Rettspraksis.no anker saken mot Lovdata til Høyesterett

[SarahG]

<br data-mce-bogus="1">

Rettspraksis.no anker saken mot Lovdata til Høyesterett

[tommyb]

Hvis vi et øyeblikk ser bort fra Lovdatas database, er det ikke selvsagt i en transparent rettsstat at disse rettsavgjørelsene burde vært åpent tilgjengelig via en offentlig kanal? Sånn som det fungerer nå, vil tilsynelatende en som benytter seg av betalt tilgang ha bedre mulighet til å vinne en sak enn noen som ikke vet hvordan de skal vinkle saken. Eller er jeg igjen ute på det sedvanlige jordet?

[Håkon Wium Lie]

Din analyse er helt korrekt.

I første runde i retten fikk Lovdata medhold i at alle dommene måtte slettes fra rettspraksis.no. Ved å anke har vi klart å frigjøre 166 år med Høyesterettsdommer. Det gjenstår omkring 5 år før vi har komplett samling. Når vi kommer dit vil alle kunne lese dommene.

[Nautica]

Lovdata er en Næringsdrivende stiftelse så er vel på en måte et privat foretak selv om det er justisdepartementet og det juridiske fakultet som stiftet det så det er nok grunnen for at de ønsker og tjene penger.

 

Jeg ser at flere og flere av lover som jeg bruker ved min produksjon er blitt sperret og Lovdata forlanger at jeg må betale for å få tak på disse, så da går jeg andre veier for og få tak på nødvendig dokumentasjon.

[1P4XZQB7]

Lovverket er i seg selv en stor ansamling av 'ja/nei, men…' type formuleringer. Det er derfor rettspraksis som er det egentlige lovverket. Som den jevne borger altså er avskåret fra.

 

Men det stopper ikke der. Nasjonen (med hjelp fra EU) har etterhvert opparbeidet et svært så omfattende sett av standarder og direktiv som man plikter overholde (da spesielt som næringsdrivende.)

 

Hver eneste av disse IEC/EN standardene koster en liten formue. Og ved hver revisjon blir deler av eksisterende standard skilt ut og solgt som separat standard. Dette er bare ikke bærekraftig i lengden.

 

Samme sak med bil-, brannforskrifter og e.g. Byggforsk. Man plikter overholde reglene, men får ikke tilgang på dem uten å samtidig årelates. I det minste ble den såkalte 'våtromsnormen' i privat eie mellom forsikringsselskapene og VVS bransjen skutt ned av entreprenørene, med henvisning til TEK17 som den faktiske, autorative standard.

[Gjest Slettet+987123849734]

Hvis vi et øyeblikk ser bort fra Lovdatas database, er det ikke selvsagt i en transparent rettsstat at disse rettsavgjørelsene burde vært åpent tilgjengelig via en offentlig kanal? Sånn som det fungerer nå, vil tilsynelatende en som benytter seg av betalt tilgang ha bedre mulighet til å vinne en sak enn noen som ikke vet hvordan de skal vinkle saken. Eller er jeg igjen ute på det sedvanlige jordet?

 

Ja enig, tenkte å kommentere akkurat det samme. Hvordan kan man forholde seg til et lovverk man ikke har tilgang å sette seg inn i er temmelig rart. Generelt er det egentlig rart at man faktisk kan innføre så mange lover som man gjør uten at befolkningen faktisk blir ordentlig informert om de.

[sk0yern]

Din analyse er helt korrekt.

I første runde i retten fikk Lovdata medhold i at alle dommene måtte slettes fra rettspraksis.no. Ved å anke har vi klart å frigjøre 166 år med Høyesterettsdommer. Det gjenstår omkring 5 år før vi har komplett samling. Når vi kommer dit vil alle kunne lese dommene.

 

Supert om dere legger inn rett sertifikatkjede på rettspraksis.no

https://whatsmychaincert.com/?rettspraksis.no

[Håkon Wium Lie]

Lovdata er en Næringsdrivende stiftelse så er vel på en måte et privat foretak selv om det er justisdepartementet og det juridiske fakultet som stiftet det så det er nok grunnen for at de ønsker og tjene penger.

 

Jeg ser at flere og flere av lover som jeg bruker ved min produksjon er blitt sperret og Lovdata forlanger at jeg må betale for å få tak på disse, så da går jeg andre veier for og få tak på nødvendig dokumentasjon.

 

Det finnes andre veier -- en kan eksempelvis spørre en advokat med LovdataPRO-abonnement. Men vi mener altså man skal slippe å finne alle disse veiene -- høyesterettsdommene skal være fritt tilgjengelige på nett.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Din analyse er helt korrekt.

I første runde i retten fikk Lovdata medhold i at alle dommene måtte slettes fra rettspraksis.no. Ved å anke har vi klart å frigjøre 166 år med Høyesterettsdommer. Det gjenstår omkring 5 år før vi har komplett samling. Når vi kommer dit vil alle kunne lese dommene.

Enestående det De gjør for Demokratiet og Næringsutvikling, et eksempel i fin «Snowden» stil.

Takk

 

Selv skal eg ta ut patent på «the Multi Osean Vehicle», noe som er dyrt og vanskelig. Ved en enkel tilgang på norsk-språklig praktisert juss på feltet blir dette lettere, og nødvendig strategi kan lettere utformes og bli mer håndfast.

Å bygge 1:1,5 prototype det klarer eg og det koster bare 200 000,- + egeninnsats, men å holde patent i lenger enn et år er en økonomisk umulighet. Den knappe tiden kan domsavsigelser si litt om hvorledes må brukes.

 

Her en snutt, «Juss-tert/beskåret»: «Patent 986»

https://m.youtube.com/watch?v=Q1Dm89YdASk&t=1s

Endret 26. januar 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV