Offentlig støtte - lovlig fremgangsmåte ved saksbehandling/vedtak?

[*NORGE*]

Saken gjelder saksbehandling og vedtak ved en støtteordning jeg ikke vil gå nærmere inn på- Norge er et lite land - enn si følgende om: Grunnleggende etter et statlig fastsatt regelverk, administerers lokalt og med adgang til lokale regler så lenge disse utdyper det statlig fastsatte regelverk, men ikke bryter med det.

 

Det statlige regelverket har ingen begrensninger for tidsrom en søknad skal gjelde eller hvor ofte den kan sendes, men det ligger (naturlig nok) klart underforstått at man for samme saksforhold ikke kan levere/sende ny søknad som helt eller delvis omfatter en periode støtte alt er tildelt for. En ting til,  om det skulle være vesentlig: Vi snakker ikke om støtte i forbindelse med MVA-registert enhet/person. 

 

Søknad for periode X om støtte med 2345 kr, vedlagt dokumentasjon og utregning for hvofor støtten bør være nettopp 2345 kr leveres. I søknaden klargjøres tydlig at denne er for periode X, men nevnes også at søknad for periodene Y og Z høyst sannsynlig er aktuelle å levere når det er skaffet til veie hva som vurdres som relevant informasjon for begrunnelse av støtte, noe man pr nå ennå ikke har. 

 

Har en saksbehandler i et slikt tilfelle lovlig hjemmel (og i tilfelle hvilken) til på eget initiativ “skjønne” som grunnlag for vedtaket at 

• søknad skal innvilges for alle periodene X, Y og Z “dette vurderes mest tjenlig da det ut fra opplysninger som innehas på saksbehandlingstidspunktet må antas mest sannsynlig at rett til støtte foreligger for alle tre perioder”. 
  
• søknad skal innvilges med 1234 kr for hver periode (vesentlig lavere enn søkt, altså) begrunnet med “dette beløpet vurderes som mest riktig beløp ut fra lokal praksis for støttenivå” (avslås på forespørsel utdypet nærmere med beskjed om at man HAR begrunnet søknaden) 
  
• søknad for periodene Y og Z skal ikke utbetales før dokumentasjon A og B er sendt inn, begrunnet med at man må være sikker på at støtte ikke utbetales med urette eller med større beløp enn rettmessig. A og B må være mottatt før periode Y starter ellers faller utbetaling bort. 
  
• ny søknad før etter avslutett periode Z ikke skal tillates fremmet og evt mottatt søknad derfor returneres med anmerkning om at søknad for perioden er alt behandlet.   
  

 

For en ikke-saksbehandler fremstår som rimelig tydelig at saksbehandler gjennom “skjønnet” i dette tilfellet ønsker å avskjære 

• at søknadsbehandling må gjøre og vedtak må skrives to/tre ganger, og/eller 
  
• at det mottas noen søknad for periode Y og/eller Z som blir behandlet av saksbehandler som ser annerledes på saken, innvilger høyere støtte enn 1234 kr pr periode og dermed utløser grunnlag for klage (eller sak i lokal-/regionalavis) vedrørende saksbehandlingen for periode X.  
  

 

Dersom hjemmel for saksbehandlers fremgangsmåte ved vedtak ikke finnes, hva kan/bør gjøres videre med saken? 

[krikkert]

Dette er ikke et lovregulert felt. Det du spør om er om et forvaltningsorgan av eget initiativ kan treffe vedtak som går utenfor søknadens rammer.

 

Dette vil variere fra område til område. Jeg har for eksempel i trygdesaker opplevd at enkelte brukere ønsker å søke om en lavere ytelse i kroner og øre enn de ellers er berettiget til, av hensyn til avkortningsregler knyttet opp mot pensjon, andre ordninger, mv. Dette har man såvidt jeg vet aldri vunnet frem med, fordi trygdeytelser utmåles etter lovbestemte regler som er uavhengig av søknadens omfang.

 

Et annet relevant forhold er om regelverket formelt sett krever søknad. Dette gjør for eksempel folketrygdloven § 22-13, som eksplisitt sier at for å få en ytelse etter folketrygdloven må man sette frem krav om det, det samme med barnetrygdloven § 14. Sosialtjenesteloven har ingen regler som krever søknad, og sosialstønad kan ytes uten at det formelt søkes om det (men det vil kunne være vanskelig å tilfredsstille sosialtjenesteloven § 42 i slike tilfeller).

 

Er man misfornøyd med vedtaket har man adgang til å klage. Man kan klage over at forvaltningsorganet har innvilget noe man ikke har søkt om. Et annet spørsmål er om man vil få noe gunstigere utfall av det - selv om vedtaket omgjøres etter klage vil det bli liggende i sakens historikk, og kan ses hen til ved senere søknader.

[*NORGE*]

Tusen takk for svar, Krikkert. Beklager sen respons for meg, men var bortreist fra ti minutter etter at du skrev til for et par timer siden. 

 

Har noen kommentarer og tilleggsspørsmål - til deg og andre. 

 

...Det du spør om er om et forvaltningsorgan av eget initiativ kan treffe vedtak som går utenfor søknadens rammer.....
 

 

Dette er et av emnene ja, og absolutt ikke det minst vesentlige, Jeg tenker nok likevel litt videre enn dette, bl a om en saksbehandler uten spesiell hjemmel kan gå utenfor søknadens ramme (både beløpsmessig, tidsmessig og når det skal være tillatt å levere en ny søknad) 

 

.....Jeg har for eksempel i trygdesaker opplevd at enkelte brukere ønsker å søke om en lavere ytelse i kroner og øre enn de ellers er berettiget til, av hensyn til avkortningsregler knyttet opp mot pensjon, andre ordninger, mv. Dette har man såvidt jeg vet aldri vunnet frem med, fordi trygdeytelser utmåles etter lovbestemte regler som er uavhengig av søknadens omfang....r.

 

 

Logisk nok. Her har jo en saksbehandler hjemmel for avslag i de gitte reglene. Ytelse X skal gis spesifikt SLIK så lenge det foreligger en søknad om ytelse X. Mitt vesentlige spørsmål er altså om saksbehadler selv kan “definere seg” en tilsvarende ramme når det foreligger søknad om noe annet. Hva sier du (og andre) der? 

 

 

...Et annet relevant forhold er om regelverket formelt sett krever søknad. Dette gjør for eksempel folketrygdloven § 22-13, som eksplisitt sier at for å få en ytelse etter folketrygdloven må man sette frem krav om det, det samme med barnetrygdloven § 14. Sosialtjenesteloven har ingen regler som krever søknad, og sosialstønad kan ytes uten at det formelt søkes om det (men det vil kunne være vanskelig å tilfredsstille sosialtjenesteloven § 42 i slike tilfeller).....
 

 

 

Nå er det vel i praksis vanskelig å tenke seg en ytelse fra det offentlige uten søknad (barnetrygd unntatt?), men det du nevner her fører over på et nytt spørsmål relevant i denne saken. Kan en tildelt støtte avslås av mottaker, eller er mottaker bundet når søknad er levert? (Tenker da hvor loven ikke har spesikke anvisninger for presis hvordan den skal tildeles.) 

 

...Er man misfornøyd med vedtaket har man adgang til å klage. Man kan klage over at forvaltningsorganet har innvilget noe man ikke har søkt om. Et annet spørsmål er om man vil få noe gunstigere utfall av det - selv om vedtaket omgjøres etter klage vil det bli liggende i sakens historikk, og kan ses hen til ved senere søknader.

 

 

Klage er viktig nok, men dessverre ikke aktuelt i praksis  denne saken. Basert på erfaring fra tidligere søkere vil den likevel bare bli unnlatt behandlet/forberedt for overordnet organ fordi man “ikke har tid” og altså - i egne øyne i hvert fall” “grunnet opphold”. Problemet er at man vet overordnet organ ikke vil foreta seg noe som helst før klagen ligger på bordet der, og så lenge man ikke “har tid” til å behandle den gjør den aldri det. 

Endret 23. januar 2019 av *NORGE*