Gå til innhold

Bølgekraft-gründer ble frikjent i patentstrid


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Dette basert på den såkalte OWC-teknologien (Oscillating Water Column), der lufttrykk blir produsert av bølgenes svingninger."

 

Egentlig litt rart at Gir Arne Solheim har fått patent på teknologien Kværner utviklet i 1985.

Kværner bygget den gang et anlegg på Toftestallen i Øygaden, hvor en utnyttet lufttrykket som ble skapt når bølgene slår inn i et kammer.

En Wells turbin på 500 kW utnyttet lufttrykket, og går samme vei om bølgene slår inn i kammeret eller trekker seg tilbake.

Patent NO 327593 B1 utnytter lufttrykket på samme måte som Kværner i sin tid, og eneste forskjellen er at Solheim har et skråstilt kammer.

Skulle vært interessant med en sammenligning av effekten fra utførelsen til Solheim, sammenlignet med Kværner sin måte å gjøre det på.

"Oppfinnerhøyden" i patentet til Solheim er ganske tvilsom etter min mening.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

"Dette basert på den såkalte OWC-teknologien (Oscillating Water Column), der lufttrykk blir produsert av bølgenes svingninger."

 

Egentlig litt rart at Gir Arne Solheim har fått patent på teknologien Kværner utviklet i 1985.

Kværner bygget den gang et anlegg på Toftestallen i Øygaden, hvor en utnyttet lufttrykket som ble skapt når bølgene slår inn i et kammer.

En Wells turbin på 500 kW utnyttet lufttrykket, og går samme vei om bølgene slår inn i kammeret eller trekker seg tilbake.

Patent NO 327593 B1 utnytter lufttrykket på samme måte som Kværner i sin tid, og eneste forskjellen er at Solheim har et skråstilt kammer.

Skulle vært interessant med en sammenligning av effekten fra utførelsen til Solheim, sammenlignet med Kværner sin måte å gjøre det på.

"Oppfinnerhøyden" i patentet til Solheim er ganske tvilsom etter min mening.

aanundo, du som har forsket på bølgekraft (på egen hånd?) en tid.  Hvor stor er sjansen, hvor langt har man kommet, for å utnytte bølgekraft på en effektiv måte pr. i dag, mener du?  Og ser du fortsatt  havets evig rullende bølgekraft  som noe som vil gi stor energi-hjelp framover?   Hva er eventuelt den store bøygen;  gjengroing, for store havkrefter/stormer?

Lenke til kommentar

aanundo, du som har forsket på bølgekraft (på egen hånd?) en tid.  Hvor stor er sjansen, hvor langt har man kommet, for å utnytte bølgekraft på en effektiv måte pr. i dag, mener du?  Og ser du fortsatt  havets evig rullende bølgekraft  som noe som vil gi stor energi-hjelp framover?   Hva er eventuelt den store bøygen;  gjengroing, for store havkrefter/stormer?

Etter min mening er bølgekraftverket på bildet det beste så langt.

Grunnen er at det kombinerer energiopptak med matproduksjon, og på den måten blir anleggskostnadene delt på flere inntektskilder.

Nordlaks sin havmerd skal koste over 1 mrd., og Salmar har allerede en havmerd i drift på Frohavet som koster tett opp til 1 mrd.

Kanskje mer en halvparten av anleggskostnadene for denne type bølgekraftverk belastes matproduksjon.

Egentlig en god kombinasjon, da bølgekraftverket beskytter oppdrettsanlegget mot bølger, og en ideell plassering for et bølgekraftverk i Norsk sektor er i Norskerenna, hvor det er 500m dypt.

Slam fra oppdrettsanlegget blir da spredd over så mange kv. km at det trolig ikke må skifte lokalitet før vedlikehold av bølgekraftverket skal gjøres.

Denne type bølgekraftverk burde ikke skape store konflikter med andre brukere av havet, da de vil ligge på en rekke ca 60 km fra kysten. 

 

HSeafood

HeyTLUn.jpg?1

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...