Hva drakk folk før i tiden?

[Pliscin]

Jeg så nylig en artikkel i en avis med tilbakeblikk for 40 år siden. Der sto det at folk i den bygda drakk 75l øl pr person, og rundt 80l brus pr person pr år. Tenkte først at det var ganske mye, men kanskje ikke drikkevannet var like bra, eller kanskje brus og øl var billigere. Kanskje mange brygget øl selv.

 

Så også en video på youtube der en tok opp spørsmålet om hva folk drakk og spiste i middelalderen. Da var det jo ikke så bra tilgang på drikkevann, og man måtte ha noe som tåltes å lagres lenge. Da var visst øl veldig vanlig, og selvfølgelig brygget folk det selv, spesielt på gårder. Det var vanlig at unger ned i 5-års alder drakk øl kanskje hver dag.

 

Er det noen som har noe mer kunnskap om dette?

Endret 19. januar 2019 av Pliscin

[The Avatar]

Det stemmer nok godt, øl og vin var å rekne som ei nødvendigheit i mange land.

 

Ein stor fordel med øl er ikkje berre at alkoholen gir betre holdbarheit, men også at vatnet i ølet blei kokt under brygginga. På ei tid der ein ikkje viste at koking drepte bakteriar, så var dette ein god bonus.

I tillegg har nok alkoholen hatt betydning for matvanane då alkohol både drep bakteriar i maten, og rusen gjer folk mindre kresne på maten. Dette gjorde at ein kunne leve greit på mat av dårleg kvalitet.

 

Øl og vin er også flytande kalorier, på ei tid der det å få i seg nok mat var største utfordringa så hjalp det nok godt på å få i seg flytande næring.

[Gunfreak]

Tilgangen på vann varierte veldig fra land til land og steder til steder. Hadde du en god brønn på gården din var det vannet like bra som dagens brønnvann.

I byer var det jo ofte langt verre.

Men ja øl ble vel drukket i store kvantum.

Du hadde også grogg en blanding av vann og øl.

 

Mat tilgangen var heller ikke så dårlig, dette var en tid hvor de fleste kunne produsere nok mat til å leve av selv, det var masse dyrket mark, ville dyr i skogen og lav befolkningstetthet.

Med mindre noe uvanlig skjedde (elendig avling, krig osv) hadde de fleste mat. Kanskje ikke så fantastisk variert mat (grøt og stuinger var vel det de spiste mye av tiden) største matproblemet var jo lagring for vinteren. Derav all den ekle julematen som lutefisk, pinnekjøtt osv. Samt spekemat.

 

Sult ble ble et langt større problem under renessansen når befolkningen ble mye større og byene vokste.

Mangel på matsikkerhet og sykdom er hovedgrunnen til at levealderen gikk ned under renessansen i forhold til middelalderen

Beklager avsporingen.

[Pliscin]

Tilgangen på vann varierte veldig fra land til land og steder til steder. Hadde du en god brønn på gården din var det vannet like bra som dagens brønnvann.

I byer var det jo ofte langt verre.

Men ja øl ble vel drukket i store kvantum.

Du hadde også grogg en blanding av vann og øl.

 

Mat tilgangen var heller ikke så dårlig, dette var en tid hvor de fleste kunne produsere nok mat til å leve av selv, det var masse dyrket mark, ville dyr i skogen og lav befolkningstetthet.

Med mindre noe uvanlig skjedde (elendig avling, krig osv) hadde de fleste mat. Kanskje ikke så fantastisk variert mat (grøt og stuinger var vel det de spiste mye av tiden) største matproblemet var jo lagring for vinteren. Derav all den ekle julematen som lutefisk, pinnekjøtt osv. Samt spekemat.

 

Sult ble ble et langt større problem under renessansen når befolkningen ble mye større og byene vokste.

Mangel på matsikkerhet og sykdom er hovedgrunnen til at levealderen gikk ned under renessansen i forhold til middelalderen

Beklager avsporingen.

Takk for godt innspill. Spørsmålet forutsetter på en måte at man ikke hadde tilgang på ferskt vann, slik som i større byer, på vinteren osv. I dag anbefales det jo alle å drikke mye vann, men det er jo lett da vi ofte har god tilgang på mineralvann, og vann i springen. På vinteren kan man jo smelte snø, men det kan vel være mye bakterier i det som det også er i stillestående vann? Jeg tenker også litt på at det enkelte plasser i verden i dag er vannmangel, og kanskje behovet blir større enn tilbudet i fremtiden. Kanskje blir det et større behov for alternativer til vann mange plasser også? Jeg undrer jo også litt over om så mye ølkonsum mange tilsynelatende hadde skapte problemer for folk.

[*NORGE*]

... Er det noen som har noe mer kunnskap om dette?

 

Litt sent svar, men bedre sent enn aldri - og temaet er jo ikke utgått på dato. 

 

Vel, totalt for Norge drakk folk 67 liter øl og 65liter brus i 2018 (kilde SSB, øl forutsatt 4 % i gjennosmnitt for alt øl, som jo teoretisk kan være 0,0-minst 10 %) Det er altså ikke de store forskjellene på 40 år (=1978-2018), og du må jo også hensynta at tallene jeg nevnte er for hele landet, mens dine er for en bygd - det i seg selv KAN være nok til å forklare forskjellen. 

 

Brus var vel en liten tanke rimelgiere ut fra at avgiftene der ennå var forholdsvis mindre, men samtidig var brus mer regnet som luksus for 40 år siden enn i dag, prisene holdt reletivt høye ved at hvert brustapperi ennå hadde sitt område (at man fikk Tou i Bergen, Hansa i Oslo og Ringnes eller Grans i Stavanger var ennå ukjent, det kom i siste halvdel av 1980-tallet (og var for øvrig et grep for å forberede de nye tider da Norge kom inn i EU i 1994...) og hver enkelt standardflaske også mindre (dengang da var det ennå glassflaskene som gjaldt og de var 0,2/0,35/1,0 liter) 

 

Går man tilbake til middelalderen var øl dagligdrikk, men alkoholprosenten på dagligølet lav (0,25-1 %) og årsaken var at ølet var brygget på kokt - sterilt - vann, mens hva man fant i brønnen (alltid utildekket, påbudet om tildekking av brønner kom i Norge så sent som i 1959) kunne være temmelig så-som-så. Jeg husker selv en episode her: Århus har et museum kalt “Den gamle by” som aldri er dårlig, og det særdeles hyggelig sted når det er “levende” før jul. Da har man “bosatte” i de gamle husene og de er på ingen måte tyggegummislafsende 16-åringer som har lært leksen sin kvelden i forkant - de KAN sin historie og er verre å sette fast faglig enn å få en rutinert gardist til å le på vakt - og i tillegg har de skuespillerevner så det holder og faller aldri ut av rollen som bosatt i huset i år xxxx”. På “besøk” hos presteenken her spurte yngste (7) om han kunne få et glass vann og det ble møtt med et hoderystende “nei, vand er da sunhedsskadeligt” og så ble de tilbudt “en bolle øl”  Vi hadde høyde nok til å se at ølet var Munkebo Högni (som faktisk også selges av Joker i Norge og som er et øl på 0,0 % hvor bare 3 av 10 dommere ved en anledning klarte å avgjøre at ølet var alkoholfritt), sannsynligvis også blandet med en vann, og alså absolutt ingen fare, men guttene rygget omgående til døren - og lærte litt historie. (Noe de ellers elsker, de må omtrent slepes UT av et museum i den sjangeren hvor guiden kan “pensum” og ikke blir sur av 12345 spørsmål.) 

[Mr.M]

Øl var så utbredt i middelalderen at man også døpte barn med det. Vannet frøs til is før ølet, og da tydde man til det.

 

Imidlertid ble det slutt på praksisen, etter at Erkebiskop Sigurd i år 1241 var så "dum" å nevne det for Paven i Roma 

 

 

 

[..] Også med hensyn til dåpen viste paven seg streng. Da erkebiskop Sigurd i et brev hadde opplyst at en i Norge i noen høve døpte barn i øl av mangel på vann, forbød Gregor IX dette (8. juli 1241)

[Delvis]

I romerriket var det mye vin. Husker jeg leste en gang, at de ikke brukte gjær i vinen. Den gjæret naturlig ute gjær på et vis, og var ganske svak i forhold til det som er i vår tid.