Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Bli eller gå - avhengig kjæreste.


Anbefalte innlegg

Takk, alle sammen. Det er begge sitt navn på leiekontrakten, som sagt, og vi bor i utlandet så jussen rundt det er det ikke så mye folk her kan hjelpe med, men vi har begge lov til å bo her så lenge vi står på leiekontrakten. 

 

Ting roet seg ganske fort etter den krangelen. Han sa unnskyld veldig fort for det han sa, men jeg er enig med Taurean, at det er jeg som burde få denne lidenskapen, og det er skuffende at disse menneskene betyr så mye for ham, og jeg tydeligvis betyr så lite. Jeg tror han har drevet med kokain i mange år, og jeg tror det er vanskelig for ham å innse hvor utrolig farlig det er, og hvordan man virkelig må skape en total avstand til alt som har med det å gjøre før man virkelig kan slutte. Det er jævla vanskelig å slutte, selv uten fristelser. Jævla vanskelig. Han får se det om en stund, og da håper jeg for hans del at han vet hvor viktig det er å komme seg gjennom det. Jeg sa at dette bruddet er barnemat i forhold til det å slutte med kokain.

 

Han var uansett veldig takknemlig for at jeg drar bort en stund og lar dem ordne opp med leilighet til sønnen og sånn uten stress. 

 

Jeg var ute med noen venner og kom hjem nettopp for å sove. Vi hadde en veldig rolig samtale om hvordan vi ikke ønsker å hate hverandre, da vi sannsynligvis vil se hverandre på byen, og at han skjønner at livsstilen hans ikke passer det livet jeg ønsker. Han er over sjokket, og har begynt å ta det ganske greit. Han snakket med sønnen sin om det også, og har begynt å tenke mer positivt. 

 

Jeg må bare nevne igjen at han aldri har vært voldelig mot meg eller mot leiligheten eller noe av det jeg eller vi eier. Han har aldri tatt ett øre av mine penger, selv om de har ligget ute på kjøkkenbenken, han har aldri gjort noen skade på noe i leiligheten uansett hvor sinte vi har vært på hverandre, og aldri rørt meg med en finger i krangler, og vi har hatt ganske opphetede krangler, men da er det jeg som smeller med dører, ikke han. Så selv om han har vært sint, så vet jeg at han har en total sperre mot slike ting. Han har heller aldri vært i slåsskamp, bare virkelig yppet til slåsskamp på byen.

 

Nå vil jeg ikke forsvare her. Absolutt ikke. Har har gjort fryktelig mye som har vært fryktelig dumt, men jeg føler ikke at jeg bør rømme landet og få hemmelig adresse. Det er et brudd som er vanskelig, men som jeg håper kommer til å gå greit for seg når ting har fått roet seg litt og vi begge greier å gi hverandre litt space. Han vil prøve å finne et sted å bo før jeg kommer hjem fra foreldrene mine, så jeg skal bare gi det litt tid uten kontakt og se hvordan det går.

 

Jeg føler det går ganske greit nå. Ingen er sinte, ingen er vanskelige. Jeg skal bort en stund, og ting kommer til å ordne seg. Det er jo trist, men jeg har ikke lyst til å være en bitter eks heller. 



Anonymous poster hash: 5c7a6...177
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Han har heller aldri vært i slåsskamp, bare virkelig yppet til slåsskamp på byen.

Nå prøver jeg ikke å være vanskelig, men tidligere skrev du:

 

"Slåsskamp - det var han andre som begynte."

 

Så tidligere skrev du tilsynelatende at han har vært i nettopp slåsskamp.

Lenke til kommentar

Nå prøver jeg ikke å være vanskelig, men tidligere skrev du:

 

"Slåsskamp - det var han andre som begynte."

 

Så tidligere skrev du tilsynelatende at han har vært i nettopp slåsskamp.

 

Ja, det var vel i og for seg feil av meg. Eller, han har knuffet litt med folk, og forlangt dem ut på gata og stått og ropt til dem, men ordentlige knyttneveslag slags har han ikke gitt så lenge vi har vært sammen. 

 

Det er uansett ikke en oppførsel jeg er komfortabel med. Det har vært veldig aggressivt. 

 

Jeg tror jeg forlater denne tråden nå, for jeg orker ikke forklare alt som skjer lenger. Vi har fått en ganske rolig tone igjen, han er veldig lei seg, men forstår veldig godt valget mitt og føler seg veldig dum og egoistisk. Jeg har noen venninner å snakke med som kjenner oss og forholdet vårt, og det er lettere for dem å forstå nyansene av det som foregår.

 

Anonymous poster hash: 5c7a6...177

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg kjenner til en håndfull stoffmisbrukere over en tidsperiode på flere tiår.

 

Jeg har enda til gode å se en eks narkoman forbli "eks". Alle jeg har sett faller før eller senere tilbake på gamle vaner og drar sine nærmeste med seg.

Det er synd på dem for at stoff har ødelagt livet deres, men hvis du er i stand til å bryte så ville det vært min anbefaling. Narkomane gir faen i selv sine egne barn.

Endret av Invader Zim
Lenke til kommentar

Kjenner til folk som driver med heavy dealing, og du får sendt folk på deg. Og dette er i småbyer i Norge t.o.m.

 

Så å tyste vil jeg sterkt fraråde deg. Bare gå videre.

 

Har lest igjennom hele tråden og roser deg for det du har gjort! Han blir ikke å forandre seg. Ender nok heller opp med å ruse seg oftere, begynne å krite masse dop osv. ikke uvanlig. 

 

Poster som anonym da jeg ikke vil bli kjent igjen da jeg har lagt ifra meg slikt selv, men omgås fortsatt mye med samme folk.



Anonymous poster hash: 489f7...85c
Lenke til kommentar

Hei, dere! Var veldig hyggelige kommentarer å komme tilbake til. Tusen takk.

 

Det passet utrolig dårlig, men dessverre ble flyet mitt i går kansellert. Jeg skulle være borte til torsdag før jeg dro igjen. Jeg har derfor måttet bli i leiligheten, da jeg ble litt satt ut. Jeg var pakket og klar og fikk melding fra Norwegian på vei til flyplassen om at det var avlyst, og fikk ingen alternativer. Jeg får i hvert fall pengene for flyet tilbake etter hvert, og har god reiseforsikring til å dekke andre ting, men det passet jo ikke veldig bra.

 

I går hadde han sååå lyst til å forandre seg og var utrolig snill mot meg og det var hyggelig nok, men siden han "følte at ting gikk bedre" ville han plutselig ble boende her fram til mars, når han skal på lang jobbtur, og kanskje etter det også. Han begynte å gå fram og tilbake om planene sine, derfor ba jeg ham ta et valg, ellers flytter bare jeg ut umiddelbart. Han har nå bedt utleier om han kan få bli i leiligheten og ta inn en ny leieboer. De sa de skulle tenke på det.

 

Jeg har sett en del fine leieboliger på nett, så skal ringe utleiefirmaet når de åpner i morgen tidlig. En del av dem er tilgjengelige umiddelbart. De er alle i et veldig trygt og fint leilighetskompleks like ved der alle vennene mine bor, så krysser fingrene! Hvis jeg må vente noen uker på å flytte inn, kommer jeg til å dra vekk fram til innflyttingsdagen. Jeg har fortsatt flyet mitt på torsdag i orden.

 

Eksen er nå uansett på jobb til langt på natt, og i morgen skal jeg gjøre alt jeg kan for å finne et sted å bo. Hadde vært fint å kunne flytte inn umiddelbart, og det er ikke uvanlig her i byen.

 

TS



Anonymous poster hash: 5c7a6...177
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Så jeg var på visning i dag. Ser ganske positivt ut, men de var noe greier med at de vil ha depositum før jeg får se kontrakten, og nå jeg venter på svar om kontrakten før jeg sender penger. 

 

Jeg dro på hotell i dag. Det var for slitsomt å bli hjemme. Jeg begynte å bli redd for å være der. Humøret hans går veldig opp og ned. Noen ganger er han så glad i meg og savner "oss", andre ganger er han plutselig sint for ting, eller kontrollerende.

 

Jeg har ignorert ham litt de siste par dagene og vært lite hjemme, men i dag dro jeg til et flyplasshotell og så reiser jeg bort i to og en halv uke i morgen. Han sa han var trist for at jeg var borte. Jeg er trist for at det vi en gang hadde er borte, men jeg er ikke trist for å dra fra den han er nå. Han har festet veldig mye de siste dagene. Vært ute til 5 på morgenen og komme hjem helt drita flere dager på rad. 

I morges lå det en fremmed mann og sov på sofaen vår, noe jeg absolutt ikke likte.

På fredag skal han og sønnen til Amsterdam for å røyke hasj. Dette her med at han ville endre livsstil og bli et bedre og roligere menneske selv om det ble slutt mellom oss har forsvunnet totalt. Han klarer ikke slippe festlivet i ett sekund.

 

Håper jeg får en av leilighetene jeg så på. Jeg er ganske redd for å ikke ha noe sted å bo, da han jobber med å overtale utleier til at han burde bli boende i leiligheten. Jeg får ikke lov å fortelle utleier at jeg helst vil bli boende der alene. Jeg har skrevet en mal av en mail til utleier om at jeg gjerne vil bo der alene, men at eksen min ikke vil la meg foreslå det, da han helst vil bo der, men eksen sa at utleier bare vil se på meg som "hysterisk" og "dramatisk" om jeg tar opp noe sånt, og at jeg ikke vil bli tatt seriøst. 

 

Uff... Jeg hadde en sånn følelse i stad om at jeg kanskje bare bør flytte tilbake til Oslo. Det blir jo et fryktelig styr, men det er kanskje bra å få avstand. Jeg skal tenke på det de neste par ukene.

 

TS



Anonymous poster hash: 5c7a6...177
Lenke til kommentar

Han prøver å gaslight deg selv om du har fortalt han at du ikke vil ha noe del av hans bullshit. WOW! For en drittsekk! 

Gå rett til utleier. Det er ikke sjans at utleier vil la en kar som ikke klarer å slutte å feste ett sekund og som ikke klarer å betale husleia alene bli boende fremfor en stabil dame som kan betale hele leia selv. 

Han sier at utleier hadde syntes du var hysterisk og dramatisk hvis du drar til utleier for det er HAN SOM ER DET. Han projiserer sine følelser så ekstremt hardt på deg og er så stygg og manipulerende nå at jeg skjønner godt at du bare har lyst til å flytte til oslo igjen. 

Denne karen kommer ikke til å slutte å emosjonelt mishandle deg før du fjerner han fra livet ditt! 

Endret av BuffyAnneSummers
Lenke til kommentar

Han prøver å gaslight deg selv om du har fortalt han at du ikke vil ha noe del av hans bullshit. WOW! For en drittsekk! 

 

Gå rett til utleier. Det er ikke sjans at utleier vil la en kar som ikke klarer å slutte å feste ett sekund og som ikke klarer å betale husleia alene bli boende fremfor en stabil dame som kan betale hele leia selv. 

 

Han sier at utleier hadde syntes du var hysterisk og dramatisk hvis du drar til utleier for det er HAN SOM ER DET. Han projiserer sine følelser så ekstremt hardt på deg og er så stygg og manipulerende nå at jeg skjønner godt at du bare har lyst til å flytte til oslo igjen. 

 

Denne karen kommer ikke til å slutte å emosjonelt mishandle deg før du fjerner han fra livet ditt! 

 

Altså, det frister jo litt, og jeg har tenkt på det, men jeg liker tanken på å kunne flytte til en ny leilighet uten at han vet hvor jeg bor, så jeg kan føle meg helt trygg fra ham og hele miljøet hans. Men utleieren vår er veldig forståelsesfull, og jeg har en mail som jeg tenker å sende hvor jeg forklarer at jeg egentlig ønsket å bo der, men at jeg ble nektet å foreslå det, og at jeg derfor skal finne meg et eget sted å bo så fort som mulig. Jeg vil også poengtere til utleier at jeg er borte nå, for jeg aner ikke hva de kan finne på de neste par ukene. 

 

Han har kalt meg mye "hysterisk" i det siste, haha. Altså, jeg har jo grått og vært sint innimellom, men jeg føler jo at jeg har hatt gode grunner til det?

 

Anonymous poster hash: 5c7a6...177

Lenke til kommentar

Hysterisk er det menn pleide å kalle kvinner for å få dem låst vekk, til og med skamfert (lobotomi var en populær og forhøyet mirakelkur i sin tid!). Det henger igjen enda. Vær glad han er ute av livet ditt snart. 

Ta bilder av alt før du drar så du har bevis på at leiligheten var i god stand da du dro, så får han drite i senga han har lagd for seg selv når du forsvinner. Syns det høres ut som en veldig, veldig god idee å bare fordufte og ikke engang gi ett hint om hvor du skal. 

Vær så snill vær forsiktig. Kvinner er i veldig stor fare når de forlater noen som eksen din. 

Endret av BuffyAnneSummers
Lenke til kommentar

Hysterisk er det menn pleide å kalle kvinner for å få dem låst vekk, til og med skamfert (lobotomi var en populær og forhøyet mirakelkur i sin tid!). Det henger igjen enda. Vær glad han er ute av livet ditt snart. 

 

Ta bilder av alt før du drar så du har bevis på at leiligheten var i god stand da du dro, så får han drite i senga han har lagd for seg selv når du forsvinner. Syns det høres ut som en veldig, veldig god idee å bare fordufte og ikke engang gi ett hint om hvor du skal. 

 

Vær så snill vær forsiktig. Kvinner er i veldig stor fare når de forlater noen som eksen din. 

 

Jeg har dratt alt, så har ikke fått tatt noen bilder. 

 

Altså... Jeg vet liksom ikke om han virkelig ville gjort noe? Han har hatt store krangler med ekser før, han har vært utrolig sint på folk og sint på meg, men aldri vært fysisk, og selv rundt bruddet og nå som det er slutt, har han forholdt seg relativt rolig utenom denne manipulasjonen.

 

Jeg er selvfølgelig forsiktig, men vet ikke hva mer jeg kan gjøre nå enn å dra vekk og finne et nytt sted å bo? Jeg sendte en mail til utleier. Forklarte bare at jeg gjerne skulle bodd der alene, men ble bedt om å ikke si det, og sa at jeg drar vekk nå i noen uker. Jeg ba dem ikke si fra til ham at jeg hadde sagt noe, selvfølgelig. 

 

Hvorfor er han et slikt menneske? Jeg skjønner det ikke. Det virket jo som han har lyst til å ha et fint liv når vi gjorde hyggelige ting sammen, men det var alltid jeg som måtte foreslå ting å gjøre. Han klarer liksom ikke komme seg ut av en ond sirkel av alkohol og dop. Jeg skjønner at man noen ganger vil feste, men er det ikke vanlig å innimellom bare ville kose seg med et brettspill eller en tur i skogen? Og at denne festingen og alkoholen og dopet er så viktig at han vil kaste bort forholdet sitt for det, kaste bort vennskapene sine, kaste bort helsa, kaste bort pengene, risikere å bli tatt for flere lovbrudd. Jeg skjønner det virkelig ikke.

 

Det er veldig vanskelig for meg å skulle innse at en person jeg har vært så nær skal ha manipulert meg hele veien. Det er virkelig jævlig å sitte helt alene og gråte, og bare ønske at han skal gi meg en klem. Men han ville jo ikke klemme meg da vi var sammen heller, så det er vel bedre å føle seg ensom alene enn å føle seg ensom sammen.

 

Anonymous poster hash: 5c7a6...177

Lenke til kommentar

Du skjønner det ikke fordi du er ikke en narkoman. Han har sine ting som han må håndtere selv og det å være med deg har nok gitt han muligheten til å holde på som han gjør. Jeg vil ikke høres slem ut men han har brukt deg (manipulatorer gjør alltid det, de manipulerer deg for å få viljen sin) og det du har gjort nå er nok det beste for dere begge, til og med han selv om han kommer til å føle en rekke andre følelser også.

Ikke se på dette som tid tapt, se på det som en veldig dyrebar lærepenge du tar med deg videre i livet. 

Lenke til kommentar

Bare for å hoppe inn litt rundt det her med rusmisbruk.. var hos terapeut for ikke lenge siden igjen, angående alkohol. Jeg får info om at all rusbruk fører til spesielle psykologiske komplikasjoner. Det påvirker selv de fundamentale behovene vi mennesker har. Det er derfor folk drikker og ruser seg ihjel, det er temmelig sterke saker.

 

Så ut fra hva jeg kan forstå, også hvis jeg snakker fra egen erfaring, så krever det et sosialt nettverk rundt som har forståelse og som kan lede en ut av bruksmønsteret. Viljestyrke kan få en langt, men det er som livet ellers: Alt er 50/50. Det hjelper ikke om du har en viljestyrke av stål hvis du har et sosialt nettverk rundt som bare bruker og tilbyr deg ting hele tiden, altså et miljø som tilgjengeliggjør. Nå er ikke du en sånn innflytelse, og jeg nevnte vel tidligere at du kan være et element av støtte i det hele, tilby en trygg havn i stormen han lever i. Men jeg skrev vel også at det er vel begrenset hvor lenge du vil orke å holde på sånn, og igjen som nevnt, hvis det er ambisjoner om barn over tid, så vil det her kreve enormt med ressurser.

 

Samtidig, hvis man har et svært stabilt nettverk og ingen tilgang til rus, så sier det seg selv at misbruket vil avta og holdningen vil endres.

 

Hvis rusbruken hans har vart over mange år, og det psykososiale har fått rotfeste seg over tid også, så sier det seg selv også at sjansen øker drastisk for at det vil kreve mye støtte fra et profesjonelt nettverk, og viljestyrke fra hans del for å snu hele trenden. Du alene har antageligvis ikke kompetanse eller overskudd til å gi han det han trenger.

 

Så her ser man hva denne narkotikaen gjør med folks liv. Knuste drømmer og ambisjoner. Rusbruk kan være en måte å få fri på, slappe av, men da er det jo alltid faktorer som skaper psykologisk "støy" og fysisk utbrenthet. Da bør heller livet legges opp annerledes så man ikke får behov for et så stort avbrekk. Det er interessant å reflektere over også hvordan verden ville sett ut om vi ikke hadde alkohol eller narkotika tilgjengelig. Mat, trening, sex, mange ting kan være rusmiddel. Noen jobber seg ihjel også. Det er en psykologisk treningssak, å reflektere over og se livet i perspektiv og finne en total balanse, samtidig som en holder visse muligheter åpent for diskusjon. Ting er sjeldent 100%, men det kan heller være 99.99% eller 00.01% og alt imellom. Når man ser ting på den måten, så blir det så mye lettere å finne bærekraftige løsninger, både for seg selv og andre. Den tankegangen har hjulpet meg å slutte å drikke så mye og ofte. Nå har jeg hatt et miljø som ikke har vært særlig forståelsesfullt, har gjort mye av jobben selv. Har også hatt en støtte som du er til din (eks) partner. Og det er som jeg har beskrevet; Det har vært en trygg havn i min storm i livet, og nå som jeg har klart å slutte å drikke så mye, så sørger jeg for å la den personen vite hvor mye det har betydd for meg når jeg føler for det. Det er livredning, på en måte. Samtidig skal man aldri undervurdere egen innsats. Men det har tatt lang tid, selv med en profesjonell støtte over snart 2 år, og det har vært vanskelig, krevd omtrent 100% av min fokus hele tiden. Og fremdeles ikke 100% alkoholfri, vet ikke om det er noe mål, men jeg har 90% kontroll, før hadde jeg kanskje 10-20% kontroll.

 

Jaja, bare noen digresjoner. Du må vurdere egne ambisjoner og livskraft du legger i forholdet, mot hva du får tilbake av forholdet du er i. Hvis det skal bli en familie eller bare et , må begge dra tauet i samme retning.

Lenke til kommentar

Ser veldig lovende ut for leilighet nå. Eksen samarbeider bra nok med hvem som tar over den gamle leiligheten og sånn, og vil begynne å betale leie med én gang jeg flytter ut, så jeg slipper å betale dobbel leie. Jeg er på siste steget av å få leiligheten jeg helst ønsker meg, og er bortreist til februar, og kommer hjem mens eksen er borte, så da får jeg flyttet i fred.

 

Leiligheten er helt nydelig. Bygget for to år siden, perfekt størrelse for meg, midt i sentrum og nær alle vennene mine. De har sagt at de godtar kjæledyret mitt nå, og trenger bare å snakke med referansene mine, noe som skal gå helt i orden.

 

Kommer til å melde meg litt ut fra forumet her nå. Jeg har veldig mye å gjøre, og hver gang jeg er her, begynner jeg å tenke på alt det vanskelige. Trenger å fokusere litt på alt det praktiske med flytting, mens jeg også følger opp jobben uten å bli for trist. 

 

TS



Anonymous poster hash: 5c7a6...177
  • Liker 3
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Terapitråden min. Kanskje jeg burde få meg ekte terapi etter hvert. 

 

Jeg har kommer mye, mye lenger enn i begynnelsen av tråden. Jeg har flyttet inn i leiligheten, tatt med tingene fra gamle leiligheten. Det er veldig fint her. Har ordnet det meste av det praktiske. Problemet har vært å komme seg ut av denne Trauma Bond-situasjonen. Jeg føler så utrolig sterkt bånd til ham, og vi hadde litt kontakt da jeg var hos foreldrene mine og syntes ting var vanskelig, men jeg følte meg også bitter fordi han ble boende i mitt hjem og nesten kastet meg ut. Nå ble jo han etter hvert bitter fordi jeg fant meg en leilighet som er mye finere enn den vi bodde i, og jeg tror han så for seg at ting skulle bli vanskeligere for meg, jeg vet ikke.

 

Han hadde sagt hele uka for to uker siden at han ville være der for meg om jeg trengte ham, for ting var vanskelig for meg. På lørdag kveld fikk jeg et panikkanfall og visste ikke hvem andre jeg skulle gå til, så jeg ringte ham, men da ble han irritert over at jeg bare gråt på telefonen istedenfor å være konstruktiv, og at jeg ødela hans kveld på byen. Dagen etter gråt jeg veldig mye, han sa unnskyld etter hvert...

Så møtte han meg på flyplassen med røde roser. Han hadde sagt han ville komme og jeg hadde ikke sagt nei, så jeg ble ikke redd eller overrasket. Han snakket mye som om han var villig til å endre ting, men han gråt også veldig mye. Han gråter mye generelt, men det ble utrolig mye. Så hadde vi kontakt litt. Han ba meg ut på frokost på torsdag, og jeg møtte ham. Han fordi 100% hvordan jeg følte, leste ting jeg sendte ham, fortalte hvor mye han ville forandre ting... Men jeg holdt alltid litt igjen. Jeg trodde ikke helt på noe av det han sa, men jeg ville tro på det, og jeg begynte å bli desperat etter at han skulle forstå følelsene mine, hvor vanskelig ting hadde vært, nå som han plutselig virket mer åpen og forståelsesfull.

 

Men altså... Jeg fortalte ham at det handlet mer om handlinger enn ord nå, og hva har han egentlig gjort? Han kjøpte blomster, han hjalp meg litt med flyttingen, men han har ikke virkelig gjort noe med problemene sine. Jeg sa han burde dra til fastlegen, for eksempel, det har han ikke giddet.

 

Han har vært bortreist denne helga, men det var noen meldinger frem og tilbake. Han har sagt mange ganger at han elsker meg, sender mange hjerter, han vil gjøre hva som helst... Samme som alltid, egentlig. Så sendte jeg en link om følelsen av det å være sammen med noen som tar narkotika, og ta ble han plutselig furten, sa at det var så vanskelig for ham å lese sånt, at han følte jeg misbrukte ham med det, osv. Jeg sa i morges at jeg følte vi ikke burde treffes mer. Jeg ser jo så mange løgner... Jeg stoler ikke på ham i det hele tatt. Han har løyet SÅ MYE. Og han har drevet og sagt at han "kan ikke skjønne at han lot det gå så langt og at han løy til meg" osv. Jeg klarer bare ikke... 

 

Jeg har passet på at han ikke får vite hvor jeg bor nå. Jeg regner med at utleieren betaler ut depositumet til meg, for han begynte å si at han ikke hadde råd til å betale meg noe før han fant ny person å bo med. 

 

Han var likevel også veldig grei da ting var vanskelig. Han betalte hele leien fra den dagen jeg hadde fått ny bolig, og jeg måtte ikke betale ut oppsigelsestiden. Han sa at jeg kunne ta akkurat det jeg ville fra leiligheten vår og avbestille ferieturer vi skulle på sammen og få pengene tilbake. Men jeg klarer bare ikke stole på ham. Det øyeblikket jeg føler at ting er fint, tenker jeg på de gangene han så meg rett inn i øynene og løy.

 

Hvordan klarer jeg å avslutte denne kontakten? Jeg er utrolig dårlig på å knytte bånd med mennesker, jeg har venninner jeg kan snakke med, men ikke på et dypere plan. Jeg føler ikke jeg kan si til noen at ting er jævla dritt nå, kan ikke gråte foran noen. Når jeg snakker med venner, virker jeg bare kynisk og som om jeg har alt under kontroll... Men jeg har jo absolutt ikke det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre videre med livet mitt nå. Jeg er så utrolig glad i ham, og det gjør så utrolig vondt å tenke på alt han har gjort mot meg. Hvorfor i all verden måtte han lyve sånn? :( 

 

TS



Anonymous poster hash: 5c7a6...177
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...