokumentere det ovenfor sjefen din, at du ville vite hva den var verdt etter du var ferdig med den. Det burde støtte saken din.

 

Når det gjelder beskatning, så er det bedriften som skal rapportere frynsegoder til skatteetaten. Og hvis ikke dem gjør det er det ditt personlige ansvar overfor skatteetaten, og ikke noe som skal ha konsekvenser for ditt arbeidsforhold hvis det var det dem skulle fram til.

[Tom Mikalsen]

Det regnes som å stjele fra bedriften uansett om de tjener 25 mill eller 1 mill i året. Det er som de som nasker i butikker og sier "jamen kjeden tjener jo 10 milliarder i året så da savner de vel ikke noen kroner og et par melkepakker?"

Ikke noe forsøk fra min side å unnskylde «stjeling» basert på bedriftens omsettning. Ingenting er forsøkt skjult. Spørsmålet er om bedriften kan bruke «konkurrerende virksomhet» som er saklig grunnlag for oppsigelse.

Jeg synes stolen er litt i gråsonen. Bedriften din hadde vurdert den som "verdiløs" og ville ikke bruke ressurser på å selge den. Men det var en stol du fikk fra bedriften. Sett fra en annen side ville en ordinær kunde kunne kjøpt den forholdsvis billig, satt den i stand og solgt den med fortjeneste.

 

Hvis intensjonen din med å annonsere stolen var å få en verdivurdering, så har du forhåpentligvis dokumentasjon på at du har fått høye bud uten å ha solgt stolen. Da kan du dokumentere det ovenfor sjefen din, at du ville vite hva den var verdt etter du var ferdig med den. Det burde støtte saken din.

 

Når det gjelder beskatning, så er det bedriften som skal rapportere frynsegoder til skatteetaten. Og hvis ikke dem gjør det er det ditt personlige ansvar overfor skatteetaten, og ikke noe som skal ha konsekvenser for ditt arbeidsforhold hvis det var det dem skulle fram til.

 

Jeg fikk ikke stolen, jeg spurte om å få kjøpe stolen, ba om pris, aksepterte og betalte. Stolen var og er min eiendom, tilegnet på en lovlig og transparent måte.
Har tatt vare på alle henvendelser og svar på annonsen og alle viser at jeg ikke ønsker å selge stolen.

Endret 22. januar 2019 av aklla

[Salvesen.]

Jeg skjønner ikke helt den siste.

 

Du kjøpte en billig og sliten stol av arbeidsgiver for å pusse den opp. I etterkant la du den ut for salg uten å selge den, som en "taksering" om du vill. Men den ble aldri solgt.

 

Hvordan i alle dager kan dette stride i mot noe som helst? Les avtalen din nøye. 

[Tom Mikalsen]

Jeg skjønner ikke helt den siste.

 

Du kjøpte en billig og sliten stol av arbeidsgiver for å pusse den opp. I etterkant la du den ut for salg uten å selge den, som en "taksering" om du vill. Men den ble aldri solgt.

 

Hvordan i alle dager kan dette stride i mot noe som helst? Les avtalen din nøye.

Det kalles å strekke strikken svært langt. Arbeidsgiver behøver ikke lide tap etc for å bruke konkurrerende virksomhet som argument. Godt mulig de blir kvitt meg med dette som grunn. Godt mulig de har svært tynt grunnlag for en oppsigelse. Time will show.

[krikkert]

Oppsigelse av et arbeidstakerforhold forutsetter en saklig grunn, begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers, eller arbeidstakers forhold. Hvilke konkrete krav som stilles varierer etter stillingen - det skal mindre til for å bli sagt opp fra lederstillinger eller andre tiltrodde stillinger.

 

Underslag av arbeidsgivers ressurser er straffbart. At du har brukt bedriftens firmaavtale og dermed minimum innvilget deg selv kreditt på firmaets regning vil alene kunne begrunne en oppsigelse hvis stillingen din er på ledernivå eller har økonomifunksjoner.

 

Bedriftens anførsel om ulovlig konkurranse med arbeidsgiver er et spørsmål om du har brutt lojalitetsplikten som er en del av arbeidsforholdet: Har du illegitimt skadet arbeidsgivers interesser? Dette er nok en mer usikker situasjon, men arbeidsgiver ser antagelig dette i sammenheng med underslaget - de kan ha fått inntrykk av at du ønsker stolen privat, og var villig til å gi deg gode vilkår for det formålet.

[nomore]

I bransjen jeg jobber i er det vanlig å få med seg utstyr hjem som har lav eller ingen verdi for arbeidsgiver. Men det er alltid med klar beskjed om at det er til privat bruk, og ikke selges. Kan kaste det eller gi det bort, men ikke selge.

 

Finn annonsen har nok gitt de inntrykk av at du vil selge stolen, nå eller en gang i fremtiden, og mener at det er i strid med avtalen med deg.

[Bytex]

I mitt hode er det den første hendelsen som er ufravikelig, og som helt klart driver den andre saken fremover. Du "stjal" til deg ressurser med vel og viten, og innrømte alt når du ble tatt, men man fjerner ikke tankene i hodet på sjefen av å bare gjøre opp for seg og så er det liksom over. Han sliter med å stole på deg etter det, og leiter etter flere ting å "ta" deg på. Nå fant han det. Og det er ikke noe ugyldig grunn. Han ser deg nok som en "sleiping", og det er jo til det siste arbeidsgiver som bestemmer hvem de stoler på og ikke vil ha som arbeidstakere.

 

Hva om du ikke ble tatt første gang? Alt bare fortsatt som før...det virker som du mener at bare du betalte tilbake det du "skyldte" blir det bare glemt bort.

 

Igjen, mange butikktyver (og foreldrene til barna som stjeler i butikker) skylder på at jammen dere har vel nok penger dere merker ikkenoe om vi stjeler noen brus. Og personalet følger selvsagt med kidden neste gang han kommer inn i butikken igjen, og alle de neste gangene også, selv om pappa gjorde opp for seg. Akkurat som at sjefen din ikke klarer å legge fra seg den første hendelsen og ikke stoler på deg.

Endret 22. januar 2019 av Bytex

[toth]

 

Samtidig sa formannen at hva jeg avtaler på min fritid ikke er min sjefs affærer. Dét er jo også sant! Sjefen hadde ingen enerett på alle jobbene som fantes. 

 

Her misser du poenget litt - ved å jobbe svart for B, gir du ham en urettferdig og ulovlig konkurransefordel overfor A som må prise jobber hvitt. A vil aldri kunne konkurrere når B bruker svart lønn som grunnlag. Det er altså klar illojalitet mot A som har deg ansatt, uansett hvor stort rasshøl han er, og når på døgnet du utfører det.

[Tom Mikalsen]

I mitt hode er det den første hendelsen som er ufravikelig, og som helt klart driver den andre saken fremover. Du "stjal" til deg ressurser med vel og viten, og innrømte alt når du ble tatt, men man fjerner ikke tankene i hodet på sjefen av å bare gjøre opp for seg og så er det liksom over. Han sliter med å stole på deg etter det, og leiter etter flere ting å "ta" deg på. Nå fant han det. Og det er ikke noe ugyldig grunn. Han ser deg nok som en "sleiping", og det er jo til det siste arbeidsgiver som bestemmer hvem de stoler på og ikke vil ha som arbeidstakere.

 

Hva om du ikke ble tatt første gang? Alt bare fortsatt som før...det virker som du mener at bare du betalte tilbake det du "skyldte" blir det bare glemt bort.

 

Igjen, mange butikktyver (og foreldrene til barna som stjeler i butikker) skylder på at jammen dere har vel nok penger dere merker ikkenoe om vi stjeler noen brus. Og personalet følger selvsagt med kidden neste gang han kommer inn i butikken igjen, og alle de neste gangene også, selv om pappa gjorde opp for seg. Akkurat som at sjefen din ikke klarer å legge fra seg den første hendelsen og ikke stoler på deg.

Helt på det rene at jeg har "tatt meg til rette" på bedriftens bekostning. Dette er uten tvil underslag. Og om arbeidsgiver ønsker å si meg opp på bakgrunn av dette, så må jeg "ta det som en mann". Nå tilbyr arbeidsgiver meg å ordne opp i dette, og er saken ute av verden. Dette er arbeidsgivers ord, og jeg er takknemlig for det. Når det gjelder punkt 2, konkurrerende virksomhet, så er jeg sterkt uenig av arbeidsgivers bruk av begrepet. 

Bedriften hadde ikke på tidspunktet samme vare å tilby, samme varegruppe ja, men ikke samme vare. Det er snakk om et nisjeprodukt, og bedriften hadde ikke og har ikke tilsvarende vare som det er naturlig å sammenligne med, derfor er det ikke en direkte konkurranse. Nå selger bedriften alt mulig rart, da er det faktisk på det rene at som ansatt må alle private salg klareres med arbeidsgiver, slik at salg av f.eks private møbler, eller hva det måtte være en privatperson måtte ha til overs og ønske å måtte selge, faktisk kan ansees som å være konkurrerende.

Nå skal det sies, uten at det er noen unnskyldning for mine handlinger, at daglig leder driver utstrakt salg i privat regi av dyre luksusgjenstander, og at disse gjenstandene blir solgt gjennom mellommenn. Han benytter også sitt andre privateidefirma til å selge luksusgjenstander som har en noe "uklar" historikk".  

"It takes one to know one" 

[Tom Mikalsen]

Oppsigelse av et arbeidstakerforhold forutsetter en saklig grunn, begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers, eller arbeidstakers forhold. Hvilke konkrete krav som stilles varierer etter stillingen - det skal mindre til for å bli sagt opp fra lederstillinger eller andre tiltrodde stillinger.

 

Underslag av arbeidsgivers ressurser er straffbart. At du har brukt bedriftens firmaavtale og dermed minimum innvilget deg selv kreditt på firmaets regning vil alene kunne begrunne en oppsigelse hvis stillingen din er på ledernivå eller har økonomifunksjoner.

 

Bedriftens anførsel om ulovlig konkurranse med arbeidsgiver er et spørsmål om du har brutt lojalitetsplikten som er en del av arbeidsforholdet: Har du illegitimt skadet arbeidsgivers interesser? Dette er nok en mer usikker situasjon, men arbeidsgiver ser antagelig dette i sammenheng med underslaget - de kan ha fått inntrykk av at du ønsker stolen privat, og var villig til å gi deg gode vilkår for det formålet.

Ja, stolen var ment som privat bruk, og er i privat bruk. I etterpåklokskapens lys ser jeg at det er veldig klønete å annonsere denne etter restaurering. Bedriften har også autosøk på finn.no på tilsvarende produkt, og ble varslet om stolen i November 2018. Da mener jeg også at bedriften kunne tatt dette opp umiddelbart hvis det var en reell konkurranse.

Det var aldri tatt med en klausul om videresalg, og heldigvis har jeg all korrespondanse mellom meg og de som viste interesse, der det klart fremgår at salg ikke var aktuelt. Helt klart at jeg har gjort en knallkjøp, noe jeg også har uttrykket stor takknemlighet for da stolen ble kjøpt, og i ettertid. 

[The Avatar]

Er du fagorganisert og har tilgang på arbeidsrettsadvokat? I så tilfelle så er det nok du skal nytte deg av ein advokat som har satt seg inn i din spesifikke situasjon. Dersom du ikkje er fagorganisert så bør du vurdere å ta kontakt med advokat for eiga rekning. Sjekk også om du har tilbud om gratis eller billig advokatbistand gjennom forsikringsselskap eller andre medlemsskap som du måtte ha.

 

Alternativt så må du innstille deg på at arbeidsforholdet i realiteten er over uansett korleis det går i møtet. Sjølv om du klarer å vinne fram med at bedrifta ikkje har gyldig oppsigelsesgrunn, så har du nok fått ei såpass kraftig ripe i karrierelakken at det er tvilsomt at du blir fyrstevalget for å få ei stilling med meir ansvar eller tillit.

Av denne grunn kan det være fornuftig at du vurderer om du har realistiske jobbmuligheiter andre stadar, eller om du må klore deg fast i denne jobben for alt det er verdt for å ikkje ende opp som langtids arbeidsledig.

 

Det som er typisk i slike situasjonar er at du får eit tilbud om å sjølv levere oppsigelse i bytte mot ein nøytral arbeidsgiverattest som ikkje nemner den eigentlege grunnen for at ein avsluttar arbeidsforholdet. Merk at arbeidsgiver då vil være ein dårleg referanseperson å oppgi ved neste jobbintervju. Eit slikt forslag er særleg vanleg i situasjonar der arbeidsgiver innser at den formelle oppsigelsesadgangen er uklar og vil kunne kreve mykje arbeid for å vinne fram med.

Det du må passe på dersom arbeidsgiver foreslår ei slik løysning er at du får belyst alle langsiktige konsekvensar, til det bør du få kvalifisert veiledning frå ein part som du stolar på.

 

 

Slik som eg ser det så er du på utrygg grunn alt med tanke på underslaget av å sende private pakkar på firmaets rekning, som i tillegg til eit kanskje ubetydeleg økonomisk tap for firmaet har satt firmaet i ein uheldig situasjon med tanke på rapportering til skattemyndigheitene.

Verdien av fordelane som du har tilegna deg utan lov speler nok mindre rolle enn det faktum at sjefen kanskje ikkje har tillit til deg lenger.

Saka med stolen er langt meir usikker, då det er tydeleg at din sjef har gjort seg opp ei meining om vilkår for at du skulle få stolen, utan at desse vilkåra har blitt eksplisitt uttalt. Det vil då være eit spørsmål om du forstod eller måtte ha forstått kva slags uutalte vilkår som følgte med stolen.

 

 

Eg vil derfor gjenta at eg på det sterkaste oppfordrer deg til å søke kvalifisert bistand av ein person som har satt seg inn i din spesifikke arbeidsavtale og tilhøyrande instrukser, og som har satt seg inn i din spesifikke sak. Dette bør helst være ein advokat, men kan også være ein tillitsvalgt eller liknande person som har satt seg inn i saka.

Du bør ikkje møte opp uforberedt på eit slikt møte, og som minimum bør du ta med deg ein tillitsvalgt som kan representere deg eller i det minste bevitne kva som blei sagt på møtet. Kva som blei sagt på møtet vil kunne ha stor betydning dersom det skulle bli ein rettstvist om saka.

[Tom Mikalsen]

Er du fagorganisert og har tilgang på arbeidsrettsadvokat? I så tilfelle så er det nok du skal nytte deg av ein advokat som har satt seg inn i din spesifikke situasjon. Dersom du ikkje er fagorganisert så bør du vurdere å ta kontakt med advokat for eiga rekning. Sjekk også om du har tilbud om gratis eller billig advokatbistand gjennom forsikringsselskap eller andre medlemsskap som du måtte ha.

 

Alternativt så må du innstille deg på at arbeidsforholdet i realiteten er over uansett korleis det går i møtet. Sjølv om du klarer å vinne fram med at bedrifta ikkje har gyldig oppsigelsesgrunn, så har du nok fått ei såpass kraftig ripe i karrierelakken at det er tvilsomt at du blir fyrstevalget for å få ei stilling med meir ansvar eller tillit.

Av denne grunn kan det være fornuftig at du vurderer om du har realistiske jobbmuligheiter andre stadar, eller om du må klore deg fast i denne jobben for alt det er verdt for å ikkje ende opp som langtids arbeidsledig.

 

Det som er typisk i slike situasjonar er at du får eit tilbud om å sjølv levere oppsigelse i bytte mot ein nøytral arbeidsgiverattest som ikkje nemner den eigentlege grunnen for at ein avsluttar arbeidsforholdet. Merk at arbeidsgiver då vil være ein dårleg referanseperson å oppgi ved neste jobbintervju. Eit slikt forslag er særleg vanleg i situasjonar der arbeidsgiver innser at den formelle oppsigelsesadgangen er uklar og vil kunne kreve mykje arbeid for å vinne fram med.

Det du må passe på dersom arbeidsgiver foreslår ei slik løysning er at du får belyst alle langsiktige konsekvensar, til det bør du få kvalifisert veiledning frå ein part som du stolar på.

 

 

Slik som eg ser det så er du på utrygg grunn alt med tanke på underslaget av å sende private pakkar på firmaets rekning, som i tillegg til eit kanskje ubetydeleg økonomisk tap for firmaet har satt firmaet i ein uheldig situasjon med tanke på rapportering til skattemyndigheitene.

Verdien av fordelane som du har tilegna deg utan lov speler nok mindre rolle enn det faktum at sjefen kanskje ikkje har tillit til deg lenger.

Saka med stolen er langt meir usikker, då det er tydeleg at din sjef har gjort seg opp ei meining om vilkår for at du skulle få stolen, utan at desse vilkåra har blitt eksplisitt uttalt. Det vil då være eit spørsmål om du forstod eller måtte ha forstått kva slags uutalte vilkår som følgte med stolen.

 

 

Eg vil derfor gjenta at eg på det sterkaste oppfordrer deg til å søke kvalifisert bistand av ein person som har satt seg inn i din spesifikke arbeidsavtale og tilhøyrande instrukser, og som har satt seg inn i din spesifikke sak. Dette bør helst være ein advokat, men kan også være ein tillitsvalgt eller liknande person som har satt seg inn i saka.

Du bør ikkje møte opp uforberedt på eit slikt møte, og som minimum bør du ta med deg ein tillitsvalgt som kan representere deg eller i det minste bevitne kva som blei sagt på møtet. Kva som blei sagt på møtet vil kunne ha stor betydning dersom det skulle bli ein rettstvist om saka.

 

Har kontaktet advokat og lagt frem saken for denne.  Vi skal ta opp tråden når neste møte er avhold.

Formelt sett er det ikke vært noen varslingsmøte, men jeg fikk beskjed om å redegjøre for uregelmessigheter en fredag ettermiddag mens jeg sto i kantina og lagde mat. Da fikk jeg en mappe over ting som måtte jeg måtte finne ut av.

På samme møte ble det også tatt opp et stort sykefravær, som jeg har levert sykemelding for, og som kommer som følge av to kirurgiske inngrep i 2018. Det ble da nevnt at hvis jeg trengte fri, så måtte jeg bruke ferie eller permisjon uten lønn, og ikke sykemeldinger. 

Det er nok en gang på det rene at jeg i lovens forstand har begått underslag. Men da burde dette brukes som oppsigelsesgrunn. Jeg regner med at når arbeidsgiver foreslår at jeg betaler for meg, og sier at da er saken ute av verden, at dette stemmer. Men det kan jeg ikke vite, det er fullt  mulig at jeg ikke styrker min sak, med å vedgå dette, men heller gir arbeidsgiver vann på mølla.

Arbeidsgiver hevder også at jeg har belastet disse for lakkering av bildeler i forbindelse med at jeg har levert varer som bedriften eier til renovering. Dette stemmer heller ikke, og dette kan jeg også redegjøre for.

[gravypressure]

høres ut som arbeidsgiver ønsker å bli kvitt deg og finner på mest mulige grunner...

[Pop]

Høres ut som ganske amatørmessig personalhåndtering av din arbeidsgiver. Blir ikke kvitt følelsen av at tilfeldigheter råder der. 

Ja, når du har fått tilbud om å gjøre opp økonomisk for første forhold bør saken være ute av verden. Likevel forfølger den deg, og det er sikkert ikke helt fjernt når man tar en helheltsvurdering. Men alene kan det umulig være en oppsigelsesgrunn, da måtte det kommet varsel om oppsigelse på det tidspunktet.

 

Er også spørrende til uttrykket "konkurrerende virksomhet" her. Et spørsmål til Krikkert kan være om det ikke burde vært uttrykkelig beskrevet at stolen du fikk kjøpe ikke kunne videreselges. Det virker søkt at med det arbeidet og kostnaden lagt i den så skal den sidestilles med at du utnyttet et gode, å kjøpe en nedslitt stol rimelig. Var det så stor forskjell på stolen som beskrevet her, så kan det vel knapt kalles samme vare..?

[Tom Mikalsen]

høres ut som arbeidsgiver ønsker å bli kvitt deg og finner på mest mulige grunner...

 

Da har arbeidsgiver en gyllen mulighet i forbindelse med at jeg har sendt private pakker og latt arbeidsgiver betale, men dette lar de meg ordne opp i. Underslag er mer en god nok grunn til saklig oppsigelse. 

Velvel, kanskje det er tegn på at tiden er inne for å se seg om etter annen arbeidsgiver.

[nomore]

De lar deg vel strengt tatt betale for tjenestene du har benyttet deg av, men misbruk av tilliten er der jo fortsatt?

 

Uansett hvor du ender, som en annen nevner her høres det nå ut som om situasjonen er slik at du uansett er best tjent med å finne deg en annen arbeidsgiver. Dette vil sannsynligvis være svært vanskelig dersom du blir avskjediget, så du bør være proaktiv og kanskje til og med prøve å møte nåværende arbeidsgiver på midten.