Noen som har hatt kroniske, diffuse symptomer og utmattelse og funnet ut av det eller blitt frisk?

[Btbw]

Ting som kanskje kan hjelpe:

 

- Spørre om andre arbeidsoppgaver

- jobbe litt mindre

- Sette enkle mål, så får du god følelse når du får det til

- Faste fritidsaktiviteter

- Sette 1 ting man gleder seg til neste dag

[Btbw]

 

Mindre?

 

Jeg har ikke vært til legen for disse symptomene på tre år nå.

 

Hva hvis jeg faktisk skulle ha en diagnose som kan behandles?

 

Synes du stiller litt merkelige spørsmål.

 

 

Jeg ble også bedre når jeg for 3 år siden bestemte meg for å slutte å finne ut av det og bare akseptere at slik er livet for meg. Men jeg får fortsatt dårlige perioder hvor jeg føler meg regelrett syk og jeg synes det hadde vært veldig greit om jeg fant ut av hva det var!

 

Forøvrig har jeg følt meg veldig bra de siste dagene.

 

Ingen ytre endringer.

 

Livet er akkurat som før.

 

Og det er det store mysteriet her.

 

Jeg har ingen psykiske plager som jeg vet om. Ingen bekymringer.

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

Var ikke meningen å være hard med deg, ville bare få deg til å tenke litt. Kanskje en diagnose ikke er noe å trakte etter. Dersom blodprøvene / testene ikke viser noe blir det fort synsing av legene som ikke kjenner deg. Da ville jeg heller diskutert ting med venner som kjenner deg både før og etter du ble syk.

[Emile the rat]

Tror ikke poenget til Btbw var at du gikk for mye til legen, men heller det at du bør jobbe med tankesettet om at du må ha/trenger, eller hadde blitt bedre av en diagnose.

 

De diffuse symptomene og plagene du nevner er veldig spredte og vage, og høres helt ut som «hverdagsplager» alle går igjennom fra tid til annen uten å være syk. Det er helt vanlig å bli utslitt, eller ikke alltid ha energi eller føle at kroppen i perioder trenger hvile eller mer søvn, det betyr ikke at man er syk. Det er også ikke slik at man alltid har god matlyst hver eneste dag, mange som kan føle seg kvalme, og ha mindre matlyst pga dagsformen. Kanskje fordi man er oppfylt, oppblåst, eller rett og slett pga psyken.

 

Det jeg stusser sånn over er det du skriver i overskriften «og funnet ut av hva det er». Nøyaktig hva er det du skal finne ut av? For de plagene du nevner er helt normale plager som alle kjenner på og opplever i perioder uten at de er syke. Jeg tror det du må jobbe med er tankene, og få bort ideen om at du må finne ut av hva som feiler deg. Går man rundt og innbiller seg eller overbeviser seg selv om at noe må være galt, så får man ikke en veldig god psyke. Er psyken dårlig er det ofte ikke uvanlig å få «symptomer» som kvalme, slapphet, føle mangel på energi, eller liten lyst til ting.

 

Når alle prøver var negative, og legen ikke kunne finne noe fysisk forklaring, var det noen gang på et tidspunkt vurdert psykolog, eller det å jobben med psyken? Ikke alle plager har en fysisk årsak.

[AnonymDiskusjon]

For meg høres det ut som du pusher deg litt for hardt. Min mor var veldig overbelastet og hun klagde ofte på det samme, hun klarte seg i ukedagene men når hun først fikk helg/ferie sa hun det var akkurat som om kroppen bare kollapset. Hun slet mye med smerter i kroppen ol. Nå har hun tatt seg sykemelding og går til psykomotorisk blant annet, og det går mye bedre med nå.

 

Som han over der sier så vil jeg anbefale deg å lytte til kroppen. Mange er dessverre så vante med å ignorere kroppens signaler at ideen om å lytte til kroppen høres helt fremmed ut for dem.

 

Takk for svar.

 

Jeg har lurt på om det faktisk kan være så enkelt. Føler ikke at jeg jobber så mye, men kjæresten min lo når jeg sa det samme til henne. Hun mener jeg jobber hele tiden.

 

Men hadde en litt lang sommerferie for et par år siden og følte ikke at det hjalp noe særlig. Og har hatt andre perioder med hvile. Føler ikke alltid at det virker å hjelpe.

 

Skal prøve å bli bedre til å lytte. 

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

[AnonymDiskusjon]

Ting som kanskje kan hjelpe:

 

- Sette 1 ting man gleder seg til neste dag

Akkurat den er fin. Prøver så godt jeg kan å finne noen hverdagsgleder hver dag.

 

Var ikke meningen å være hard med deg, ville bare få deg til å tenke litt. Kanskje en diagnose ikke er noe å trakte etter. Dersom blodprøvene / testene ikke viser noe blir det fort synsing av legene som ikke kjenner deg. Da ville jeg heller diskutert ting med venner som kjenner deg både før og etter du ble syk.

Neida. Det går helt fint.

 

Jeg trakter ikke etter en diagnose. Kanskje gjorde jeg det for 3 år siden ettersom jeg bare ville bli frisk. Men poenget med å eventuelt få en diagnose er jo at det da kan behandles. Slik jeg erfarer det er det slett ikke alle tilstander som lett fanges opp av blodprøver. Jeg har for eksempel flere bekjente som har hatt problemer etter flåttbitt. Igjen en vanskelig diagnose. Så har man jo også ME.

 

Men som alt nevnt har jeg jo hatt diverse prøver som ikke har vært helt normale eller hatt mindre optimale verdier. Hadde lavt stoffskifte en periode. I tillegg til lav testosteron. Har også hatt svært høye kortisolverdier (igjen på en prøve som ikke var blant de vanlige som legen skriver ut) med kommentar fra laboratoriet om at det burde utredes. Men legene har sagt at det sannsynligvis ikke er noe å bry seg om.

 

 

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

[AnonymDiskusjon]

...og høres helt ut som «hverdagsplager» alle går igjennom fra tid til annen uten å være syk. Det er helt vanlig å bli utslitt, eller ikke alltid ha energi eller føle at kroppen i perioder trenger hvile eller mer søvn, det betyr ikke at man er syk. Det er også ikke slik at man alltid har god matlyst hver eneste dag, mange som kan føle seg kvalme, og ha mindre matlyst pga dagsformen. Kanskje fordi man er oppfylt, oppblåst, eller rett og slett pga psyken.

 

For de plagene du nevner er helt normale plager som alle kjenner på og opplever i perioder uten at de er syke. 

 

Jeg tror jeg kjenner fint forskjellen på hverdagsplager og det jeg sliter med. Problemene mine er som nevnt sykliske. Når jeg laget denne tråden følte jeg meg veldig dårlig. Nå er jeg inne i en bedre periode.

 

Akkurat nå (0700) er jeg dødtrøtt og sprudler ikke akkurat av energi, men jeg vet at det er fordi jeg nettopp har stått opp, sov lite i natt og hadde en lang arbeidsdag i går. Med andre ord helt normalt. Hvis du tror det er slike symptomer jeg reagerer på så har du helt misforstått. Er man normalt trøtt, så rister man det av seg eller reparerer det med en god natts søvn. Slik har som regel ikke jeg det.

 

Du slår meg som en person som kanskje alltid har vært frisk. Derfor blåser du bort andres problemer som ingenting og tror vi konstruerer ting ut av tynn luft.

 

Jeg var litt på samme måte når jeg var 16-17 år. Søsteren min hadde problemer med angst og jeg tenkte at hun bare måtte ta seg litt sammen og skjønte ikke hva hun hadde å bekymre seg for. Min far litt på samme måte (aldri hatt noen helseplager). Så opplevde jeg selv angst og depresjon når jeg var 18 år. Da skjønte jeg plutselig litt mer.

 

 

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

[Emile the rat]

Jeg tror jeg kjenner fint forskjellen på hverdagsplager og det jeg sliter med. Problemene mine er som nevnt sykliske. Når jeg laget denne tråden følte jeg meg veldig dårlig. Nå er jeg inne i en bedre periode.

 

Akkurat nå (0700) er jeg dødtrøtt og sprudler ikke akkurat av energi, men jeg vet at det er fordi jeg nettopp har stått opp, sov lite i natt og hadde en lang arbeidsdag i går. Med andre ord helt normalt. Hvis du tror det er slike symptomer jeg reagerer på så har du helt misforstått. Er man normalt trøtt, så rister man det av seg eller reparerer det med en god natts søvn. Slik har som regel ikke jeg det.

 

Du slår meg som en person som kanskje alltid har vært frisk. Derfor blåser du bort andres problemer som ingenting og tror vi konstruerer ting ut av tynn luft.

 

Jeg var litt på samme måte når jeg var 16-17 år. Søsteren min hadde problemer med angst og jeg tenkte at hun bare måtte ta seg litt sammen og skjønte ikke hva hun hadde å bekymre seg for. Min far litt på samme måte (aldri hatt noen helseplager). Så opplevde jeg selv angst og depresjon når jeg var 18 år. Da skjønte jeg plutselig litt mer.

 

 

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

Har vært mye inn og ut av sykehus, og har litt av vært av dignoser, bl.a. diabetes. Så jeg vet hva det vil si å ikke være frisk.

 

Når du sier sykliske, tenker jeg at plagene dine skyldes en paykisk tilstand. Har du vært til utredning for det?

 

Jeg har aldri nektet for at du har plager/utfordringer, men har kun sagt at det ikke høres ut som du sliter med noe fysisk. Når du nå i tillegg sier at symptomene er sykliske høres det for meg ennå mer ut som at det er noe som skyldes en psykisk tilstand.

 

Har du en fysisk og kronisk sykdom er det ikke noe som kommer og går i perioder. Som med diabetes, jeg har ikke perioder hvor jeg ikke trenger insulin, den må behandles hver dag fordi det er kronisk. F.eks. søsteren din med angst, det er syklisk. Da kan man ha perioder hvor kroppen sier «stopp». Man kan bli sliten, utmattet, kvalm. Spørsmålet mitt var egentlig mer om du er åpen for at det kan være noe psykisk, eller om du kun har vært til utredning for noe fysisk.

 

Du sier jeg høres ut som en person som har vært frisk hele livet, hadde jeg vært det hadde jeg nok vært rask til å konkludere med at det måtte feile deg noe. Jeg tror at de som aldri har vært skikkelige syke, eller aldri har fått en alvorlig sykdom har lettere for å overdrive de plagene eller symptomene de opplever. Man har lavere terskel for å kalle seg syk om man aldri har måtte slite med en alvorlig sykdom tenker nå jeg.

Endret 19. februar 2019 av Emile the rat

[AnonymDiskusjon]

Når du sier sykliske, tenker jeg at plagene dine skyldes en psykisk tilstand. Har du vært til utredning for det?

 

Jeg har aldri nektet for at du har plager/utfordringer, men har kun sagt at det ikke høres ut som du sliter med noe fysisk. Når du nå i tillegg sier at symptomene er sykliske høres det for meg ennå mer ut som at det er noe som skyldes en psykisk tilstand.

 

Nei. Legen min har konkludert med at det sannsynligvis ikke er tilfellet.

 

Jeg hadde angst og depresjon for ti år siden, så jeg vet hva det vil si å ikke ha det bra psykisk, men jeg er frisk av det for lengst. Ingen depresjon. Ingen angst. Tar ingen medisin. Ingen sosiale fobier. Høy selvtillit og fungerer helt fint. Ingen bekymringer. 

 

Hvis den sykliske naturen kunne forklares med en psykisk tilstand ville det vært nærliggende å tro at de kunne utløses/forløses av ytre faktorer, men det er ikke tilfellet. Jeg kan like gjerne ha det kjipt på dager hvor jeg har fri og skal gjøre morsomme ting. Derfor stiller jeg meg tvilende til det.

 

Spørsmålet mitt var egentlig mer om du er åpen for at det kan være noe psykisk, eller om du kun har vært til utredning for noe fysisk.

 

 

Jeg er og har vært åpen for det. Til og med foreslått det for legen min. Men jeg forstår ikke hva det skulle vært i så fall. Mild mani? 

 

Får inntrykk av at mange tror jeg bruker mye tid på dette og er ofte innom både Google og fastlegen, men det er så absolutt ikke tilfellet. Har i praksis ikke brukt noe tid på dette de siste tre-fire årene etter at jeg aksepterte tilstanden min. Laget denne tråden i et fortvilelsens øyeblikk etter å ha vært ekstra dårlig over en periode med mye svimmelhet og synsproblemer.

 

Føler meg som sagt bedre nå. Og det er ingen grunn til at jeg skulle gjøre det. Livet er akkurat som før. Har ikke hvilt mer heller. 

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

[Gloria]

Takk for svar.

 

Jeg har lurt på om det faktisk kan være så enkelt. Føler ikke at jeg jobber så mye, men kjæresten min lo når jeg sa det samme til henne. Hun mener jeg jobber hele tiden.

 

Men hadde en litt lang sommerferie for et par år siden og følte ikke at det hjalp noe særlig. Og har hatt andre perioder med hvile. Føler ikke alltid at det virker å hjelpe.

 

Skal prøve å bli bedre til å lytte. 

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

 

Føler du at du faktisk slapper av under disse hvileperiodene? Jeg vet at jeg personlig kan ha vanskeligheter med å slappe av selv i ferier, merker liksom hjernen durer i høygir selv om jeg ikke har noe jeg må gjøre. Er liksom et indre press mot å trene, forbedre meg selv osv. Kanskje det er det samme med deg? Det er en ganske utmattende måte å leve på.

[AnonymDiskusjon]

Føler du at du faktisk slapper av under disse hvileperiodene? Jeg vet at jeg personlig kan ha vanskeligheter med å slappe av selv i ferier, merker liksom hjernen durer i høygir selv om jeg ikke har noe jeg må gjøre. Er liksom et indre press mot å trene, forbedre meg selv osv. Kanskje det er det samme med deg? Det er en ganske utmattende måte å leve på.

Egentlig, ja.

 

Men jeg kjenner meg også igjen i det du skriver. Føler ikke at hjernen jobber i høygir at jeg MÅ gjøre ting, men jeg blir for eksempel fort rastløs foran TV-en. Det er sjeldent jeg ligger og ser på TV 2-3 timer i slengen. Enten det er nå bare å lese noe lett litteratur eller jobbe med et av mine prosjekter uten nødvendigvis noen form for press.

 

Gikk meg på en stor smell som 18/19-åring som følge av stort press og lite søvn over en lenger periode. Da var jeg rimelig utmattet. Når jeg først fikk/ble bevisst mine problemer (ikke lenge etter den smellen) tenkte jeg at det kunne være ettervirkninger/senskade fordi jeg kjørte meg selv så hardt den gang. Men dette er jo 15 år siden, så kroppen burde vel ha helbredet seg siden den gang?

 

Vedr. det å bli flinkere til å lytte til kroppens signaler, så tvang den episoden meg til nettopp det. Er nok fortsatt slik at jeg kan kjøre på hardt i perioder, men jeg kjører meg aldri helt i kjelleren. Sover jeg lite i ukedager, så passer jeg alltid på å sove mer i helger, osv. Trener ikke mer enn jeg orker. Osv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

[Galaxyx32]

Har du prøvd privatlege? Mine stoffskifte prøver var ikke bra, så gikk til privatlege og fikk medisin, det hjalp på stoffskifte og følte meg bedre, men så har jeg andre problemer i tillegg da

 

Grunnen til at jeg gikk til privatlege var pga normal lege tok ikke grundige nok tester + at de er strenge på medisiner

 

Hos offentlig er det litt sånn at du får ikke hjelp før du virkelig er SYK

[AnonymDiskusjon]

Har du prøvd privatlege? Mine stoffskifte prøver var ikke bra, så gikk til privatlege og fikk medisin, det hjalp på stoffskifte og følte meg bedre, men så har jeg andre problemer i tillegg da

 

Grunnen til at jeg gikk til privatlege var pga normal lege tok ikke grundige nok tester + at de er strenge på medisiner

 

Hos offentlig er det litt sånn at du får ikke hjelp før du virkelig er SYK

 

Takk for innspill!  

 

Det du skriver er også litt av grunnen til at jeg spør. Min erfaring er også den at så sant du ikke er alvorlig syk, har en diagnose som er veldig enkel å stille (for eksempel diabetes eller influensa) eller prøvesvarene skriker at noe er galt eller ser veldig syk ut, så blir du som regel friskmeldt. Det er ingen tolkning av prøvesvar eller kompetanse til å tolke de. Er det forskjell på om du har stoffskiftet helt på bunn av skalaen, midt på eller på topp? Ja. Er du frisk hvis du er nøyaktig på bunnen av skalaen, men syk 1 desimal under? Jeg har selv sittet på legekontoret og sett legen Google grunnleggende endokrinologi.

 

For mitt vedkommende hadde jeg lavt stoffskifte en periode. Det samme med testosteron. Jeg var noen desimaler fra bunnivå på skalaen. Gitt min unge aldre og gode helse skulle alt tilsi at testosteron var problemet. Derfor fikk jeg faktisk prøve testosteron av en privat lege. Her viser igjen allmennleger sin inkompetanse når han sier at testosteron kan få i gang produksjonen min av testosteron når det stikk motsatte skjer (tilførsel stenger egenproduksjonen). Dette var en privatlege som lot meg prøve litt forskjellig. Både stoffskifte og testosteron.

 

Pussig nok ble jeg mye bedre i perioden etter jeg gikk av testosteron og testet høyere på testosteronproduksjon på senere prøver. Ikke på grunn av det fastlegen sa, men trolig fordi det kan ha påvirket systemet mitt på en eller annen måte i tillegg til at jeg tok preparater som kan få i gang egenproduksjonen igjen.

 

Jeg har en teori om at jeg kanskje på ett tidspunkt kjørte kroppen min så hardt i grøfta at egenproduksjonen av diverse hormoner ble langtidsskadet og at jeg rett og slett har brukt veldig lang tid på å komme meg igjen. Og at jeg kanskje fortsatt sliter med det eller er predisponert for et ikke-optimalt hormonsystem. Det kan også forklare at symptomene er sykliske.

 

Ble litt lang post her. Beklager det!

 

Akkurat nå kommer jeg ikke til å bruke mer tid på dette, men om jeg skulle få mer tid i fremtiden og symptomene vedvarer, så kommer jeg nok til å prøve privatlege igjen og eventuelt prøve å finne ut av om det kan være noe hormonelt.

 

Godt å høre at stoffskiftemedisin hjalp for deg i hvert fall!

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

[Emancipate]

Husk at dette er internett. Ingen her er leger. Alt er vanlige folks meninger. Påstander jeg presenterer som "fakta" kan være helt ukorrekte (dette er selvfølgelig ikke med vilje).

 

Grunnen til at jeg legger deg i denne båsen her ts er fordi du sier du har vært til flere utredelser uten å finne noe unormalt.

De har valgt å ikke ha mange av de relevante prøvene for utmattelse med influensafølelse (cytokiner, PGE2, CD14) tilgengelig i Norge. Derfor er det ikke et argument at prøvene som er tatt, som er for helt andre tilstander, er fine.

 

Har også hatt svært høye kortisolverdier (igjen på en prøve som ikke var blant de vanlige som legen skriver ut) med kommentar fra laboratoriet om at det burde utredes. Men legene har sagt at det sannsynligvis ikke er noe å bry seg om.

Høye kortisolverdier -> svakt immunforsvar -> infeksjon -> inflammasjon -> sykdomsfølelse og slapphet.

 

Om du får et snev av alt som er av virus og bakterier som går, forklarer det hvorfor du har plager som kommer og går.

 

Du må se på nivået av kortisol over lang tid. Det holder ikke å hvile seg inn igjen i helga. Immunforsvaret er påvirket lenge etter at nivået er normalt.

 

Har du en fysisk og kronisk sykdom er det ikke noe som kommer og går i perioder

Jo, det er nettopp det det er med enkelte sykdommer. Man har til og med et ord for det at sykdommen er "inaktiv", det kalles "remisjon". Man bruker ikke ordet frisk, fordi man vet at sykdommen kommer tilbake.

 

Oppsummering av min mening (jeg er ikke lege):

- Du har en fysisk tilstand som bekreftes av legens prøver (kortisol).

- Sjekk, hos lege, om kortisol fortsatt er forhøyet, og om det har en sykelig årsak som skal behandles.

- Behandling ellers er kontinuerlig reduksjon av kortisolnivået over lang tid.

- Bedre hygiene for å unngå å bli smittet av forkjølelser.

[AnonymDiskusjon]

Takk for bra svar, Emancipate!

 

Høye kortisolverdier -> svakt immunforsvar -> infeksjon -> inflammasjon -> sykdomsfølelse og slapphet.

Om du får et snev av alt som er av virus og bakterier som går, forklarer det hvorfor du har plager som kommer og går.
 
Du må se på nivået av kortisol over lang tid. Det holder ikke å hvile seg inn igjen i helga. Immunforsvaret er påvirket lenge etter at nivået er normalt.
 

 

Høres korrekt ut. Tenker du dette da er en spesifikk sykdom eller at jeg har problemer som følge av høyt stressnivå og resulterende høye kortisolverdier?

 

Jeg fikk som sagt bedre helse ene og alene av å kutte ut kaffe for en periode og å slutte å drikke det på kveldstid. Mistenker at det kan være så enkelt som reduserte kortisolnivå som følge av dette og bedre nattesøvn (har aldri hatt søvnproblem, men merker jo at søvnen blir bedre uten kaffe på kvelden).

 

Oppsummering av min mening (jeg er ikke lege):
- Du har en fysisk tilstand som bekreftes av legens prøver (kortisol).
- Sjekk, hos lege, om kortisol fortsatt er forhøyet, og om det har en sykelig årsak som skal behandles.
- Behandling ellers er kontinuerlig reduksjon av kortisolnivået over lang tid.
- Bedre hygiene for å unngå å bli smittet av forkjølelser.

 

 

Kommer til å følge opp dette igjen ved en senere anledning om plagene skulle komme tilbake eller vedvare. Nå i det siste har jeg faktisk følt meg rimelig bra. Fortsatt trøtt og sliten som vanlige mennesker blir, men ikke på den måten jeg skisserte i hovedinnlegget. 

 

Men enig i at det å følge opp kortisolsporet kanskje er nøkkelen til mine plager.

 

Takk for bra svar!

 

PS: Vet ikke om jeg skrev det tidligere, men det var jeg selv som insisterte på å få teste kortisol i urin. Jeg vet at kortisol i blod kan være unøyaktig og ha "topper" og "bunner". Kortisol i urin måler produksjon over en 24-timers periode. Her hadde jeg betydelig forhøyede verdier godt over skalaen og dette på flere prøver (det ble oppfordret til nye prøver for å sjekke om de første stemte)

 

Jeg ønsket selv å følge opp dette den gang, men fastlegen hadde angivelig konferert med endokrinologen på sykehuset og de konkluderte med at de skulle "se det an".

Anonymous poster hash: 61c4f...287

[Emile the rat]

Kortisol kan øke ved stress, og ikke for å være ufin men du virker ganske stresset med egen helsetilstand og besatt av å finne en forklaring i denne tråden. Dette kan forhøye kortisol nivå, det trenger ikke å bety at man har en fysisk sykdom.

[Emancipate]

Tenker du dette da er en spesifikk sykdom eller at jeg har problemer som følge av høyt stressnivå og resulterende høye kortisolverdier?

Om dette er en spesifikk sykdom, eller skyldes psykologisk stress, er noe du må få svar på hos en lege.

[AnonymDiskusjon]

Kortisol kan øke ved stress, og ikke for å være ufin men du virker ganske stresset med egen helsetilstand og besatt av å finne en forklaring i denne tråden. Dette kan forhøye kortisol nivå, det trenger ikke å bety at man har en fysisk sykdom.

 

I forrige tråd innlegg skrev jeg at jeg kommer til å sjekke opp dette ved en senere anledning om det skulle vedvare og at jeg føler meg fin nå? I innlegget før det skrev jeg at jeg ikke kom til å bruke mer tid på dette akkurat nå.

 

Virker heller som du er veldig opptatt av å plassere meg i en bestemt bås og bestride alt jeg sier?

 

Selvsagt ønsker jeg å finne en forklaring. Hvorfor skulle jeg ellers opprette denne tråden?

 

Du kaster vekk tiden din.

 

Om dette er en spesifikk sykdom, eller skyldes psykologisk stress, er noe du må få svar på hos en lege.

 

Ja, det har jeg jo forsøkt, men det gikk jo som jeg skrev over. 

 

Kommer ikke til å gjøre mer nå, men om jeg skulle føle meg dårlig igjen ved en senere anledning kommer jeg nok til å plukke opp igjen det med kortisol og eventuelt be om nye prøver.

 

Takk for svar

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

[AnonymDiskusjon]

Kortisol kan øke ved stress, og ikke for å være ufin men du virker ganske stresset med egen helsetilstand og besatt av å finne en forklaring i denne tråden. Dette kan forhøye kortisol nivå, det trenger ikke å bety at man har en fysisk sykdom.

 

I forrige tråd innlegg skrev jeg at jeg kommer til å sjekke opp dette ved en senere anledning om det skulle vedvare og at jeg føler meg fin nå? I innlegget før det skrev jeg at jeg ikke kom til å bruke mer tid på dette akkurat nå.

 

Virker heller som du er veldig opptatt av å plassere meg i en bestemt bås og bestride alt jeg sier?

 

Selvsagt ønsker jeg å finne en forklaring. Hvorfor skulle jeg ellers opprette denne tråden?

 

Du kaster vekk tiden din.

 

Om dette er en spesifikk sykdom, eller skyldes psykologisk stress, er noe du må få svar på hos en lege.

 

Ja, det har jeg jo forsøkt, men det gikk jo som jeg skrev over. 

 

Kommer ikke til å gjøre mer nå, men om jeg skulle føle meg dårlig igjen ved en senere anledning kommer jeg nok til å plukke opp igjen det med kortisol og eventuelt be om nye prøver.

 

Takk for svar

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

[djgudleif]

Jeg har ikke hatt nevneverdig energi i hele arbeidslivet mitt.

 

Har litt energi mellom kl 10-17, og klokken 23:00 til 04:40.

 

Skylder på at samfunnet ikke har endret søvnmønster til noe mer fornuftig.

Og at det ikke er fleksitid på skoler, jobber og alle andre steder der det er mulig å implementere det.

Skylder på arbeidsgivere som krever at man kommer 07:00 blankt og ikke 07:01.

 

Altså det er for strikt, når man er helt totalt i bånn så må man faen meg opp da også.

I 2040 vil slik rigid søvnkultur være brudd på menneskerettigheter.

 

Vi må gjøre sånn at man må opp når sola står opp, eller når man våkner av seg selv. Få bort alle vekkerklokker. Få bort alle rigide arbeidsgivere som totalt dreper livslyst.

 

Og fuck de der som sier "sånn er det bare, må bare stå opp"

ALLE hater det. Likevel gjør vi det. Resten av fuckings livet.

Endret 12. mars 2019 av Edgelord