La gå? Hjelp?

[BuffyAnneSummers]

Man kan jo aldri endre fortiden så løsningen vil jo alltid være å prøve å ikke tenke på det (i.e ignorere det) mens man venter på at effekten av traumet sakte men sikkert skal gå over. Noen er bedre enn andre til dette mht hvor raskt man går videre mens andre tviholder på det

Det å ignorere slike problemer er å gi dem rom til å bli verre. Jeg tror ikke du helt vet hva du snakker om her. Du kan ikke bruke logikk til å rasjonalisere deg frem til svaret når spørsmålet eller situasjonen ikke er logisk. 

 

Dette er sånn du ender opp med ting som CPTSD. 

Endret 25. januar 2019 av BuffyAnneSummers

[Corp Por]

Det å ignorere slike problemer er å gi dem rom til å bli verre. Jeg tror ikke du helt vet hva du snakker om her. Du kan ikke bruke logikk til å rasjonalisere deg frem til svaret når spørsmålet eller situasjonen ikke er logisk.

 

Dette er sånn du ender opp med ting som CPTSD.

Alle kommer jo bare med like diffuse tullesvar. Hvis dere har så bastante og tilsynelatende vise meninger så burde det ikke være et problem å enkelt forklare hvorfor dere mener som dere mener.

 

Logikk fungere alltid med mindre løsningen er magisk.

 

For å understreke; jeg tenker at effekten er mer eller mindre som placebo. Hvis man tror det fungerer å betale noen så fungerer det. Det er greit nok. Men hva med noen som ikke tror det fungerer? Terapeut kan ikke gjøre annet enn å gi deg en oppskrift som er enklere å finne på egenhånd enn hos terapeuten selv. Han er jo ikke en kirurg som kobler deg om, som nevnt.

Endret 25. januar 2019 av Invader Zim

[BuffyAnneSummers]

Alle kommer jo bare med like diffuse tullesvar. Hvis dere har så bastante og tilsynelatende vise meninger så burde det ikke være et problem å enkelt forklare hvorfor dere mener som dere mener.

 

Logikk fungere alltid med mindre løsningen er magisk.

 

For å understreke; jeg tenker at effekten er mer eller mindre som placebo. Hvis man tror det fungerer å betale noen så fungerer det. Det er greit nok. Men hva med noen som ikke tror det fungerer? Terapeut kan ikke gjøre annet enn å gi deg en oppskrift som er enklere å finne på egenhånd enn hos terapeuten selv. Han er jo ikke en kirurg som kobler deg om, som nevnt.

Vi snakker om en situasjon hvor man får en flight or fight reaksjon når det er INGEN FARE rundt personen, forstå at dette ikke er LOGISK betinget. Det er en overreaksjon som veldig ofte kommer av traumer, hva traumene er og hvor alvorlige DU syns de er spiller ingen rolle, det som spiller en rolle er at man har en traumatisert angstfylt person som trenger hjelp. 

 

Du etterlyste noen som faktisk har blitt diagnosert og gått til terapi for det og nå har du faen meg fått det også men fortsetter å krangle på at du vet bedre enn meg. 

 

En psykolog kan faktisk beskrives som en mekaniker som vet mye mer om hvor koblingene burde gå. Ville ikke anbefalt noen å bruke venner som terapi, terapi er terapi og det å prate med venner er to helt forskjellige ting. Venner kan også mene det beste med sine intensjoner men ødelegger samtidig for personen uten å være klar over at de gjør det for de har ikke den nødvendige kunnskapen og erfaringen en terapaut hadde hatt. 

 

Edit: Vil også legge ved at vanlige mennesker er ikke egnet til å håndtere slike situasjoner, folk med angst og sånt kan ha en tendens til å slite ut sine pårørende. Jeg syns ikke at man skal fremskynde den prosessen med å bruke dem som psykolog attpåtil. Det finnes heller ikke rettferdig å legge den byrden på andre sine skuldre. 

Endret 25. januar 2019 av BuffyAnneSummers

[BuffyAnneSummers]

Jeg misliker også hvordan det virker som om du mener at TS sine traumer ikke er 'alvorlige nok' og derfor burde hun ikke ta angsten på alvor. Du bestemmer ikke hva TS føler. 

[Corp Por]

Vi snakker om en situasjon hvor man får en flight or fight reaksjon når det er INGEN FARE rundt personen, forstå at dette ikke er LOGISK betinget. Det er en overreaksjon som veldig ofte kommer av traumer, hva traumene er og hvor alvorlige DU syns de er spiller ingen rolle, det som spiller en rolle er at man har en traumatisert angstfylt person som trenger hjelp.

 

Du etterlyste noen som faktisk har blitt diagnosert og gått til terapi for det og nå har du faen meg fått det også men fortsetter å krangle på at du vet bedre enn meg.

 

Jeg påstår ikke å vite bedre. Det er hele poenget med innleggene mine og klart jeg må gjenta spørsmålet når "svaret" er

 

"Det å ignorere slike problemer er å gi dem rom til å bli verre. Jeg tror ikke du helt vet hva du snakker om her. Du kan ikke bruke logikk til å rasjonalisere deg frem til svaret når spørsmålet eller situasjonen ikke er logisk."

 

Synes du virkelig selv at det er et godt svar?

 

En psykolog kan faktisk beskrives som en mekaniker som vet mye mer om hvor koblingene burde gå. Ville ikke anbefalt noen å bruke venner som terapi, terapi er terapi og det å prate med venner er to helt forskjellige ting. Venner kan også mene det beste med sine intensjoner men ødelegger samtidig for personen uten å være klar over at de gjør det for de har ikke den nødvendige kunnskapen og erfaringen en terapaut hadde hatt.

 

en mekaniker kobler ting fra og setter inn nye deler. Det blir vel mer korrekt å dra en sammenligning med en personlig trener?

 

En personlig trener er da en person som forteller deg ting du allerede vet. Tren mer, spis mindre (f.eks) og gir deg øvelser du også lett kan finne andre steder.

 

Eller har du noen saklige eksempler å komme med for å overbevise meg uten at du føler deg personlig støtt?

 

Edit: Vil også legge ved at vanlige mennesker er ikke egnet til å håndtere slike situasjoner, folk med angst og sånt kan ha en tendens til å slite ut sine pårørende. Jeg syns ikke at man skal fremskynde den prosessen med å bruke dem som psykolog attpåtil. Det finnes heller ikke rettferdig å legge den byrden på andre sine skuldre.

Virker for meg som du krisemaksimerer igjen hvor du forsøker å finne problemer et sted se ikke finnes.

 

Det er litt slik jeg ser psykiatrien.

Jeg har jobbet som assistent på et senter en kort periode som ung. Det jeg så var mennesker som er blitt avhengige av diagnostiseringen og den stadige bekreftelsen. Klart det var mennesker set med alvorlige forstyrrelser, men man kan knapt kalle kjærlighetssorg for en sinnslidelse. Det var forøvrig pleiere der også som mente psykiatrien var for passiv og lite kravstor til pasientenes evne til å hjelpe seg selv. Politikerne tør jo ikke å ta avgjørelser og senteret selv er jo en butikk. Jeg leste også i en bok som lå på møterommet der på jobben at en stor andel av mennesker som jobbet innen psykiatri er mennesker som selv har slitt med psykiske problemer og dette er motivasjonen til at de ønsker å hjelpe andre. Jeg la også merke til at en av våre faste psykologer hadde svære arr på armene åpenbart etter selvskading. Samtidig beskrev boken innledningsvis manfe forskjellige trender innen psykiatrien, hvordan den har endret seg nesten som en mote og hvor lite vi egentlig forstår

 

Det trenger ikke nødvendigvis å bety så mye annet enn at du bør rulle inn litt og ikke være så hårsår. Det er nok mange meninger om hvordan ting skal behandles akkurat som det er mange måter å trene seg slank på.

 

Kom gjerne med noe mer konkret.

Jeg er genuint interessert i om terapi har noen hensikt for "alle".